Det er noen dager siden lavoleiren vart satt opp og har rukket å bruke den litt også. Lot vente på seg muligheten til å overnatte i den, men endelig skulle det bli en natt i lavoen :-) Rutinen med at dei skal opp på jobb og skule dagen etter ligger godt inne. Litt kuldegrader vart det, trur det vart ned i -12 på natta, gjerne lavere, men det var en sånn koselig kveld med masse leik, saging av store trær, stort bål, lagde pizza og muffins på lavoovnen G-stove, og det var en gut som virkelig koste seg. Og har du fulgt med dei her ei stund så veit dy at til leggetid så leser mor ei bok for gut, denne gangen her så vart det snudd....
Mor og gut er klare ved start, skal berre klatre over "bommen" på sitt vis, enn gå rundt den. Han er i godt humør, klar for ei natt i lavoen, turlyst og er i lekent humør også. Lover bra for kvelden :-) Dessuten, mor har lovt han muffins i lavoen, har med røre i sekken.
Av en eller annen grunn så foretrekk gut å ha hodelykta surret rundt handa enn på hodet. Litt er det for da kan han late som om det er er kult lysvåpen av et slag, og kan hoppe rundt som kriger.
Da kan han samtidig grave handa med lykt ned i snøen og lage stilig lys, og ber mor skru av sitt for å sjå det kule.
"Mamma sjå!! Blått lys!" han fann ut at satte han lyset med viss vinkling via den blå dressen, så vart lyset blått, og det vart turens største oppdaging.
Så var det et annet problem, tyggisen, kor skulle han gjere av den? Mor fekk en ide, grave den ned på tua her ved stien, og sjå om hunden fann den når den og MrJ kjem seinere? Dei fekk berre spørre MrJ om hunden fann den etterpå. God ide syns gut, og grov den ned i snøen. Og veit du kva? Hunden kom til tua, og viste stor interesse og satte avgårde! :-D Det virket!
Gut var i storslag og det bar oppover uten noe problem, og spurte mor for å være sikker på at ho hadde med rompeakebrett for turen ned att morgen etter, for det syns han var så gøy. Mor forsikrer han at det har ho med i sekken, og da gledde han seg turen ned att før skulen.
Kva du styrer med no da? undrer mor. "Mamma, skru av lykta di og kom hit og sjå." Mor skrudde av hodelykta og gikk bort til gut.
"Sjå, blått lys under meg! Slik som dei råkule bilane." Mor måtte le, joda, han hadde rett i akkurat det, slik som rånebilene. Fornøgd reiser han seg, og hevder han skal ha blått lys under bilen sin når han blir like stor som Bror.
Der er noen hull midt i stien, over noen bekker og andre vannårer, kjem tross alt rett ifra myra dette her. Han minte mor på at han faktisk fekk heile foten sin langt ned der, og nådde ikkje bunn engang. Dei burde måle kor dypt det er syns han. Men om mor husker en tommestokk neste tur er noe annet :-P
Han kan veien godt no, og uten noe mørkeredsel eller noe, han kjenner plassen og syns mors lys er meir enn nok. Han sier han ser lavoen og setter opp farten.
Han er først fram, selvfølgelig, og sjekker om det han lagde sist gang her er der enda. Det hadde snødd litt på det, så kunsten var borte, men "rommene" bestod egentlig enda.
Etter fått inn sekken, fyrt opp i lavoen, så var det fram med spaden og grave en stor bålplass. Kjenner mor MrJ rett så skal han ha et stort bål. Så er berre å grave i vei.
Mor finner fram lyslenkene og lager til på plassen til gut, pynter opp litt. Lettere å sjå kva han gjer på også.
Ser du, skal ikkje så masse til egentlig, to små lyslenker fikser det meste.
Det som snødde litt før på dagen, no klarner det litt opp og ser faktisk noen stjerner også. Det kan bli en flott kveld ser det ut til.
Mor fekk melding om at MrJ og hunden var på vei, og at han hadde sluppet hunden for å sjå om han fekk sporet av dei og kom. Og det gjor han også! Mor lyte den retningen hunden kom til å komme, og to lysende øyner kom baksende i djupsnøen, rett til dei. En meget glad hund hilste på dei ivrig, før han snudde tilbake til MrJ.
Gut satte også avgårde når han såg MrJ sitt lys, ønske han velkommen opp han også.
Sjå! Det vart så klart ute at mor ser fjellet lyse opp kvitt bak lavoen, og stjerner :-) En fin kveld er i vente, virkelig, og kald en kjenner ho.
MrJ rekker berre å få av seg sekken, lufte seg litt, før han tar med saga og havner i skogen for sage ved. Mor skjønner at han sikter stort når han begynner på det store døde treet. Gut venter spent på når det skal falle ned, og går bort for å hjelpe å dytte.
Mor får spørsmål om å hente tauet sitt i sekken, og skal da slepe stokkene bort til bålplassen mens karene skal ta seg av det andre. Litt trim skader ikkje kjenner mor og sleper den etter seg. Praktisk med snø og store stokke ;-)
MrJ lager til resten av bålet, mens gut får saga og prøver seg på litt sagearbeid. Ga fort opp.
Mor går inn for å starte på kvedlsmaten, lovt pizza, tross gut sier han ikkje vil ha mat. han slipper ikkje unna kveldsmat, legetid blir det uansett om han dropper kveldsmaten. Mor har med polarbød, salami, spekeskinke, oppskåret ost i boks, oppkutta løk og paprika i boks, og krydder. Det blir til sammen en minipizza.
Så blir det lagt inni bakerovnen på G-stoven. Mor har lagt inn ei pannerist, slik at den ikkje svir seg på undersiden så lett.
Oven har bra fyr no, så satser på at det går fort. Ovnen her er praktisk sånn, kan steke oppå, og bake baki den. Og du kan sette vanntak oppå bak.
Mor måtte komme ut, for det var en meget stolt gut som hadde fyrt opp bålet. Mor hadde tent på, men det slokna. Så tente gut på, og det flammet opp en masse! Her var det omtrent seiersdans over bålgleden og overraskelsen over å få så store flammer så fort!
Gut og hunden kosa seg i snøen, og så kjem mor på mini pizzaen! :-O
Kremt kremt.... den var svidd under, så den vart mat til hunden. Pizzaen ligger på bakken, og hunden venter berre på klarsignal på å få spise den. Han sikler og venter, mens mor venter på den er kald nok slik at hunden kan spise den.
Neste minipizza gikk bedre, og gut benka seg ved bålet. Trur pizzaen var god, for hunden stilte seg opp i et håp om å få gut sin også. #matvrak.
Hadde jo lovt muffins også, det har gut snakka om i over 1 uke no, så det løftet må berre holdes. Med den greie bakerovnen, så er det berre å ta med ferdig muffinsrøre på flaske med meget stor tut, pluss aluminiumsformer. Her også må rist være under.
Muffins tar litt lengre tid å steke, så mor gikk ut. Ser at hunden får belønning for å vente, fekk siste bitene av gut som han ikkje ville ha, litt mørkere enn han liker det får hunden. Trur det tok 2 sekunder før bitene var borte.
Bålet vart ganske så stort, og varma godt i kulden. Kjenner på lufta at det er ganske kaldt ute, om det er -10 no, det tviler mor ikkje på. Bål er litt ekstra godt og kosleig også på mørke kvelder, lyse godt opp i landskapet her oppe.
Gut har fått for seg det å knuse snøbiter med karate. MrJ vart den som heile tiden måtte holde snøklumpene, slik at gut fekk tatt karateslag. Vart en del snøknusin denne kvelden.
Fornøgd gut fekk nystekt sjokolademuffins mens han lekte i rommene sine i snøen. Mor har satt på 2 til, så får en sjå kor mange han vil spise.
Det er no litt godt med nystekt muffins også da, om enn dei ikkje blir heilt flate og jamne pga varmeforskjell, men om du passer på, så kan du får dei stekte utenpå, men litt flytende i midten, som fondant :-P
Snøbiter kan brukes til så mangt, også som skrubb på hunden. MrJ rubbet hunden med fleire snøbiter, og det ville gut også prøve. Hunden berre nøt behandlingen, og du såg den svarte fargen på snøen etterpå etter alle hårene. Praktisk å gjere sånt ute ;-)
Ny vedrunde, for det trengs en del ved når man brenner i noen timer. Du held deg i det minste i aktivitet, og gut er med i skogen. Mor er glad for at dei dro opp denne kvelden, for videre framover så blir det ikkje så fine kvelder, om enn kaldt no. Gut har det i alle fall storveis og er i kjempehumør, og det er innenfor å stå opp i morgen for skule.
For gut er dette her noe han er vant med, han har gjordt dette i mange år no og skjønner ikkje at det ikkje er så veldig vanlig å dra på lavotur midt i uka. Mor lurer på om han hadde savnet det om dei slutta med det? Mor veit faktisk ikkje, men håper at han vil huske dei nettene ute med glede når han blir stor.
På tide å legge seg, og tannpussen hopper man ikkje over uansett. Mor og gut laget til sin plass for det fornødne et stykke unna leiren, praktisk å vite kor gå og kor holde seg unna. Også for å få det samlet en plass.
Hittil så har det vært mor som har lest bok til gut når dei ligger ute, men denne gangen her så var det gut som leser den nye Luddeboka for mor. Litt uvant følelse å bli lest for, og kjenner inni seg at gut begynner å bli stor.
Men folkens, det er faktisk litt koselig å sitte her og bli lest for, og etter 3 sider så tok mor over høytlesingen.
Gut er lagt, puttet godt ned i soveposen som snart er for liten, og mor går ut og strekker på føttene. At kvelden skulle bli så fin, det trudde mor ikkje. Stjerner på himmelen, nesten skyfritt, hører ikkje lyd ifra noe her oppe. Eget lille paradis vekk ifra folk flest.
Men kva skjer? Mor og MrJ hører faktisk lyden ifra ferga! Eine ferga som går durer noe forferdelig, kjipt. Dei skal rusle litt til kanten for å sjekke utsikta. Mor ser tilbake til lavoen der gut ligger og sover, er så klart ute at du faktisk ser det snøkvite fjellet lyse opp. No skulle mor virkelig hatt et skikkelig fotoapparat, men kameraet på mobilen klarer akkurat å få med seg fjellet i bakgrunnen.
Her oppe må du gå utpå ryggen for å kunne sjå sivilisasjon, ganske greitt egentlig, du kan føle at du er for deg sjøl her oppe, men likevel kort å gå. Kjekt å ha sånne plasser.
Har litt tid til å sitte ved bålet før leggetd også, mor er litt det tenksomme hjørnet, og bål er perfekt til det. Strekker føttene fram mot varmen, kjenner at det er virkelig kaldt. Kanskje på tide å finne soveposen også.
Inne sover gut godt, og mor legger saueskinnet oppå han, syns han kryper litt vel opp av posen i denne kulden. Han ville ikkje ha på seg lua da han la seg, den vart sneket på mens han sov.
Hunden var meget trøtt og ville legge seg lenge no, og krøllet seg sammen på sitt underlag.
MrJ har krøllet seg godt ned i sin sovepose, så da er det berre for mor også å legge seg. Natten forløp seg kald, at det var under -10 er det ingen tvil om, -12 hadde ikkje forundret heller. Hunden frøs og gikk i sirkler, så MrJ var opp og la på den jakken sin.
Da vart den meir rolig, men kvar gong den flyttet på seg, så måtte MrJ reise seg for å dra på hunden jakka. Og selvfølgelig så måtte gut opp midt på natta for do... typisk? Det vart en ganske så urolig natt på mor og MrJ, for mor våknet når hunden flyttet på seg, presening under uderlaget, og så lyttet mor stadig etter gut, redd han skulle bli kald. Men no er det morgen, men tok tid før mor orket å tvinge kroppen opp.
Gut sov, sov veldig godt og våknet ikkje av dei pratet eller sa navnet hans. Lua dekte øynene, så lite varmetap akkurat der. Nesten synd å vekke han, men dei må opp for skule og jobb.
Mor spurte gut om han ville spise frokost i lavoen eller i bilen, han ville spise i lavoen. Men han ville ligge i soveposen sin. For en gang skyld så syns mor at det er greitt, er rimelig kaldt så ser den. Ho fisker fram matposen og lager til frokost, deler den i biter og mater gut. Ikkje verste måten å våkne på ;-)
MrJ ville spise heime, han har fridag denne dagen, men mor hadde glemt at ho hadde 2 bananer posen, og dei fryser lett. Skallet var litt brunt, men inni var bananen like fin, men hadde blitt mjuk og rar om den hadde fått tint opp :-P Så MrJ og mor tok kvar sin.
Kor vart gut av??? En hand stikker fram ifra skinnet for kvar gong han skal ha en ny bit, så forsvinner handa. Godt og varmt oppunder der, og gut prater i vei, vips så var polarbrødet spist opp.
Å få på klær gikk fort, på med dressen og ut for sitt fornødne. Heilt ærlig, mor misunner karene virkelig når det gjelder å gå på do når det er minusgrader ute, ute generelt sett, så enkelt! Noe annet å være dame.....
Det meste vart pakka mens gut spiste, så soveposen hans og underlaget fikset MrJ fort. Da er dei faktisk klar for å dra også.
Hunden først, MrJ, og så gut med rompeakebrettet i handa, klar for å ake ned att. Akkurat den biten har han gledd seg til!
Det er litt trist å måtte dra no når fargene er på sitt fineste snart, skulle vært her og sett himmelen blitt heilt rosa før dro på jobb.
Borti der står lavoen, ser du den? Mor smiler for seg sjøl med sekken på ryggen og en skravlende gut. Joda, å ha en lavoleir er virkelig kjekt! Håper berre at det blir fleire muligheter til å ligge her.
Gut hiver seg på akingen så fort det er mulig, og aker med både smil og latter. Utbrudd når han snurrer og skal ha mor eller MrJ til å sjå.
Mor spør han om han trur det er mange som aker på vei til skulen? Gut måtte tenke seg om, ingen trur han, kun han. Han smiler enda bredere, og aker i vei. Er så godt å ha en blid start på dagen, og aking slår aldri feil.
Hunden virker fornøgd den og, men veit at den kjem til å slokne så fort den kjem heim. Den er veldig glad i sove ute, og den logrer med halen så fort den ser et telt eller lavo, turbukse generelt.
Det er mange kjekke stunder med å ha en lavo stående som base som mor har no, men har sine bakdeler også. Komme for langt opp med pipehatten er ikkje bra det heller, og når ovnen flytta litt på seg, så smeltet den 2 store hull i topphatten. Mor vart litt muggen, skal innrømme det, for er ikkje første gang smelter av i toppen pga ovnen. Pipa vart redusert i høgde, men uten topp så regner det rett inn, og det er meldt regn utpå ettermiddagen. Selvfølgelig. Så her var det å være kjapp å få laga en ny topp. Godt at mor jobber på en stor møbelbedrift, og får bruke symaskin og sydde en ny!
Det var temmelig frustrerende å sjå regnet ute og vite at lavoen stod utildekt, regnet rett inn. Men utpå ettermiddagen ette fått gut på turn, så var mor og MrJ opp og fekk på den nye topphatten. Føltes masse bedre med en gang. Denne her får duge til ny kjem. Men det er vel snart eneste lavo som står oppe med svart skinntopp :-D
Måke snø følger også med å ha en lavo stående som dette, og 2 dager lavet det sånn ned at det vart krisetur til lavoen for å måke. Men alt i al, det er virkelig verdt det, så masse kos og hygge som en sånn lavo gir. Så får en håpe at man kan få la den stå en stund til og nyte det, og kanskje finne en plass når det blir bart ute? Tiden vil vise, no er det å håpe den overlever vinden som kjem, og får nok en mulighet til å sove her ei natt til.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar