I påskeferien testa mor ut det å lage softis ute ved hjelp av fløte, melk osv og snø som kjøleelement. Så en masse risting! Isen vart absolutt nydelig! Mor syns den var bedre enn den du kjøper på kiosken, faktisk, og sist gang så måtte ho lage 2 doser for den vart spist opp. Så hadde ho lovt gut å lage det en gang til før snøen vart heilt borte, og da var det å være raske, for er meldt varmengrader. Dessuten så må man litt op i høgda for å finne ok snø. Så pakket sekk, alle ingrediensene, og dei to gikk opp på Fagrefjellet en flott kveld. No skulle dei lage is, med masse forskjellig som topping. Veit du kva som skjedde? Jo, alt gikk heilt skeis! Svarte...... men dei hadde no en veldig fin tur likevel.
Ikkje akkurat vinterstemning og snø i hagen når dei her blomstrer, så gut var enig om at dei måtte finne snø en annen plass.
Så opp til Fagrefjellet og håper på fin sol og utsikt på toppen. Og da bra snø til å lage is. Dei er som vanlig ikkje aleine oppå parkeringsplassen, dette her er virkelig et yndet turmål for sykkylvingane.
Mor lurte på om dei måtte ha brodder eller truger, men såg greitt ut å gå på, begynner å bli litt råtten. Håper det er like greitt heilt opp. Har truger ligende klart i bilen til både ho og gut, gjelde å være forberedt ;-)
Gut har litt statprobleme denne dagen, og mor presser ikkje. Veit ikkje heilt kva som skjedde iløpet av den korte bilturen, men noe av lufta i ballongen forsvant på dei 10 minuttene. Han tok med stavene sine, kjekke å gå med.
Gikk som mor forventa, han la seg ned litt her og der, og tok det heile med stor ro.
Vi voksne prøver å unngå å trakke ned i dei store hullene, der andre har trakket gjennom i snøen, gut skal oppi dei aller største han finner. Voksne og barn ser heilt forskjellig på ting, det er heilt sikkert! Men så lenge han syns det er gøy, så greitt nok det. Sjå kor masse av foten som blir slukt av hullet.
Kom noen bak dei, og gut gikk langt utenfor stien. Dei hadde 2 hunder med i mellomkstørrelse, og gut føler seg utrygg med fremmede hunder. Redd dei skal hoppe opp etter han eller bjeffe. Hunden som han er vant med er diger, på heile 55kg, men den kjenner han, og han held seg før ørene kvar gong den bjeffer. Høg lyd liker han ikkje, så lenge det ikkje er han sjøl som lager lyden.
Mor prøver å hanke han inn att, peiker på benken som titter opp ifra snøen. Ho kan ikkje gå utenom den trakka stien som han, da går ho rett gjennom.
Mor meinte at skulle han sitte på benken, så måtte han sette seg nedover, og det måtte han jo finne ut av. "Riktig mamma, måtte sette med nedover!" og plump så satt han.
Mest gøy var jo å turne over og rundt ryggen på benken, og rope "Mamma sjå!" kvar gong han fann en ny måte å komme seg over ryggen på.
Etter ca 10 ganger over ryggen på benken, så fortsetter dei oppover, videre til neste benk. Mor kikker på fjellene mens ho venter på gut sine sprell. Fjellene her er virkelig flotte, og vært på fleire av dei. Mange er for bratte for mor sitt turliv, men synet av dei blir ho aldri lei av.
Blir heller aldri lei av tur med han der, sjøl om det enkelte ganger er en tålmodighetstest. Det er verdt kvart et sekund uansett. Han liker helst å vandre utenfor stien, og det er heilt greitt det også. Sn måte å utforske på.
Han minner mor på at han en gang gikk ei mil i fjellene her, og mor peker bort på fjellet han gikk den gangen, og forklarte ruta. Han ser på mor og måper litt, var det på det fjellet der? Remerhornet 866moh til venstre der, så til Vardefjellet og ned i Ramstddalen. Så peker han brått på skogen der "Ser du mamma, skogen der ser ut som en stor hund!" Jo, han har litt rett i det. Halen til venstre, to ører og snuten framme til høgre, faktisk en fot også. Fornøgd med seg sjøl så nikker han berre, og går ifra mor.
Neste benk, og leike stavsprang med skistavene. Fagrefjellet er kort å gå, og skal egentlig ikkje ta lange stunden, men her er det berre å smøre seg med tålmodighet. Mor setter seg ho, enkelt og greitt, og venter på kor langt neste stavsprang blir.
Siste hopp, og ny lengderekord! Greitt å ha snø å lande på når man driver med sånn sport. Han sier at han kan, fordi han går på turn.
Det gikk et trugespor litt bortenfor stien, det ville gut følge, og ville ha mor med. Mor måtte berre minne han på at ho er alt for tung, og han vandret aleine i sporet, og sikker på at han kom til å komme til toppen først.
Mor ser på sola, den er oppe et par timer til. Er så kjekt når det går mot lysere tider og kan gå meir på tur på kveldene. Få sett sola når du kjem heim ifra jobb også, ikkje berre ifra vinduet på jobb. Så masse lettere å få med gut ut også når det er lyst.
Og ja, han kom først til toppen, og fekk bestemme kor dei skulle sitte. Han valgte en av få bare flekker, og er heilt perfekt. Mor plukker ut av sekken alle ingrediensene, og han passer på at der er alt dei trenger.
Du trenger fløte, heil melk, vaniljesukker, sukker, salt, en pose på 8 liter, og en mindre pose. Mor har tatt med handlepose, lettere å handtere, og en pose på 4l.
Først ha litt snø oppi den store posen. Har du en 8 liters pose, halvfull. Gut som elsker å bake er ivrig på å hjelpe til, dette er noe han virkelig liker.
Så skal du ha 10 ss med salt oppi snøen. Saltet senker snøens frysepunkt.
Så tar du den mindre posen, og har oppi 4ss sukker, og 1 flat ss vanlijesukker. Gut teller grundig, slik at det ikkje blir feil.
No trur han at han har hatt oppi alt, og syns det var artig konsistens å klemme på innholdet.
Så tar du oppi 1 dl heilmelk og 2 dl fløte. Mor hadde glemt målebeger, og måtte ta på dårlig øyemål :-P Knytte så posen, og la den ned i store posen med snø og saltet.
Snurret så sammen, og begynte å riste mens såg på utsikta. Det var derfor mor ville hit, ikkje berre for snøen, men faktisk for å ha flott utsikt mens ho rista. Står i oppskrifta at du skal riste i 10 minutter, men legg til litt du ;-)
Inn og ut av utsiktsbildet hopper en gut. Du ser utover, og så kjem en gut som leiker stavsprang med skistavene flygende. så forsvinner han. Grei nok utsikt det mens du står og rister.
Dei 3 turgåerene som var her, er bort i siden der no. Dei lurte på kva dei dreiv med, og mor fortalte dei skulle lage is. Is?? Dei syns at det hørtes utrulig kaldt ut, og ristet berre på hodet. Høres det så galskap ut å lage is på vinteren? Tja, kanskje det?
Mor har kikket ned i posen, det er aaaalt for flytende enda, det skjer liksom ikkje sånn som forrige gang! Mor blir litt fortvila, hadde ho feil forhold av fløte og melk? Ser på dosen at det er meir enn forrige gang. Er det snøen som er for lite kald? Snøen har blitt knall hard posen, blitt som en isklump, noe den ikkje gjor sist. Mor skal gjere et lite forsøk til, og mens mor rister så går dei til den store steinen for å få tiden til å gå.
Gut har fått sine hansker våte, og har fått mor sine. Mor begynner å bli ganske så kald på fingrene av å riste på den posen med snø. Gut skal sjå kor langt han flyg, og roper at mor må sjå. Med iskalde fingrer, kikker mor først ned i posen, ingen forandring, banner litt innvendig, og så se ho på en flygende gut. Var så kald og våt på fingrene at fekk ikkje tatt bilde av katasrofen oppi posen. Dessuten så smelter snøen i posen, og renner ut i bitte små hull i plastnettet. Så mor si jakke er klissvåt, buksa også. Og kan du tenke deg smeltevatn med salt i? Du får dei der kvite renningene på klea. Svarte.......
Så.... ja, kva sei? Det var ikkje slik isen vart sist, da var den så fast at den kunne trykkes ut i snirkler av posen, slik som på kiosken. Dette her minner meir om eggedosis. Mor har rett og slett gitt opp, og gut nektet å la mor kaste det, han skulle spise det. Han har duppet fingreren oppi, og det smakte godt, så no skulle det tilsettes smak og pynt!
Nonstop, sjokopulver, dæsj smil saus, og så røre rundt. Mor kunne sparket seg sjøl i leggen for å ha glemt målebeger, skulle gjerne visst kva som gikk feil med snøen, og kvifor smeltet den så fort? Har det med at snøen held på å smelte no, og at det er plussgrader ute? Da laget sist var det minusgrader, og snøen var som pulver. Snøen no vart hard som isklumper.
Mor sukker for seg sjøl, fullstendig fiasko.... :-( Og jada, spiste en god del av det, men vart alt for mektig på en måte. Smaken var der, ingen problem, men vart litt for rennende for mor. Så sjå godt etter, slik skal det da IKKJE sjå ut.
Heldigvis så klagde ikkje gut, men sa pent at dei kunne no prøve på en annen gang også. Han likte det han, og gumlet i seg en heil masse.
Så etter tømt ut restene, ryddet sammen, så var han likevel ved utrulig godt humør. Spretter opp som en hoppestokk før skal ned att.
Og sjå kva sola gjer da, den gjer at føttene til gut blir kjempe lange! "Mamma, sjå føttene dine da, dei er tynnere enn mine!" Akkurat det var en rar ting syns han, han som er mindre enn mor. Kanskje han har fått større muskler enn mor?
Akkurat det er fint med kveldssola, den lager varmere lys, kaster lange skygger, og landskapet blir meir mykt på en måte. Og ikkje minst fargene er så vakre på kvelden.
Men dei hadde ikkje tenkt å stå der oppe i et par timer for å sjå sola gå ned, da blir dei både kalde og tar alt for lang tid. Det er tross alt på tide med kveldsmat for gut.
Siste glimt av sola mens dei tusler ned, og skulle ønske den kunne gått ned utenfor mors vindu heime. Misunner litt dei som kan sjå sola gå ned kvar kveld og sjå den flotte himmelen. Prisen for å bo der ho bor, tett inntil et stort fjell, og på feil side av fjorden.
Når man skal ned at, da er han ikkje sliten på noen måte, da går det fort unna, og med strålende humør. Ser bort på Borgundkollen 782moh og sier at dit kan dei vel gå med ski neste gang? Mor rister på hodet, det har ho lite tru på er gjennomførbart med gut på ski. Han fekk heller vente til det er bart, og gå opp. Han har trua, for han har gått ei mil før.
Det er mange hunder som går her på tur kvar eineste dag, så kikker seg godt om før leiker i snøen her. Denne lille furua vart "hytta" ei lita stund, for må no leike litt på vei ned att også.
Gut er glad og fornøgd han, mor er litt meir irritert på seg sjøl. Klør seg i hodet på kva ho gjor galt med isen denne gangen, og kunnet sparke seg sjøl bak for å ha glemt målebeger. Mor er elendig på øyemål, berre så det er sagt.
"Mamma, no skal eg gjere turn!" roper han og tar sats og hopper opp og tar en halvveis salto i lufta og ruller ned på snøen.
Å ta salto sånn stående var vanskeligere enn han trudde, men han fekk det til til slutt. Litt stolt over at han går på turn og lærer seg sånt. Akkurat no er det kejkt med snø, faller mykere, men han lengter etter trampolina.
"Fy!!" sier gut og ber mor ta et bilde og sende til mange, "Ditta der skal dei ikkje gjere" sier han strengt. Hundepose i snøen, og nei, det er ingen som har lagt den att for å plukke den opp etterpå, for der er ikkje fleire her no, dei to er siste på fjellet og parkeringsplassen. Begge to lurer på kva er da vitsen med å ta en pose og plukke opp bæsjen, for så å kaste bæsjen og plasten? Natursvin av høgste rang! Sånn, da har mor gjordt som lovt, og begge rusler tilbake til bilen og prater om alt bosset i naturen. Dei skal nemlig plukke boss i ei fjøre når det er fritt for snø og litt varmere ute. Og skal du lage is ute no, så håper mor du får det til, for ho bommet fullstendig denne gangen. Klea er våte av smeltevatnet, buksa har kvite striper etter saltet, fingrene er kalde, og mestringsfølelsen ifra sist har fått seg en knekk. Men dei hadde seg en fin tur i det minste, og så får mor ha bedre lykke neste vinter med islaging ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar