torsdag 31. oktober 2019

Med Kompis og MissMa på Nakkehammaren 97moh 24.04.2018


Ute er det virkelig vår i lufta. Det har vært varmt ei stund, og mor tenkte på å ta med gut på en liten kveldstur før han skal til far sin for helga. Der er en ås, eller hammar, alt etter som kva man kan kalle den, som mor ikkje har vært på. Kanskje som lita, for barneskulen til mor ligg rett ved. Men kan ikkje huske å ha vært oppå den. Tanker er jo at du skal faktisk få en meget bra utsikt der oppe ifra, og det hadde ho tenkt å finne ut av. Huket MissMa på jobb om dei ville være med, og da var saken avgjordt! Ut på utforskingstur med gutta i ukjent område, for du husker vel at dei er utforskere? Og skal love deg at utsikta der oppe, den var absolutt nydelig <3



Kjører til Blakstad barnehage i Tusvika, og parkerer slik at ikkje står i veien for noen.









Så når MissMa og Kompis kom, så gikk dei samlet opp veie til det kvite huset på Nakken. Ifra barnehagen og mot huset har dei bygd et langt gjerde, sikkert for å hindre hjort i å komme inn på omådet til barnehagen. Derfor så måtte dei komme til endes av gjerdet først.








Dei gikk ikkje inn i hagen til huset, men tok av inn til høre akkurat i begynnelsen av hagen. Er ingen sti der, men det er god plass mellom grantrea der.















No er dei virkelig på utforskingstur, for skogen her er spennende å gå i. Du må over, rundt, under osv, og ingen sti er veldig kjekt.









Litt spekulasjoner i korleis dette store treet fallt ned, får bruke dei små grå til å tenke ut alternativ til å berre bli blåst ned.









Det er ganske så fint her også, grønne mosekledde bakken, stammene, og sola som prøver å skvise seg mellom trea.









Stemninga er absolutt på topp med gjengen, og alle er så glad for endelig å være på tur ilag igjen! Det å gå på heilt ny plass er alltid like kjekt. Kva som blir toppen veit dei ikkje enda, men det finn dei nok ut etter kvart.







Dei følger "kanten" oppover, og ser litt av Tuvatnet bak der. Får garantert en plass med utsikt utover vatnet på vei opp.








Plukke ifra kvarandre råttent treverk er også spennende, sjå om finner noe inni der, eller berre det å plukke ifra kvarandre for å sjå korleis det henger sammen? Kompis er i alle fall ivrig på demonteringa ;-)







En ting er sikkert, skogen her er veldig full av bæsj fra hjorten. Dei ropte ut om samlinger både her og der, så mor og MissMa var enige om at dette her må være en bra flåttplass når det blir varmere i været. Er vel på tide å leite fram flåttmiddel.














Siden det ikkje er noe sti å følge, så går dei litt her, litt der, og berre følger der dei ser det ser noenlunde ok ut å gå. Virker som gutta syns stiløs tur er midt i blinken, utforske sjøl.







Og fekk en plass med utsikt til Tuvatnet, og gutta stopper opp og kikker. Dei virker fornøgde, så dei får stå i fred ei stund før dei fortsetter. Følelsen av å komme opp i høgda får dei 2 til å smile.






Mor kikker ho også, er ingenting å klage på utsikta for en så liten nakke. Litt rart også å sjå en plass mor er vokst opp med, ifra en annen vinkel.







Gutta ville fortsette langs kanten oppover, og det vart litt opp og ned her, og det er berre en kjekk utfordring! Ingenting er jo så trist som en flat og rett vei, dette her er bere spennnende.







Vart kikkende på mange rare trær. Tenk at dei kan vokse rett fram, så til sides, så opp? Så mange rare formasjoner, og noen perfekte til å klatre i. Kompis likte dette her veldig godt.








Mor og gutta oppe på kanten. Og kven trur du er fotografen nede langs kanten?














Det er MissMa som passer på gjengen. Ho har oversikten der nede.








"Mamma, sjå kr bratt det er utenfor her!" gut roper på mor. Og det er bratt utenfor, det er sikkert. Han står der fornøgd, litt mestrimgsfølelse over at dei har gått så høgt opp. Og ikkje minst, han spør mor berre for å få det bekrefta at en 3 åring hadde ikkje fått lov til å stå der.






Mor sier at han ikkje er aleine om å like plassen, hjorten har vært der også. Beviset er dotter av hjortepels bak skoene hans.












Den lille toppen her overrasker mor virkelig. Hadde ikkje tenkt seg at utsikta skulle være så bra her oppe. En plass mor ikkje har tenkt over på noen måte. Mor ser faktisk rett til heimplassen sin. Det er fint her, uten tvil, men det var ikkje slik mor såg på heimplassen sin som lita. Rart korleis man se ting når man blir eldre og flytter litt vekk.





MissMa har heller ikkje vært her før, og er like overraska over utsikta. Ho smiler ifra øre til øre, berre lykkelig over å være på tur. At plassen viste seg å være veldig fin også var en bonus.







Sukk hjerte, men brist ikkje <3 berre å nyte utsikta til det fulle. Ser fjorden og mot Ålesund. Er det ikkje flott vel?








Mor kunne sikkert stått der lenge, men det er noen som skal oppå sjølve toppen. Han har kikket ifra seg han, og er fornøgd.









Kompis erklærer at han er på toppen, målet med turen er nådd, og han er meget fornøgd der han står.








Smilende kjem MissMa også, ho og måtte nyte utsikta først. At mor aldri har vært hit da! Skulle hatt et spark bak.







Står på toppen for å sjå mest mulig, og strekker seg på tå. Ser fjellene inn mot Ørskog der bak. Slett ikkje ille utsikt.








Tommel opp ifra en lykkelig MissMa på toppen. Det er en virkleig flott plass å slå seg ned for en stund, og her trur dei at dei blir ei god stund.








Dei to her er i alle fall fornøgde! Fått seg litt snacks, nådd toppen, og prater og koser seg.






Mor har dessverre dårlig ro på bakenden, lider av "makkus-bakus", altså rastlaus. Ho trakker rundt om på området for å sjå mest mulig, og sjekke ut utsikta. Sulafjellet har fremdeles kvit topp, ser ut til Hareidlandet, Vegsundet osv. Slett ikkje ille utsikt dette her vel?





Det lille bålet har fått skikkelig fyr, den korte veden mor hadde med passa pefekt på den lille plassen. Plassen er perfekt til de 4!







Mor er fremdeles litt satt ut av vinkelen å sjå heimbygda si, og det er spesielt fint å sjå kontrasten grøn skog og kvitt fjell. Skopphornet 1226moh er absolutt flott, ikkje sant? Et fjellmassiv som ruver ifra alle vinkler, et fjellmassiv mor har hatt til utsikt heile sitt liv.






Det er ikkje noe ape i treet, det er berre mor som søker tilflukt for gutta som leiker sisten. Dei vil absolutt ha med en voksen, og da blir den stadig målet. Så søke tilflukt er påkrevd inni mellom.







Men det er sånn akkurat utenfor rekkevidde også, 15-20cm var akkurat nok ;-)














Etter sprunget og hoppet litt med gutta, så tenkte mor at ho skulle sjekke skogen nedenfor toppen, for det gsåg ut som der var noen spennende trær.









Trur du ho slapp avgårde aleine? Nå nei du, gutta kom springende etter. Da får MissMa koser seg i fred og ro ved bålet litt, for det veit mor at ho elsker.














Og fann mange spennende trær! Kompis sjekker ut et, perfekt til å klatre i, og sitte på for det har en sånn bue nederst. Tenk å vokse så rart?














Det treet der ser ut som en sprettert! Hatt et stort strikk, og kunne til og med skyte bomber med det. Tenk kor langt du kunne skyte med den da! Mor skjønner at det er gutter som fantaserer, går i skytevåpen og bomber, kaste lang og fort.











Det er visst ikkje berre dei som har brent bål der, vært noen der før dei i siden og brent, og ligger en del ved smalet der enda.









Når dei skal opp att så roper gutta i kor: "Sistemann opp!" og så springer dei. Mor tar det heeeeilt med ro, for ho trenger ikkje stresse, noe ho fortalte to jublende gutter siden ho kom sist. Mor tok den at ho trengte ikkje skynde seg, for ho kan ikkje bli sistemann, fordi ho er dame, ikkje mann. Ho vart både første dame, og siste dame ;-) Det var to som ikkje visste heilt kva dei skulle si.












Ser ut som MissMa har kost seg mesn dei var borte :-) Bålteapi kaller dei det, og det fungerer alltid.








Gutta er virkelig ikkje berre å stoppe med sisten. Dei springer rundt, jakter på mor, prøver å dra med seg MissMa, og det fyker både lyng og gutter.







Et tre vart for fristende når mor var litt lei av å sprette rundt med gutta. Om det var mulig å henge opp ned? Litt vanskelig å få tak med føttene berre.








Jepp! Det gikk! Kven har sagt at man skal slutte å klatre i tre sjøl om man har blitt 40? Mor har ikkje tent å slutte, for å slutte å leike frister ikkje. Livet er for kort til å kjede seg.















Og kjedelig er det absolutt ikkje no. Det er liv og røre på toppen og i skogen, og det er berre å henge på.







Vart ikkje så masse stille stund ved bålet, men så var det ikkje akkurat målet med turen. Målet var å dra på utforsker tur, finne en ny plass, leike og oppleve. Tid ved bålet får mor ta att en annen gang.






Ned att ville dei gå samme vei som dei kom opp, langs kanten.








Og det går i sprett og hopp nedover, bortover og sidelengs.









Dette her skulle du sett! Gut hoppet fra tue til tue, og hoppet halvveis på en maurtue! Reaksjonen var så rask at han omtrent spratt tilbake på sekundet han landet. Mens han da sjekker om det er maur på buksa eller skoene, sjekker Kompis ut om det er noe liv i maurtua. Heldigvis så er det kaldt ute enda til at der er særlig liv i maurtua. Og etter betrygget gut at der ikkje er maur på han, så kunne dei gå videre.





Ser du hjertet i skogen? Sola lager et lysende hjerte ifra Moder Natur til dei som faktisk er ute og nyter naturen. Dei oppdager, leiker, koser seg, og plukker med seg søplet etter seg, og tar med seg søppel etter andre også. Moder natur veit at dei 4 er glad i henne, og vil passe på henne.














Og det er en munter gjeng på 4 som er nesten ferdige med turen sin. Dei har hatt en kjekk kveld ute på tur ilag, funnet en ny vakker plass, kost seg i naturen og drar heim att med fornyet energi. Lenge leve Moder natur og vennskap <3









Kort liten tur med utgangspunkt ved Blakstad barmehage og Tuvatnet i Tusvika. Tur på ca 400m.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar