Av og til så er kvardagen full nok i avtaler, ting som skjer osv, derfor er det så kjekt å ha ei grillhytte i nærheten man kan få låne når snøen laver ned. Ikkje minst, gut har fått seg nye truger, skikkelige truger også, og dei måtte testes om han faktisk var stor nok for dei. Det er sånne turer som utgjer kvardagen, et avbrekk fra alt annet man skal. Dei hadde flaks også, havnet mellom to snøbyger, spiste masse pinnebrød, og var berre dei to og snøen.
Hittil har gut hatt sånne kvite Tubbs, minste truger med blinkelys, dei er no for små for han. Så mor har kjøpt nye barnetruger med god hjelp av den lokale Sport 1 forretninga her i Sykkylven. Valget fallt på Tubbs sine Flex HKE junior med skikkelig klo, og sidegrep. Der er lettere barnetruger å få, men det er kanskje ikkjde dei letteste som er best, men ikkje så tunge at ungen mister motet. Før tur så er det å teste og tilpasse på stuegulvet, slik at man slipper å lure og fundere når man skal til å gå.
Framme ved start, trugene er på, og en spent gut tester dei ut. Jo da, det ser lovende ut! Han syns dei er like kule å ha på som det var å sjå på dei heime.
Han fekk virkelig taket på trugene sine, og både klatret og lekte mens mor pakket ut sekk og ved av bilen.
Starten er brøytet, så dermed var gut først. Bra fart, sprang til og med, for dette gikk lettere enn han trudde.
Det har snødd en masse siste dagene, så det var utrulig godt å faktisk ha litt opplett. Er no fint også å sjå lysene som lyser opp i landskapet sånn. Mor og gut vart stående litt og berre kikke.
Er no en stund siden dei sist var på den grillhytta, og i snøen så bommet mor litt på veien opp, men kom opp rett plass.
Ingen som har gått her siden snøen kom, og det har fallt en god del. Mor trakket no først, for litt dypt for gut dette her.
Han kjem trakkende etter, lyser med lyset sitt, og prater i vei. Mor valgte denne turen her, for den er kort, og akkurat passelig for å teste ut nye truger. Blir det for langt og vanskelig, så gir han berre opp, og da får mor han ikkje med på nye trugeturer.
"Gut, ser du grillhytta?" mor lyser retningen der den skal ligge. Den burde være her snart, veldig snart.
Når først såg den, så fekk han opp farten og skulle være først. Den er som dei husket, og skal bli kjekt å være her igjen.
Utsikta ifra kanten er slett ikkje verst heller. Gut ser heim att, peker og små ler, ser husene til mange herifra. Kom fram til at det faktisk var fint å sjå på utsikta her ifra.
Mor måtte tenke seg godt om angående koden, husker ho den? Og låsen gikk ikkje opp me det samme, men dei kom seg inn. Av med trugene, og gut var på sjekkrunde med det samme. "Mamma, lys på her!" ropte han og pekte. Flere edderkoppnett, noen ganske så store også, men lot det være i fred.
Ønske om å få være den som fyrer opp, og det er vel ikkje noe problem? Stormlighteren er heldigvis tung å trykke, slik at dei aller minste sliter med å tenne den. Gut får det til, og er fornøgd med det.
Dei hengte opp noen lyslenker, fyrte opp levende lys, og litt ekstra som dei hadde med seg. Er att litt julepynt her enda, og det blir en koselig stemning i grillhytta. Om det skulle begynne å snø igjen, så gjer det ingenting, dei kan sjå på det innenifra.
Et langt stearinlys ville ikkje stå i holderen, så ut tok det med forsiktig ut. Lyste pent opp i snøen og ga gut akkurat nok lys til å leike i snøen.
Laget seg en lysholder, og bygde seg en perfekt sofa. Der dumpet han ned, meget fornøgd og bad mor om å lage seg en sofa ho også. Mor måtte smile over han, klarer å finne komforten i snø uten problemer han der.
Gut syns at trugene ikkje var så dumme, tøffe faktisk, og han veit ikkje om andre av hans venner som har truger. Litt stolt, noe mor håper gir lyst til fleire trugeturer.
Ser snøværet som lurer der ute mot havet, akkurat no så er det opphold her. Stunden ute no var berre til å nyte mens man kan. Er faktisk litt godt å ha slik egentid ilag med gut, vekk ifra huset, skjermer og spill, og husarbeid.
Mor må inn att forklarer ho til gut, lage klart for pinnebrød og passe på bålet. Var heilt greitt for gut skulle berre "chille" litt før han kom. Mor småler for seg sjøl over språket dei fanger opp, begynner tidelig. Ikkje alle ord dei bruker i den alderen dei forstår, så mor må forklare inni mellom, og det er ikkje alltid dei er enige om betydningen :-P Berre chill du gut, mor skal gjere sitt ho.
Ser greitt ut inne, så mor får stikke inn og begynne. Mor har ingen grillhytte sjøl, ikkje bålpanne i hagen engang, så veldig kjekt å få låne denne her.
Pinnebrød er noe av det beste mor får på bål, med masse kanel og sukker både inni og utenpå. Deigen har hevet seg fort og er veldig klar. Dermed er det å leite fram grillpinnene, posen med kanel og sukker, et fat å klappe ut deigen på og spise på.
Før mor får begynt, så hører ho gut roper ute "Mamma, kan du komme å sjå? Er ferdig." Mor kjem ut, og lyset som ikkje ville stå inne, står fint ute og skinner med egne vegger for vinden. "Er det ikkje koselig vel?" spør han med et smil, og mor kunne ikkje anna enn å være enig.
Når det kom til utbakingen, så ville han også hjelpe til. Det skal han no selvfølgelig få lov til, og begge vasker hendene med våtservietter. Våtservietter på tur er genialt tvers gjennom. Bakeren inntar plassen....
Første snart klar, skal berre duppes i meir kanel og sukker først.
Perfekt å legge grillpinnen på kanten og berre smu på etter kvart. Lukta av varm kanel og sukker kjennes godt tross bållukta.
Nøye vokting over pinnebrøda og kor dei begynte å bli svarte. "Mamma, no må du snu!" og kikker etter på den andre. Den som er minst svart peker han på "Mamma den her er min, den andre er din."
Denne kvelden er han ekstra pratesjuk med mor, og skal skjenke opp vatn til kakao og toddy også mens han prater i vei. Her i grillhytta er det ingenting eller ingen som forstyrrer, dei kan prate om alt mulig mens dei styrer seg sjøl der inne. Litt kjekt å få en sånn stund også.
Neste runde! Han klapper ut en strimle deig, strør kanel og sukker i midten.....
....klemmer så sammen, for så å duppe den i posen med kanel og sukker for å få utenpå også.
Ekstra påpasselig med sitt pinnebrød, og tru ikkje annet enn at han skulle lage mor sin også. Vart laget og spist noen pinnebrød, så han var mett. Mor er nok mett ho også, men hadde litt lyst på et til uansett. Får heller steike resten av deigen som boller når dei kjem heim. Og heim bør dei dra no, seint og det der snøveret er nesten over dei.
Pakket raskt sammen og kom seg ut. Litt for seint, snø blandet med litt hagl var allerede over dei. Mor fekk på seg trugene, gut ville gå uten, for da kunne han hoppe i snøen, og no er der sti.
"Kom da mamma!" roper han og syns mor henger etter. Ingen problem å springe når dei hadde trakket så fin sti opp. Truger er fine å lage sti med meiner han.
Det gikk i hopp og sprett i snø og hagl, ingen klaging eller noe, men en glad og fornøgd gut. Om det slett ikkje er så lett å få han over dørstokken heime, så er han som regel i supert humør etter litt. Tar berre en dose tålmodighet og stahet ifra mor, så går det meget bra. Trugene ville han beholde, til en annen gang det er masse snø, og da skulle mor gå fremst igjen, fordi ho hadde lengst føtter ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar