No har ikkje mor talet på kor mange ganger ho og gut har vært på fisketur, uten å få fisk. Men prosenten uten fisk er så stor at det er deprimerende. Men når dei er på fisketur så er prosenten dei står og fisker ganske så liten i forhold til tid til utforsking og leik.... Tross trasige fisketal, så har gut mast en god stund på akkurat en fisketur. Så da tar mor og pakker sekken igjen, tar med fiskeutstyr, og hanker inn Mormor for tur til Vellingsneset. Siden dei er hundepassere denne dagen, så må hunden få bli med. Flaks at dei ikkje fekk hund på kroken, men det var virkelig nesten.....
Du kjenner det på lukten av lufta at det er vår. Lufta er friskere, lukta av kvitveis er vidunderlig, og det er berre å glede seg over blomstrene etter kvart som dei dukker opp.
Å ja, dei har no komt ytterst på Kurset i Hundeidvika. Du kjem til butikken i Hundeidvik, så tar du av til høgre, og når veien så snur, så er der en parkeringsplass svingen. Der går det en grusvei forbi dei siste husa.
Og etter passert siste kvite huset, så blir grusveien meir og meir til traktorvei. Gut insisterte på at han skulle sykle utover, og med litt skepsisme ifra mor så fekk han lov. Sykling er ikkje akkurat gut si sterke side, og har akkurat leitet den fram, så var spent på om han berre ga opp pga vanskelig underlag.
Men tross alt, han ga ikkje opp, klagde litt, og fekk litt skubbehjelp opp småbakker med store steiner. Det er en litt fornøgd gut som faktisk får det til, og i rykk og napp sykler ifra Mormor og mor. Mor holdt pusten ned siste lange bakken, for såg berre sykkelen rista og hoppa som berre det over steinene. At han ikkje fallt, det overrasket både mor og Mormor.
Om du har vært her noen ganger, husker du hodeskallene som var på skiltene? Fann att den eine, hengende høgt oppi et tre. Gut ville ta det med med en gang, og mo lovte at dei skulle huske det ilag på vei heim, hadde nk å bære med no.
Stien ned ifra veien tar du ikkje feil av, er eineste skilt og varde på heile strekninga.
Tilbake til veldig kjente stier.....
Ingen merking av stien, men det er den eineste her også, og meget tydelig. Eineste vaglget du har, er når du kjem hit, da tar stien til venstre med en bitteliten kvit platspil på en kvist som leder til en enklere sti å gå, eller rett fram som går over berget og så ned. Litt meir sleip om det er vått, og litt avsatser med lett gjørme på mot slutten.
Mor hadde lovt gut forrige gang at var det tørt, så skulle dei gå den veien via berget, og Mormor tok den enklere. Hunden var først ned berget, gut rett bak, og mor? Kor er mor?
Aha! Der kjem ho også, litt treigere enn dei to gutta.
Så til mors favorittdel av turen hit, siste biten der du går i skogen og ser fjorden mellom trea.
Gutta tar strake veien ned på berget, og rett til første og beste dam. Gut vil veldig gjerne ta et lett bad, men det er kun hunden som får lov. Lett latter og vannplasking, og mor berre venter på at gut er kliss våt. Hunden fann rullende steiner i bunn av dammen, og står og graver og graver så vannet fosser. Da har den noe å gjere.
Så vart det spørsmål om fiskestanga, og mor gjer den klart. Skulle kaste ut, men det var ikkje like lett :-P Hunden vart meget ivrig og skulle fange sluken! Akkurat det hadde ikkje mor noe lyst til, fisk på kroken, ja, men en 55kg stor hund er ikkje ønskelig. Den hopper og spretter rundt og skal ta både sluk, sene og fiskestanga. Alt som beveger seg er et mål.
Mor hiver ut igjen, og det er rett før hunden også havner i vatnet. Ikkje mulig å sveive engang uten at hunden skal hoppe etter sena. Samme kor bestemt mor er, så hjelper det lite, for mor er ikkje eier. Gut forsøker å holde hunden fast, men 20kg mot 55kg er rå motstander. Det viser seg at ta med hunden på fisketur ikkje var så lurt. Ha den i band? Men ingenting å feste den i på berget.
Enden på visa er at Mormor forbarmer seg over situasjonen, og tar hunden i band og leier den vekk for en tur. Ikkje uten motstand, og ikkje uten lyd heller, var en motvillig hund første metrene.
Dermed turde gut også å kaste. Gjelder berre å kaste rett vei i forhold til vinden. Det er vindfullt denne dagen, og blir lett kald om står stille lenge.
Fekk ingen fisk den eine veien, satte fast sluken, så gut flytta seg litt og forsøker der også. Mor rekner med at han ikkje kjem til å fiske så lenge, for tålmodighet til å vente har han ikkje i oveflod av.
Han står enda da Mormor og hunden vender tilbake. Det kom folk ifra andre enden av stranda, så Mormor snudde. Hunden vil så inderlig gjerne ned til gut og fiskestanga! Han piper og pistrer, nesten småbjeffer og er heilt vill. Er ingen tvil om at det som beveger seg frister noe innmari! Hmmmm... fisketur med hunden blir uaktuelt om ikkje MrJ er med sjøl.
Gut gir opp på fisket, null napp er demotivernde. Han tar heller ulla si og finner seg stadig nye plasser på berget å krølle seg på.
Dei har søkt ly bak berget, for vinden var veldig kald. Heller ikkje bål-vær med den vinden, men mor har med brenner og skinnfrie middagspølser til gut.
Dei 3 som kom er fremdeles her, så hunden får klokelig stå i band enda. Han er knytt fast i mors sekk, så er meir symbolsk men virker.
Ikkje så lett å finne bein nok plass, men Mormors forslag om et hjørne fungerer perfekt.
Litt lunsj gjordt lett på berget til gut. Mor trur ho heller tar seg en yoghurt, pølser blir det nok av.
Mormor tar seg en rusletur langs stranda. Folket har dratt, og ho er borte for å sjå kva dei studerte sånn. Det kan være hoggorm her, lengst til høgre av stranda, og gut såg en ifjor. Så ho sjekker om det var hoggorm dei såg, for da tar dei berre forhåndsregel ang hunden og gut. Ingen orm vart observert, dei hadde studert den store gropa.
Mor nesten ligger på berget, og en monsterstor gut ruver over ho. En dag så veks han over hodet på mor, tiden går så utrulig fort! Får berre nyte tiden etter kvart som han veks til.
Har med godbit til hunden også, og gut får være den som gir. Hunden er trent opp til å ikkje glefse etter maten, men tar den tålmodig og forsiktig. Er det en voksen som gir han, så får han ikkje ta biten før han får ordene "Vær så god". Men med gut er det litt annerledes, men nipper forsiktig godbiten sin.
Mor tar seg en tur langs stranda ho også. Det er slik som dette mor liker å sjå plassen, rein og fin. Så ho har med seg et plastnett for å plukke søppel. Det er noe ho gjer snart kvar gong ho er her, og det begynner å vises at søppelmengden minker fort. Har ikkje vært aksjonen Hele Norge rydder, eller Strandryddedagen enda, men mor har plukket her jamt.
Mor rusler og plukker søppel, gut driver å kaster pinner til hunden ut i fjorden. Han var litt nølende i starten, men så lenge gut ikkje kastet så langt ut, så for den raskt ut lykkelig og henta pinnen. Badesesongen til hunden er herved startet!
Så fort hunden kjem på land og springer til mor, så stikker ho en annen vei, for å unngå akkurat det der! Ikkje like vellykket kvar gong, og fekk i ny og ne en lett dusj.
Det er sånn man nyter strandlivet, en glad hund som får bade, en lykkelig gut som ler og kaster pinner, Mormor som halvveis ligger borte på berget og slapper av, og mor som plukker siste rest av søppel så stranda er søppelfri, denne delen her i det minste.
En avdanket penn og en plankebit blir tavle. Noe søppel som kunne nyttes før havnet i mors plastnett.
Vart litt da, og før forlot stranda så vart plastnettet heilt fullt. Men så er plassen rein til neste som kjem på tur hit.
3 generasjoner i blått på tur ilag, igjen :-P Er få personer mor slapper heilt av med, Mormor er den ho slapper 100% av med.
Gut slapper også av med Mormor, og her ser du to meget avslappet personer på tur. Å ja, gut fekk den yoghurten han hadde så lyst på. Han skulle spise opp pølsebitene sine først, men siden han forlot fatet sitt på berget, så forsvant dei pølsebitene da hunden kom tilbake. Gut var fornøgd han, for han var forsynt med pølse og hadde siktet seg inn på yoghurten. Hunden var også fornøgd, fått ekstra godbit.
Siste runden med søppelplukking av mor var mot andre stranda. Må ikkje tru anna enn at både gut og hunden hang seg på. Begge to lukter at mor sneik seg vekk. Lurer på korleis dei to gjer det der??
Så dei følger mor over alt, og gut får hoppet, klatret, trikset og kost seg. Hunden får undersøke og snuse rundt, noe han som er hans øverste favorittsyssel.
Samme prosedyre som alle andre år, første ladning med froskeegg i dammen er frosset. Skjer kvart eineste år dessverre, så dei får komme tilbake og legge nye. Blir vel mat til fuglene dette der? Gut plukket med seg noen og hadde med bort på berget. Han var heilt sikker på at dei levde! Jo meir du kikket på dei, jo meir virkelt det som dei bevegde seg. Men fullstendig livløse var dei.
Har vært en god stund på Vellingsneset no, fått fiska uten å få fisk igjen, leika med hunden, slappa av, tilbragt tid med Mormor, frisk luft, plukka søppel, faktisk hatt en fin tur tross litt sur vind. Dei to vennen her har begynt på veien heim, og hunden har som sin oppgave å passe gut viker det som. Trur ikkje det er særlig mange som tør å komme å bølle med gut når han har slik bestevenn ;-)
Gut skal absolutt gå berget tilbake også, meir utfordring og dermed meir gøy. Mormor går den andre stien. Han står og roper på mor at ho skal komme, ja ja mor kjem!
Hallo Mormor der nede!! Meir gøy å gå denne veien her!
Mor skjønner litt gut at denne veien her er meir gøy, den har variasjon og utfordringer og det fenger gut.
Nesten oppe ved veien igjen, og gut fann noen kjempe lange kvitveis. Han plukket dei aller fineste, og dei fekk mor med en god klem <3 søteste blomster man får er dei man får av dei aller minste....
Gut får på seg hjelmen igjen, klar for å sykle tilbake. Sykle på flat vei er vel kanskje kjedelig det også? Mor aner ikkje, men sykle meir er noe dei får tene meir på.
Uansett, sykling vart litt utfordring her, men han holdt ut og tross litt småklaging fordi ting ikkje gikk akkurat slik han ville det skulle, så sykla han heile veien tilbake til bilen. Han syns at det faktisk var en fin tur, sjøl om ikkje fekk fisk men fekk trent på sykling. Så bar det heim att og rett til trampolina. Kunne mor fått litt av den energien tru?
Tusen takk Mormor for at du hopper med oss på eventyr, og for at du er den du er <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar