Påskeferien har begynt! Mor har meir feriefølelse no til påske enn til sommerferien, faktisk. Gut er hos far sin første halve ferien, men det er ikkje så mange dagene til han kjem att, og da skal dei på hyttetur :-) Men siden han ikkje er med mor, så tar ho og MrJ seg en tur til Storevarden på truger for å nyte det flotte påskeværet. Det er sol ja, men du store for en kald vind det er! Snøen er så hard at noen randonetur frister lite, så da er truger kjempe kjekt å ha. Fineste med Storevarden er den utrulig flotte utsikta du får over fjell og fjord, sånn typisk Sunnmøre ;-)
Dei starter i skogen, for MrJ bor oppunder Storevarden. Dei kjører ikkje opp til parkeringsplassen på Hjellane, dei går opp. Oppvarming ;-) Det er litt sånn vårfølelse å gå i bar skog, grøn mose og fuglekvitter, og mor kjenner ho gleder seg til vår.
Oppe på Hjellane er det er ok stor parkeringsplass. Sjelden du er aleine om det er greitt vær, for det er nesten alltid noen som skal til Vassetra, Sandvikshornet, eller som gjengen her skal, til Storevarden. No har dei passert parkeringsplassen.
Du skal ikkje så mange metrene etter parkeringsplassen før du skal ta av til venstre, berre passere noen hus først.
Når du kjem til et ganske så langt vedskjul, så tar du av til venstre over ei bru, med bom midt på. Er skilt der også, trur det står Sandvikshornet på det.
Det går er ok bred grusvei opp her, og det er gdt trakket som forventa. Treng ikkje truger her nei.
Veien opp er både hatet og elsket for sin bratthet. Noen elsker den for trimmen sin del, noen hater den fordi du må opp den for å komme til turmålet. Og det er bra stigning opp, og det er 1,2km berre opp til utsiktsplassen, og omtrent 173 høgdemeter.
Men når du ser den siste bakken til utsiktsplassen, så er det på en måte heilt greitt.
Der oppe står det en benk, og skogen er tatt ned så du får veldig bra utsikt utover bygda, fjella og fjorden.
Turmålet er toppen der bak. Og med solskinn og blå himmel så veit man at utsikta blir verdt kvart et steg du tar på veien.
Dei såg 3 personer som fulgte et spor. Dei har tatt av i svingen rett etter utsiktsplassen, og dermed fått en finere rute på den harde snøen enn den vanlige som man tar av en god del lengre oppe i veien.
Snøen er ganske så hard, og hunden veit å kose seg med den. Han ruller og ruller, gnir seg og spretter rundt i glede. Snøen er sånn at du akkurat trakker litt gjennom, så enten må du følge sporet, eller på med trugene. Med truger så viser det knapt spor i snøen etter deg, så hardt er det.
Ser du? Du synker ikkje 1 cm engang. Perfekt trugevær som mulig kan få.
Litt rart å gå her og sjå veien du er vant med å gå mellom haugene der. Trur mor skal måle opp kva vei som er kortest. På snø så trur ho at denne veien her er kortere, og bedre å gå enn på bar mark.
No ser man bedre Storevarden. Det er den toppen der bak til høgre. Den orginale stien går over den kulen til venstre, mot no får du en meir slakk stigning.
Er berre å dra på hette, snurpe att, og er glad for at dei ikkje er på en høgere og meir strabasiøs topp denne dagen.
Dei to som la att trugene lengre nede, dei trakker no gjennom i stien. Både mor og MrJ er glad for at dei hadde med truger denne gangen.
Været er berre heilt utrulig egentlig. Tenk å få en så flott påske som dette her! Noen dårlge dager i starten, men når man får sånn blå himmel så er alt glemt. Er berre å nyte dei fine kvite fjelltoppene, og tenke at det ikkje er så lenge til det er vår.
Er brattere siste biten til toppen, og du får no utsikt til hyttene på Vassetra der, og over til Glomsetområdet.
Ikkje berre menneskespor her, ryper har drevet og tuslet rundt i snøen. Er så kjekt å sjå spor etter dyreliv, for syns at det minker med både hare og ryper i området her. Kjærkomment kvart spor man ser. Kva er vel landskapet uten et dyreliv? Det er et tomt landskap.
Etter trakket seg opp siste biten, litt bratt i siden, så er varden i sikte. Er så pass forblåst at meste av snøen er borte oppå her. Sånn er det å være værutsatt ved fjorden, og det merkes også.
Flotte hunden med flotte Sandvikshornet 876moh som en kvit kremtopp bak han. Sjå utsikten bak her da, innbyr til tur! Er sikker på at hunden hadde blitt med på kvar eineste tur om han hadde fått lov. Sier du ordet "Tur" så er han på beina på få sekunder.
Utsikta mot Skodje området er ikkje verst den heller. Et område mor knapt har vært i, kun kjørt gjennom. Men veit der er noen fjellturer som er flotte, og burde vært gjordt en gang. Bra man lever lenge og kan ha en lang liste ;-)
Retningen ut mot havet er der fleire turer mor har gjordt. Er alltid noe som trekker mor mot havet, det vakre havet med øyer og fjell. Det er noe å stå på en topp og skue utover havet mens sola går ned.
Den kalde vinden på toppen inviterer ikkje akkurat til at du skal sette deg ned og ta en matpause og nyte sola. Vinden omtrent tvinger deg til å ta på deg meir klær og snurpe ekstra godt att. Men en liten sjokolade på MrJ og mor, og litt snacks til hunden er innenfor.
Hunden sitter meget pent og har blikket fastlåst til godbiten. "Får eg den no tru?" tenker han, og venter på at mor sier "Vær så god", da tar han den pent ut av handa. Høfflig hund skal du vite.
Det var berre å trekke nedover, og fann en plass med ly for vinden. Hunden fann seg den perfekte plassen for å holde vakt, og var i sin egen verden en stund.
Faktisk heilt vindstille, slik at dei kunne sitte og nyte sola og lunsj. Sånn er det man forestiller seg påskeidyll, sittende i snøen og nyte sola, påskestemning på fjellet :-P
Det er ikkje berre MrJ og mor som setter pris på en fin utsikt, det gjer absolutt hunden også. Den benytter kvar mulighet til å berre skue utover landskapet, ha full kontroll og oversikt, og kan stå sånn lenge.
Vart sittende en stund, for det var så inderlig godt å kunne nyte utsikta uten den kalde vinden også. Til slutt så må man ha på att trugene. Er ekstemt fornøgd med dei trugene her, har ikkje sett noen truger som mor har likt bedre enda. Dei her er ifra Atlas, heiter Avast og har tagger rundt sjølve truga, ikkje berre den kloa under. Dermed så har mor en god del bedre grep enn MrJ sidelengs, for trugen setter seg. Angrer ikkje det kjøpet der.
Ned att og du ser kor du skal. Følge ned siden til venstre, og ned den ryggen du ser der. Snøen er så hard at hunden kan springe ganske så fort uten å bryte gjennom.
Når du går bratt nedover, og du får sånne små snøballer som triller ned, har du noen sinne tenkt over at sporene er ganske søte? Ser ut som musespor. Mor ser ofte på akkurat dei sporene, og syns dei er søte. Kanskje ho er rar, men har lett for å glede seg over dei små ting i naturen.
For det å nyte naturen er rein glede. Om det er dårlig vær, eller som no fint vær. Alt har sin sjarm, alt har sine fascinasjoner.
Enda kjekkere er det å nyte naturen når du kan dele gleden med noen. Og det har blitt en del turer ilag med dei to der. Fleire blir det garantert også.
Det er berre å nyte siste biten og gå over kulen her, så er det ned til veien igjen rett overfor utsiktsbenken.
Mor går berre og gliser! Det er så fantastisk flott å gå her og nyte det flotte påskeværet og utsikta, fatter ikkje kor heldig man kan være. Mor elsker bygda si sånn. det er fantastisk flott plass å bo landskapsmessig og turmulighetene, pluss du har ikkje så langt ut til havet om du savner det.
Gikk ikkje samme veien ned som opp, for litt før du kjem ned til benken, går det en vei ned til høgre. Den går heilt ned til Lassegjerdet, men dei skal ta av inn skogen og opp til Kambane. Det er en gammel vei ned her, litt ruskete vei, meir som en sti, men veldig fin å gå. Er ca 2,24km ned til huset på Lassegjerdet, men skal ikkje så langt ned.
Innover her? Tja, MrJ trur det er rette plassen, så mor får stole på han for det er hans kjentområde dette.
Og med påskefølese hører også vårfølese med. Det å høre bekkene klukke, isen som smelter og vårsola som gjer at den øvste snøen er litt bløt.
Litt lite snø i skogen, så er meir skogstur med truger på bar bakke. Ingen vits i å ta trugene av, for er snart meir snø.
MrJ viser mor en forlatt gapahuk. Mangler berre litt presenning, så er den fullt bruklig. Hit har mor lyst til å ta med gut utpå våren.
Mor veit sånn noenlunde kor dei er, men kan ikkje terrenget her. Blir litt opp og ned skjønner ho, før dei skal komme til myra i Kambedalen. Krysse litt meir bekker?
Meir bar mark, og det er litt rart syn med truger i skogen.
For det er jo ikkje sånn du er vant med å bruke trugene dine vel? Mor smiler for seg sjøl over det merkelige synet, mose og truger, balanserer over nedfalne trær.
Da er dei nede i Kambedalen. Herifra så kjenner mor seg att og veit ca kor dei skal. Og her er det bruk for truger, uten tvil.
Små søte spor etter mus som har sprunget i kryss og tvers her. Mus er søte dei, ute altså, ikkje inne i huset. Nusselige små vesen så lenge dei ikkje driter i husets vegger og gnager i stykker huset.
Skal man over der?? Mor spør MrJ om han tuller no. Det var meir vatn på isen enn han hadde forespeilet seg, og der er ei bru, men må et godt stykke ned for å finne den. Ja ja, får no prøve?
Mor er litt nølende, for tenk om isen brister? Det er noen cm med vatn oppå isen, minst 15cm. Ho knyter bedre att jaktstøvlene sine, for dette blir vått.
Gikk greitt over elva, skoa var tette, og ikkje så lenge etter var dei på stien i Kambedalen på vei opp.
Du som bor i Sykkylven og går på Kambane for tur, kjenner du att denne låven? Den du passerer på vei ut til Kambane. Du skal berre til høgre her for å komme ut til utsiktsplassen.
Ser du? Der er utsiktsplassen, er berre å trakse seg ned.
Utsikt rett inn Sykkylvsfjorden. Flott, ikkje sant?
Og ut Sykkylvsfjorden andre veien. Idyll, rett og slett. Mange går hit kun for utsikten, deriblant mor også. Vært her mang en gang med gut, meir enn mor klarer å telle.
Og da er det berre den vanlige korte veien ned att, og du kjem til eine svingen av veien på vei opp til Hjellane. Dermed er det kort att ned til startpunktet. Vart no en fin rundtur dette, med fabelaktig utsikt oppe på Storevarden med supert trugeføre, skogstur med truger, vasse elv, meir utsikt, og ender tilbake ved start. Syns det er en bra start på finværet som er lovt resten av påska, så det er en lovende start. Og har du ikkje vært på Storevarden og sett utsikta der oppe, så anbefales den turen virkelig. Så håper mor at du får litt mindre vind, slik at du kan nyte det til det fulle :-)
Tur på ca 8km, men flott tur og absolutt verdt det.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar