Mor, gut og MrJ er på besøk hos MrRV. Dei våkner opp lørdags morgen til sol! Håpet var å få eg en tur ilag alle 4 til Liavarden 799 moh, rett ved der MrRV bor, berre det å få gut i gang, og vekk ifra dyna og nettbrettet i sofaen :-P Mor hadde en plan, og tegnet et kart, og pakket inn en minecraft skatt til gut. Gut fann skattekartet "heilt tillfeldig" (kremt kremt) og etter litt så var dei avsted på tur. Kun dei første 50 m var snøfritt, bakken knall hard i frost, resten i snø. Sjøl om gikk deler i skygge, så var det utrulig flott med kvit og rein snø, sol, grønne furuer og alle dei flotte kvitkledde fjelltoppene rundt. Og med Sunnylvsfjorden rett ved, så hadde du utrulig flott utsikt. Gut storkoste seg på turen, akte på toppen, vi tente bål, og var en kjekk gjeng ilag. Liavarden, sei det berre, for en utsikt!
Før du ler, mor er ikkje flink til å tegne, i alle fall ikkje hurtigtegning. men hovedpoenget er at gut skjønner at det er et kart, og kor han skal. Dermed er mor fornøgd. Som du ser, kartet var krøllete og skittent, så ifølge gut så har noen mistet det og vinden blåst til hit. Den skatten må han finne! Heilt til han får tenkt seg om og latskapen tok overhånd. Men han vart med til slutt, og etter komt seg ut døra er alt heilt greitt. Han har sett ut vinduet hos MrRV og sett fjellet, der ligger skatten og venter på han....
Når du kjem ned mot Stranda sentrum, så tar du inn til Ringstad skule og Bygdavegen. Du følger den i ca 4,8 km og krysser ei elv, og du kjem til Opshaug sanduttak. Der tar du opp grusveien, Lievegen, tvers gjennom sandtaket, tar av videre opp til venstre når du kjem til bommen til Vassetsetra. Du kjører et godt stykke, så kjem du til parkeringsplassen rett før du kjem til gården der.
Da er det berre å rusle dei få metrene mot gården og der stien begynner.
Mens karene prater i vei, så er gut meir opptatt av all isen som er ute no. Trakke hardt, prøve å knuse den, og det er like kjekt kvart år det fryser til. Kom gut, mor veit om en dam der isen knuser!
Du går ikkje glipp av der stien går opp, ingen fare. Dessuten så er grinda full i skilt også. Sjekk frosten da, og den føles! Bakken er så knallhard og glatt, at du må passe deg når du går for ikkje å skli.
Stien er så tydelig som du kan få en sti, den er også rødmerka. Skogen her er virkelig fin å gå i, store furutrær gir et inntrykk av åpen skog.
Av og til så får du glimt mellom trea av utsikta også. Her er du ned mot markene til gården og fjella på den andre siden av Sunnylvsfjorden.
Når kjem litt opp, så kan du går av stien mot høgre, og da får du sett ned til dalen der. Gut husker at på kartet så skal du sjå Vassetvatnet, men har ikkje komt langt nok opp enda til å sjå vatnet. Men ser grusveien der nede som går inn til vatnet da.
Mor er så tung til sinna av regnvær, at he nytes alt til det fulle å sjå sol og blå himmel. Og det er no i solskinn at kvite fjelltopper er på sitt vakreste også. Mor lurer på om det er Blåtinden 1338 moh ho ser der? Kanskje?
Gut er litt glad i MrRV, han har tross alt kjent den mannen siden han var liten, gått mange turer med han i årene, og besøkt kvarandre. En mann gut er komfortabel med, uten tvil. Litt kjekt å endelig ha han med på tur igjen.
For en som er liten enda, så er det å oppleve ting mens man går som er over halve turen. Ikkje så lett å oversjå all isen som er i stien, eller den harde bakken som av og til gir etter om man tramper hardt nok. Alt skal no læres også, for eksempel kor masse kraft som skal til før is knuses.
Blir en heil masse tramping! Til slutt så sier gut at han har vondt i foten. Mor kikker skrått på han, hever et øyebryn, og kjem sarkastisk med "Så rart da, så lett som du tramper i bakken så." Gut kikker bort på mor, tar hintet, og slutter å trampe en stund.
All trampingen gjer at gut og mor henger litt etter karene. Dei prater i vei der framme, mens mor og gut sjekker is og bakken for frost. Som du ser så går du ikkje oppå toppen av fjellryggen for å komme til toppen, stien går for det meste på siden av ryggen. Heile fjellet er en lang rygg med mange småtopper. Så ikkje mist motet når du ser en topp, enda en topp, og en til.
Og om man går i skyggesiden, så er det berre å kikke på utsikta og nyte den til det fulle. Du får Sunnylvsfjorden inn til høgre her, inn Norddalsfjorden der framme.Fjellet du får nærmest her som ligg akkurat i svingen mellom fjordene, er Skrednakke 722 moh.
Du kjenner kulden godt der du går, alt rundt deg er frosset hardt, virkelig hardt. Det er sånn at du faktisk kan skli på sjølve bakken om du er uheldig, så er berre å passe på kor du går. Gut sier at han er flink til å passe seg, så gjenstår å sjå kven som faller først av gjengen.
Fleire plasser så har bakken hevet seg pga frosten, og gut syns akkurat dei plassene er stiligst. Ser ut som krystaller faktisk, og gut sier det enkelt "Mamma, naturen er magisk!" Du har så rett gut, den er magisk.
Litt lengre opp stopper gut opp og ser på fjellene på den andre siden. Mor beroliger han at dei ikkje skal like høgt opp som dei fjella der.
Karene er no der framme, og gut gidder ikkje tenke på å ta dei att heller. Han er heilt komfortabel med å gå her bak med mor og kikke på ting, trampe litt, og gå i sitt eget tempo.
Inni mellom så går dei samlet, og no er det å sikte seg inn mot kanten og sola. Etter alt regnet så er det utrulig godt å berre sjå sola, sjøl om ikkje går i solstrålene men ser den er der.
Merker at det blir meir snø til lengre opp dei kjem. Mor gjor det flotte kunststykket å glemme att fjellskoene sine heime :-P Ikkje akkurat et sjakktrekk når man skal gå i snø, men å ikkje gå er ikkje aktuelt. Blir nok litt kald og våt for skoene her er ikkje vanntette på noen måte, men pytt pytt, skifte når kjem heim att. Verre er det at dei er temmelig glatte....
Til og med soppen er glatt! Den er så frossen at den er nesten hard som stein. Gut kakker lett på den, knall hard.
No er både mor, MrJ,gut og MrRV bålentusiaster alle 4, så det vart bestemt å samle sammen ved. Mor fann fram plastpose, og plukket det som var mulig. Noe var så frosset og vått at du ldri hadde fått fyr på det. Glad mor nesten alltid har med tennposen i sekken på tur, for veit no aldri når en annledning til bål dukker opp ;-)
Sjekk utsikta da! Er den ikkje flott vel? Er noe heilt spesielt når du får fjord og fjell på denne måten, berre elsker sånn utsikt. No er cruisebåtsesongen over også, så fjordene har ikkje båtene lengre som går inn til Geiranger.
MrJ har samlet sitt nett full av ved han også, og står og kikker på fjellene på den andre siden. Gut har stukket av, satt opp farten i et håp om å ta at MrRV som er et godt stykke lengre framme.
Ser så vidt gut oppi siden der, ser MrRV også. Har nesten tatt han att, men måtte stoppe opp for å rope en advarsel til dei andre at der var veldig glatt.
Mor stopper opp, ser at isdråpene på trea der glitrer i sollyset. Ser ut som ørsmå diamanter der dei smelter etter kvart som sola tar tak. Dei frosne dråpene er like vakre som diamanter, men flyktige og varer kort. Enkelt vakre ting må man rett og slett nyte når man kan, i neste øyeblikk kan dei være borte. Gut drar mor i handa, og ho dett tilbake til nuet.
Gut peker bort på toppen laaaangt der borte, og lurer på om det er dit han skal? Mor hører en liten fortvilelse i stemmen, men må nok berre bekrefte det han frykta. Ser kanskje langt ut, men er ikkje så ille som det ser ut. Mor ser at han synk litt sammen, men oppmuntrer han at det går fortere enn han trur. Går litt til og fann noe annet å prate om, og så var det glemt.
Dei kjem til en utkikkskant til, og mor får med seg gut bort. Han er litt skeptisk til kanter no som det er snø, føler seg sikkert litt usikker på underlaget når snøen dekker til.
Mor forsikrer han at det er trygt, og han forsøker å kikke etter Vassesvatnet. Det skal no være der nede en plass, og der skatten skal være skal du kunne sjå vatnet. Han ser vatnet, deler av det, og skjønner at han nærmer seg.
Det er en del opp og ned, opp småtopper for å komme opp. Men han klager knapt denne turen, berre en gang så sier han att han er sliten, og så er han på farten igjen.
Tross mor ikkje er glad i vinter, så skal ho no medgi at det er veldig fint også å gå i det kvite landskapet. Med litt sol så blir det berre enda vakrere.
Og det er jo berre å medgi at vinteren er her, den er ikkje til å unngå dette året her heller. Mor får berre bruke litt tid til å venne seg til tanken, og heller nyte dager som dette når dei dukker opp.
Virker som gut liker at snøen har komt, sparker litt til den, koser seg over at den spruter rundt han, og sklir ikkje engang. Verre med mor som har såpeglatte sko og må passe seg. Ikkje lyst til å endereise på den harde bakken. Glad at der er trakket opp sti, ellers hadde mor vært temmelig våt og kald på føttene no.
Kupert landskap på en måte, samtidig som stien er fin å gå sånn. Du passerer en og annen flott furu også, denne her er virkelig flott, og mor kjenner at ho har lyst til å klatre :-P
Gut har buksa godt utenpå skoene, og springer uti snøen og gjemmer seg bak den store steinen. Han vil at mor skal komme og sjå, men ho må pent takke nei, trakke utenfor spor er uaktuelt for henne. Men han får kose seg han, det som er poenget med turen også.
På vei oppover så fekk dei fleire muligheter til å kikke på olivinuttaket som ligger på motsatt side. Ser du gruvene som ligger der som hull inn i fjellet? Sjå ned mot sjøkanten så ser du. Gut hadde lyst til å dra dit med en gang og inn en av tunnelene. Mor måtte berre beklage at det får han nok ikkje lov til, for sjøl om driften ligger i dvale, så trur mor ikkje at man berre kan gå inn på området. Dessuten, må ha båt for å komme seg dit.
Men sjekk da gut, harepus har vært her! :-) Gut følger sporene for å sjå kor den har komt ifra. harepus er et søtt dyr, og sporene like søte, og særegne.
Ser du gut, Vassetvatnet? Der nede ved vatnet har du lagt i telt en gang, og da var det en stor gjeng. Tenk å tatt med kanoen hit og padlet, det hadde vel vært kjekt? Kanskje funnet en plass å telte også. Mange fine plasser man kan både padle og telte, berre man kjem på det :-/
Mens dei går videre på siden av ryggen, så lurer gut på kor mange tusen av hans nye lille pingvinbamse som må til for å komme seg ifra vatnet og opp til toppen? Millioner kanskje? Mor trur nok ikkje millioner, men det skal være mulig å rekne seg ut til. Mor lover å prøve å rekne det ut. Skal man no sjå.... Liavarden er 799m høg, Vassetvatnet ligger på 442 moh, da har man 357m. Fluffy, altså den lille pingvinbamsen som henger på gut, er 9cm. 35700 dele det på 9, det blir da 3967. Så gut, for å komme deg ifra vatnet og opp til toppen trenger du 3967 Fluffy-bamser. Når han spør så må han no få et svar?
Litt meir oppover? Ingen problem, han går på han og er oppe før mor får sukket for seg.
Mor snur seg etter en stund, berre for å få med seg utsikta. Nyte det! Er berre vakkert for å bruke en klisje, men det er det. Ikkje for å være litt navlebeskuende, men Sunnmøre er en vakker plass å bo og å gå tur i.
Gut er jo oppvokst med fjell og fjorder, og vant med at dei fleste turene har stigning. Akkurat no så tenker han ikkje på det, for han koser seg i snøen og er i godt humør.
Ingen tvil om at han her har det kjekt på tur, og ser ikkje ut til å syns at det er kjipt med snø, på ingen måte :-D Fluffy har fått fast og trygg plass, hengende trygt fast i glidelåsen til gut, og er på eventyr han også.
Men han begynner å lure på om dei ikkje snart er på toppen? Han syns det er litt vanskelig å vite kor langt det er att når du får sånne småtopper på vei opp. MrJ kjem for tredje gang med "Er snart oppe" og mor syns at den er oppbrukt, og siden MrJ aldri har vært her så aner han ikkje kor toppen er engang :-P
Mor kikker bort på neste topp, veit med seg sjøl at det der heller er ikkje toppen, men skal ikkje være så langt att.
Merker i alle fall at dei er høgere opp, for snøen blir dypere og dypere. Mor måtte stoppe opp og fjerne snø ifra joggeskoen, mens gut ubesveret hopper videre med null snø i skoa. Veit du, det gjer ingenting om mor har snø i skoene eller er litt kald, alternativet om å være foruten denne turen her er trist. Turen er jo nesten en drømmertur når det gjelder snø, sol, fjord og fjell.
Og med snø så kan man oppdage andre ting, som når spor leder til en hule under en stein. Er der noen heime tru? lurer gut på og kikker etter. Mor ser at det er små hundespor, men sier ingenting om det, for han er det spennende.
Karane har forlengst gått ifra mor og gut, så gut kikker over kanten for å sjå etter dei. Han roper tilbake til mor at dei er borte.
Men når dei kjem over kanten og litt til, så er dei begge to enige om at det der må da være toppen, må berre litt bakom der. Gut smiler bredt, og sier at han no må begynne å kikke etter skatten. Han har ikkje glemt den må du tru, langt ifra. Han er sikker på at det er Kaptein Sabeltann som har gjemt skatten, men det er noe minecraft. Uten tvil att han er merket av å ha vært på Sabeltann show i sommerferien :-)
Som barn flest når dei ser istapper, så berre MÅ dei knuse litt. Også gjerne smake litt selvfølgelig. Husker som små at man fekk beskjed om å ikkje spise isen, du kunne få makk i magen. Mor har aldri hatt makk i magen, og sikkert spist kilosvis med istapper, så ho lar gut ta en smakebit.
"Mamma!" roper gut "her er det farlig å gå, det er bratt utenfor her." Mor rekner med at der er ganske så trygt å gå der, siden MrJ ba dei om å gå akkurat der. Men greitt, vent du gut så kjem mor og så går dei ilag. Og nei, der var ikkje farlig å gå, er berre gut som er litt usikker siden alt er snølagt og ser landskapet ser "glatt" ut.
Gut peker mot toppen, og ser at der er folk allerede, og MrRV og MrJ. Gut har ingen hastverk, no ser han toppen, og veit at han snart er der. Men han syns også at det var kjekt å sjå toppen og kan begynne å leite etter skatten. Han fantaserer om at det er et sverd, godteri, eller en bamse?
"Berre vent litt mamma, må sjekke varden der...." og så springer han avsted, sjøl om det er litt att til toppen. Må være sikker skjønner du, men der var ingen skatt.
Gut peker ned mot gården, han syns han er langt oppe no, og berre tenk på kor høgt opp han har gått allerede! Sikkert 1 mil heilt ned att, og trur at han tilsammen må gå 1 mil før han er tilbake i bilen. 1 mil er det store må du forstå, for dei største turene han har gått er over 1 mil. Mor måtte nok fortelle han at denne turen her er ikkje 1 mil lang, men han har vært utrulig flink uansett.
Karene er der på toppen, og mor rekner med at MrJ som har fått skatten oppi sin ryggsekk, jobber med å gjemme den.
Så når kom opp på toppen, så ville gut ha skattekartet, og MrRV hjalp gut med å kikke på kartet.
Trur at dei to blir enige til slutt, og da gjenstår det å finne skatten.
Etter litt graving i snøen, så finner gut noe spennende. Det berre MÅ være skatten!! :-D
En meget fornøgd og spent gut åpner skatten, og det er en pose med seigemenn og en mincraft kopp. Han er uten tvil meget fornøgd med skatten. Deler også ut seigemenn ifra mincraftkoppen til paret på toppen :-)
Veden som vart plukka var ikkje 100% tørr, nesten umulig med regnet som har vært og frosten. MrRV passer på bålet så det ikkje slokner.
Mat må man også ha etter brukt energi på vei opp. Nytt favoritpålegg for gut, og den er så kald at den er hard! Mor skjærer av en bit, og den kunne gut spise som en sjokoladebit uten å bli klissete.
Paret som var på toppen før dei kom, skulle gå ned att. Mor såg at dei vart et flott motiv og sprang bort for å ta et bilde av dei med deres mobil. Dama kjente dei att, hadde visstnok møttes før i Rikshemdalen, så ho visste mor sitt instanick. Mor skulle leite ho opp på insta da ho kom ned att, men klarte det ikkje. Håper treffer ho igjen, da skal nok mor finne ho att på insta.
Dei to karene har alltid en masse å prate om, var arbeidskolleger en gang, så tomme for tema går dei nok ikkje :-)
Mor og gut går heller ikkje tomme for tema, får en masse å prate om berre ved å oppdage musespor i snøen. Kor lita var musa, kor skulle den, kor kom den ifra, kva leita den etter osv. Ekstra søtt er sporet etter halen, som en tynn lang strek der den har svinset i snøen. Gut peker på sporet, det er jo så lite!
Men han var litt tom for ideer for kva han kunne gjere på toppen. Mor hadde løsningen, som ho gjor som lita, nemlig lage 2 hull i et plastnett, tre føttene gjennom, og du har som et akebrett. Han var litt skeptisk, men smilet kom bredt når han innsåg at dette skled meget bra :-)
Da vart det umiddelbart planer, og han begynte å grave en haug med snø. Som om han trenger en høgere haug å ake på når han er på en fjeltopp....
Så tenkt så gjordt, og sjøl om snøen ikkje hadde ne hold i seg, så var det bra nok for han. Han akte og lekte i snøen, faktisk storkoste seg med plastnettet. Enkelt og effektivt.
Han ville gjerne ha hjelp av mor til å grave sammen meir snø, men mor måtte varme noen kalde føtter ved bålet. Ho får heller nyte synet av en gut som leiker seg.
Sjøl om det ikkje er kjempelange akebakker og veldig masse snø oppå toppen, så fekk han nok fart og mor syns korte akebakker er heilt greitt når man er på en topp som dette. Gøy? Uten tvil!
Karene er bålvakter mens mor svinser hit og dit. Gut spiste ikkje opp maten sin, så ha tar bit etetr kvart som han passerer mor. Trur det kalles arbeidsfordeling :-D
Kunne du tenke deg en finere plass som akebakke enn her oppe? Midt oppe i sunnmørsalpene med utsikt til fjell og fjord som dette her. Mor hadde ikkje sånn akebakke som lita, og misunner gut litt. Tru om han vil huske noe av dette når han blir stor? Mor aner ikkje, men håper at han husker litt.
Akebakke, bål, mat, Fluffy bamsen, skatten i form av seigemenn og en minecraftkopp, så trur ikkje at denne dagen her er særlig ille for en gut.
Mor må pakke sammen ting og tang mens karene springer bort på fortoppen. Mors 3 flotte turkammerater for dagen, og kunne ikkje tenkt seg noen andre akkurat no. Sola forsvant for litt siden, og det føles på varmen. Mors føtter er litt kalde, og du bli litt hustrig når du står stille, derfor gjengen drar også.
Å gå nedover går en god del fortere enn oppover, og med en gut i godt humør, så rekner mor med at dette skal gå ekstra fort ned. Sjøl om sola er borte, så er det litt av en utsikt du har i starten, rett ned i dalen med Vassetvatnet.
Han syns det ser langt ut ned att, for bilen står jo heeeeilt der nede jo! Men samtidig så sier han at han har superkrefter, han er Thanos, så da går det bra. Thanos, det er en figur ifra Fortnite som har en krafthanske som han syns er litt tøff.
Og så går det fort når man kan hoppe nedover ifra fjellet også, og han roper "Mamma, sjå!" og så hopper han.
Alle plasser som kan hoppes, blir hoppet. "Thanos!!" roper han, og tar sats. Superkrefter, uten tvil altså.
Inni mellom så er han en heilt vanlig gut også, går på begge føttene og skravler. Men det er heilt til det kjem en plass man kan hoppe.
"Mamma , sjå!" sier han for sikkert hundrede gang, så setter han seg på huk slik Thanos gjer (må ladde hansken skjønner du) og så tar han hoppesats. Mor er glad ho hadde med 2 par hansker til han, et tynt for varmen på vei opp, et par tykt for leik i snøen. Hendene er snart like masse nede i snøen som føttene.
Det gikk faktisk meget bra å gå med joggesko i snøen, litt kaldt ja, og fekk snø i skoen på vei ned, men ikkje glidd. Kanskje det er fordi mor var ekstra forsiktig? I alle fall så var det underholdning nok å sjå på MrRV der framme, for han skled titt og ofte, med da påfølgende veivende armer. Litt må man da få lov til å knise over på tur? ;-)
Til lengre ned man kom, til mindre snø vart det, og mindre hopping vart det på gut. Han forsøkte på det enda, med litt meir skeptisk mor pga bakken er knallhard og glatt. Han lærer vel om han faller? Av alle 4 som idag, så var det utrulig nok han som skled minst, han som hoppet mest. Merkelig dette der.
Slutt på søen, omtrent, kun frost, og er da inne i den meir tettere furuskogen. Ser markene til gården her også, og da er ikkje bilen langt unna heller.
Frost er utrulig vakkert også på sin måte. Som her med tyttebærlyngen, ikkje på frontruta på bilen om morgen når du er stressa for å rekke jobb, men uti skogen så nyter mor den. Setter seg på kne i skogen, zoomer inn på frosten, berre for å sjå på krystallene som digler som en lysekrone.
Gut roper på mor, henger dei to etter igjen? Begynner å bli en vane dette her, men dei to karene kjem seg ingen vei uten mor, for det er ho som har bilnøklene og er sjåfør ;-)
For er man på tur så skal man ha tid til å kikke, nyte og studere også. Som røttene på to furutrær som danner huler og tunneler, for glemmer man å kikke seg rundt og sjå på det vakre rundt seg, så er man litt fattigere til sinns. Men det er da mor sin mening, du mener kanskje noe annet, og det respekterer mor :-)
Hard og glatt bakke, gå forsiktig! Og da er gjengen omtrent nede ved bilen att, det gikk da fort? MrRV syns at turen ned var langdryg, men så er han lokal helt også og går den meir enn mor, mor vil veldig gjerne gå den opp att. Er faktisk ganske så sikker på at om ho spør MrRV en gang til seinere, så blir han med ;-)
Som man ofte bruker å avslutte med, så syns alle at turen var fin, og var glad for å tilbringe timene her på tur, og denne gangen så er det heilt sant. Liavarden er virkelig en flott tur, verdt dei ca 2,5km opp, og du har en utsikt som er berre å nyte. Familievennlig er den også, tydelig sti, og såg merking også. Så har du muliheten en gang du er på Stranda, gå denne turen her, for den er virkelig verdt timene :-)
Og tilbake i Helmsemvika og ser tilbake, der har du toppen av Liavarden. No ser du alle småtoppene du skal passere for toppen også. Lett å gå egentlig, flott landskap, og du kan gå den heile året.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar