Det er mai, men sola skinner og det er faktisk sommertemperatur ute. Altså for Sunnmøre å være så er det sommertemperatur. Litt kjølig vind, men kan ikkje få alt heller, så lenge man har sol. Avtalte med Mormor om å låne med oss MissA som gut syns er så kjekk å være på tur med. Lasta med pinnebrøddeig, pølser, sjokolade, bøtter osv så bar det avgårde til barndommens strand for noen timer med klatring på berga og trær, leite etter krabbe og fisk, utforskingstur, og to unger som koste seg så masse at du knapt merka at dei var der.
Kjører ut til Hatlemarka, til gården til OnkelR, som da er barndomsheimen til mor. Derifra går dei nedenom huset og ned traktorveien til grushola.
Med årene så har traktorveien fått gras på seg også, og trea har no fått den vårlige grønfargen. Mor savner ikkje vinteren på noen måte!
Området her nede har vært kjent som ormeplass i alle dei år, og her nede fekk mor og sine søsken som barn, aldri lov til å gå ned uten støvler. Mormor som har høge og solide fjellsko, nekter å la FrøkenA som har joggesko å gå først. Ikkje gut heller, tross han har støvler.
Kjem så til ei lita mark, marka til naboen nedenfor, og skal gå rett over marka.
Den var i bruk en gang, og da gikk dei over skogen for å ikkje trakke i grase. No er det ikkje dyr på gården der heller, og markene forfell.
Var ikkje så lett å finne stien som går her, den blir ikkje så masse brukt som før. Finner litt her og der, hjorten e flink å trakke her. Begge ungene er ivrige, og praten går i ett på dei begge.
Da ser dei ned til sjøen! :-) Mor kjenner at ho smiler over å komme ned att hit. Her får dei mest sannsynlig få være aleine, og ha heile plassen for seg sjøl. Blir veldig overrasket om der er andre no. Veit at noen få som drar hit, men å treffe akkurat skal da være godt gjordt. ut bærer på nok et våpen, så kanskje han skremmer de vekk+ Veit aldri ;-)
Nede på stranda er det ingen. Det er litt fjøre også, så spørs om dei finner krabber eller fisk. Får sjå om det blir meir fjøre, eller blir flo. Mor hadde med seg plastnett i sekken, reknet med at det var en del søppel her. Men sjå da, ser jo heilt fint ut her :-) Gledelig!
Dette her vekker barndomsminner det. Bergene som mor og dei andre har klatret og sprunget på, hoppet ifra for å bade, og laget krabbedam. No er det diskusjon om kor lage bålplass.
Det først mor gjer e å stikke til området med større steiner og tang. Her skal det snues steiner for å finne krabber! Da er ungene raske med å komme etter du.
Fann fort nen krabber, om enn små krabber. Gut hadde pakket med bøtter og andre ting til å ha krabbe i, og fekk dei oppi. Han plukket også en anemone med, fordi dei er så fine og røde.
Etter snudd en del stein, funnet en masse krabber, så innsåg mor at det er for lite fjøre til å finne noe fisk. Fisken som mor bruker å finne her, er tankvabbe. Sånne ha det væt her siden ho var lita. Men så oppdaget ho noe rask bak en stein. De lå en bit av en båt, plankereste og en palle. Aha! No skjønner ho kvifor det var så ryddig på stranda, dei har berre plukket alt søppelet, og lagt det bak steinen. Da er man egentlig like langt, bortsett at det ikkje flyg videre.
Mor finner likevel en del søppel utover, og plukker det med seg. Bere å finne et plastnett likevel.
Etter fått fyr på bålet, så er det å spikke grillpinner. Har grillpinner av stål i sekken, men for å rille pinnebrød, så er tjukke trepinner best. Ho har spikket mange slike pinner opp gjennom årene, før du kjøpte grillpinner på butikken.
Som alltids så klarer man ikkje å la være å plukke med seg kinahatter/albueskjell og sånne søte gule. FrøkenA har samlet en mange sånne kinahatter, og har trålet stranda.
Noen av dei har mistet midten, og kan brukes som kikkert eller briller.
Men den beste plassen syns ungene er på berget. Der kan du lage små hjem på avsatsene, eller forskjellige rom, butikker osv. Så rart å sjå dine faktisk leiker det samme som du sjøl gjor som lita.
Så var det maten da.... mor har med en bolledeig i en bolle, pakket inn et plastenett. En zippose med sukker og kanel, stekepanne og steikesmør. Her skal det stekes bolledeig i panne, pluss på pinne.
Mor gleder seg, for pinnebrød med sukker og kanel er noe av det aller beste ho får på bål av mat :-)
Liten deigklatt, klappet heilt flat, strødd litt sukker og kanel på, og stekes i stekepanna. Bålet har ikkje store flammer, perfekt for grilling og steking. Rakk aldri å få den på bilde, for den forsvant i mors mage :-P
Gut dropper glatt pølsa om han får pinnebrød. FrøkenA ville heller ha pølse, og forsvant med det samme. Gut stod att en stund berre for å nyte det. Mor har lovt han pinnebrød neste tur til ei strand, og har gledd seg ei stund, så endelig!
Mormor er ikkje så begeistret for den grillpølsa, for det blir fort en del av dei, men pinnebrød er noe som fell i smak. Dei mimrer om barndommen da Mormor laget brøddeig i bolle, tjukk pinne, og helte nyrørt jordbærsylte oppi. Det var skikkelig snadder det :-P
Vart vel helst mor og Mormor som tok seg av grillingen, mens ungene lekte. Dei hadde ikkje tid til å grille noe særlig, det var fort gjordt og så stikke igjen. Da har no dei to noe å gjere på.
Dagens nye ting, grillpølse innetyllet i pinnebrød, så grillet. Faktisk utrulig godt! Bedre enn det pølsebrødet. Mor måtte pent dele den med gut.
Dei to fann ut at det gikk an å knuse stein, og det vart den nye hobbyen. Berre å passe seg for steinsprut! Etter litt henviste Mormor og mor dei til berget, tryggere å knuse der. Enkel ting å gjere på, men dei to hadde det utrulig gøy i leiken.
Er en del smådyr her også, og den blå buksa til mor gjer det lett å sjå dei. Dette krypet her vart iherdig studert av ungene, og prøvde å finne ut om det kunne fly.
Ferdige å spise, og begge sprang avsted tilbake til berget. No har dei leika seg lenge der, utrulig lenge, og dei styrer fint seg sjøl. Rart kor samstemte dei to kan være på tur, tross alderforskjell og kjønn betyr ingenting. Begge prater like masse, begge to bestemmer like masse, og dei skifter like fort leik.
Mor er ikkje av den som har så masse ro på bakenden, og vil ta seg en tur på berga. Da skal dei selvfølgelig være med, og dermed har mor fått seg utforskervenner. Du skjønner, dei har en fast avtale når er på tur, dei kan leike og klatre, så lenge en voksen ser dei. Så no som mor er med, så kan dei gå lengre.
Skal ikkje så langt før ser til neste vik som har både naust og brygge. Der har FrøkenA vært hevder ho, og syns at det er fint der borte også.
"Mormor, ser du oss?!" roper ungene, og Mormor reiser seg og vinker. Så forsvinner dei igjen. Mormor får passe bål, og ta seg en strekk på stranda.
Her brukte dei å stå og fiske, og mor skulle ønske at ho hadde med seg fiskestanga. Men dere små, skal dei ikkje ta å gå rett opp her? Komme opp på toppen og sjå? Det syns dei var en fin ide, og dermed så forsvant dei oppover.
Aner ikkje kvar han har fått ideen, men veit at mor har sagt at enkelte blad gjer man klissete. Så full i bjørkebald, så er han så klissete han at mener han kan få super-klatre-krefter! Og nei, han fekk ikkje halde mor i handa, det trikset går ho ikkje på. Han lo godt og frydet seg over forsøket.
Etter en del klatring, studering av rute, hjelpe kvarandre, så kom dei seg opp på toppen. Og for en utsikt! Dei roper på Mormor om ho ser dei? Litt stolte få dei no lov til å være, så springer dei for å undersøke et mulig klatretre.
Det stod mange store furutre på toppen her en gang, heilt til en kraftig storm blåste ned dei fleste. Vart fine klatretre i det minste.
Med litt hjelp så kom dei seg heilt opp, og FrøkenA får beskjed om dit men ikkje lengre. Heilt utrulig kor ivrige dei to der kan bli når dei er på utforskingstur! Mor har nok med å følge med på kva dei gjer, og holde dei under oppsyn.
Dokke tar en kvilepause? Heilt flott, så får mor puste ut litt. Etter 2 minutter så skal dei ha hjelp ned att. Da var det å komme seg ned att ifra her, via en annen rute, kva anna?
Er jo kjedelig å gå samme veien ned att, utforske andre plasser er viktig. Andre nedfalne trær kan man ikkje gå forbi, og mor klatrende etter.
Et slenge-tre fungerer også, og gut dingler fram og tilbake.
Det der må FrøkenA også prøve, så her er det berre å vente. Ho er en del lengre enn gut, så var ikkje like lett, men fekk det no til.
"Hei Mormor, da er vi tilbake!" Fulle av fleire inntrykk, klar for meir leik på berget.
Mor slenger seg ned ilag med Mormor, tar en pust i bakken mens ungene leiker litt til på berget. Dei hadde ingen planer om å dra heim.
No har det blitt så pass lav fjøre, at mor trur det er muligheter for å finne fisk. Du skjønner, sitte stille for lenge er vanskelig. Samme som å sole seg, kjedelig og varmt, derfor mor er så bleik også, har ikkje ro til det. Hmmm... ingen fisk enda, kun små krabber.
Ungene såg at mor stakk for å leite etter krabber, da kom dei raskt etter med bøtte.
Skal innrømme det, det er litt kjekt å rote rundt i fjøra med ungene og snu stein. Du veit aldri kva du finner, og kva reaksjon du får på ungene.
Mormor!!! Har funnet fisk! Og Mormor kjem for å sjå. Mor fann til slutt en tangkvabbe under en stein. Litt stilige, men samtidig litt kriblende å plukke dei opp siden dei spreller sånn. Ungene vart elleville, og laga plass til den i bøtta.
Da tenkte mor at dei var fornøgde, og tok med seg plastnett for å plukke opp søppelet. Får ikkje med seg den store biten av båten, men plast, flasker, metall, isopor, qtips, topper, sprayflasker osv tar mor med.
Tok litt tid, for kildesorterte, og endte opp med 4 plastnett med søppel. Litt trist med alt man finner ute i naturen, spesielt i fjøra der alt driver inn. Tenk alt som ligger på sjøbunnen! Vi får maten vår ifra havet, og vi er avhengige av havet på mange måter, men så dumper vi berre en masse skit i, rett og slett for vi ser det ikkje, og da bryr vi oss ikkje. Mor kjem nok til å fortsette å plukke søppel til evig tid, og ser at det hjelper på dei områdene ho bruker. Litt kjekkere kvar gong ho kjem dit, ryddigere og kan nyte området slik man skal. Nok pekefinger prat, beklager den der, mor vart litt engasjert, har plukket søppel jamt i mange år no, og blitt en vane.
Trur du ikkje mor havnet i fjøra for å leite etter fisk igjen? FrøkenA vart litt misunnelig på at gut hadde en fisk, ho også ville ha en. Heldigvis så fann mor en til, om enn bitteliten, så var ho kjempefornøgd :-) Liten og søt var visstnok midt i blinken.
Søt, ikkje sant? Er nok den minste mor har funnet noen gang.
Er nesten synd å måtte bryte opp dei som leiker seg så godt ilag. Begge to fått utløp for innestengt energi, noen å leike med, oppdage ilag med, og pratet ustoppelig begge to. Men er vel best å bryte opp mens leiken fremdeles er god og før dei blir så slitne at dei ikkje orker å gå opp att.
Så dei fekk ta den morsomme delen, bålslukkingen. Springe ned og hente vatn, og lage masse røyk! Best å slukke godt før man går, og dei to sørker for at jobben blir skikkelig gjordt.
Så var det opp att skogen, den fine skogen. Kjem dokke unger? Ikkje store farta på dei enda, dei har jo ikkje avslutta leiken enda.
Da har mor god tid til å studere en nesten gjennomsiktig snegle. Og den beveger seg like fort framover som ungene :-P Så mor roper på ungene, og sier at dei måtte komme og sjå den gjennomsiktige sneglen, da først vart det litt framdrift på dei. Skal ikkje så masse til.
Og det er en veldig fornøgd gjeng som er nesten oppe igjen. En tur som har vært fyllt av leik ifra dei gikk til dei kom opp att. 2 unger som virkelig har kost seg en masse, og 2 voksne som faktisk slapp å verken irettesette, megle eller noe. Dei styrte omtrent seg sjøl. Tross kald vind så har dei kost seg maks der nede, og det er 4 stykker som gjerne tar turen tilbake en annen dag også :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar