Kor mange ganger gut og mor har parkert her dei siste 6 årene, er uvisst, men det er virkelig mange ganger. Du kjører til Hundeidvik, tar av til høgre når du kjem til butikken, og kjører heilt ytterst på Kurset. Når veien tar en u-sving og snur, så har du en parkeringsplass rett fram. Gut og FrøkenSol leiker at dei er hunder i bagasjerommet mens dei venter på MissMa skal dukke opp. Søteste hundene mor har hatt baki bilen sin.
Det er turglede og latter som dominerer når Kompis dukker opp, og dei legger i vei sjøl. Skal berre passere dei siste husene først.
Etter siste kvite murhuset er passert, blir grusveien til dette her. Veldig greitt å gå denne veien her, temmeli flatt og lett å gå.
No har regnet virkelig herjet her på Nordvestlandet, så har blitt til kliss klass i starten. Kompis i joggesko tripper litt, gut har støvler og passer litt på, mens FrøkenSol har støvler og regnbukse og berre trakker rett på! Ho har allerede hoppet i alle søledammene og lagt lista for kvelden allerede.
Veldig ofte så er det lett at en havner utenfor når man er 3 stykker, men det ser ut til at det går veldig fint, og alle er ilag. Trenge null motiverin her, her motiverer dei kvarandre mens dei går. Mor og MissMa går berre og koser seg over dei 3 der dei kakler og fjaser.
FrøkenSol er ikkje sikker på om ho har vært her før, men syns at det er fint her. Er det skiltet som viser stien ned dei står og diskuterer tru?
Nei, det var ikkje skiltet, men den røde fine fluesoppen. Litt diskusjon om kva skjer om du spiser den, og kva sopper man kan spise. En ting er dei sikre på alle 3, den der skal ingen av dei spise.
Gut og Kompis kan veien, så gut leder an i stien. Er godt å sjå at dei føler seg trygge der dei går, og entusiasmen dei har. Ikkje minst samholdet!
Gutta går litt fortere mot slutten, for FrøkenSol syns det var litt glatt. Dessuten så syns ho det var koselig å gå ilag med mor og MissMa også.
Ho har en masse på hjertet, og er full av spørsmål og egen forståelse av livet rundt seg. Veslevoksen, uten tvil :-D
Akkurat siste biten av skogen og i det du kjem ut av den, er mor sin favoritt plass. Mor hører at FrøkenSol smiler mens ho prater når ho kjem ut av skogen og ned til fjorden.
Dei samles nede på berga, og får akkurat med seg solnedgangen før skyene tar over. Det var utrulig flott å stå der og berre nyte solnedgangen, høre ungene prate i vei, og høre MissMa som kjem smilende etter.
Mor hadde med et lite nett med koppeting og noen båter. FrøkenSol visste med en gang kva ho ville, og mor sendte en tør tanke til hennes mor som hadde på henne regnbukse :-)
Berga her har fleire store dammen, perfekte for leik. Fleire av dammene vart testet, for kvar er den beste havnen?
Trur gutta var litt misunnelge på FrøkenSol som berre tok sats og gikk tvers gjennom heile dammen. Ho laga pefekte store bølger også, som druknet en av boksene som var båt.
Det er nesten alltid godt å komme tilbake til Vellingsneset, tross det er litt regn i lufta. Det er virkelig fint her, og utsikta her er upåklanderlig. Ikkje minst så er det såpass kaldt no at dei små maurene som held til ved bålplassen under steinene, har lagt seg. Dei er irriterende på sommerstid, og "biter" gjer dei også, berre spør skinken til mor :-P
Det er kaldt i lufta, regnet gjor det også, og det er ingenting som gir noen form for tegn på sommer. En liten minibusk med denne søte her er alt som er att av blomster her.
MissMa hadde funnet litt ved i skogen, men alt er kliss vått, men med tørr ved ifra mors nett så vart det et bra bål på dei. Og det var akkurat dette her MissMa og mor ønsket seg, et bål <3
Gutta sprang litt rundt omkring, mens FrøkenSol trakk seg fort til bålet for en pølse.
Kom no gutta og, tross for gut hevdet at han ikkje skulle ha pølse på denne turen. Trur nok at bålet fristet for masse til han kunne la være ;-) Og det er litt koselig også, høre dei 3 rundt bålet mens dei prater ilag. Den stemningen her er berre til å nyyyyte maksimalt.
Det er no noe eget over det å sitte samlet ved et bål, varmen, lyset og det levende som flammer er. Lukten også, det er bållukten som du forbinder med bål som gjer det. Og en grillet pølse, og vente på vatnet skal koke så du får deg en kakao eller kaffe.
Kjenner du lukta? Nygrillet pølse med bållukt. Mor var ikkje sulten egentlig, men klarte ikkje la være likevel. Etter laget klar et par stykker til gut og FrøkenSol, så måtte ho berre innrømme overfor seg sjøl at ho hadde lyst på ei. Har du lyst, har du lov ;-)
Du ser det kanskje ikkje, skulle nesten vært lyd på bildet. Knitrende bål, skravlende og leende unger, ei utrulig fornøgd og glad MissMa, og lyden av bølgene fra fjorden. Jo, mor er så glad for at ho dro på tur idag, og ilag med denne gjengen her.
Rote i bålet hører med. Dei rotet så hardt og masse i bålet at det omtrent sloknet. Mor måtte be dei finne på noe annet, og ta en kjapp førstehjelp på bålet for å redde det. MissMa satt berre å småkniste mens mor prøvde å blåse liv i det igjen. Ungene hadde det nok litt for gøy med bålet og pinnene sine.
Dei var litt over alt her, litt i skogen, litt ved bålet, en masse på berga og dammene der, og det var så greitt å berre høre på dei leike seg så fint ilag.
Tid for å nyte <3 MissMa og mor slapper heilt av, for det er dette som er deres terapi, en båltur og varm drikke mens ungene koser seg. Null stress, intet husabeid, og ingen vegger som stenger deg inne. Rekreasjon rett og slett.
Som du ser, en smørende blid MissMa som koser seg maks! Sånn var ho heile turen, det var på tide med en ny tur ilag, det er alt for lenge siden sist.
Berre å snu litt på hodet for å sjå kva ungene gjor på, så var det å ta en slurk til av den varme kakaoen.
Tok littt tid å spise den pølsa når alt annet var så kjekt. Prøve å få fyr på pinnen slik at dei hadde lys. Askeladden rota i grua, dette er gut si grue.
Like stor jubel kvar gong dei fekk fyr på enden og kunne tegne bokstaver med lys. For ikkje å glemme å dyppe den glødende pinnen i dammen slik at det freste.
Trur nok at hadde en båt passert fjøra denne kvelden, så hadde det vært null tvil om at he var det fleire folk og bål. Bålet lyste opp, pinnen vaier i lufta, og dei prøvde til og med på å skrive navn og bokstaver med lys.
Dei leika lenge og vel, og ingen hadde egentlig tenkt på det å sjekke klokka :-P Men når man ser på mørkret som kjem sigende, så var det på tde noen sjekket klokka. Ups! Den var nesten 20 jo! På tide å komme seg heim att med ungene, og mens du fremdeles ser litt i skogen. Mest morsomme er vel å slukke bålet, og det var 3 som sprang i røyken og ropte. Kven snakket om skogens ro?
For skogens ro blir nemlig brutt no med dei her på vei inn. Mor hadde ikkje med hodelykt, ikkje MissMa heller, dei har rett og slett ikkje koblet inn mørketid-moduset enda. MissMa hadde ei bitte lita lommelykt som Kompis fekk for å gå fremst. Så var ungene på rekke, MissMa, og bakerst mor med appen flashlight og lyste opp med mobilen og dannet baktropp.
Det gikk litt sånn på halvåtte opp gjennom skogen og langs veien tilbake, men det var en meget munter gjeng som gikk ilag og passet på kvarandre. Beste av alt, ingen av ungene fekk antydning av mørkeredsel. Mot slutten så gikk dei meget samlet, og det varmet et morshjerte på både mor og MissMa kor herlige dei var ilag. Samholdet, vennskapet og at dei passet på kvarandre. Denne turen her har vært en sann glede ifra start til slutt, tross fekk litt regn på turen. Og kva trur du dei 3 ønsket seg etter dette? Jo, nok en tur ilag <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar