Desember er en hektisk måned, uten tvil. Og med den sedvanlige tradisjonen hører også den typiske magesjuka til, sånn midt oppi alle avslutninger og anna julestrid. For mor og gut, intet unntak dessverre. Så er det meldt om regnvær og sterk vind siste dagene før julaften, så flott.... Så når gut er sånn omtrent frisk, og mor står for tur, så pakker mor en enkel sekk for å finne en plass i skogen for bål og litt kos i snøen før den regner vekk. For dei små pusterommene i kvardagen utgjer alt ;-)
Planen var egentlig skogen opp mot Goskardnakken, men når kom til parkeringsplassen, så blåste der noe innmari! Rekalkurering, og mens kjørte heim att og passerte Tuvatnet, så endte man der. Du kjører litt mot Blakstad barnehage ca 77m, og parkere der. Da ser du rett på Tuvatnet 41moh og stien mot grillhytta der.
Gut husker å ha vært her før, for å gå på skøyter, og følger stien langs elva ifra vatnet. Ser grillhytta der borte. Den er låst, er grendalaget si.
Ingen folk her, men uten tvil en heil masse hjort som trasker her. Mor og gut vart stående å kikke på en plass der hjorten har gravd etter mat. Trur ikkje han vart mett av den lille flekken der...
Tuvatnet er et ok stort vatn, og det går sti rundt heile vatnet. Mor tenkte å gå over brua her, og finne en plass i skogen på eine neset i vatnet.
Måtte no selvfølgelig stoppe oppå brua for å kaste snø for å sjå den komme temmelig våt og redusert ut på den andre siden. Når der ikkje er pinner å kaste, så er snø en grei erstatning.
Skulle ikkje gå langt før der er spor etter annet enn berre hjort. Lurer på om den er der under enda? Ser ut som en mus har vært ute på tur, leitet etter mat.
I kanten av vatnet så har hjorten laget seg et hjortebad. Ikkje stort, men nok til at der er skvettet en masse på snøen på stien. Kanskje den gjor dette i natt? Uansett, gut er klar om den dukker opp, skal forsvare mor med karate.
Merker på gut at han er litt redusert etter sjuka, men lover at det er en kort tur, og skal berre finne en plass i skogen. Han sier at frisk luft hjelper på da, og tar det rolig.
Snøen har fallt en del sammen. Er ikkje den lette lengre, men meir kompakt og lett våt, sånn snømann snø. Har gått fleire her før etter sporene å dømme. Mange ifra Svartebekk går her som kveldstur med hunden. Å gå rundt vatnet er egentlig perfekt også, får en fin rundtur som ikkje er så lang.
Går av stien, og sikter over litt myrete område mot et skogholdt. Er jo inne i skogen det er best å være.
Mellom graner og furu er det en god del mindre snø, og gut sjekker ut området. Kor er det finest å være tru, og kor skal bålet være? Mor kikker meir etter en plass med litt le for vinden, for kjem små kast no og da.
Mor tar av seg sekken, og spør gut om han ser kven som har lurt seg med på tur? Lure-nissen har vært blindpassasjer! Ja ja, da fekk den seg en tur uti skogen, var sikkert det som var målet også.
Fram med saueullen, og mens mor tenner på bålet, finner gut fram pinner og lager en slags figur. Skal ikkje så masse ting til når man er i naturen for å finne på noe. Heime har han 100vis av ting, kjem på ingenting, heilt til han kjem ut. Rart dette der....
Kjem enkelte vindkast, og da ligger bålet flatt! Men samtidig så får det ekstra påfyll av oksygen og brenner enda bedre. Gut sjekker ut kor store flammene blir, og blir ekstatisk. Og så er det jo tryggere no som det er snø ute også legger han til.
Matlysten på begge to er ganske så laber, så koke opp vatn i kjelen for suppe er greitt i kulden. Og som alltid så finner gut en pinne han skal prøve å få fyr på. Lurer på når han blir lei av det der?
Lunt inni skogen når det blåser litt ute, og får fin utsikt bak trea utover halve Tuvatnet. Pga vinden som skifter stadig retning, så må gut og mor også flytte seg rundt bålet. Det er vel det eineste negative med bål ute, retningen på røyken.
Ingen veit kva klokka er, det er glemt for en stund, tross har avtale seinere på kvelden. Berre dei er heime til det er mørkt, så er klokka glemt for en stund. Trenger litt tid for rein avkobling også, og dette er måten begge to kobler ut på. Og gut stemte i med en adventsang også ved bålet, klokkereint og heile teksten, nesten så man blir andektig der man sitter.
Fornøgd med å få en ganske så god glød på pinnen, så viser han kor masse den lyser opp på mørke plasser i skogen. Og kan tegne etterpå når gløden har sloknet. Så kjem du hit og finner svarte tegninger på trær og steiner, så er sjansene store for det er gut sitt verk ;-)
2 kopper suppe er klare! Tomatsuppe og sheczuen, litt brødskiver, så er det for gut å velge kva han vil ha.
2 litt reduserte, men veldig fornøgde over å få litt frisk luft tross alt. Og duppe brødskive i suppe er grei måte å få inn litt mat på gut.
Han hadde litt vanskeligheter med å bestemme kva slags suppe, så tok en Ole Brumm, ja takk begge deler :-P Så lenge han er fornøgd så.
Lure-nissen koser seg med julemanner, og er fornøgd med å være blindpassasjer. Gut minte mor på at ho måtte huske nissen når dei skulle heim, kan bli vel kaldt, mørkt og skummelt for han ute i natt.
Lengre ute på neset har et stort tre fallt ned, og ser rester etter at noen har laga seg en hytte her. Rester etter presenning er der enda, men heile hytta har rast sammen.
I ei åpning i skogen, så ser gut lysene. Ser fint ut no som mørkret er på vei. Er no ikkje så langt bort til bilen, men likevel borte vekk i skogen. Perfekt for en avkoblingstur i alt stresset og sjuka.
"Kjem du mamma? Springe fort ilag?" gut ser lurt på mor, klar for å vinne.
Det kjekkeste er å gå sine egne veier, og helst da være den som skal vise mor kor det er greitt å gå. Kjekt at han liker å gå på vidvanke sånn, betyr at han er trygg på seg sjøl ute i naturen og liker å gå egne veier. Det er sånn eventyr blir til.
Og dette med kjuker sitt inne enda. Kjuker er sånn flat sopp som veks på rotnende trær, og gut har leitet etter dei før han var 2 år gammel. Stokkene var så råtne, at dei klarte å dytte dei ned ilag, til stor jubel. Vise styrke er også viktig i denne alderen, gut intet unntak.
Men etter funnet att bålplassen, pakka sammen og gut slukket bålet med snø, så er det å rusle tilbake til bilen før det blir mørkt. Har med hodelykt i sekken, ingen fare, men var liksom det å nyte ute mens det var lyst som var poenget denne dagen. Etter jobb og skule er det jo mørkt, og man blir lei av å berre være ute når det er mørkt.
Farvel lille skogholt, du ga tid til en masse kos denne ettermiddagen, og perfekt for 2 stykker. Skal ikkje store skogen til for å finne roen.
Følge stien tilbake gikk fort, mindre ting som skal undersøkes på vei tilbake. Han leder an i stien, og dikter opp historier mens dei går. Er den terskelen med å faktisk komme seg ut, den berømte dørstokkmila som er verst. Når man først er ute så er alt greitt og kjekt, og begge to er i bedre humør etter fått inn litt frisk luft. Å gå heime og trakke veggane heile dagene tar på, og en liten tur kan utgjere så masse. Så gjenstår det å sjå når regnet og vinden kjem, og kan få neste lille luftetur ut.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar