Det er for en gang skyld oppholdsvær og en anelse sol. Planen var egentlig Leikeland ilag med MissT og LilleKompis, men når det meldte regent uteble, så endret man planen. Planen vart sandstranda på Molnes, en plass mor og gut har teltet en gang, vært fleire ganger på tur, badet, og har elsket å være der kvar gang. Med ved i sekken, pose med strandleiker, forsikra seg med støvler og regnbukse, så møttes dei på Molnes. Og du? Ikkje alltid støvler og regnbukse er nok når da sand og sjøvatn kombinert med 2 meget vannelskede gutter slår seg løst ;-)
For å være heilt ærlig, mor har parkert her alle gangene ho har vært her, men slit like masse kvar gong med å tippe kva vei ta av for å komme til parkeringsplassen her :-P Fann no fram, etter tatt en vei feil, og da hadde MissT akkurat komt ho også. Parkeringsplassen her ligger på høgresiden av Molnes, altså Roald siden, MissT bruker alltid å parkere på venstresiden. Men det er denne siden her bunkerene er, om dei skulle ta en titt på dei også.
Du går rett fram, og får da den lille haugen med bunkerene midt i synet. Det går en sti mellom den og Molnesfjellet ned til stranda. Plassen mellom kalles Ranskarrema.
Du får en liten leikeplass til venstre for deg, så ser du dette huset litt til høgre. Stien går rett bak hushjørnet og opp til venstre. Litt ekkelt syns mor, for du føler at du trakker inn på annen manns plass, sjøl om det er fleire personer kvar dag som går her.
Første bunkerene ser du allerede da, men gut ville helst på stranda først, og om det vart tid til det, så bunkerene etterpå. Han bærer et fullt nett med strandleiker, og mor trur at graving frister en god del akkurat denne dagen :-)
Er satt opp piggtrådgjerde her, men dei har laget til en port, slik at du får følge stien ned til stranda. Du kan følge stien rundt heile Molnesfjellet, også oppå fjellet, over, og ned att hit. En veldig fin rundtur syns mor.
Noen rester stikker opp, begge gutta måtte sjekke det ut. Gut syns det ligner på Minecraft blokker, så da skjønner du kva han liker :-P Er en stund siden sist dei to gutta var ilag sånn, dei husker kvarandre godt og har spurt etter kvarandre, men litt sjenerte i starten.
Litt vått her, men det er ikkje så rart, har regnet som en syndeflod siste tiden, så stakkars Moder jord her har ikkje hatt mulighet til å sluke alt enda. LilleKompis vurderer mulighetene for å gå, uten å måtte trakke i søla. MissT ender med å være heis over det våteste.
Står et gammelt skilt her, så gammelt at meste av skrifta er borte, men ikkje verre enn at gut leser det som står der: Naturreservat. Ikkje store plassen dette her, men pga sanden og sandgrunn så finner du fleire sjeldne planter og sopper, også rødlistende. Skal faktisk være av biologisk sett mest verdifulle området i dette fylket, og det sier litt. Og mest sannsynlig eineste plassen i fylket du finner purpurmarihånd og ormetunge. Trur mor får ta seg en tur med blomsterboka neste sommer.
Rart at man skal finne så mange arter på dette lille området her, også siden det er beiteområde. Her har beitet en del sau før, veit ikkje om det er sau her no, men her går kuer. Og så er området kjent for sine bunkere også. Den der borte har gut virkelig lyst til å kikke nærmere for, men da kjem han seg ikkje over gjerdet.
Gut har allerede begynt å grave nedi sanden i stien, og mor håper han unngår all kubæsjen. Dei har drevet å hoppet over en del kubæsj, litt gøy det også, og det at mor trakket oppi en. Joda, her er det mor som trakker i skiten, mens passer på at gutta ikkje gjer det....
Det vart en del suring ifra gut siden dei ikkje stoppa ved den første stranda. Den er lita, og ikkje særlig fin å være på. Mor tenkte heller på den neste, der badeplassen er, og der dei telta. All suring var glemt når dei kom fram, og et stort smil bredte seg om munnen. Begge to var i full leik, før mor eller MissT hadde funnet en bålplass litt i le.
Mor kikket seg rundt, og fann en bedre plass. LilleKompis var lett å få med seg videre, han hoppet i vei på berga.
Gut var heller ikkje vanskelig å flytte når mor forklarte han leikeplassen, og hjalp han med flyttingen. Også fekk mor på han den omstridte regnbuksa, for han var våt tvers gjennom på knea etter 5 minutter. Med regnbukse kunne han sitte akkurat slik han ønska.
Mor er glad for at gut spiste i bilen på vei hit, for han er så konsentrert på byggingen, at ordet mat er et fremmedord. Trur han bygger på noe stort!
Mor hadde berre med litt ved, for ønsket seg litt bål i det minste. For fineværsdagene er det ikkje så mange av, og da mor spurte gut om bål eller ikkje, så kom det er dumt ansiktsutrykk tilbake, som om kvifor mor spurte for, er det ikkje opplagt? Mor burde vite bedre og berre pakke med bål. Dessuten så ligger det alltid en pose med ved bak i bilen, sånn i tilfelle ;-)
Gut var som sagt meget opptatt med byggingen og mett, men da LilleKompis såg bålet kom det spørsmål om pølse. Selvsagt skulle han få pølse, og laget klar en grillpinne til han. Der ligger nesten alltid 2 grillpinner i sekken, så mor tredde på til MissT også. Er så artig å høre på LilleKompis når han prater, han er så veslevoksen og ettertenksom, en virkelig herlig gut <3
Og så minner han mor om gut da han var på hans alder, ikkje gå, men springe, og like masse over alt som gut var.
Siden gutta gravde på kvar sin side av den lille elva på stranden, så vart det en del over den elva. Mest LilleKompis for å sjekke ut kva gut gjor, og du såg når han prøvde å tenke lette tanker med føttene når han liksom trippa over elva for å ikkje bli våt :-D Bedårende herlig! LilleKompis har ikkje storebror, så han ser litt opp til gut på en måte, og ofte så vil han gjere det gut gjer.
Mor måtte over ho også, gut måtte vise ho festninga si. Han sier han ikkje er heilt ferdig enda, men ser at han har en plan.
MissT sitter tilbakelent på berget og lyter livet, smiler der ho sitter hører mor, og ser på mor og gutta.
LilleKompis sitter ikkje stille noen plass egentlig, men kunne ta seg en liten spisepause borte hos MissT. Mor hørte han pratet noe om at no koser dei seg, og mor måtte smile for seg sjøl. Høre på dei to der prate ilag er så koselig.
Mor er litt rastløs av seg, og ho hører kor bølgene slår inn bak seg. Det har alltid vært noe med havet, bølgene, og det uendelige. Mennesket har vel alltid blitt dratt mot havet tenker mor. Mors drøm måtte være å bo ved havet, men ha fjellene sine rett bak seg. En litt umulig kombinasjon her, men bor så pass nært at kan ta en dagstur til havet. Måtte berre bakpå berga og sjå på bølgene som slår inn.
Var ikkje så lenge aleine der, gut kom raskt etter, og dro på seg hetta i vinden. Jakten på den største bølga er no igang! Han venter spent på DEN bølga, og det er vel omtrent kvar 8. bølge som er stor?
Gut lurte på kor langt ned han kunne gå, for dei største slo ganske så langt inn, til frydesrop ifra gut.
Den der var stor! Bølgen slo inn, og gut ropte ut. Mor berre smiler for seg sjøl, og ser at han ser det samme som mor i havet. Arvelig belastet?
Mens mor står der, så ser ho rett bort til Lepsøya. Mor har en link om den øya liggende, for har et ønske om å ligge i telt der ei langhelg, sjekke ut det lille vatnet med grillplass og båter, sandstranda der, og gå rundt halve øya og sjekke ut hellerene som er der. Noen rester av en fiskeriplass skal der også være. Og så har mor lyst oppå toppen der. Masse man har lyst til...
Gut stikker ned att på stranda. Her er badeplassen faktisk. Når det er nesten full flo, så er her på en måte en stor dam, og du får berget som en beskyttelse mot havet her. Gut har badet her før, og mor ser lysten til å bade igjen. Du kan tru mor på at han har spurt allerede! Litt for kaldt ute, pluss kald vind.
Dette her blir da veggen på badeplassen, og du ser no at bølgene slår opp mot berget, truer nesten med å slå over.
Gut kom opp att, for der mor går, der skal han og gå.
Berget her var såpeglatt! Han sklei, mor sklei litt, og LilleKompis seilte ned berget og ned på stranda. Her var det berre å plukke opp gutta og finne sanden igjen. Der kan du gå LilleKompis, der er det ikkje glatt. Så forsvinner han fort bortover.
Kva meiner du med gå? Her springes det. Han er rask også, og MissT må stadig be han om å sette ned farten. Han er så lik gut da han var den alderen! Mor berre humrer for seg sjøl og koser seg.
Nei, det er ikkje gut som graver seg ned til Kina, eller leiker struts, han graver en bru til LilleKompis, en slags mini tunnel for dinosauren hans. Du skjønner, gut har en slik tunnel på sin festning, og den hadde LilleKompis lyst til å prøve, så han graver likså godt en ny til han.
Etter litt graving, så fekk dinosauren sin egen tunnel. Litt hardt bruk av en liten, så sabdbrua raste sammen. Det var lapppet sammen av en etterlatt halvsvart vedkubbe :-)
For berre sjå! Det finnes små dinosaurer, det beviser fotsporene der. Gikk sport i å telle kor mange ganger dinosauren hadde trakket, for man må huske at det er 4 spor for et steg. Ikkje alle var like enige, til stor humring på MissT og mor. Vart funnet en masse spor fleire plasser, en plass var det et evig langt spor også. LilleKompis lo godt for seg sjøl, som om han hadde en hemmelighet der han laget spor og lot som ingenting :-D
Mor gikk litt tilbake til badedammen, og begynte å tegne i sanden. Det skulle gut også gjere, og kom raskt etter, igjen. Skrive halve navnet sitt i sanden med en finger, så tegne litt.
Gut måtte vise MissT kva han har skrevet, for er litt stas å gå i 2. klasse og kunne skrive og lese. På en måte en åpenbaring for gut kor kjekt det er å få satt ord på ting, og forstå.
Når gut tegna, så skulle LilleKompis også. Bokstaven sin kan han, og MissT sin. Smilet på guten sa meir enn bokstaven i sanden, og glimtet i øyet av mestringsfølelse var lett å sjå.
Og det er på en måte roen, samholdet, tilhørigheten, tilliten mellom dei 4 her som utgjer turen. Dei slapper av i kvarandres selskap alle sammen, og alle tør være seg sjølve. Det er da turen blir ekstra kjekk også <3
Berre på dei glade tegningene så ser du at dei har det bra, det tegnes sol og hjerter over alt, og smil.
MissT får forklart kunstverket, og bidrar med sitt ho også. Å sjå dei to der ilag er så godt, for du ser kor gode dei er ilag.
Ja ja, mor og gut utfyller kvarandre på sin måte ser mor. Ho tegnet et ansikt og noen hender som kikket opp ifra et gjerde, gut fann ut at han skulle tegne en kropp på hodet. Men knising og humring så forstod mor at det var noen rampestreker på gang, og såg to pupper og en navle på figuren. Sånn er det berre med det å være 6 år.
Langs berget så er det den elva som går ned til havet. Den som deler byggeplassen til gut og LilleKompis i to, den forsøkte mor etter beste evne med spada å demme opp, utten hell, tross MissT sine humrende heiarop. Gut forsøkte også, for kanskje han får til noe mor ikkje får til, men måtte gi tapt han også.
Da heller finne dammer å sette seg ned i, for han er temmelig våt allerede. Mor spør gut om han virkelig må gjere det der?
Da skal han prøve på en enda større og dypere dam, og mor prøver fortvila å fotelle han at jakka ikkje er regnjakke og tar nedi. Da drar han opp jakka, og plumper nedi, og MissT måtte snu seg og ler! Takk for støtten MissT....
Like greitt å berre hoppe i det, og mor tenker at det er berre å vrenge av alt ved bilen, og legge over noe på gut. Bil er varmt nok, og lar han hoppe i vei, og sette bakenden i dammer. Ekte barnlig glede så vannspruten står.
Denne lille elva her over sanden har bragt en masse glede til to gutter, og gitt to meget våte gutter. Skjønner dei godt når ser elva også, den innbyr til leik, uten tvil.
MissT spurte LilleKompis mange ganger om han var våt, svaret ho fekk overrasket ikkje, han svarte; "Nei" Ikkje var han kald heller, ull ifra topp til tå, men våt? Å ja! Gut er likedan, våt, våtere og våtest. Trur gut er våtest, han har hoppet dammer og satt bakenden oppi dei. Klage? På ingen måte noen av dei to. Det er sånne øyeblikk begge damene sender er god og gledelig tanke til vaskemaskinene sine heime.
Er best å få dei to våte gutta heim, sjøl om dei nok kunne tenkt seg å være der lengre. Pakker sammen, og rusler ifra stranda. Mor betrakter gjengen, tiden går så fort når man har det kjekt! Poff, og så har det gått 2-3 timer og du lurer på kor tiden vart av.
Tilbake på stien, og LilleKompis som er våt, bekymrer seg nok en gang for gjørmen. MissT kan ikkje annet enn å dra på smilebandet, for våt er han likevel, men løfter han over. I graset finner gut en larve av et slag, og mor plukker den opp slik at dei får klappe den. Lurer på kva den utrulig hårete larven skal bli for noe?
LilleKompis synge for seg sjøl, det har han gjordt en masse av på denne turen, og tar det som det kjem. Han koser seg han, og mor er glad for at dei dro hit. Han sa til og med at dette her var bedre enn Leikeland, og han elsker jo Leikeland! Da har han hatt en bra dag altså :-)
Gut fjaser hit og dit, roper ut om kubæsj og annet rart i stien. Han er så stor no at han veit kor han skal, og kjenner seg litt att her. Mor merker at han veks fort til, og er ikkje den lille gutten ho dro med på tur over alt før. No leser han, skriver, finner fram sjøl, og er den som forteller kor dei skal gå for ikkje å bli heilt våte. Kva skjedde tru?
Så står han og ler, lager en prompelyd. Kva er det du gjer på? Bæsjer du?? Mor og MissT kikker på bæsjen under han, han påstår at det han som har laget den, og ler så mor frykter han skal snuble oppi den sjøl. Kubæsj kan brukes til så mangt altså.
Så springer han videre i stien, små synger han også og er i goddt humør. Mor lurer meir på kor masse vatn som er oppi støvlene, tross regnbuske. Trur der er litt.
No altså! No syns mor at den magen til gut må være tom, har du sett størrelsen på den bæsjen? Fornøgd med seg sjøl springer han avsted, humerer og ler, og MissT og mor berre rister på hodet og smiler. Kvart sitt, og snart er det vel LilleKompis som står sånn.
Siste biten til bilen er gut langt framme i forhold til dei andre, vise at han er stor og klarer seg sjøl. Rett før komt til bilene vile LilleKompis også gjere som gut, og gå først langt framfor damene. Vise at han også kan som gut. Hermekråke! Er no sånn dei lærer, ved å ta etter dei eldre, og gut veit at LilleKompis tar etter fordi han er større. Litt stolt over det også, tross blir fortvilet når en liten en kjem og går rett over festningen hans, fordi han virrer rundt og ser opp på skyene. Heldigvis har gut vist tålmodighet idag, fordi han veit at han er eldst. To våte gutter får vrengt av alt vått, kledt på, og satt i bilen. Mor får en kjempekos av LilleKompis, og håper at det ikkje er alt for lenge til ho ser dei igjen. Venner som dei er gode å ha <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar