torsdag 31. oktober 2019

Mørketid og snø er båltid 04.01.2019


Det er første arbeidsdag etter nyttår, kroppene er fremdeles i feriemodus og fulle av julemat. No kan man trygt sei at været på nordvestlandet har vært av den gufne i juletiden med rikelig regn, og vind. Juleferie med snø, leik, utetid, telttur osv berre regnet vekk. Men så (selvfølgelig) første arbeidsdag så ligger det litt snø på morgen. Veit av mange ord som beskriver følelsen den morgen, men dei står ikkje i ordboka. Tursjuk, utesjuk, bålsjuk, innestengt og det som er, så poppet det ut ifra mor til MissMa når dei henta guttene på sfo: "Kva med en båltur?" Trur du det var nei å få? Nå nei du, her vart det et "Gjerne!" som svar, og 2 gutter som var enige. Pakket sekk med ved og mat, på med klær, og ut i skogen. Om det kom til å sludde? Kven bryr seg, snøen skal regne vekk i morgen... Snø, bål, mat, drikke, venner og aking, berre rett uti skogen. Perfekt! :-)





Oppmøte, hos MissMa, så tok dei berre på seg sekkene, gutta med snøbrett, og så stakk dei avsted, retning skogen. Vel, gutta tok delvis den enkle måten, akte ned bakken. Siste gatelys, så er det rett ut i skogen og freden.














Dei er på vei opp grusveien i Helleskjerva som går til Sessvatnet, men dei skal berre opp så langt dei sjøl vil, og finn en egnet plass dei vil slå leir.








Tross gut er heilt ute på kjøret sovemessig pga nyttårsaften, så glemmer dei begge å klge egentlig over å måtte gå. Vært stillesittende så lenge no, så på tide med en gåtur. MissMa klager heller ikkje, ho er så tursjuk at trur ingen får henne til å snu no som ho endelig er ute.




Men så var spørsmålet, kor skal dei gå av veien og finne en egnet plass? Mor rusler litt i forkant og sier til gutta at dei måtte spide etter store furutræ, for der er det som regel meir åpent og mindre løvtrær. Løvtrea her har så mange tette greiner, at det er nesten umulig å gå mellom, enda mindre finne en leirplass.






Mor hadde flaks med teorien sin overfor gutta, for ved noen store furutrær så åpnet det seg en plass. Her kunne dei vel gå av? undres mor. Dei andre var enige, og dermed, retning skog!







Gutta først selvfølgelig, for dei er lettere og skulle sjekke om det var mykt å gå der, og om grunnen var trygg nok for at mor og MissMa kunne gå der, dei er tross alt tyngre. Mor syns det var hensynsfullt av dei, og dei gikk først og passet på.











Fann den fine plassen både mor og MissMa hadde drømt om heile jula, furuskog og einer med snø <3 Litt vått, men pytt pytt, kan ikkje få alt, litt myr går greitt, er åpent i det minste. Så var det å få på litt lys i dei små trea og få det litt koselig.







Det første gutta skulle var å få knivene sine for å spikke. Men kva grein passer det å spikke tru? Jakten på emne er i gang.








Bålet er klart og brenner godt, MissMa har funnet seg til rette på reinsdyrskinnet sitt, og gutta sitter og spikker. Dette er vel skogens idyll? MissMa er så overlykkelig at ho glemmer snart kva ho skal gjere og gliset snart lyser like sterkt som bålet :-D








Gliser mor sier du?! Nei har du hørt på maken :-P Ho har all grunn til å være smilende gså, ho er ute på tur!















Gutta måtte sitte litt nærmere kvarandre for å sjå kva den andre spikket, og for selskapet og  praten.








"Korleis går det med din?" MissMa og mor berre kose seg over dei to for øyeblikket.










Det er noe spesielt med det å komme seg ut i skogen og ta med ungene, om dei er trøtte og vanskelige en dag, så er det ingen vegger ute dei kan springe ned, i motsetning til heime så føles det nesten som man er fanget inne. Her er det enklere, stor plass dei kan boltre seg på.












Mor hadde med stekepanne, men siden ho glemte av dei halvtinte classic wok grønnsakene i mikroen, så valgte gut at dei skulle grille dei grove fiskekakene. Å ta med fiskekaker til grilling er veldig grei avveksling til grillpølsa. Lofoten har grove fiskeburgere med 86% fisk, naturlige råvarer, og ikke  minst, dei smaker nydelig!










Plutselig så er der utbrudd og latter ifra gutta. Mor kikker opp ifra bålet, gut har skiftet farge på lyset på hodelykta si til 2 røde, og no minner han dei om Granny på minecraft! Så sprang dei litt rundt og leika Granny. Ja ja, bra dei syns røde lys var morsomme enn skumle ute i mørkret.










Mor vart no ikkje ferdig med grillinga av dei fiskeburgerene når gutta skulle vise leiken, å på att igjen. Aner at det kan ta litt tid å grille denne kvelden ;-)








Men kva gjer det at det tar litt tid? Det er fredelig uti skogen, dei koser seg på den lille plassen rundt bålet, og føler dei har all verdens tid. Men det er no derfor dei er her også, nyte litt tid ute ved bålet og snøen.











Mor går litt vekk ifra bålet, og når øynene får vent seg til mørkret, så ser ho at det faktisk ikkje er så mørkt ute likevel. Det har snødd litt, det har yret, men dei har glatt oversett det, for dei veit at neste dag så kjem regnværet ifor noen dager, og all snøen forsvinner :-(





Mens mor står der og kikker, så hører ho gutta kjem springende, og gut bakerst som Granny med Kompis framfor i full fart.







"Mamma sjå da!" roper gut og kjem etter mor også. Ho er ikkje redd Granny, og sender han videre.








Dei kunne sitte i ro også, spise litt, for så å finne på noe. Både mor og MissMa hadde med seg lyslenker, og det gjer plassen så trivelig og lys å være der, så aldri undervurder en liten lyslenke på batteri. Lette er dei å bære med seg også.







Det er endelig klart for varm drikke også. Mor har kakao i den nye koppen ho fekk i julegave, stilig mønster på som ho digger! Handlagde gaver varmer mest :-) MissMa skulle teste ny måte å lage seg kaffe på, og er spent på resultatet. Coffee brewer, sterk, og du får 2 kopper av den, og har helletut.













De vart så stille med gutta, og etter litt så ville dei vise kva dei hadde gjordt. Dei hadde funnet allien! Hjertet til en alien lyser opp under snøen, og begge to ler godt. Mor ser fort at det er hodelykta dei har gravd ned, men så lenge dei har gøy med det, så er det heilt i orden.











Da er kaffen klar! Spent MissMa heller over i koppen. Det var utrulig vanskelig å vente dei få minuttene kaffen skulle trekke, ho ville drikke den helst med det samme :-)












Trur den var verdt å vente på, for det ser ut som ho virkelig nyter den. Men mener ho kom fram til at en boks med instant kaffepulver var kjappere, mindre avfall, og like god. Men kjekt å prøve noe annet også inni mellom.













Mor hadde med seg en pakke juleseigmenn med diverse former. Gutta hadde skiftet lys på hodelykta, og gravd den ned att. No var den et lite fjell, og mor pyntet den til dei. Klar, ferdig, spis!












Dei to har det kjekt ilag, og dei heller legg ikkje merke til at det yrer litt av og til, og ikkje at bakken er våt fleire plasser, dei er tross alt utpå ei myr. Dei har det for kjekt til å bry seg. Verre blir det vel når dei to der blir tenåringer....






MissMa har fått landet litt, spinner ikkje rundt seg sjøl i lykke over å endelig å være ute på tur i snøen, som ho har hatt lyst til heile jula. Men jula vart ikkje slik som håpet på her på nordvestlandet, og all juleferie regnet vekk, eller blåste vekk. Tristeste juleferien på noen år, så derfor ekstra lykke over å kunne ta denne kvelden her før det dårlige været starter på att.











"Gutta? Er dokke våte no?" mor kikker på dei, ingen av dei klager enda, men begynner å lure på når dei skal ned att. Dei har tross alt med seg snobrett for å ake på ned bakken.







Mor tar en siste runde og finner et meget egnet klatretre. Ho skulle aldri ha sagt noe om det, for plutselig så skulle gutta også klatre i akkurat det treet, med en kommentar ifra gut: "Eg skulle akkurat til å klatre i det der...." Liksom du. Kjenner du til det der? Ungene held på med en ting, eller gjer ingenting, men så fort du sjøl finner på noe, så skulle dei akkurat til med det samme dei også? Eller er det berre mor som føler det sånn? Uansett, begge to vart veldig aktive igjen, og ingen snakka om ned att, for var det ikkje det dei skulle da?












Gut heng og dingler, skulle vise at han klarte han også. Mor løfter han ned, for ho også vil opp.















Er alt for lenge siden ho har hengt opp ned etter ei grein, og måtte sjekke om ho fremdeles fekk det til. Begynner å bli rusten, eller er det pga tjukk bukse? Mor aner ikkje, men klarte det denne gangen her også å henge noen ganger.












Gut forsvant ooppi treet, og mor etter. Ho er litt spent på om han har blitt skeptisk til det, for han fallt ned ifra et tre i forrige måned, og mor måtte sjekke om han tok skrekken. Tja, ser ikkje sånn ut, men han kom ikkje så langt opp denne gangen, men treet er utrulig glatt idag pga snø.













Ho kikker opp i treet, det frister veldig å klatre enda lengre opp, der er perfekte klatregreiner der, men gutta hadde lyst ho skulle komme ned, så ho snudde.









For å aktivisere gutta til å hjelpe og tenke litt, så sa ho at ho lurte på om det var trygt å klatre ned, kor var best? Dermed så var dei i full gang med å sjekke ut døde greiner, slik at ho kom seg ned. Fin øvelse i å hjelpe og samarbeide.







Dei er klare no for å dra tilbake, og ake. I full fart så hadde dei pakket sekkene, og Kompis var flink med å hente alle lyslenkene som var spredt utover. Dermed er alle klare. Kven finner veien tilbake tru?






På et blunk var dei tilbake til veien, og det betyr aketid! Både MissMa og mor veit at det blir ikkje sto fart på dei, bakken har nysnø og er ikkje særlig bratt, så spent om det blir suring eller leik av dette her.














Er ikkje akkurat snø som daler, meir sludd, så dei fekk dei aller siste timene ute med snøfall før det snudde.













Fekk ikkje akkurat fart nei, men springfart og hive seg nedpå, så kom dei seg litt avgårde likevel. Litt dytting hjalp også på, og at dei skiftet på å være først og lage bane.













Det gikk faktsik fortere å gå oppover enn nedover, mot normalt, men leiken var så gøy at det gjor ingenting.









Litt småkræsj, litt grøftekjøring, kompishjelp, og en stor dose tull. Slik det skal være, ikkje sant?














Fart fekk dei virkelig på vei opp att i byggefeltet, nybrøyta vei, ingen biler, og det var to gutter som raste snart like fort opp bakken for å ake, som dei kom ned. Så var det om å ende sidelengs i brøytekanten, eller snurre. 2 gutter med meget røde kinn holdt på lenge. Faktisk så lenge at.......









.......mor rett og slett la skinnfellen midt på veien, og satte seg ned. Og ja da, MissMa humret og lo for seg sjøl, dei to damene på tur ilag er ikkje akkurat sjølhøgtidlige. Det var berre å vente på at dei to skulle bli slitne, passe på at dei saknet farten så dei ikkje fløy over brøytekanten, og passe på om det kom biler. Det var faktisk damene som måtte avbryte leken mens den var god, før noen av dei to skadet seg. Slitne, våte, men alt annet enn kalde var gutta, og lette å få i kveldsmat denne kvelden ;-)



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar