Men først, så er det å komme seg dt. Du tar av inn til Fjellsetra, og etter omtrent 700m så får du en parkeringsplass til høgre for deg, og en grusvei som går innover langs Sætrevatnet og Nysetervatnet. Du kjører den grusveien nesten til endes, der er en parkeringsplass rett nedenfor ei hytte. Resten av grusveien er sperret av en kjetting, og er 630m å gå før du da går rett på elva.
Der er ei bru, og under den brua bor det et troll! Ser du det? Det ligger der og kjøler seg ned i tropevarmen, så pass føttene dine. Neida, det er ikkje noe troll, det er hunden som strøk rett ut i elva pga varmen.
Du skal ikkje over Vikeelva som den heiter, du skal følge den nesten heile veien opp til vatntet. Du ser stien til høgre for deg.
Stien er veldig grei å følge, tydelig og fin sånn sett. Der det er litt myr i starten, der har dei lagt ut litt stein å hoppe på.
Du kjem raskt oppover, stien går jamt opp uten at det føles for bratt. Ser du husene der? Det er Fausadalen, faktisk.
Som du ser, stien går sånn noenlunde langs elva, og du hører den heile veien opp. En av grunnene til valgte tur hit, er pga elva og vatna. Hunden har så tett pels, at den trenger å kjøle seg ned med jamne mellomrom.
Ja ja, stien er ikkje perfekt, men kva sti er det? For det aller meste er den veldig fin.
Så når du får litt åpnere sko, så husk å kikke bak deg. Utsikta til Nysetervatnet og fjellene rundt er vel verdt å stoppe opp for. Og ikkje minst, for å trekke pusten i varmen. No er ikkje Sunnmøre så velsigna med så varme sommere som no, så har ikkje fått avklimatisert seg enda.
MrJ stopper opp ved en stein og kikker inn til Fausadalen, han har sterk tilknytning til den plassen, og mor ser at han tenker. Ho lar han få sitte med tankene sine i fred, og tar heller med seg den varme hunden for å finne vei ned til elva.
MrJ har nok å kikke på der han sitter, mor kikker litt ho også, før ho stille går litt oppover.
En egnet plass og ned i kløfta der elva renner. Bratte vegger her, så dette partiet er ikkje akkurat så lett å komme til i elva. Sidene ruver over mor, så det er som å være fanget her nede.
Hunden nyter det kalde vatnet, og bader seg både oppover og nedover elva. Mor prøver etter beste evne å holde seg på avstand til hunden når han kjem opp av elva, for når han rister seg, ja da blir ho gjennomvåt!
Mor skulle nesten ønske at ho hadde med handduk, men litt lite vatn akkurat her for å duppe heile dama. Litt misunnelig på hunden da.
Hunden ja, den hørte at MrJ passerte dei i stien overfor kanten, og satte etter han. Elva bråker sånn at om han hadde ropt, så hadde nok mor ikkje hørt. Ikkje hørte mor at han passerte heller, men hunden har en god del bedre hørsel enn mor, så han fekk det med seg. Når mor kom etter, så hadde han funnet MrJ og lagt seg til tørk.
Stien går for det meste i skog, en og annen myrflekk, og så ser du skogen blir meir som høg kratt. Blådalen er bak nedi der, 4 vatn spredt ved foten av fjella. Stien går rett til det første vatnet, men mor skal til vatn nummer to, til venstre. Skal forklare om litt.
Så kjem stien tilbake til elva, no tett inntil elva også et stykke, rett og slett flott. Fjellet over hodet til MrJ er Kleivdalsfjellet 1154 moh. Blant fjellene du ser til venstre igjen, finner du Roaldshornet.
Når mor ser til høgre for seg, så ser ho en åstopp, og lurer på om det er Fitjarkollen 734 moh. Der har ikkje mor vært enda, men etter det Mormor sier, så er det kratt og makkverk å gå dit. Trur mor finner andre åser å gå å enn den. Får heller nyte synet av dei fine fjella lengst bak.
Etter gått et stykke til, fulgt elva, gått i lavt kratt, så kjem du til et stidele. Følger du stien videre rett fram, så kjem du til dit folk går mest, til det laveste vatnet av Blådalen. Går du over elva no, så kjem du til den steinhytta og et stort fiskevatn bak hytta. Det er dagens mål. Berre for å få det på det rene med det samme, vatnet du kjem til rett fram er også et fiskevatn, og det er ikkje langt att å gå dit, sånn under 300m eller noe.
Når du har kryssa elva og komt deg litt opp i siden, så få du bra utsikt til det vatnet du hadde komt til om du gikk rett fram, det ligger ca 743 moh. Har vært dit noen ganger, fint vatn og har laget bål der. Lite ved å finne da, så det må du ta med deg i så fall. Akkurat her så er det fint lite skog, så planlegg du bål her i Blådalen, så må ved bæres med. Brenner er en fin ting, det har mor med denne dagen.
Ser du den dumpa oppi der? Rett overfor vatnet ligger et annet vatn, må litt bak om mor husker riktig ifra Syste. Ho var opp siden og bak der for noen år siden, mor har tilgode å gå bak dit enda, men en dag.....
Ups.... mens mor har stått her og forklart deg ditt og datt, så har MrJ gått videre. Ifra vatnet og opp til dagens vatn, så er det 90 høgdemeter å gå, og ca 1 km å gå ifra stidelet i elva.
Du ser på terrenget sånn omtrent no kor det vatnet ligger, baki der. Du passerer den steinhytta først, den ligger rett ved stien, så du burde sjå den.
Ganske så langt oppi siden så møtte dei på to gutter i omtrent barneskulealder. Mor stusset, to på tur aleine, fisketur? Eller mest sannsynlig sprunget før turfølget. Og ganske så riktig, møtte på foreldra lengre oppe. Faktsk så var dei oppe i hytta for vask og rydding, og han var en av karene som bygde den på 90-talet, det er dei to som går der nede.
På siste biten før hytta, så forteller MrJ at han var ganske så ung når han gikk ifra Fausa og opp hit aleine, og foreldra visste nok ikkje at han var der engang, sånn 10 år gammel. Det var før mobilens tid der foreldrene kunne ringe eller sende ei melding om kor du er, før da kunne du være timesvis borte uten dei egentlig visste kor du var. Mor husker sjøl, Mormor i bil på leiting etter mor som var borte med venner og leika indianere i en skog..... sorry Mormor <3
Mor står no på stien, og du ser no hytta. Den er godt lagt til i naturen, flyter liksom inn i landskapet og du føler at den hører liksom til der. Det er det man kaller perfekt bygging, skal vise deg.
Mor setter seg på steinbenken inntil hytteveggen, og sjekk utsikta da, rett ned til det første vatnet. Her må det være fint å sitte en sommerskvald som no og sola går ned.
Inn for å kikke litt, for har et ønske om å ta med gut hit ei natt, og paret dei møtte sa at det måtte dei berre gjere.
Her er ikkje ståhøgde inne, så liten er den, men du har det du trenger for å være her. Mor er sikker på at gut hadde likt seg her ei natt, uten tvil.
Mor sitter på sofabenken og tenker, lurer på kva helg som an passe å få til ei natt her, og kor legge både ho, gut og eventuelt MrJ. Ser du kjettingen over mors hode? Du kan løfte opp ryggstøtta bak mor, og henge den fast i kjettingen, o vips så har du en køye til. Så du kan få plass til 2 personer på sofabenken, som ei køyeseng. Du kan skvise en person på gulvet også. Ikkje fortell MrJ det, men der havner han ;-)
Husker du mor fortalte om den lille døra inn? Du ser kor ned MrJ på ca 184cm må bøye seg for å komme seg ut.
Trur han syns det var bedre å sitte ute, meir plass, full høgde, og sol. Men som sagt tidligere, det må være flott å sitte her på kvelden, og du ser her er bålplass ved hytta også. Berre husk ved!
Mor var oppå bak hytta mens MrJ og hunden gikk videre til vatnet. Du ser kor tydelig stien er, ingen fare om du skal rote deg vekk eller noe. Ifra hytta til vatnet er det under 150 m å gå, og da har du et ok stort vatn å enten bade i eller fiske. Gut har fisket oppi vatnet her før og fått fisk, ikkje stor fisk, men nok til at han var en veldig lykkelig fisker.
Mor speider den andre veien litt før springer etter MrJ og hunden. Ser det karakteristiske fjellet oppå Ørskogfjellet der bak, det er så lett gjenskjennelig at mor bruker det til å orientere seg i retninger når ho er på tur. Ser ut som det har vært et digert troll og tatt et jafs av fjelltoppen.
Kva som er beste fiskeplassen her aner mor ingenting om, for sist fekk dei fisk ifra der MrJ går no og inn, men er grunt. MrJ husker at han for lenge siden (dei der 25 år siden) fekk en stor fisk når du gikk inn i enden, litt rundt vatnet til venstre og innunder ura. Blir vel der du passerer snøen heilt til venstre og litt til. Men det som var for 25 år siden gjelder sjelden lengre. Før fekk du ok fisk i mange vatn, og små elver, no er det lite å få syns mor. Å ja, ser du midt på bildet, litt opp, en dump bak i der? Oppi der ligger det siste vatnet i Blådalen, der har mor heller ikkje vært, men håper på å få gått opp til idag, for lurer på korleis det ser ut der oppi. Har sett ned på det vatnet, ifra kanten på Roaldshornet, men å sjå ovenifra er ikkje det samme når du står ved det.
Hunden legger seg fint til ved elveosen og tar livet med ro. Han nyter berre det å være ute og på tur, og mor hører et sukk der han ligger. Lider ingen nød han der nei, det er sikkert.
MrJ tar ansvaret for å fyre opp brenneren for en kaffe og kakao. Joda, mor er voksen, bikket 40 år, men drikker ikkje kaffe, det syns ho smaker grufult :-S Så en kakao er det ho held seg til, tross Norge er det nest største landet på kaffedrikking, kun Finland som drikker i snitt meir kaffe i verden. Kven skulle tru det, her man ikkje dyrker kaffebønner engang. Mor har prøvd å like kaffe, men liker ikkje smaken og blir dårlig i magen av det, så kakao passer ypperlig. Er det noe mor er god på, så er det sjokolade, og kakao med sjokolade, perfekt!
Akkurat sånn som dette, dette her kalles å nyte det, en varm kakao ute i fjellheimen og lyden av rennede vatn.
Så er det da å fiske. MrJ lager klar fiskestanga, og da er hunden oppe med det samme. Du skjønner, hunden liker også å fiske, men da helst hoppe etter eller prøve å ta sluken, snella eller alt som beveger seg som hører til fiskestanga. Og ikkje minst ploppet når sluken treffer vatnet, dit vil gjerne hunden. Dette her blir en fin treningsrunde for hunden, lære seg til å sitte stille ved siden av MrJ og ikkje pipe og ule, eller spise sluken, eller hoppe uti vatnet etter sluken. Mor har noen ganger fryktet at ho skulle få hunden på kroken, det hadde han gladelig gjordt om man ikkje passer på.
Mor har teleskopstanga si, og er klar på et øyeblikk. MrJ har mors reservestang som ligger fast i bilen og held på å lage klart. Når mor først kan få fiske, da er ho snar til å komme seg avgårde! Er virkelig fint å stå her oppe og fiske, du føler deg vekke ifra alt og alle her, ser berre fjelltoppene stikke opp i horisonten.
Planen blir å fiske seg rundt vatnet, sjå kor det er litt dypere vatn, og kor fisken vaker mest. Litt for fint vær til å kalle det fiskevær egentlig, men man tar det man får.
Akkurat no så syns mor berre at det er avslappende å stå her og kaste. Må sveive fort inn, og setter seg fast litt sånn av og til, men det hører vel til å grunne fjellvatn.
MrJ og hunden har passert mor og står ved elveosen ifra vatnet overfor, du ser en blå prikk borti der. Mor hører hunden som piper der borte, han vil jo så gjerne fange og hoppe etter alt som beveger seg, også sena på stanga. Hører MrJ irettesetter den, og plutselig så hører mor et plask! Hunden hadde hatt selektiv hørsel og vært litt vel nær, og vært uti vatnet, så MrJ berre dyttet til den så den havnet uti. Den fann att hørselen sin etter litt og holdt seg inne på land etterpå. Egentlig så elsker hunden å bade, men no skjønte den at dette var ikkje riktig tidspunkt på å bade. Mor berre humrer for seg sjøl der ho står, og tenker i sitt stille at det ikkje blir særlg med fisk på MrJ.
Når det gjelder fisking så trur mor at ho har ganske så bra tålmodighet. Står og tenker på når sist ho stod sånn og fisket i fred og ro? Må være en eveighet siden, år kanskje? Mor lurer på om det må være da ho var i Tafjordfjella for 2 år siden.
Hey! Fiskelykke på MrJ jo! :-D Ikkje stor nei, men den går i steikepanna. MrJ hadde fått en , så en eller to til så slipper dei å spise Real turmat til middag.
MrJ har fisket en god stund, flyttet seg fleire ganger og gått en del lengre enn mor for å prøve forskjellige plasser, ingen meir fiskelykke. Det hopper stadig fisk her, mange faktisk, men det er ikkje store fiskene. Det er typisk for slik fiskevatna har blitt i Sykkylven, for mange fisk og dermed små, folk burde fiske meir enn de gjer, og holde bestanden ved like. Mor har fått med seg at i noen vatn så går folk sammen om garn og gjer et forsøk på å få tatt en del av småfisken, slik at det skal bli attraktivt å fiske der igjen. Før MrJ går tilbake til sekkene, så ønsker mor å gå opp til vatnet som skal ligge bak i der. MrJ har vært der før, men det er dei 25år siden også, så han blir gjerne med opp att.
Det er ikkje snakk om meir enn maks 300m å gå om du følger elva opp. Heilt fint og greitt å gå opp, lett å gå.
Vatnet var større enn mor trudde, det såg så lite ut ifra toppen av fjellet, og vatnet er så utrulig klart! Du kunne sjå kvar en stein i vatnet, og var der fisk som svømte, så såg du den garantert. Men om der er fisk? Aner ikkje, ikje MrJ heller. Men mor hadde med fiskestanga for å prøve, sånn for sikkerhets skyld. Med så klart vatn så var det å gå forsiktig fram til vatnet og prøve å ikkje lage skygge.
Mor kaster og kaster, verken får fisk eller ser fisk. MrJ og hunden går på kanten av vatnet, ser stilig ut med kanten der berget lager en naturlig demning, nesten som infinity pool. MrJ blir liten der borte, og ser speilinga av han i vatnet. Vatnet er omtrent 70m bredt og 160m langt. Om noen har fått fisk her oppe, vær så snill å send mor et pip! Da skal ho nemlig tilbake.
Utsikta ned til vatnet dei kom ifra er slett ikkje verst den heller. Skulle ønske dei 4 vatna hadde navn, slik at det var lettere å forklare for deg og folk ellers kva vatn og kor. Det er berre 4 vatn der dei på en måte ligger 2 og 2 ilag, og alt du har å forholde deg til er kor høgt dei ligg. Det vatnet der er omtrent 180m bredt og 380m langt.
Nede att og mor skulle fiske litt til. Fekk en bitte liten en, og skulle til å kaste den ut att. Så kom ho på at vatnet burde vært fiska ut litt, og da får den lille heller bli forrett til hunden.
Tross det hoppet og vaket en masse, og fisken nappet i, så vart det berre en til på mor, en steikepanne-størrelse i alle fall. Men mor var meget fiskelysten når fekk fisk, og når mistet en spinner, så var det raskt å få på en ny. Notat til seg sjøl, en tur på sportsbutikken heime og kjøpe meir spinnere, og meir for sjøvatn. Og like fort som fisken beit, like fort slutta dei.
MrJ hadde innsett lite fisk på de og hadde kokt opp vatn og laga klart Real turmat til dei begge. Fisken får dei ta som dessert ;-) Ensom mat? Noe som mangler der borte....
Sånn, mor manglet :-D Real turmat er slett ikkje ille det heller du, masse smak i mange av dei middagene du får, og en heilt grei trøstemat på tur.
Påfyll av kakao mens MrJ gjer opp fisken. Mor er bortskjemt der, han er meget rutinert på det å gjere opp fisk, og raskt unnagjordt. Skål for deg MrJ!
Og dessert, nystekt egenfisket fisk <3 altså, dette er lykke på tur å få spise. Heldige som har denne muligheten, fiske i et klart og fint vatn, kveldssola, lett bris så knotten held seg borte, varmt i været, og lukten av nystekt ørret.
Den lille fisken stekte MrJ lett til hunden, og han spis fisk. Men til begge sin overraskelse så snuste han på den, prøvde seg, men spiste den ikkje. Hæ?? Begge to undrer seg over hunden, han som ellers hadde kastet seg over det og slukt det på 1 sekund, spis den ikkje. Hunden, du er rar du, ville spise mor sin, men sin egen vil du ikkje ha.
Det er med vemodig hjerte at dei pakker sammen og drar heim. Ingen av dei ville heim på denne perfekte kvelden. Kor ofte får du et fskevatn for deg sjøl uten knott og mygg som svirrer, lyset som blir vakrere, passelig temperatur, og skulle ønske du hadde soveposen og lagt seg i hytta. Stått opp og sett på morgensola utenfor hytta. Men nei du, det er jobb neste dag....
Mor tenker på all fisken som skulle vært fisket her, og ser at vakingen tar seg kraftig opp. Selvfølgelig! Her trur mor at tørrflue skulle vært prøvd, må få satt det opp på handlelista. Vil ikkje heim!
Tusler lydig etter MrJ og tenker at enkelte mandager skulle vært slettet, sånn som mandagen som kjem. Samtidig så er det godt å kjenne at man finner roen ute i naturen og ønsker berre å være der, vite at der er en plass man kan koble av, kose seg og faktisk berre ønske å være der. Og ikkje minst, koser seg i kvarandres selskap og deler samme gleden.
Og glede for tur med dei to der er ingen problem. Hatt mange turer og eventyr ilag, og dette her vart en av dei.
Nyte landskapet i det myke kveldslyset som blir på kvelden, lyden av elva, praten mellom dei to, og hunden som luffer lykkelig.
Ikkje minst, hunden som bader lykkelig i elva :-D Vart en del bading på den på vei opp, og måtte ta et på vei ned att også.
Denne turen til Blådalen gjor ikkje at mor vart mindre glad i plassen, men meir lyst til å komme tilbake, da med gut og prøve å overnatte der. Må vel bli en fin seinsommetur eller høsttur vel? Uansett så er det ikkje siste turen hit, og er satt opp att på lista over turer man ønsker å ta en dag.
Veldig fin tur å gå, god sti, lett å gå stien, ca 4km en vei og ingen problem å ta med barn på om dei år 4km. Fiskevatna er fine, små fisk, men der er masse fisk om du er der på rette fiskeværet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar