For å komme til Husnakken, må du ta oppover ved Circle K til Geilevegen. Kjem til der veien deler seg, fortsett til høgre på Vikedalen, så første kryss til venstre opp Gråurvegen. Kjør vegen til endes, og der dukker det opp en liten parkeringsplass ved dei siste husene på den veien. så har du grusvei inn mot skogen.
Gutta trengte ikkje gå noen plass dei for å finne på noe, grave hule til lykta og lage lysborg rett bak bilen til mor. Ingen mangel på fantasi i det minste.
Der har du den grusveien mor nevnte. Akkurat no dekt i snø, men veldig tydelig likevel.
Snøen er heldivis ikkje så hard her som heime, så brodder slapp man. Gutta først som vanlig, noe både mor og MissMa syns er greitt, har da full oversikt over dei, og så trenger dei lyset ifra lykta til mor for å sjå. Skal ikkje så langt heller, knappe 300m å gå ifra bilene.
Veldig kort vei dette her, og du ser omtrent enden av den fort. Der står en benk på en litt åpen plass, der går så en sti til venstre inn skogen, litt sånn over en steinkant, om den kan kalles det. Mange går her så stien er tydelig.
Komt litt inn i skogen, og gut utbryter: "Sjå, der er juletreet! Det lyser enda." Mor føler litt på seg at dei ikkje har vært opp til juletreet enda, bruker alltid å gå en tur opp dit før det slukkes. Dette året her ser ut til å bli uten den tradisjonen.
Dette er da den flotte utsikten på plassen. Er det ikkje flott vel? Som en mini-Aurenakken av utsikt. Gutta setter seg påp kanten og leiker. Det er litt høgt utenfor, så pass på ungene om dokke tar turen hit. Kikk langs kanten så du sjøl veit kva som er greitt eller ikkje.
Du skjønner, det var utpå kanten at der var litt snø, resten var trakket ned etter nyttårsaften og folk har stått her for å sjå på fyrverkeriet. Der var det snø til å grave ned lommelykta til gut, og den lyste som en nattlampe i snøen.
Mor får fyr på bålet, og MissMa leiter fram sin ved og lager klart sitteplass for seg og Kompis. Godt å ha gode underlag så man ikkje blir kald.
Er no veldig koselig å sitte som dette her rundt bålet, være ilag og lettere ha en samtale enn når du er heime med forstyrrende element. Fred og ro ilag er noe heilt spesielt.
Oppe på sjølve Aurenakken så har du utsikt til Sykkylvsbrua, her nede får du den utsikta også, men da med bål i tillegg til utsikta. Det er litt spesielt når du får lysene ifra sivilisasjonen som dette her, til og med fabrikker er vakre å sjå til no.
Gut syns det var alt for lenge siden han hadde grilla seg pølse, så ønsket vart innfridd denne kvelden her. Mor og gut med kvar sin grillpinne, og du kjenner lukta av bål og pølse.
MissMa lager til mat til Kompis og seg, for Kompis hadde bestemt seg for at han og skulle grille pølse slik som gut, ikkje steke. Rart dette der med at man gjerne vil gjere eller ha det den andre har. Gut igjen ønsket å ha pommes frites slik som Kompis hadde.
Snømann-lyslenken ligger over veden, og boksen med rester etter det knuste pepperkakehuset blir åpnet. Gut får ikkje før pølse med brødet er spist opp. Og det å knuse pepperkakehuset med hammer er jo kjempestas i seg sjøl, og glasuren av melis, eggekvite og sitrondråper er reine godteriet ilag med smarties :-P
Altså, det er noe med når det er kaldt ute og snø, og du får den der koppen med varm kakao, det er sånn en vidunderlig følelse. Er berre å nyte det, for er ikkje det samme på sommeren.
Utsikta her er slett ikkje verst, noe gutta også synes, spesielt med tanke på kor kort turen er. Gut skal forsøke å grave opp att lommelykta som han gov ned og står og lyser enda, men det var lettere sagt enn gjordt.
Da heller bygge en lys lykt i snøballer og ha lommelykta inni. Ga både bedre lys, og er finere. Samtidig er det meir gøy å bygge også.
Lys er no bra koselig også i mørkret, og sitte oppå her, ved foten av Aurenakken faktisk heilt greitt en ettermiddag etter jobb.
Om enn litt hard snø akkurat her, så var det ikkje verre enn at gutta klarte å ha en liten snøballkrig.
Gøy er det no med snøballkrig også, og det gikk bra ei stund det, heilt til noe snø havnet litt vondt. Gøy så lenge det varte o vanskelig å la være ;-)
Hengte opp litt lenker her og der, for å berre lysne opp litt i skogskanten. Samtidig så har lyslenker sin sjarm også, du er vel enig i det?
Måtte sjekke den trehytta som er der, om den er like heil eller er borte. Og den var der, men gulvet har gitt etter dessverre. Gutta var ganske så sikker på at den var ikkje trygg å klatre opp i, kanskje ikkje så trygg å gå under heller.
En stort tre har fått litt for masse vind, og har bikket på seg. Det stod meget lat å hang på dei andre trea, så ved neste vind så kan det nok falle. Dermed så dannet det seg en stor sprekk inntil berget, og man prøvde så godt man kunne å sjå kor djup den var. Litt spennende er det no også å sjå, vurdere og lure.
Kompis lurte på kva det rennende greiene på treet var. Mor forklarte at det er på en måte blodet til treet, det som gir treet liv. Dei såg tydelig at kvaen hadde rennt ved skaden. Så konkluderte med at treet blødde.
Som med dette treet her også meinte gut, det blør fordi noen hadde saget det ned. Dette er ikkje saget ned, sa mor og viste dei at det er knekt av vinden.
Vart ikkje så masse leik i sjølve skogen, men litt leik og kaste snøball på trea enn kvarandre. MissMa og mor kastet også på blink på trea, og er artig å sjå kven som treff, og kven som bommer :-)
Uansett snøballkrig eller ikkje, den kjekkeste snøen er den dei kaster på bålet for å slukke det :-D Rart at å lage røyk skal være like kjekt kvar gong? Viktig syns dei at det ikkje brenner når dei forlater det.
Tilbake går fort, for da husker dei kor dei gikk, og sporet er greitt å følge.
Plutselig såg mor noe som lyste under en trestamme, kva er det? Gutta var raskt nede på bakken for å sjekke det ut. Komis fann til slutt en bitte liten bit av refleks som hører til en utedress. Ikkje store biten, men nok til at den lyste i lyset av hodelykta. Utrulig kor liten bit av refleks som er nok til at det skal lyse opp.
Mor ser det godt på gutta sine klær når ho går bak dei for å lyse for dei, refleksene viser godt, og er betryggende at dei som lager barneklær faktisk har på refleks. Barn er små, beveger seg fort, og er uforutsigbare i sine bevegelser. Men det er også det som er så kjekt med unger, på tur så er dei meir over alt, dei oppdager, utforsker og finn på ting. Voksne har lettere for å berre gå til et mål, så kikke, og så gå tilbake. No er det ikkje for å dra alle voksne over en kam så det heter, men mange voksne glemmer den der nysgjerrigheten man hadde som barn, og det å sjå annerledes på ting. Men om du er på tur med barn, dine egne eller andre sine, prøv å tenk som et barn, sjå kva dei gjer, og prøv å forestill deg kva dei "ser", og spør. Kan komme mang en overraskelse ;-)
Husnakken er vel 800m å gå, fin utsikt, grei som kveldstur og fin som bålplass. God tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar