Gut har dratt til far sin for juleferie. Blir første jul for mor uten gut, blir rart faktisk. Det er 2 dager til jul og det meste er i boks, det som er viktigst i alle fall. Dagene før jul er alltid fulle i stress, så for å koble heilt ut, så vart det bestemt å ta ei teltnatt på Fausa. MrJ har sett seg ut et område noen dager tidligere, og med nesten fullmåne ute, klar himmel og snø, så vart det en kveld og natt der du knapt trengte hodelykt for å sjå. Og når dei våkna opp i teltet, da våkna dei opp til lyden av snø...
Hunden og MrJ er klare, mor også. Dei har kjørt inn til Fausadalen, og kjørt heilt til endes. Derifra skal dei opp i skogen et stykke.
Når kjem ut til kanten, så ser dei Storfjorden som skinner i månelyset. Skulle nesten tru at det var fullmåne denne kvelden, men det er det ikkje før i morgen, altså dagen før lillejulaften.
Det er så lyst og klart ute at det er en fryd. Ser lysene ifra husene, langt bak er lyset ifra skitrekket på Fjellsetra. Nesten så mor begynner å nynne på "Det lyser i stille grender...."
Og det er ikkje noe problem å sjå kor du skal gå heller, det som er av snø lyser opp heile landskapet i måneskinnet, at mor trenger ingen hodelykt.
Inni tjukkeste skogen måtte man ha på lys for å sjå best mulig, skal no finne en fin teltplass også.
Dei fordelte arbeidet ganske så greitt, MrJ skulle sage ved, mens mor skulle grave til teltplassen og få opp teltet. Ikkje like lett å grave når hunden veldig gjerne ville ta snøspaden. Vart litt hopping, graving og bjeffing, før mor fekk til å begynne å sette opp teltet.
MrJ begynner på bålet mens mor graver seg ned til bakken for å få ned teltpluggene. For lite snø til å holde pluggene, så her må det graves for å finne bakken.
Til slutt så brenner bålet godt, og teltet er oppe. Trur dette her skal bli ei fin natt tenker mor og smiler.
Vart det ikkje koselig vel? Måneskinnet er heilt nydelig ute, og mor tenker tilbake på måneskinnsnatta i Sunndalen med gut. Han hadde likt seg her no.
Så var det om dei skulle sage meir ved slik at dei hadde, eller spise middag først. Mor tenkte seg om, spiser dei først så blir det tomt for ved. Sage ved på full mage er uggent, så dermed så sagde dei begge ved før middagen.
Med ekstra ved klart, så var det berre å sette kjelen på bålet og koke opp vatn til middagen.
Middagen er veldig enkel, men dette er favorittposen av Real turmat, kebabgryta. Og bonus, kvitvin :-P
Trur den kebabgryta lukta meget godt, for hunden hadde noen meget lange blikk etter middagen :-D
Den lider ingen nød, ingen fare med det. Den får sin mat så fort dei to hadde spist opp.
Og siden mor ikkje har gut med, så får hunden snart alle oppmerkosmheten. Dei to kranglet stadig om pinner, og det gikk temmelig hardt for seg til tider. Knurring, springing, herjing og spenntak på kvarandre. Veit ikkje kven som vart mest sliten, trur begge to.
Gikk så pass hardt for seg at mor endereiste på bakken, men nekta å gi seg! Hunden satte labbene oppetter mor, og da har ho lite valg, for hunden er tung! Enden på heile drakampen er at mor faller så lang ho er, hunden havner over mor, og mor ser berre buken på han i det han seiersfull hopper over ho med pinnen i munnen :-D mor lå att på bakken og lo så tårene nesten kom!
Fleire ganger mens dei saga ved, så måtte mor berre gå litt ekstra for å kikke. Ikkje kvar dag du får sånt flott lys når du er ute på kvelden, og landskapet blir ekstra flott og magiskt på denne måten.
Til og med dei kvite skyene på himmelen blir fine denne kvelden.
Det er ikkje like enkelt å konsentrere seg om saga og sjå ned, når det er finere å sjå opp. Trøsta er at furu lukter så godt når du sager, og at bålet blir stort, lyst og varmer godt.
MrJ sager på rota og sniffer. Det lukter så innmari godt når du sager på røttene, der er treet ekstra feit, og røtter brenner ekstra godt og lengre. Så skal du sage et veltet tre som dei gje, ta røttene aller helst, brenner best og mest. MrJ står berre og sukker og nyter lukta, kaller det skogens parfyme, og det har han egentlig rett i også. Prøv å sag i ei rot en gang og lukt, så skjønner du kva mor meiner.
Og lukta av furu på bål er nydelig! Nesten like godt som einer. Dei har nok av døde trær å ta av her, 2 store velt gir masse ved.
MrJ snakket om en utsiktsplass, og mor ville bortover langs kanten for å kikke seg rundt. Du skjønner, dei ligg heilt utpå kanten av dalen, og du skal ikkje mange stegene før du får rett ned til fjorden her. Dei sågg på en teltplass, men da kunne du risikere å skli på den harde snøen og skli rett ut. Der vart det ikkje, i redsel for at man sjøl eller hunden skulle skli avgårde.
Og utsiktsplassen, der var det absolutt flott utsikt! Her hadde ho aldri vært før, og står no 280 moh sånn omtrent. Dette er en plass MrJ har vært på siden han var på gut sin alder aleine og lekt, og mor blir litt kvalem. Aldri om gut hadde fått lov til det! Det er rett ned utenfor her, med sprekke i fjellet. Her ser du til fjordmunningen til Norddalsfjorden, og dei såg faktisk lyset til fjellgården Skrednakken i fjellsiden også. Og til høgre i fjorden så såg dei det grønne lyset til fyret på Uksneset på Stranda. Lyset nede her, er ifra oppdrettsanlegget. Tenk at et fiskeannlegg skulle være så fint i mørkret da.
Andre veien så ser mor lysene ifa Dyrkorn og kvite lysende fjelltopper. Utsikta er virkelig verdt turen til utsiktsplassen, uten tvil.
Dei satt der en liten stund før dei gikk tilbake til leirplassen. Det var så fint å sitte der og berre kikke utover og innover fjordene, og kor ofte kan man det en kveld? Dette er en av dei få fantastiske kveldene man får i løpet av en vinter.
Og det er null problemer å gå tilbake til leirplassen i lyset fra månen, og du ser lyset ifra bålet i skogen lyse opp med sin varme glød.
Er litt magisk kveld, ikkje sant? Det e så vakkert ute no, og du må berre nyte kvart øyeblikk du kan. Og du? Bildet er tatt med mobilkamera uten ekstra lukketid eller noe, sånn var det rett og slett.
Etter hentet meir ved, hunden satt i aktsom vaktstilling ved bålet og småknurret inni mellom (hjort i skogen), så satt dei begge i avslappet stilling på føttene og tørket sko. Pratet om alt og ingenting, og være litt forbløffa over at det faktisk er dagen før lillejulsaften når dei våkner opp. Begge to syns at det er heilt perfekt å da våkne opp i skogen. Trur det eller ei, men før klokka var 22, så hadde mor allerede spurt om dei ikkje skulle legge seg snart, rett og slett fordi det er så deilig å krølle seg inn i soveposen inni teltet. Så det vart ingen sein kveld, tross god vin på flaska.
Man våkner litt oftere i telt enn heime i senga si, men på en annen måte. Dessuten så våkner mor kvar gong hunden reiser seg og går i sirkler 10 ganger før den legger seg igjen, og det gjer den mange ganger iløpet av natta. Så var der minst 2 nysgjerrige ravner som var gjester ved leiren og pratet, tydelig nysgjerrige. Du hørte dei pratet, for var lyder mr ikkje er vant med å høre ravnen lage. Og så, så skjønner du mor sine ører hører noe spesielt, bitte små lyder på teltduken. Tok litt tid før MrJ hørte det, men der var en liten soft lyd, som snø. Verken mor eller MrJ kunne tru at det skulle snø no, det var det absolutt ikkje meldt. Men når til slutt kikker ut lufteventilen i teltet, så ser mor at det er grått vær ute, og snø i lufta. Snøen kom nesten 1 dag tidligere enn meldt.
Mor er den som er sist opp, greitt at man kler på seg en etter en i et telt, så man ikkje slår eller sparker ned den andre. Det kan du tru mor på sitt ord, for ho har dukket unna armer og bein før. Hunden ligger på underlaget sitt i forteltet, og har ingen ønske om å følge etter MrJ når han går ut. Han vil vente på mor. Hunden er meget glad i å ligge i telt, så han blir.
MrJ måtte rope på hunden til slutt, men hunden kom tilbake et par ganger, og da heilt inn i teltet med hardtslående logrende hale så heile teltet ristet. "Kjem du no mor? Kjem du??" logrer den og vise tegn på at han vil at mor også skal komme. 2 sekunder etter mor kikket ut, så var den der igjen.
Kjenner du til når det er kaldt og du har akkurat stått opp, da må du virkelig på do? Mor trippet ned siden, vekk ifra både leir og dei andre, og ser no at dei ligger faktisk ganske så nært kanten likevel, og med en herlig utsikt!
Dessvere så er det ikkje noe att av den klare himmelen som det var kvelden før, lavt skydekke og trist vær. Det er et lett snøvær også, ikkje tett snøkav heldigvis.
Det er nok snøfall til at du ikkje setter noe ute uten at det tåler å bli dekt i snø. Sånn ser da leiren ut i dagslys. En fin og litt åpen plass inne i skogen, vekk ifra folk.
MrJ hadde laget klart et perfekt frokostbål, altså et bål med flate for å sette steikepanna til mor på. MrJ var ansvarlig for middagen, og mor for frokosten. Karbonader og egg er snart klare, og mor varsler MrJ at det er få minutter til frokost.
Karbonade, brødskive, egg, stekt løk, og litt paprika. Ingen dårlig frokost ute i skogen ;-) Og dei tretallerkener der, du føler deg meir i ett med naturen med et trefat enn et i plastikk. Mor liker treartikler for tur, og funnet sitt merke som ho liker. Sjekk ut Eagleproducts, der finner du en masse fint, og det merket selges mange plasser, både på Sport1, Xxl osv. Mors lille skinnfell passelig for 1, er faktisk kjøpt på Europris.
MrJ legger litt sin stolthet i bålet, og kjelen blir satt på for kakao og kaffe. Da skal han endelig sette seg ned og spise frokost. Og ja, mor hadde gitt han 1, 2 og 3 varsler på at maten er ferdig. Skal berre... kjenner du til den? :-P
En kakao? Ja takk :-D Mor liker ikkje kaffe, men en varm kakao med en bit sjokolade til er nydelig godt ved bålet.
Men når mor skulle pakke ting vekk i sekken, så dukket denne skogskaren opp. I alle dager, kva tenkte den på med å dukke opp no? Litt seint kanskje? Den skulle no ha komt fram kvelden før og vært med ved bålet under måneskinnet. Den får sitte der litt, for den lille julefølelsen.
Har no ristet litt på teltet, men som du ser, har fallt litt snø på morgenkvisten. Mors høgt elsket telt, det der har vært med på mangt et eventyr, og tålt en god del juling ifra naturkreftene. Gut sin første teltnatt var i det teltet der, stiv kuling på Farstadstranda da mor virkelig trudde det skulle lette, toppen av Aurdalsnibba 1126 moh en vintersnatt, gut og mor på ensom vintertur i snø og måtte grave ned teltet for vinden, telttur ute ved havet, og andre spør innfall. Måtte det teltet der vare i fleire tiår til.
Mor må ha fallt vekk i staver, for hunden ville ha litt oppmerksomhet. "Kan vi krangle om pinnen igjen?" undrer den på med bedende øyner. Dermed så er leken igang igjen :-)
Mor vann kampen om pinnen, og når hunden endelig fekk den tilbake, så stakk den raskt avgårde med byttet for å kose seg. Dermed pakket dei sammen leiren, sette retning bilen igjen og heim for bursdagsselskap. Med sekken på ryggen og på vei tilbake, måtte mor berre sjekke ut en ny mulig teltplass og utsikten der. Der er fleire fine plasser, uten tvil, og den blir satt opp på lista over mulig teltnatt ilag med gut. Tenk å våkne opp i teltet og få dette som utsikt, rett bort til Stordalen? Uten nedbør vel å merke.
Så vender mor og hunden retning tilbake til MrJ og bilen. Hunden måtte være med skjønner du, den passer på mor samme kor ho går, gjelder å passe på leikekammeraten sin ;-)
Satte ifra seg sekkene for å dra ned til utsiktsplassen, mor hadde et ønske om å sjå der i dagslys. Hunden piper litt når mor setter seg utpå kanten, og han kikke ned.
Joda, det er langt ned hunden, skal være enig med deg der. Og her sprnag MrJ som 8 åring uten voksne og leika seg? Mor kjenner ho blir kvalm berre ved tanken. Mor er ikkje av den som ikkje lar gut få prøve ting, men leike her aleine? Aldri i livet! MrJ skal være glad hans foreldre ikkje visste han var her, trur dei hadde røsket han i ørene om dei hadde visst.
Utsiktsplassen er en fin plass, tross det triste været. Du ser litt meir i dagslys, og kan tenke seg at en sommerdag så må det være fint her.
Mangler berre en cruisebåt på vei inn til Geiranger i fjorden, og på sommeren så passerer her mange. Før så bodde det folk på fjellgarder langs fjorden her, og MrJ peker ut for mor Skjortneset. Mor klarer akkurat å sjå blåsa ved berget, og ser litt av marka som tilhører fjellgarden. Skal forklare deg plassen. Ta fingeren på bildet, akkurat så midt på som du kan, så trekke fingeren til venstre. Da treffer du et lite nes som stikker fram der, det er Skjortneset. Tenk at der bodde det folk før, levde av gardsdrift og fiske, no kun som hytte. Før var det båter på fjordene som fisket, eller rodde til skule og kirke. No er det cruisebåter og fritidsbåter. Og her kan du sitte på utsiktsplassen og berre sjå båter passere, og sjå etter nedlagte fjellgarder og setrer. Mor tenker stille for seg sjøl i det dei går tilbake til bilen, at utsiktsplassen, dit må ho tilbake til på sommerstid og filosifere enda meir ;-) Til neste gang....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar