Inni mellom andre turer tar mor og gut seg småturer. Mange av dei turene blir ikkje skrevet om, for er surreturer, rusleturer, ned til fjøra og bygge på en landsby osv. Her en dag så skulle dei på steinjakt i et steinuttak, for både mor og gut liker å leite etter fine steiner, pluss ta seg en tur opp i skogen og sjå kor dei ender. Dette er en typisk surretur for dei to ;-)
Ikkje så langt unna der mor og gut bor, så er der et steinbrudd. Mor har tenkt på den plassen noen ganger, for han er for øyeblikket veldig glad i å leite etter steiner, og dro med seg gut ut. Er en tur uten mål, annet enn dra på oppdagingstur og kose seg i skogen.
Gut oppdager en fin plass for å leite etter stein noen få meter unna bilen, og leiter fram i verktøyskrinet sitt. No skal det hamres! Målet er å finne gull, selvfølgelig, og alt som glitrer.
Ikkje akkurat store gullforekomstene i starten, så han sikter seg rett på sjølve steinbruddet. Det er jo et hav med stein for en liten som er interessert i stein, og kor begynne??
Det letes og letes..... og trur du ikkje at han fann gull da!? Jubelrop og ekstase, roper "Mamma, kom og sjå!!" så høgt at mo er sikker på at næmeste huset hørte det.
Hammeren er ikkje stor, men akkurat passelig for han, og det er tross alt hans verktøy også. En skikkelig gut må no ha skikkelig verktøy skjønner du ;-)
Er ikkje så lett å hamre løs gull, for steinene er så harde, og hammeren liten. Men noen gullflak fekk han til, og kjempe fornøgd med akkurat det.
Det er masse gull overalt der, og han skulle så inderlig ønske at han fekk løs meir, eller fekk ta med seg heile steinen heim.
Dei skulle videre oppover, men vart plutselig stilt. Joda, noen veldig kvite steiner måtte også plukkes.
Mor hadde reknet med at det kom til å bli plukket diverse, så et nett for stein, et nett for andre naturting.
Det er litt småregn i lufta, og mor spør gut om dei skal søke ly oppi skogen? Han syns det er en god ide, og begir seg oppover.
Selvfølgelig må det plukkes og hamres på vei opp, kan jo ikkje gå forbi et virkelig funn heller. Dei har hamret og trakket en god stund allerede, og begge posene har fått bra med innhold. Gull farget steiner, sølv, glitrende, kvite. I andre posen blomster, et bitte lite tre med rot, ei fjør osv.
Han syns det går fort oppover, og det er no litt tøft å gå overfor et steinbrud sånn når han ser tilbake. Han har sett plassen her mange en gang før, men aldri væt her. Ikkje alltid plassene som ser kjedelig ut er så kjedelige likevel.
No syns han det regner litt masse, og tar retning skogen for fullt. Han prater i vei om stein, og mor lover at han skal få låne mor sine bøker om stein når dei kjem heim, og ja han skal få lov til å hente naturkassa si, pluss den store kassa til mor med masse stein oppi.
Det der er ingen stein, men et egg! Han plukker det forsiktig opp. Lurer på kva slags fugl det tilhører? Ikkje egg mor har sett før, og mor har en eggkasse i kjelleren, gammel kasse etter Morfar (før det vart forbudt å plukke egg). Skal mo fortelle deg noe? Ho måtte legge egget ut på ei side du spør en ornitolog. Svaret var at egget har blitt klekt av en kylling pga forma på kanten, og han meinte det var for smalt og langt til å være ei ugle, trudde meir på and. Mor veit der er ender på vatnet bak fjellet her, men andunger her? Tja, tvilende. Så kva egg det er fann dei to aldri skikkelig ut. Kjekt å finne uansett, og mor måtte love å bære det meget forsiktig, for det skulle være med heim.
Skogen vart litt utfordrende å gå, klatring og slikt, og det gjor at gut koste seg. Jo vanskligere, jo bedre.
"Mamma sjå kor høgt oppe vi er! Der nede er bilen også." Så lenge dei står inne i skogen så er dei tørre, så at det regnet gjor ingenting no.
Naturposen. Kva han skal lage av dette aner han ikkje sjøl, men snakke om en dyrepark av et slag.
Mor måtte sette en stopper for alle konglene som havnet i posen, det var alt for mange som var utrulig store, og det virka som dei vart berre større og større jo meir han gikk. Posene begynner å bli tunge, ikkje akkurat så rart.
Halvråtnede træ var veldig fine å slå på med hammeren, og bryte i stykker stammen med kloa. Men.... du skjønner, et skikkelig hardt slag og litt skjevt slag attpåtil, og kloa bakpå hammeren havnet rett under gut sitt kne så mor hørte smellet og snudde seg. Han trakk ikkje en mine på 5 sekunder, da skjønte mor at no hadde han slått seg skikkelig! Det som var en slik koselig og spennende tur, endte med forslått kne og tårer. Det vart i følge gut "Den verste dagen" og han hatet tur.
Det måtte til med et fang, kos og faktisk la være å dra opp buksa for å kikke på kneet. Satt ei stund sånn berre for å slappe av, og for trøst. Hadde egentlig tenkt å gå opp på ryggen, men no ville han berre nedover. Mor skjønner det godt, var slett ikkje godt det der på noen måte. Litt haltende, litt furtende over dum dag, så satte dei kursen ned.
Men mor hadde med brenner og noe mat som ho hadde lovt gut, så dei skulle finne en plass for lunsj. Gut fann en egnet plass syns han, men den måtte fikses litt på. Sage litt og sånn, o vips var et vondt kne glemt.
Til et lite jubelrop så var det med monsterkrefter at han fekk løs og vekk et råttent tre som var i veien, det skal bukes til vegg.
Så det endte med minst 30min med arbeid fo å finne greiner og kvister, sette opp lette vegger for å lage et slags rom. Han har full konsentrasjon, og prater i vei. Godt å høre at han har det kjekt og at det er "Den beste dagen" igjen.
"Snart klar for mat?" spør mor. "Snart....." svarer han og skal berre justere litt.
Har gjordt det enkelt, og tatt med en pastaboks. Treng berre å koke opp vatn mens gut kutter opp pølse som han ville ha oppi.
Mor tar heller Mormors hjemmelagde valnøttbrød med brunost, og setter seg veldig godt tilrette på mosen i "rommet" dei har bygd.
Litt dessert var lovd, og det vanket et stort smil på gut da mor fisket fram 2 glass. Gele og vanlijesaus til gut, sjokoladepudding og vaniljesaus til mor. Veldig grei måte å ta desserten ute på, og null søl.
Og kva trur du det myldrer av i skogbunnen etter litt regn? Jo knott! På med hetter og lunsjen gikk fort ned. Han sier at før dessert så må dei gå en tur så dei ikkje blir spist opp, og det er no greitt.
Ingen sti her oppe, så gut får velge akkurat kor han vil gå, uten mål og mening, noe han syns er kjekt. Ikkje alltid man trenger sti, og mor lover at ho veit kor dei er og kjem ikkje til å gå seg vill.
"Mamma, et hjortebad!" hører mor han rope og peker. Han tenker seg om, eller kanskje det er et grisebad? Finnes det ville griser tru? Han hadde aldri sett dei, men det kan finnes nikker han. Dermed så spant fantasien løs om griser i skogen, kor dei bor, kav dei spiser og annet tulleri.
Det hang helikopter oppi et tre, det måtte mor hoppe opp for å få tak i, og dei ser kven som får dei til å flyge best.
Er godt og veldig kjekt med sånne turer, kun dei to, uten mål og mening, kun for å kose seg. Trenger sånne turer også, ikkje berre dei turene med å komme fram en plass.
Mor holdt løftet sitt overfor gut og fann veien tilbake til "rommet" dei bygde, og desserten. No sa han at det er desserttid, for no hadde dei brukt meir energi.
Lite glass, stor glede :-) Berre å komme på det der med å ta med dessert, for det er så enkelt at du kjem ikkje på det.
Knotten vart så intens at det berre var å pakke sammen og komme seg ned att. Ikkje noen sti som sagt, men retning nedover skulle være det enkleste meinte gut. Kjem alltids ned ;-) Med verktøyskrinet i handa trakke han bestemt i vei, og mor ser at han halter litt, men berre litt. Får kikke på kneet når dei kjem heim.
Sola titter faktisk fram, og gut proklamerer veslevoksent at han har grushola framfor seg og at dei er på rett vei.
Måtte berre stoppe opp og kikke på alle dei fine bregnene litt..... er var jo et lite hav i lave bregner.
"En sti!" Da er dei i alle fall på rett vei meiner han, for en sti er viktig ting å ha i skogen.
Han er litt stolt over å ha funnet veien ned att, og sørget for at mor kom seg trygt tilbake til grushola og bilen. Han lurte på om mor noen gang ikkje visste kor dei var? Mor måtte fortelle at ho alltid visste kor dei var, slik at dei alltid var trygge, men han var den som fann en trygg og fin vei ned att, og det svaret var han veldg fornøgd med.
Så en liten pekefinger, for det virker som det er en del som kjem hit for å drikke, og både kaster og setter ifra seg flasker og bokser. Trist at en 6 åring som står og plukker opp etter dei. Ærlig oppriktig talt, voksne folk. Mor bryr seg ikkje om du må stå uti skogen, nedi fjøra, i ei grushole for å drikke, revnende likgyldig, men ta for all del med deg rotet ditt tilbake, og du kan fint la være å knuse flaskene. Skjønner ikkje problemet? Dagens sukk.
Tilbake i bilen så setter mor posen med flasker og bokser inn, og begge to vart stående å kikke oppover siden. Gut forklarer kor dei gikk, og sånn omtrent kor dei forsvant. Han lurer på kor høgt opp i siden dei gikk, og mor peker det ut for han. Ser at han tenker, og smiler for seg sjøl. "Kan vi leite etter stein her en anna dag også?" spør han. "Det kan vi." lover mor, og han setter verktøyskrinet sitt inn i bilen, og sier at no kan dei dra heim.
Jo da, når sjekket kneet når dei kom heim, så var det er bra kul og fått sår. Litt meir trøst måtte til og kos i sofaen. Men 2 stykker i sofakroken er heilt innenfor når dei har vært på surre tur sånn, Sauen Shaun på Youtube og ei skål med trøste-is. En faktisk fin dag likevel, sier gut. Og det har faktisk vært en fin dag, tross skaden på kneet. Og den gushola, det blir mange turer tilbake dit :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar