Trugetur tvers over Tynesfjellet 498moh 30.12.2017

Etter 3 uker med, sjuke, vært kun på bitte små turer, vært ute i hagen (takk og pris for diger hage) så har været og forma endelig snudd! Ute er det snø, sånn som henger ned ifra trea også, og det er minusgrader med blå himmel. Det er den klassiske Winter Wonderland <3 Vart litt sein avgang, men med hodelykt i sekken så går det uten problemer når ho og MrJ spenner på seg trugene og går ifra Straumgjerde opp på Brune, derifra langs heile Tynesfjellet, før ender nede på Tynes. Folkens, var så vakkert og nydelig at smilet satt på fra steg ut av bilen, til satte seg i den andre bilen andre enden av fjellet.



Du kjører opp ved Tandstad skule i Straumgjerde, følger veien Bakkane, og tar opp til Einane. Du skal heilt øvst til venstre i boligfeltet. Der er en liten parkeringsplass, og traktorveien opp starter der.







Etter fått trugene på sekken, så bar det oppover veien. God trakket sti i snøen, er tross alt en del folk som bruker dette som tur og trimvei.
















Er en god stund siden sist mor gikk her, men husker granskogfeltet. Gran er finest med snø på ;-)








Mor husket ikkje kor lang veien var, men er lengre enn ho husket. Blir fleire stoppepauser for å sjå seg rundt også. Er jo en fryd og glede å endeli få seg en skikkelig tur, og det i så flott vinterskrud.








Etter en stund så dukker toppen av Straumshornet 976moh opp over tretoppene. Flott fjell, og en signaltopp i Sykkylven.









Pust, pes.... jo, var lengre enn mor husket! Men ser no kanten, og da er man nesten oppe, og skal ta av til venstre når kjem opp på flata.








Er det ikkje flott vel innover dalen her? Straumshornet 976moh til høgre her, Hammarsettindane på over 1000moh til venstre. Inn dalen der ligger Langenesvatnet 377moh. Der inne er det utrulig flott, anbefaler en tur dit.






Mor og MrJ skal den andre veien, mot Tynesfjellet her. Høgda oppå her man står kalles Brune, og ligger på 383moh, så du skal ikkje så masse meir i høgdemeter, men meir framover og åsrygger. Veldig koselig tur, og mor gleder seg en masse!!






Spenner på seg trugene, og kjenner at smilet er der enda. Mor liker veldig godt truger, er ypperlig framkomstmiddel på løssnø som idag. For mor som ikkje r så veldig glad i vinteren fra før av, og ei heller glad i ski, så vart truger starten på det å begynne å like vinteren. Gode truger er veldig viktig for at turen skal bli bra.











Hunden har lagt seg ned i snøen, berre fordi han liker snøen, og 5 sekunder etter tok bildet, så var nesten heile hodet langt ned i snøen berre fordi det er deilig med snø :-P













Dei er litt seint med å komme seg avgårde, alt av sol er borte, men likevel så er det veldig flott ute. Trekker inn den friske og kjølige lufta, stillheten som er her oppå er berre å nyte, og kikker på fjelltoppene som ligger rundt deg samme kva vei du ser.







Veit at skreiv er ikkje så glad i vinter, mor har ikkje likt vinter på mange tiår, men det er heilt greitt når får det som dette her. Og som du ser, mor klager ikkje!











Der var et trugespor ifra før, og et skispor, så følger det berre inn skogen. Du skal berre langs ryggen for å komme til enden uansett, så du kan gå kor du vil sånn sett.






Er viktig å kikke bak seg også, og det er god trim for nakken å kikke rundt deg mens du går. Og en nytelse å kikke bak når du har så fint som dette som utsikt bakover.









Er heilt greitt at MrJ går først, for da får mor surre bak og nyte omgivelsene, ta bilder, og han må vente inni mellom når mor henger etter. Er ingen løpetur dette, er rein nytetur <3








For dette her må no berre nytes til det fulle vel? Sjå da kor flott! Snøtunge trær, kvitt og vakkert, snøen ser så myk og rein ut.








Er jo som tatt ifra den flotteste scenen ifra tegnefilmen Frost.












Rosa og blåfarge på himmelen idet sola forsvinner. Jo, det e fint når sola skinner, men like flott når den e på vei ned på kalde dager som dette.








Sjå månen da! Klar den er no over Hammarsettindane. Liten på bildet, men den er der, og vart stående begge to og berre nyter synet.







No er mor lykkelig! Endelig ute!! Og så flott som det er no også, heilt magisk <3









Mellom to åsrygger får man god utsikt til fjellrekka. Skopphornet 1226moh til høgre, så Hundatinden 1234moh midt i bildet. Dette er en av grunnene til mor syns det å gå Tynesfjellet på langs er så flott, du får fjellrekke på begge sider av deg når du går.








Og oppå her så er du på en måte vekk ifra biler og hus, er kun deg snøen, sporet og fjellene.









Kunne heilt sikkert ha gått meir oppå ryggen for bedre utsikt, men sjekk trea her da! Heftig snøtunge som et postkort. Er sånn man drømmer om at vinteren skal være, ikkje regn, slaps, mørkt og trist. Vinter er flott når man har det som dette her.






Finner et par spor til, men det er nok etter en rev. En som har svinset og svanset mellom trea på jakt etter mat.















Hunden er på sporet, og han fyker raskt etter, og man hører berre kor nasen går og jobber, og når han blåser ut i nasen. Her jobbes det! :-) Fin øvelse for han dette der.








Denne myra her husker mor. Da gikk ho lengre nede med truger, og en gang tidligere med ski og pulk. Mange som liker å gå med fjellski her oppå, eller mot Langeneset.






Himmelen mot fjellene på Ørskogfjellet begynner å få en skarp og fin blåfarge også. Mor og MrJ stoppet opp berre for å nyte fargene. Godt å komme seg ut dei to på tur igjen, har vært et savn. Og begge føler seg så utrulig heldige med både vær og forhold.









Trugesporene slynger seg som revesporet mellom trær innover, og du må bøye deg litt både her og der for å ikkje få snø i nakken. Det er dette som er koselig også med snøtunge trær, det at dei henger nesten ned i hodet på deg.












Og det å være på tur med han der, det er berre en rein glede! Dei deler samme gledene, har alltid noe å prate om, har alltid nye planer og ønsker for nye turer osv. Er rein kvalitetstid.

Mor gikk opp på kanten, er litt glad i å gå ut av stien. Syns stien gikk litt vel langt nede i siden, for du fekk liksom ikkje den beste utsikten heile tiden. Går du meir oppå. så får du sett meir. Da får du meir som dette her, og fjellene.




Mor står oppå kanten og kikker, og ber MrJ komme etter og sjå. Joda, han og syns at det var flott her, og lurer på om dei skal gå her, eller fortsette der dei gikk.








Mor kikker seg rundt, tja, det er fint her, men er snart oppe på kulen likevel, og blir berre meir høgdemeter no. Får berre nyte området litt til, og så gå ned att på stien.

Og det tok ikkje lange stunden før man hadde siste kulen i sikte, der den nye høgspentmasta går, også kalla Monsterlinja. Som du ser her, du går midt oppå ryggen og får Sykkylvsfjorden og fjellrekka der til venstre, så fjell til høgre også.

Mor må berre kikke bak seg før denne utsikten her forsvinner. Smilet sitter bredt på, så fornød med å være her på tur, og endelig ha full klaff med været :-) Altså, dette her er det nærmeste mor kan komme drømmelandskap vinterstid. Mangler kun den klassiske Disney følelsen med en hare hoppende, et par småfugler, og en hjort tittende fram bak et tre så er det komplett.





Når du nærmer deg enden av fjellryggen, så får du meir utsikt mot Ålesund, og øyane. Fra å gå i berre fjellutsikt, ender du med meir fjord utsikt, og faktisk sjå heilt  ut til havet.








Truger er heilt fantastisk, rett og slett. Kjem deg lettere rundt med truger enn ski, og det gir deg en uamt frihet vinterstid til å gå omtrent kor du vil.

Og no har truger tatt mor og MrJ omtrent ifra foten av fjellet midt i bildet (Straumshornet) og gått litt til venstre for ryggen her og hit. mange går her på ski også, men skal ikkje tilbake. Skal ta veien ned mot Tynes, og da er det litt tett skog og bratt for ski. Truger altså, gir opplevelser som dette her.




Fann en fin plass og berre tar matpausen her. Nyte utsikten utover fjorder og havet før det blir mørkt.







Og det mørknes fort! Alt for fort syns mor. Klokka er berre 16, men du ser det mørknes mens du står der. Mor fyrer opp brenneren for litt varm drikke, litt sjokolade, banan og klementin. Treng litt påfyll når man er på tur, pluss noe varmt e alltid godt når det er kaldt ute.






Hunden koser seg maks og undersøker området. Speider utover landskapet for full kontroll, snuser rundt i snøen, og stikker hodet langt ned i snøen berre fordi han har lyst. Han er veldig glad i snø, det er det lite tvil om.






Skål! :-D For en som mor som er glad i å være ute, så er dette her balsam for både kropp og sjel, frihetsfølelsen, riske luften, og føle at du er i en boble vekk i fra kvardagsmas. Det er her ute mor lader batteriene sine, og no har dei fått vakkert påfyll.





Satt no en stund oppå der og nøt stunden før gikk ned att, men måtte til slutt pakke sammen og komme seg avgårde når man begynte å bli kalde. Har ikkje dårlig med klær, men blir kald når sitter stille for lenge.






Kor fort det vart mørkt også! Fine med mørket er at det lyser opp med andre lys, spesielt no juletider der folk har en masse lys på hus og i hager, blir sånn ekstra koselig. Klarte å finne huset til Søstern også i alle lysene, og sendte ho en ekstra tanke.





Mor hadde med seg hodelykt i sekken, ikkje MrJ, han som trenger mest lys av dei to. Så mor fekk lyse opp for begge to. Litt å passe på når stien svinger seg nedover, skal rundt trær, og ned små kanter med truger, og skal passe på lyse opp også.







Er en del mindre snø når kjem et stykke ned i skogen, vurderte å ta av trugene, og skulle nok gjordt det også. Hadde i alle fall ikkje bruk for dei der egentlig. Sånn eentlig siden stien er så godt trakket no, så kan du gå opp til utsiktspunktet og staken med berre sko.












Ut av skogen, og ned på traktorvei siste biten. Månen lyste opp på veien, grantrea hang tunge i snø. Beklager dårlig bilde, må stå så lenge stille i mørkret for å få stødig bilde, og mor stod ikkje lenge nok kvar gang.








Nede stod bilen til mor og ventet på dei, kald og frossen. Er en del minusgrader ute no, så er friskt og herlig å være ute på tur. Tynesfjellet er fint å gå både sommer som vinter, ekstra fint å gå heile fra Straumgjerde til Tynes. Har du ikkje gått denne turen her før, så anbefales den virkelig! Ikkje er den så hard å gå heller, er berre opp svingene i Straumgjerde, så er det lett opp og ned over heile ryggen fram.




Turen ser omtrent sånn ut, og er vel på meir enn 6,5km en vei. Og har du muligheten, allier deg med noen og ha bil i kvar ende ;-)