torsdag 31. oktober 2019

Randonetur til Skurdahornet 849moh og 2 teltnetter på Fausa 03.04.2019


Det er helg og gut skal til far sin, da legger mor opp til turer gut ikkje kan være med på. Meldt sol lørdagen, sjøl om fredagen såg lite lovende ut. Men uansett så satser man friskt og pakker telt, sovepose, truger, randoneski og pulk for 2 netter i telt oppi fjellsiden på Fausa. Håpet var å få gått opp ifra Fausa til Skurdahornet 849moh på lørdagen, og brent en masse bål i løpet av helga. Skal røpe så pass at det vart en masse saging av ved, måneskinnskvelder, snø, sol, og en absolutt nydelig tur til Skurdahornet!



Når du kjører inn til Fausadalen og kjører veien heilt til endes, så ser du opp i fjellsida på høgre side. Ser du den fjelltoppen ved den blå pila? Det er Skurdahornet 849moh som stikker opp. Den er på ene måte midt mellom Stranda sentrum og Fausa. Fausa hører faktisk til Stranda, sjøl om du må kjøre over 1 mil gjennom Sykkylven for å komme deg dit. Nok om det, så den blå pila er da altså morgendagens turmål, og den røde pila er da der teltet vart satt opp for helga, bak den hauge og oppi siden der en plass.




Ifra parkeringsplassen/snuplassen i enden av dalen, så der du tilbake til noen av gårdene som er her. Fausa er en veldig fin plass med mange gårder, dessverre er det berre 3 av gårdene som har fastboende her inne, men dei som bor her bor virkelig fint til.






Starten på turen starter ved å gå bak låven, der går en vei ned til brua over elva og demninga. Vassdraget her er regulert. Både mor og MrJ er enige om å gå med truger opp, trakke i snø og ok bratt oppover med pulk, er ikkje det enkleste med randoneski på.





Dei følger veien berre et lite stykke før dei tar av, og fosvinn over både myr og inn i skogen. Mor overlater til MrJ å bestemme kor dei skal gå og så videre, for dette er hans område og det er han som kjenner plassen.








Ikkje alle plasser det var så masse snø, begge to er ganske så overraska over kor lite snø det er her å tidlig i mars. Så enkelte bekker og revner kunne man ikkje berre trakke over, men endre rute, for det mangla snø over dei.










Det er tungt å dra den pulken oppover sidene, så blir mange pauser på dei. Da er det veldig kjekt å kunne sjå på alle dei flotte fjella som dukker opp. Det der er fjella til området Stordalen og Liabygda.







Og når mor dumper ned på en mulig teltplass, så ser ho rett mot Stordalen og Dyrkorn, og ser endelig fjorden også. Når det nærmer seg sommeren, så kjem den fjorden til å fylles av cruiseskip som skal inn til Geiranger.




Dei to har fått en grei arbeidsfordeling etter kvart. Teltplassen er trakket til, og mor skal sette opp teltet, MrJ skal lage til bålet. Litt hard frosset snø nedunder når mrJ skulle grave ut grop til bålet, og med mor si godt brukte turspade, så knakk spada. Bra teltplassen var ferdig :-P






Gikk kjapt å sette opp teltet, og da kan mor fortsette å grave ut bålplassen med den knekte spada mens MrJ sager ved. Trur det skal blir ganske så fint å være her i 2 netter. Mor ser på teltet, ser fjellet Ausskjeret 1203moh stikker opp der bak, og tenker at her er det heilt greitt å være. Slår været til i morgen med den meldte sola, så kjem det til å være maurtue i folk på det fjellet ppå randoneskitur, da heller være her og få heile området heilt for seg sjøl :-D





Tok ikkje lange stunden før bålet brant godt, og akkurat i tide til skumringen også. Da er det berre å senke skuldrene og nyte kvelden.






Sa mor nyte? Liten rettelse. Mor hørte plutselig et lite rop borti skogen ifra MrJ, og mor skjønte at noe hadde skjedd. Mannen er jo der for å sage ved, ergo han har enten klemra seg, eller saga seg. Svarte! Kva har han klart å gjere no da? Når det gjelder den mannen så overrasker ingenting snart :-P Joda, det var saga, og mor såg blodet og skjønte tegninga og henta posen sin med førstehjelp ho nesten alltid har med uansett tur. Det såg heldigvis verre ut enn det var, men plaster og en nuss så vart det bedre, du skjønner tegninga? ;-) Sagbladet hadde rett og slett knekt av, og slått tilbake oppå knoken, ikkje akkurat godt.





Mor kikker på det nyknekte utstyret. 1 knekt spade, en knekt nesten ny sag. Er det et varsel dette her eller? Skeptisk.... saga fekk han heldigvis reklamert på hos lokale Jerniaforretninga og fekk ny. Spada, den går rett i metalldunken heime. Sjølve spada vart brukt videre på turen, for å spade rein snø til smelting av snø for vatn.











Mor hadde lagt inn underlaget, og MrJ skulle lage klart resten og soveposene. Hunden står i inngangen og vil gjerne inn. Han veit kor hans plass er i teltet, og venter berre på å få sin plass klar. Glad i telt eller?







Og sjå! Månen kom også, og fekk klar himmel :-D Kven skulle tur det når fredagen har vært så grå og trist? Ligg an til en perfekt kveld ute i telt og med bål. Og middag når kjenner etter. MrJ, er du sulten no?













Har du sett, store spiker i treet? Dette her skjønner mor ingenting av, og roper på MrJ. Trengte meir ved til bålet, og mor skulle sage av døde greiner på treet, og plukke vekk dei her. Men alle smågreine var spikret fast! Dette her er berre en liten del av det, for det var en masse smågreiner som rett og slett var spikra fast rundt treet. Men kven har behov for å gjere det, og så her midt oppi siden? Og kven går rundt i skogen med hammer og store spikere så langt unna gårdene?? Ingen av dei to skjønte noe, så har du en forklaring så hører mor den gjerne. Stakkars tre...











Etter litt så e man klar til å koke vatn til middagen. MrJ held pinnen til kjelen, for var vanskelig å komme nedi og finne en egnet plass å sette kjelen uten den bikket.










2 pakker Real Turmat og 1 flaske kvitvin, jo dette her er slett ingen dårlig middag når man er på tur :-) Heller ingen dum måte å avslutte kvelden på. Bålet varmet godt, koselig å sitte der, god mat, og opp av og til for å sage ved. Ikkje nok med at du får varme ifra bålet, men du får varme når du sager veden også, så dobbelt varme ;-)











Natten gikk veldig rolig for seg, og våknet opp til du merket sollyset på teltet. En fornøgd hund lå fremdeles på plassen sin. Han har trakket litt på natta, tross MrJ hadde knytt jakka si på han. Er ikkje likt hunden å fryse når det ikkje er så kaldt ute, han vrker ikkje heilt som seg sjøl for tiden, så får litt ekstra omsorg.











Tenk deg sjøl, du våkner opp i teltet, og kikker ut, og får dette her som utsikt ifra soveposen. Er slett ikkje ille å våkne sånn vel? En ting e sikkert, dette kjem til å bli en virkelig flott dag!











Morgenbål og en varm kopp kakao, og litt druer. Dette her kalles en behagelig lørdagsmorgen!










Mor leiker med hunden, han vil gjerne ha litt oppmerksomhet og legg omtrent hodet i fanget til mor, hint:oppmerksomhet! Kaste pinne, og så krangle om pinnen og sjekke ut kven som er sterkest. Blir litt knurring, ifra begge to :-P








Heilt grei leirplass dette her vel? Perfekt plass på teltet også, snøen var ikkje så dyp der. Under treet står pulk, ski og truger greitt. I et annet tre henger soveposene til luftig og tørking i sola.








Apropos trær, mor var oppi et tre med saga og sagde av døde greier, no skulle MrJ opp i et tre og sage litt. Dei sager aldri friske greiner, og her er en masse døde trær og store trær med døde greiner. Furutrær er fint på den måten, er veldig tydelig kva som er dødt eller levende, og så lukter det så godt av furutrær også!












Sein frokost, måtte berre vente til bålet hadde brent litt ned også. Egg og bønner er solid frokost når man skal på tur.









Etter en god frokost, spist litt annet snadder også, sløvet litt og berre nyte tilværelsen, så var det å finne fram randoneskiene. Føles heilt greitt, og er faktisk første gang i år at dei skiene der er på. Hadde vært litt rart om vinteen og skisesongen var over, og aldri brukt dei. No skal dei luftest på en rolig og fin tur i sola. Mor kjøpte brukte ski, trenger ikkje heilt nye til hennes bruk, er ikkje så ofte ho bruker dei, så er heilt greitt.





Det er fint å gå oppver fjellsiden her, åpen skog, fin snø, og en flott utsikt.








Og det ligger dagens mål, bader i sol og berre venter på at noen skal komme innom på besøk. Berre vent litt til, mor er på vei!








Mor lar MrJ lede an, han veit kor dei skal, mor kjenner ikkje området på noen måte her. Tenk at rett bak der ligger Strandafjellet skitrekk også, dei skal faktisk til foten av fjellet skianlegget er på.




Til høgre opp dei kjem, til meir får dei sjå av dei flotte fjella og fjorden. Skal det først være vinter, så er dette nesten det fineste du får en vintersdag også. Mangler kun snøtunge trær, så hadde det vært perfekt.







Må krysse elva, tar sats, og så er det å sette utfor og over. No som det er litt lite snø, så er det ikkje alle plassene du kjem deg over.














Mor driver å speider etter Fausasætra, skal stå kun 1 hytte der, og den har mor ikkje vært bort til enda. Planen er å renne ned på motsatt side, og kanskje komme seg innom der. Hytta er ikkje lett å sjå på bildet heller. Fjellet som stikk opp til venstre er Ausskjeret 1203 moh, og fjellrekka til høgre er deler av Fausateighornet og fram til Ramstadvarden osv.






Hunden har ikkje ski eller truger, og vasse i snø er tungt. Han har allerede begynt å legge seg ned når dei tar stoppepause. Ofte er pausen for å kikke seg rundt, prate litt eller mor tar bilder. Han virker meir sliten enn han bruker å være, og benytter snart kvar mulighet til en kvil. men når sant skal sies, så sover han en masse mindre når han er på telttur. Heime så ligg han og søv en masse på senga si, mens når han er på telttur, så blir det sene kvelder på han, for han vil gjerne være med på alt som skjer enn å sove.










No ser dei Sætrevatnet 521moh også, islagt og snødekt. Mor har fiska der, men det er sikkert 17 år siden no. På tide å prøve igjen tru?







Myse, myse.... trur du mor angrer på at ho glemte å ta med solbrillene i bilen sin? Det skal mor love deg! Har dei store skibrillene på skihjelmen da, men da blir det nok store pandaøyner som resultat. Mysing fører vel kanskje til kvite striper i myse-rynkene i stadenfor :-P





Dei skulle egentlig gå til skaret mellom Skurdahornet og Trollvardegga, og så gå ryggen av Skurdahornet opp. Men dei såg at sommerruta MrJ har brukt å gått opp såg trygg ut. Ingen skavel som hang over eller noe. Så dermed sikter dei seg oppover fjellsiden.













Sånn er den planlagte ruta opp. Som du ser, skavel lengre til høgre der, men denne ruta har ingen overhengende skavel, den har allerede fallt ned. Toppen ligg til høgre der.






Ser du kor lite snø det er? Mange plasser ser man vegetasjon, og det er litt skummelt med tanke på den seine påska. Tviler på det blir snø att til påske for skitur her. Til noe heilt annet, den planlagte turen ned var håpt å ta over den haugen til venstre for MrJ, og renne ned bak den, så ta andre siden av Sætrevatnet.





Det var slik dei planla å gå opp, men det blir der dei kjem ned att. Du får da Tverrfjellet til høgre der.









Sjekk kor flott da! <3 Det er en perfekt dag å være på skitur på, en sånn dag har dei venta lenge på å få på ei helg. Ofte så har finværsdagene havna på ukedagene, og ikkje helgene. Denne dagen her skal nytes til det fulle, for er meldt snø til kvelden igjen.







Mor syns det er heilt greitt at MrJ går først, han har mange års erfaring med dette her i forhold til mor. Om det har vært noen år med skiene på hylla, så er ikkje erfaringa borte. Men dei diskuterer alltid ruta ilag, og bestemmer ilag, og mor nekter bratte partier. Det har vært så mange snøras i det siste, og dessverre så mistet akkurat en livet i et ras her i Sykkylven. Mor har tenkt å leve lenge enda, og noen sjanser tar ho ikkje.











Mor ser på hunden, ligger rett ut igjen. Har blitt mange pauser på han også på turen, og snøen kjøler ned. Bra hunden er veldig glad i snø, og har varm pels.













Går i typisk sikk sakk opp fjellsiden, og mor ser ned og ser tydelig sporene. Ned i botnen der skal dei renne ned att er planen, så opp haugen. Så får dei sjå om det er mulig når dei er der nedi. Dei kan alltids renne ned den veien dei kom opp også.










Det har vært en del dyrespor å sjå på turen, både hare, rype, mus og rev. No er det et revespor hunden har tatt ferten av, og forsvinner oppover på den harde snøen med nasen i dyp konsentrasjon.














Heldigvis så er det samme retning som dei skal, så er berre å henge på hunden oppover. Snøen siste biten har vært ganske så hard, og begge to har hatt ski som sklir. Litt ekkelt syns mor, men er greitt her, og går ikkje fort.







Så var det nesten i mål! Ser en varde der oppe, og tar strake retninga. Dette blir første gang mor er på Skurdahornet, og faktisk første gang MrJ er her på ski, til fots barmark har han vært fleire ganger.





Oppe er det sterk og iskald vind, men for en utsikt!! Sjekk den blikkstille fjorden med fjellene som speiler seg så flott <3 Dette er grunnen til at mor går fjellturer, belønningen man får når man kjem opp. Nede til høgre ligger Stranda sentrum, fjorden framover er Norddalsjorden, og baki der, der ligger magiske Tafjordfjella.





Andre veien er Strofjorden med fjella til Ørskog, Stordal, og til venstre Sykkylven. Mor visste av kartet at utsikta kom til å bli fin, men så fin hadde ho ikkje sett for seg :-) Skia måtte berre taes av, overraskende lite snø på toppen, og vinden var ikkje nådig. Kjekt med lengde på håret når det blåser som et sjal på deg.





Sjøl om utsikta nok er finest på den fortoppen, så var vinden lite kjekk, så dei tok føttene fatt med skiene i armene og gikk til sjølve toppen.








MrJ sjekket området med det samme kor dei skulle renne ned. Ned her blir da planen. Ser no greitt nok ut, men først skal man nyte toppen litt, og fylle på med litt mat. Vent litt, skal vise deg veien ned....





Ned rundt toppen, og så opp på en liten hau for så å renne ryggen ned. Ikkje oppå sjølve ryggen, men siden av den. Da kjem du ned til skaret, og kan ta fatt på veien tilbake. Ser du den røde pilen? Det er gondolen og paviljongen på Strandafjellet på Roaldsiden. Så dei er rett ved skianlegget. Folk tar gondolen opp, renner ned til skaret, og går så opp på Skurdahornet. Billig tur, enn den lange turen mor og MrJ tok. Men dei var ute etter turen, så heilt greitt.


Toppvarden på Skurdahornet, og du har en utsiktsplass til noen flotte fjell i både Sykkylven og Stranda som er fantastiske! Om dette her ikkje er en perfekt dag for en fjelltur, så veit mor ikkje. Sola truer med å forsvinne bak skylaget, men du får dei kvite fjelltoppane rundt deg, fjorder bak deg, kan ikkje be om meir. kanskje litt mindre iskald vind berre. Finne le for matpausen?




Dårlig med e bak den store steinen på toppen, så da er det berre å sjekke andre siden av toppen. MrJ, fann du meir le de over??









Når man er på fjelltur på Stranda, kva passer da ikkje bedre enn Strandaskinke?? :-P







Og utsikt til Strandafjella med det samme? Mor kunne tenkt seg å gått opp Tverrfjellet også siden dei er her, men det er virkelig lite snø, så det frister lite. En annen vinter kanskje?






Hunden slet med å finne myk nok liggeplass, grov og herjet og vart aldri fornøgd. men så fort mat kom fram, så var han klar. "Noe mat til meg tru?" Mor hadde tatt med hundesnacks, for en tur som dette er tungt for hunden, og litt ekstra både fortjener og trenger han.













Dei vart litt kalde, og da var det berre å pakke sammen og få på seg skia igjen. Mor kjenner seg litt ustø på føttene med det samme, tar litt tid før ho venner seg randoneskia, dei har ikkje vært på på veldig lenge no. Men denne toppen her skal no gå veldig fint, det er mor sikker på, og nyter utsikta.









MrJ er raskere ferdig enn mor, og drar først, og hunden etter.







Mor er glad i den hjelmen, og den er med uansett. Nyte turen ned og vite at hodet er sikret, idioter dei som fyker avsted uten. Sorry folkens, men det er mors holdning. Du veit aldri, og skulle den ikkje være med, så er det fordi mor har glemt den.




Vent litt MrJ, mor kjem! Måtte berre trekke pusten litt før satte utfor. Akkurat i starten så var snøen sånn at den var litt hard og brøt når du skulle svinge. Mor er teknisk dårlig på nedover, men samtidig så er dette her en meget snill topp å renne ned av.






Da har du ned her og opp kulen til venstre, og har ryggen ned att. Skal renne baksiden av den ned.









Som du ser når mor ser opp att, snill topp for pingler som mor.







Heile veien ned er det fint og bredt, fint plass å svinge på, og mor faktisk koste seg! Ikkje ofte akkurat det skjer, men ja her koste ho seg. Dette her er nok en tur mor kan gå opp att uten problem.







Dei tok av til høgre litt for fort med tanke på snømengda, og siste få metrene ned vart det stabbing på skia over steiner.














Nede i skaret, og mor har krysset første Skurdavatnet. Flatt, så vart lite med fart på mor over vatnet, og stake med randoneski er ikkje like lett, så dei blir nok tatt av no. MrJ kjem bak der, han skulle sjekke ut trimpostkassa.






MrJ fulgte mor sitt eksempel og tok av skiene han og. Dei skal berre litt opp i høgde før får slakt nedover.








Og der oppe var dei for litt siden, fine Skurdahornet.














Dei kom fram til at det å gå opp haugen og satse på at det er nok snø på andre siden, var litt dumt, så heller tar skaret ned og kjem tilbake til sine egne spor til slutt. Følger berre linja.








Herifra er det berre å skli pent ned att, og med den utsikta til fjord også.









Der opp kom dei, og mor ser tydelig sporene etter dei opp fjellsiden. Flaks for dei at skavlen hadde allerede rast av, slik dei kunne gå opp der og korte inn veien opp.







Noe mor aldri trudde ho skulle si, men faktisk skal si, at dette her er herlig!! Skli avgårde, slappe av og faktisk nyte det, og berre nyter utsikta. Mor er glad i oppover på randoneski, men det er alltid nedturen som faktisk er nedtruen. Denne gang er nedturen fatisk en opptur :-P







Snøen er god å renne på, ikkje andre spor enn fra dei her, fjellet heilt for seg sjøl, sol enda tross truet med å forlate dei, og veit at dei skal ned til teltet og slappe av og fyre opp et bål.






Hunden får nok med å springe i all denne snøen, så mor lar MrJ renne først og ber hunden vente. Når MrJ så har svinget seg nedover et stykke, så får hunden springe etter, da i rett linje etter han enne springe bak i alle svingene :-P Han skjønner ikkje at han kan springe rett ned, så han springer etter i alle svingene, og det blir slitsomt for en stakkars hund.






Mor stod og ventet på hunden ved elva dei kom over, slik han fekk att pusten litt. Så fekk han springe etter MrJ som allerede var et godt stykke nede. Så mor etter. No krysset dei ikkje elva, ikkje behov for det, men renner langs den, og kjem da til den lille demninga der veien slutter.













Dermed har dei hatt ei slakk nedkjøring heilt siden starten, og no nede ved demninga og starten av veien. Blir nok litt staking på veien, men det går veldig fint.







Trene grevinnearmene litt..... sola er borte her allerede, og dei rekner kkje med at det er sol på teltplassen heller. Gjer ingenting, hadde sol heile turen ellers, og bålet varmer nok det.







Er det ikkje flott vel? Sånn utsikt er berre som skapt til å nytes til det fulle! Mor liker Fausa, det er flott her inne og flott natur.







Dei tok en liten snartur innom gapahuken som er her. No er det ikkje jakt, og da er den stengt. Her er det sol enda, og dei spenner av seg skiene og skal fylle vannflaskene. Er snart tom for vatn i leiren også, og i "grøfta" her renner det vatn ifra demninga.










Auskjeret har sol enda, og rekner med maurtuen av folk denne dagen hadde vært kjedelig. Hadde aldri bytta den turen mot den dei tok idag. Auskjeret er en grei tur sånn sett, for du parkerer bilen og spenner på deg skiene og er rett på tur, og renner rett ned att til bilen etterpå. Men du er aldri aleine der på en finværsdag ei helg.






Mor slenger beina på bordet, og kjenner at det gjor innmari godt! Kor vart posen med nøtter av tru? MrJ??















Hunden gikk og la seg på trappa, fann seg ei god stilling, og sovnet. Sliten, uten tvil. Rekner med at han kjem til å gå rett i teltet og legge seg når dei kjem ned att.







Etter fyllt opp alle flaskene, så renner MrJ avgårde retning teltet. Så stopper han brått opp, og mor lurer på kva han roper etter? Det viser seg at dei er utrulig nært teltet, og lå nærmere gapahuken enn dei trudde.Han står faktisk og ser teltet. Ja ja, kort å gå etter vatn om dei skulle gå tom da.













Som dei begge trudde, hunden la seg rett i teltet. Dei lot han få ligge der og lot åpninga være åpen. Kanskje han var så pass fornuftig at han lå der og kvilte seg litt.









Det er berre å få av seg skiskoene og ned i meir komfortable sko, og sage meir ved til bålet. Masse av tiden går med til å sage ved, for det er utrulig masse som går med når du brenner bål i noen timer.







Og ved vart det nok av også, og en pen stabel vart det til slutt. Da er det berre å nyte resten av kvelden uten å måtte sage meir ved.














Dei spiste godt oppå fjellet og i gapahuken, men no skal det bli godt med skikkelig middag, og MrJ er på saken med å koke opp vatn. Nok en pakke kvar med Real Turmat, og ikkje glemme resten av kvitvinsflaska. Perfekt avslutning på en innholdsrik dag i fjellet.












Å få fjellsiden i ensomhet som dette her er rene luksusen. Det er meldt snø dagen etter, og dei merket noen få snøfnugg allerede, så er berre å pakke alt sammen godt før leggetid.








Hunden var en runde ute for mat, kos, litt leik, enda meir kos, og gikk og la seg igjen. Han begynte å skjelve litt i føttene, noe han ikkje bruker å gjere, som om han fryser. Det skal sjekkes ut, om det har sammenheng med kulen bakpå ha har fått. Han får litt ekstra kos <3













Mor kikker opp på himmelen, og ser månen dukke opp. Kor vart snøværet av, får dei en reprise på kvelden før? Mor ser stjerner også. "MrJ, kom ut og sjå!"











Det vart faktisk så pass med måneskinn at mor slapp hodelykt når ho vandret rundt. MrJ held på å legge seg i soveposen, mor vandrer litt rundt og nyter det. Sånne magiske øyeblikk som er heilt overraskende kan gjere kvelden, og du sitter att med et minne om et flott lys ut i skogen.







Heim er der du finner roen...... Mor har to heimer, huset sitt og teltet. Er noe spesielt ved å ligge i telt og våkne opp ute i naturen. Ikkje akkurat luksus med fasiliteter, men følelsen av å stå våkne opp i naturen er ubetalelig til tider.












Ei heller er den følelsen av å stå opp, gå ut søvndrukken, fyre opp et bål og koke deg en varm suppe og ta frokosten ved bålet ille, faktisk heilt herlig!













Og få en omgang med kos ifra en pelskledd govenn som dette heller ikkje vondt <3
Dei har pakket alt sammen og skal heim att no, men har hatt en sløv og lang morgen i leiren.












Lastet og klar MrJ med trugene på. Litt trist å måtte dra heim, men har væt en fantastisk helg i fjellet og hatt to fine morgoner.






Loffe, loffe i det kvite. 3 fornøgde på vei ned att, og lurer på når neste mulighet for telttur blir. Er meldt en masse dårlig vær framover, og stormer. Dei får berre vente til neste mulighet, og at alt klaffer, så finner du gjengen ute i telt igjen skal du sjå ;-) Skal du på telttur no?

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar