Tidlig i vår så skulle gut på turn, som vanlig. Utenfor storhallen var det masse folk og et stort flagg. Mor vart nysgjerrig og undersøkte kva som foregikk. Det var faktisk orienteringsløp for barn! Noe så artig da! Dette var kanskje noe for gut å drive med, springe etter poster med kart? Så neste gang det var løp, så troppet mor og gut opp, og fann ut at dette var skikkelig gøy! Så etter noen løp rundt i sentrum til snøen smeltet i høgda, så var dei med på første løp oppå Svartevatnet i terreng. Mor er ikkje inne på dette med kart og kompass, er en del symbol som må læres, men satser på at en dag så får mor det inn i hodet sitt. Om noen kan gi ho et lite kurs da, for dette her var gøy for både liten og stor :-) Og ja, må berre nevne en ting, det er 2 fantastiske damer som er meget pådrivere på dette her, all ære til dei to.
Tok litt tid før mor og gut fekk summet seg og fått tak i kart, fått forklart korleis brikken som skal registrere tiden du bruker, og forklart korleis kartet virker. Gut kikker på start plassen, og gleder seg faktisk. Litt usikker også, for alt er jo så nytt.
Men etter kikket på kartet, blitt enige om kor første post er, så bærer det avsted! Denne gangen går løpet rundt ungdomsskulen.
Første post er innhenta, og teller til 3 før tar av brikka. Teller til 3 berre for å være sikker på at det blir registrert altså.
Studeringa av kart igjen for å sjekke neste post, og kva symbolet viser posten skal være ved. Gut er sikker, og tar ikkje mange sekundene før han raser avsted igjen.
Symbolet for tre viste seg å være korrekt, og det telles til 3 igjen.
Etter at alle postene er innhenta, var det en veldig smilende gut som tete til 3 ved mål :-) Så var det å levere inn brikka og få lest av tiden han brukte. Etter litt skryt ifra damene, og at dette her var så gøy, så var det en overmodug gut som ville ta storerunden også. Nytt kart, samme brikken, men no god del lengre løype.
Etter tatt første postene, så var det å utvide lengden. Krysse veier, rundt kirkegården, og mor tenker for seg sjøl at han skal få ta det så langt han orker, så sjå kva som skjer. Er berre å henge på!
Posten ved treningsapparatene ved volleyballbana fristet gut til å teste ut et par av apparatene. Litt ekstra tening? Tiden går gut, men er vel ikkje så nøye no.
Rundt både her og der, og viser seg å være en løype påca 1,5km. Noen butikkvindu måtte no berre stoppes opp ved og diskuteres. "Kva blomst syns du er finest mamma?" spør gut, og dei var stående og dskutere.
Etter komt seg halvveis, så mista gut litt futten og ville gi seg. Så mor ba han sette seg ned på benken, så kunne dei studere kartet ilag, for ruta er tilbake til ungdomsskulen no, og dei må dit uansett for bilen står der. Men det sa mor ikkje noe om.
Så fekk litt driv tilbake, og mor pratet han vekk. Hjalp selvfølgelig på at der var spennende ting å sjå ved postene, som 2 hester.
Sjå, vårblomster også! Så vart det telt kor mange farger der var. Men fekk litt hastverk, noen unger kom før han....
Siste post vart dermed innhenta, og gut tar no strake veien til mål. Han vart lovt softis fordi han var så flink, og det syns han var en veldig bra premie. Om han ville være med neste gang også? Det trudde han, så mor fekk med seg informasjon om kor ho fann neste løp, og så bar det avsted til kiosken for softis og tid til å prate om det nye han har prøvd seg på.
Så en uke etter så var dei tilbake. Ny plass, kirkeparken. Nytt kart, men no skjønner mor symbolene. Dei diskuterer kor ruta går før dei starter.
Føler seg litt meir trygg på korleis ting fungerer no, og er kjapp ved start.
Trur mor må få opp farten altså! Gut har allerede funnet første post.
Han finner fram, og det er barn både her og der i løypa. Uten tvil at dette her var gøy for mange! Enkelte plasser måtte man stå i kø for å få tatt tiden sin.
Mor lar han finne dei meir sjøl denne gangen, og sjå kva han klarer. Og det ser ut til at han finn fram, tar tiden, og surre avsted til neste etter en liten diskusjon med mor.
Litt kjekt å springe rundt bygninger han kjenner godt til, men som regel berre kjører forbi. Kirketrappa syns han var gøy å springe.
Så var det å få sjekket tiden sin.... dama forklarer han tiden, og han får med lappen som viser tiden han har brukt.
Når han først var i kirkeparken, så ville han leike litt også. Det var ikkje noe problem, og han og mor surret litt rundt der.
Første løp gikk gut og mor glipp av, dei var på telttur og glemte tiden. Så var mor usikker på neste trening, ikkje alltid like greitt å sondere seg gjennom alle postene på face om kva skjer når. Skal bli bedre å sjekke ut altså ;-) Men så huket mor av et løp ved Svartevatnet 525moh, oppe på fjellet. Meldt regn og vind, men pakket med klær osv. Kanskje dei var heldige? For å springe i terreng var noe gut hadde gledet seg til, som en fjelltur på en måte, men med kart.
Du ser Svartevatnet ifra parkeringsplassen, og det er løyper for 3 klasser. Gut skal i klasse Kort, og den er uten offisiell tid. Det skulle komme løpere ifra andre plasser også.
Mor vart plutselig barnevakt for Kompis også, men det er vel ingen problem, for han tok dei berre med, for han også ville prøve orienteringsløp. Ikkje regn enda, og to ivrige gutter jogger faktisk opp bakken retning start også, tross mor sier dei må spare kreftene sin til sjølve løpet.
Men neida, var det noen som hørte på mor? Kva innbiller du deg? Så her var det berre for mor å jogge etter. Start skal være oppå kanten der oppe en plass.
Ikkje samme kart som ved "by" orientering. Nye symbol, annet terreng. Mor er vant med å lese turkart, dette her er meir detaljert. Tenk fort mor!
Dei kom opp til en slags topp, og gutta kikker utover. Kor er start, og kor skal dei? Heldigvis så var det en kar som ikkje hadde startet sitt løp, men holdt på å orientere seg sjøl. Han var så vennlig at han forklarte litt, og dermed hadde mor en retning å forlholde seg til. Takker!
Begge gutta er veldig spente, og mor måtte ta en litt stor "Hallo!!" for å få oppmerksomheten, og fortelle at no skulle dei "Den vei"og pekte. Dei har vært heldige med været hittil, meldt en masse egn, men sola glimter til inni mellom. Det blåser godt da, men det overlever dei fint. Kom igjen gutta, no stikk vi!
Dette er da altså start. Litt diskusjon kven som skal legge på brikken sin først, og om dei såg neste post. Dette er heilt nytt for Kompis, men han ser kva gut gjer, og dermed var det løyst.
Mor har pekt ut retningen, og det vart skikkelig fart i dei for å finne første post. Mor roper ut kva tall det skal stå på posten, for gjelder å ta riktig post også.
På kartet stod det forklart bergskrent, og der borte var fleire av dei. Posten lyste opp i oransje, og her var det å komme seg fortest mulig bort.
Neste post skulle også stå ved en bergskrent, og gutta ville dele seg opp for å finne riktig bergskrent. Gjemt bak noen trær fann dei posten, og hanket inn.
Virket som Kompis syns dette her var veldig kjekt, for han hoppet og sprang, og har 3 hakk meir konkurranseinstinkt enn det gut har. Gut syns det er kjekt å ha med selskap, og det er to livlige gutter som fyker avsted.
Mor i vinden! Det gjelder å holde godt tak i kartet, for vinden tar godt, og så er det å holde følge med gutta, og holde dei på riktig retning.
Tegnet for stein til neste, og gutta leita og leita. "Der er den!!" ropte dei begge og stakk ifra mor. Begynner å bli litt kniving om kven som skal punche inn sin brikke, og dermed vart det en avtale om kvar sin gong.
Det er no en grei måte dette her å få ungene ut på også, og lære seg å kikke seg rundt. Lære å leite, forstå kart, og ha det litt gøy samtidig. Det hjelper også på at det er veldig fint her oppe, og gutta har allerede fantasert om kva om ein post var oppå toppen der? Da hadde dei sikkert brukt heile dagen på å komme seg dit.
Lese terreng på et annet kart mor, det må du skjerpe deg litt på, for gutta ville rett fram, ikkje gå rundt buskaset. Vil dei ha utfordring, ja så greitt det også. Det får ta sin tid dette, for poenget er faktisk å ha det gøy. Dei kjem kravlende ut av buskene etter kvart.
Mor syns at å springe i terreng var meir gøy enn å springe i bylandskap, gut likte begge deler. Det har vært 2 veldig engasjerte gutter som har sjekket postene for rett tall kvar gong, mor har berre ropt ut tallet dei skal leite etter. Hadde en liten stopp, for dei hadde no ikkje spart på kreftene sine før start, før dei fortsatte nedover. Genialt egentlig for unger at dei starter oppe, og løypa går nedover i terrenget tilbake til start. Mor lovte dei at dei skulle få fortsette med bygging av den hytta si i grøfta før dei dro heim, og en is på butikken til 2 svette gutter. Begge 2 var ganske så stolte etterpå når dei leverte inn brikka til damen. Og skulle no berre mangle at dei var stolte, for dei var veldig flinke. Så spørs det om været frister til neste trening, for det skal være i sentrum igjen, og gut har lyst. Kanskje dei må ta med Kompis? ;-)
Til slutt, o-løpet er arrangert og drevet av Velledalen IL, og spesielt av dei to damene her som er veldig engasjerte, blide og veldig hyggelige. Stor honnør til dokke to damer, og tusen takk for innføring i en mulig hobby for både mor og gut :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar