Minner å sjå tilbake på, sein høsttur rett etter første snøfall hadde smeltet bort, men likevel en koselig tur i høstlig preg.
Når du er 6 år så er det å berre gå på måfå veldig kjekt, berre rusle ut i skogen på oppdagelsetur i skogen på kjente stier, men med ny vri. Er mange stier her som du kan bestemme kor lang tur du sjøl vil. Denne gangen sette att bilen nede på Fauske, og starte øverst på Hjellane. For gut vart det å gå innom 2 kjente plasser, men på ny måte, og fekk kun nedoverbakke å gå. Krysse ei myr og finne en bålplass når gut veldig gjerne vil ha bål vart en suksess sånn sett, og lage barkebåt i bekken slår aldri feil, samme kva tiår du er født i ;-)
Hjellane og setter bilen på smame plass som du parkerer for å gå til Vassetra, Sandvikshornet og Storvarden. Men no går du til nederste delen av parkeringsplassen, og en grusvei går forbi et halvbygd hytte/skjul/skur. Så kjem du til ei rød garasje som du ser her og et hus. Starten på stien går bak garasja.Mor snu seg så du får sjå kva dei akkurat passerte. Du ser den hyttelignende grå bygningen? Den ser du ifra parkeringsplassen.
Stien er en del brukt, så den er tydelig her. Ingen merking.
På kanten så får du utsikt ned til Kambedalen.
Dette er en sti gut har gått før, og kjenner seg raskt att. Han veit kor stien fører til, bak ei hytte dei har vært en del ganger og tent bål i skogen der og hatt hengekøye.
Dei passerer en nedlagt gammel gård. Lurer på om det er noen overhode som er der? Aldri sett noen her, og ser ikkje lys her ifra mor sitt hus heller. Synd, for e en fin plass dette.
Gut gå først og pater i vei, og lurer på kor dei egentlig skal? Han vil gjerne stoppe i skogen bak hytta og tenne opp bål. Mor ser at dei skal litt lengre, noe han ikkje er heilt fornøgd med.
Grensa mellom høst og vinter, ingen planteliv, heilt brunt og vissent, men fint på sin enkle måte.
Dei går gjennom steingardmuren, gjennom skogen, og stien ender nede ved en låve med ei jakthytte. Herifra kan du følge stier i fleire retninger. Går du rundt låven, så kjem du ned til et eldre kvitt hus som man starter ved for å gå til Kambane. Går du halvveis rundt låven så går der en sti til høgre for det nedfalne huset og ut til utsiktsplassen på Kambane. Der er en sti til litt meir til høgre for den, da kjem du også ti Kambane. Men gjengen skal ta en heilt annen sti, den går til høgre her for låven, rett ned marka, rett ned i Kambedalen.
Gut måtte stoppe opp for å ta på det eineste grønne du finner for tiden, temmelig grønn og høg mose. Den er så myk å stryke over, at han ropte på mor at ho også måtte komme og kjenne på.
Som du ser, stien går rett ned marka, og såbærer det nedover.
Da kjem du ned på en litt attgrodd og slitt skogsvei som går ned heile Kambedalen. Om du snur og følger veien oppover, så kjem du til slutt til en sti som går til der du starta ved garasjen ;-)
Dei hoppet av veien når kom litt ned, der går en dårlig sti over myra i Kambedalen. Du skal komme til ei bru etter kvart. Litt vått her.
Gut lurer på kor dei skal, han ville helst vært att oppe i skogen. Målet er en bålplass her.
Der var jo brua! Den er grei å finne for å komme over elva, og da er dei nesten der også.
Enkel glede er å få hoppe over en bekk, og tru at mor ikkje klarer det uten å bli våt :-P
Rett innenfor skogkanten ved ei grind, finner dei bålplassen. Er restene av en steingard, og noen murrester etter et lite bygg.
Etter samal opp noen tørre kvister så får gut tenne opp. Stormlighteren er så pass tung å trykke på, at dei aller minste ungene ikkje klarer det. Gut tar i, og får det til.
Gut og mor hadde baket boller og hadde med, pluss et glass med heimelaga eplemos. Mor ser at mangler en av gut sine bolle-bokstaver, han lagde ordet frosk.
Han fekk bålet han hadde lyst på, pluss litt niste. Var faktisk litt koselig plass å sitte her, og greitt med sånne oppdagelseturer for å lufte seg litt.
Gut skulle prøve å varme en bollebit over bålet, og det fungerte veldig godt. Fakstisk så godt at han varma en bit til mor også. Nærmeste han kjem grilling på denne turen :-)
Siden det er gut sin kniv mor har i sekken, så er det en selvfølge at det er han som skal bruke den. Mor får berre tålmodig vente....
Etter spist litt, så er det å springe rundt i skogen. Hunden er meget glad i at gur springer rundt, for det betyr leik og henger seg på.
Like er dei i at dei liker å springe, og glade i å leike i vatn. ut sysn at hunden er heldigere som får vasse og bade sånn, ikkje han.
Mor leiter fram det klassiske, og legger det fram til gut. Han lurer på kva mor skal til med, og ho ser at han tenker. Ser du kva mor skal til med?
Mor lager en enkel barkebåt og sjøsetter den. Ser du kva som mangler i bildet? Jo, en gut! Han er nemlig på vei inn i skogen for å lage en sjøl :-)
Han setter den forsiktig ned på vatnet. Det store spørsmålet er om den flyter? Den fløt fint ned bekken, men så kom den vannglade hunden hoppande uti, og dermed drukna den båten.
Gut var ikkje heilt glad for akkurat det, men prøvde å lage seg en ny båt.
Vart no en søt båt, men mor var no ikkje heilt sikke på at mosen kom til å flyte særlig lenge? Gut var heilt sikker i sin sa, og gikk for å sjøsette den.
Han forsikra seg at hunden ikkje såg han, og satte den spent ned på vatnet.....
"Mamma, sjå! Den flyter jo!" roper han fornøgd og følger den langs bredden. Men så, igjen kom hunden og hoppet uti for å ta det som fløt. Da vart det nok for gut. Hunden hadde vært uti opptil fleire ganger no og druknet 3 av hans båter, 2 av mor sine, så no var gut rett og slett sur. No var hunden det verste han visste, og ville dra, og ville ikkje ha hunden i nærheten engang. Går fort dette der, bestevener i det ene øyeblikket, så uvenner i det neste. Mor prøver å forklare at hunden forstår ikkje at båtene er han sine og skal ikkje ta dei, men gut ville binde den fast nede hos MrJ slik at han kunne leike i fred. Mor ser den, egentlig. Neste gang så får hunden være att hos MrJ eller binde den fast i et tre når dei lager båter.
En furten gut, og mor prøver å få han i bedre humør igjen, og annet å leike med hunden. Når dei skulle over brua, så såg mor sitt snitt i å få til en leik med hunden, pinner uti vatnet.
Gut ville så gjerne sjå om det var mulig å få hunden til å gå under brua, og forsøkte ilag med MrJ å kaste pinnene på en måte som fekk hunden under. Dei prøvde å stå oppå, ved siden av, og kastet og kastet. Hunden skjønte ikkje kva dei skulle ha han til å gjere, men koset seg og hentet pinner med en meget fornøyd holdning. Bragte fram mange smil på gut også, så glemt var alle druknede båtene.
Hunden gikk under!! :-D Gut lo og koste seg, dei fekk det til til slutt!
Hunden var klar han for meir leik, og avventa spent. "Meir pinne??" kikker han, kliss våt og lykkelig.
Dermed var det en gut med litt bedre humør som gikk over myra og tilbake til den litt attgrodde skogsveien.
Han lurer på kor dei skal, og mor sier berre at han snart kjem til å kjenne seg att. Veien blir bedre når du nærmer deg enden av kambedalen. PÅ noen våte plasser har dei lagt over små trærstammer.
Mor peker på et skjul, kjenner han seg no att? Gut tenker hardt, men kjem ikkje heilt på kor dette er. Kan nevne at rett til venstre for gut, så går det et gjerde opp siden. Følger du gjerdet opp (ikkje sti) så kjem du opp til Kambane. Så der kan du gjere en rundtur og oppatt til Hjellane.
No begynner han å huske! Her har han vært mange ganger, både på tur, båltur, og telttur. Dei er no i enden av Kambedalen de elva tar en nesten 90 graders sving og renner rett ned fjellsiden.
Men når dei nærmer seg bålplassen, så hører dei folk. Barnestemmer også, så er en familie på båltur her. Gut er litt skuffa ser mor, for denne plassen har han et forhold til. Han ser den lille brua han bruker å leike ved, og elva. En fin plass dette, når hestene ikkje er på beite.
Mor står på den lille brua, og mor hører at lufta går ut av gut. Det er en sånn dag der lufta går fort ut, sånn er det berre.
Så mens mor og gut går bakom og snakker om ting, og prøver å motivere gut litt, så går MrJ og hunden fremst. Mor misstenker MrJ i å forsøke å lukke ørene sine der framme, og la dei to gå bak :-P
Da ser dei huset på Lassegjerde. Et hus som liger så utrulig flott til, om enn vanskelig vei opp og sikkert litt forblåst plass, men utsikten her, sukk.... huset husker gut var jo rødt? Og så var der 2 katter.
Da er det berre å gå grusveien ned ifra Lassegjerdet til Fauske. Heilt grei vei å gå, men bratt, hadde ikkje akkurat tatt barnevogn her.
Mor forteller gut at ho en gang dro gut opp på trøtraktoren sin, og husker innmari godt den turen. For da hadde det vært lenge siden ho gikk den veien sist, og glemt kor bratt den var. Vart ekstremt bra trim den turen for å si det enkelt. Bratt vei, men fint og greitt å gå, og det går ikkje lange stunden før dei er nede ved bilen ved veien. Om turen ikkje var så lang, omtrent 2,5km, så var dei ute i 1,5 time og fekk litt frisk luft. Og mulighetene er mange i stiene her, for både rundturer, korte turer og oppdagelseturer om du har lyst :-)
Dette vart gjengen sin variant denne dagen, og mor kunne laget deg kart over mange muligheter til ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar