No har mor og gut tatt en del netter i telt opp gjennom årene før skule/barnehage og jobb. Det å legge teltnatt kun i helgene viser seg å ikkje være så lett alltid. Det skal passe med været, arrangement, andre som skal være med osv. Så med litt planlegging, velvilje ifra arbeidsgiver, litt innarbeidd tid, greie lærere, så er det meste mulig. Og det krevs ikkje så masse planlegging heller, berre pakke skulesekk, matbokser osv på forhånd. Dermed så tar dei to seg en natt på toppen av Hovdeåsen 369moh for å få med seg solnedgangen, soloppgangen og litt tid dei to aleine. Vart en av dei mest forblåste nettene mor har hatt i telt på 4 år, men gut sov som en stein, og koste seg :-)
Altså, heime var det nesten vindstille, så overraskelsen var stor da dei ankom Hovden uti Hundeidvik, og det BLÅSTE! Ups... når det blåser såpass her nede, korleis er det da på toppen? Dei får berre gå opp og håpe det løyer litt. Dei hr snakka om teltnatta her i 2 dager, og gut har fallt litt sammen og plutselig ville ikkje, og det er berre 2 timer til ordinær leggetid på gut.
Dei prøver seg likevel, og det skulle ikkje gå langt i stien før gut oppdaget noe interessant og alt annet var glemt. Har du sett en som dette her før? Verken mor eller gut har sett en sånn før. Den var så knallrød at den lyste opp i stien, og ikkje var den så liten heller. Om du veit kva dette er for noe, hadde satt pris på et navn ;-)
Dermed var det en gut som gikk i stien og kikka etter dei røde dyrene. Ingen av dei ante kva det var, og ingen av dei hadde særlig lyst til å ta på den.
Kusymra derimot, den hadde han lyst til å plukke, men som mor sa, dei har ingen vase å ha dei i oppi teltet. Den skulle heller få stå og lyse opp for andre turgåere.
Så det er en liten telter som vandrer i skogen, lurer på kor mange røde dyr han finner, og har telt til 4 stykker allerede. Mor går berre og nyter synet av grønt på trea, gleder seg over at det er vår. Lei av det triste og døde landskapet.
Det var en gang at mor var vant med å bære gut og tunge sekker. No kjenner ho at snart 19kg faktisk er tungt. Går heilt fint, men tragisk å tenke på at en gang var dette null problem og var standardvekt ved vanlig tur. Turene forandrer seg etter kvart som gut veks til.
Søteste blomstene kjem ifra en barnehand....... <3
Og det er no kjekt å sjå han veks til, går sjøl, er med på teltturer, oppdager ting sjøl, og no begynne å bære litt sjøl enn at mor bærer han. "Mamma, no har eg funnet 6 sånne røde dyr!" roper han, og tripper videre i et håp om å finne et til.
En pustepause på dei begge to. Mor snur seg og ser på utsikta. Sett utsikta her over 100 ganger før, men blir aldri lei av den. Fjel og fjord er en uslåelig kombinasjon.
Tross det blåser litt, så ville han ikkje ha på jakke. Han sier at han er sliten, kan dei berre ikkje slå opp teltet der? Mor mener det ikkje akkurat er noen egnet plass det der for telttur, og det er faktisk ikkje så langt opp. Motivasjonen er ikkje heilt på plass, men mor prater den vekk, og glemt er det. Mor gløser inn Megardsdalen der bak i fjellene, lurer på om dei skal ligge der ei natt? "Ikkje idag!" kom svaret raskt.
Opp den siste "bratta" og gut prater i vei. Dei snakker om at dagen etter er det tur med skulen, dei skal til Ekornessetra ilag med 2. klasse, og gut utbryter raskt: "Jammen, eg har da allerede vært på tur den dagen, for eg er på tur her no!" Han rister på hodet, "Eg kjem til å bli heilt utslitt, for det er jo turn etterpå." Hardt å være en aktiv gut syns han, men han liker å sove i telt. Mor må berre passe på at dei kjem tidsnok til skulen, dei drar med det samme skulen starter.
Gut kjem opp på kanten, og ser utover. "Mamma, vi tar pause..." Heilt greitt for mor det, og peker på berget som snart alle unger klatrer oppå.
Kjem seg opp på berget, etter å ha sjekket for maur selvfølgelig. Det er frisk vind, og mor er fremdeles litt betenkt. Frister ikkje akkurat å blåse bort i natt, og mor veit at blåser det bra, så sover ho dårlig. Dei sitter og dingler med føttene, mens gur øver på å telle heile tiere, og på engelsk.
Av alle dyr som no er uti skog og mark, så er det maur gut ikkje er så glad i. I år, som ifjor. Her fann han en maur som jobbet, og satte seg på huk. Mor har forsøkt å forklare han at mauren ser på han som en gigantisk kjempe, og aller helst vil unngå han.
Det er en arbeidsmaur, og den bærer materiale som skal bygge elle reparere maurtua. Han er imponert over styrken, for den bærer noe som er 10 ganger større enn seg, pluss en annen maur som er oppå! Det ville være som om han skulle bære en elefant! :-P Da måtte han hatt superkrefter... eller tenk om 100 maur kom og bar han? Er det mulig tru?
Det vart noen heftige fantasier om styrke og kva han kunne gjort med superkrefter som en maur, og alt var glemt til dei såg taket på hytta. No er dei jo oppe!
Han springer bort til hytta som dei alltid bruker å gjere. Han er klar til å åpne døra, heilt til mor sier at dei må rett på teltplasssen.
Det første han leiter fram ifra sekken sin, er den lille bamsen han fann nede på parkeringsplassen. Noen har mistet bamsen sin, så han skulle ta vare på den, til han finner eieren vel å merke. For noen må no savne den vel?
Så var det å få opp teltet, lettere sagt enn gjordt! Det blåser såpass at teltet aldri er i ro, og gut må holde i det så det ikkje blåser bort. Han ler høgt og henger seg gast, for teltet blir som en diger drake. Han lurer på om teltet er sterkt nok til å flyge vekk med han hengende under, for da treng han hjelm. Alle som flyger eller hopper fallskjerm treng hjelm.
Etter en del latter og utrop, så fekk dei no opp teltet. Vart en utfordring, men dei klarer alt dei vil, berre dei bestemmer seg for det. I alle fall det mor sier når sånt skjer. Han rasker med seg sekken, og stikker inn i teltet for ly. Vinden begynner å bli litt kald, og litt irriterende syns han.
Mor fekk kun blåst opp underlaga, så tok han over heile innerteltet. Han bygde seg hytte inni teltet. Mor trur ho berre setter seg i ytterteltet ho.
Berre for mor å begynne på kveldsmaten til gut. Hadde lovt han en spesiell kveldsmat, noe ho lovte han ville like. Fram med brenner og koke opp vatn. Mor har nemlig tenkt å overraske han med nudler og kjøttkaker i biter. Nudler er ikkje noe mor lager ofte til gut, syns det ikkje er mat nok. Åpner teltet for luftig pga gass, og ser der er en turgåer på toppen. Det er stadig folk her, men ekstra no siden det har komt opp kode her til Fjøre til fjells aksjonen her i Sykkylven.
Gut har laget telt i teltet, og er i kjempe humør. Han koser seg alltid i teltet, denne kvelden intet unntak. Mor syns at det er kjekt at han liker seg, og lar han kose seg. Rydde kan dei gjere til leggetid.
En gut som vart veldig fornøgd da han såg kva mor laget til kveldsmat, og ville hjelpe til med kjøttkakebitene. Han gleder seg til kveldsmat! Tenk å få nudler i teltet :-D
Så mens gut spiser, drister mor seg en tur ut for å sjekke vinden. Teltet rister bra, og en gut ønsker at mor lukker "døra", han ryser inni der, og slipper en nudel ned i munnen. Mor måtte berre ut og kikke på omgivelsene.
Er ikkje like lett å sitte inne i teltet å spise, mens mor er ute og kikker seg rundt. Han kjem ut han også for å kikke. Han ser nedenfor kanten en annen mulig teltplass. Der hadde det kanskje vært litt meir vindstille, men flytte alt no? Nei, det er det for seint til.
Vart ltt for masse vnd for gut, så han ville tilbake til teltet og kveldsmaten sin. Mor koser seg over å sjå gut så glad, hoppende og sprettende og forsvinner inn teltet.
Så mens han spiser, så spiller dei Double og koser seg. Følger med litt aleinetid når man er på telttur som dette, og da uten tv og nettbrett. Kvalitetstid rett og slett.
Og siden dei ikkje er heime, så er litt meir lov, som å drikke buljongvatnet til nudlene rett ifra pannen. Det smakte visst så fortreffelig, at han drakk nesten opp alt!
Etter spist opp, så ville dei ut og sjå på solnedgangen. Den er jo en av grunnene til at dei ligger akkurat her. Og det er no flott utsikt også, ut mot Ålesund og havet.
Dei stikker opp til hytta, og mor dytter en fornøgd gut opp på taket. No ser han enda meir! Og han føler han er så høgt oppe, og ser enda meir. "Mamma, kom da! Du kan sjå så masse meir!"
Mor funderer litt på korleis komme seg opp uten å komme borti takrenna, men får det til. Og jo, gut har virkelig rett, ser enda meir her oppe ifra. Dei begge snakker om dei fine fargene som er på himmelen, held seg litt fast i vindkasta, og faktisk har en kjekk stund.
Sjå der da gut, teltet står heilt aleine og blafrer i vinden. Blafrer såpass at mor ser det, og tenker for seg søl at ho må stramme opp, og finne en stein også, berre sånn for sikkerhetsskyld.
To glade i vinden :-D Sola legger seg, og dei to her skal komme seg ned ifra taket og få gut i seng. Leggetid var for en stund siden.
Hytta har dei ikkje vært inn på engang, men mor har den som alternativ om vinden blir for hard. Søke ly der skulle vel gå bra.
Tannpussen blir tatt ute i buskene. Mor pusser først, så gut etterpå, en grei rutine dei har. Husk no gut å ikkje spytte ut mot vinden ;-)
Sola legger seg, og da sier gut at det er greitt at han også legger seg. God natt sola, sier han og forsvinner inn. Han syns at vinden no er nok for han sin del, og er meir koselig inne.
Sjøl om mor syns at det er alt for seint, så var det en som virkelig ønsket seg ei historie på "sengekanten". Er noe han syns er ekstra kjekt på telttur, det er ei bok til leggetid. Blitt en rutine akkurat det.
Gut prater i ett sett, og da tenker mor at det blir stillere om ho går ut. Sola skulle vel være en grei kompanjong ute i vinden? Mor kikker ut, jo rekker dei siste strålene. Mor sier at ho skal ut på do, for da veit han at ho må ut. Kva gjer man ikkje for å få litt nattero?
Vinden suser, mor har sjekket stroppene, steinen dei fann ligger godt på enden av teltet, og sola forsvinner ned bak fjellet. Så hører mor det kjem inne ifra teltet :"Mamma, kjem du?" En som syns at mor har vært borte lenge nok.
En liten gut som plaget med pollenallergi, og et øye som klødde. Ikkje lett å få til å sove da. Og så syns han vinden bråker sånn. Mor kryper inntil en trøtt gut, og held handa over det kløende øyet, og sånn sovner han. Mor berre nyter øyeblikket, føler seg så heldig som har han her, og kan gjere teltturer som dette ilag med han, midt i uka.
I det gut sovnet, så løyet vinden. Mor smyger seg ut for å nyte stillheten, friheten det er å være her, og utsikten uten avbrytelser. Dette her er området ho har vokst opp i, dette her er hennes område, og samme kor du enn havner i verden, så er landskapet du vokste opp i heilt spesielt.
Vurderte sterkt å fyre opp brenneren og koke seg en varm kakao, men lot være. Benyttet kvart sekund til å berre nyte det. Ho må finne soveposen ho også snart, må tidelig opp for at gut skal rekke turen med klassen. Ho rekner med at vinden kjem tilbake, og at det ikkje blir en stille natt i natt, så søvn blir nok en mangelvare.
I det ho har sjekket teltet igjen, og kryper inn til gut, så kjem vinden tilbake. Det rister og bråker, og det høres ut som et smell eine vindkastet. Ups, det skal bli en sånn natt altså.... mor kikker på en sovende gut, og lukker øynene.
Altså, det er morgen, og mor er våken før klokka piper. Gut har sovet som en stein! Han somm klagde på vinden da han la seg, har ikkje brydd seg overhode. Mor har sjekket til han fleire ganger, lagt over han fleecejakka over bare armer, eller soveposen. Ho har fått innerteltet dyttet ned i ansiktet mang en gang av vinden, og knapt sovet. Trur ikkje ho har sovet i telt i sånn vind på 4 år :-P
Mor kler på seg, og tenker at ho berre pakker ned soveposen sin og underlaget mens han sover, bruke tiden godt. Så stikker ho ut og sjekker været og teltet. En plugg hadde blåst opp, slik at til ytterteltet så blafret det ved sekken. Såg at 2 andre hadde slitt en del og flyttet på seg. Takk og pris for steinen i bakkant.
Vinden fører skyene fort over himmelen, skaper magisk lys som et lysshow. Mor skulle ønske gut våknet og såg dette, men han har visstnok fått et langvarig besøk av Ole Lukkeøye. Er nesten sånn at du held pusten når lysstrålene streifer rundt på himmelen, redd for å blunke og gå glipp av et vakkert øyeblikk.
"Gut?! No må du våkne!!" mor forsøker på å vekke gut slik at han kan sjå showet før den magiske skyen er borte. men nei, ikkje tegn til en som vil våkne. Så forsvant skyen med vinden, og sola slapp fram.
Da tenker mor at det er på tide med den varme kakaoen ho hadde lyst på kvelden før. Samtidig lage klart frokost til dei begge.
Vinden blafrer ute, ristet teltet godt, og endte med at mor måtte riste lett i gut for å få han våken. Med litt kos, så åpnet han øynene. Mor minte han på at han skulle på tur med skulen, og da kan han ikkje sove lengre. Smilet kom da han såg melka og små pålegg til frokosten.
En frokostgjest kom også. Dei her har dei sett mange av på turen. Gut trudde det var en slags marihøne, men mor er ikkje sikker kva dyr det er. Ho dingler jo med føttene i forteltet, og fekk alle slags krypdyr: flått, sånne biller, maur og edderkopper. Til og med en gigantbille kravlet rundt. Det vart en diskusjon på kva den der er, for den flaug som en marihøne også, men har jo ikkje prikker!
Tar litt tid å spise den froskosten, så mens mor rydder sammen utstyr, pakker soveposer og hans liggeunderlag, så spiser han resten i teltåpningen, og springer rundt. Er sånn at mor roper "Ny bit!!" når han suser forbi, så tar han en bit og tar en runde til.
Begynner å få litt av den berømte tidsklemma, men han skulle ha siste melkesupen. Han får vel gjere det, og alt er no pakket og klart i sekkene. Mor var veldig heldig, for vinden ga seg i det dei gikk ut av teltet for å begynne å pakke sammen. Noe flaks må dei no få da ;-)
Med sekken på ryggen så blir farten satt opp. Heldigvis så er det nedover dei skal, ikkje oppover.
Praten går i ett på vei ned. Snakkes om maur, vinden som var, det å sove i telt, at han egentlig ikkje ville til slutt men likevel kosa seg, når tid er neste teltnatt osv osv.
En morgentrøtt mor måtte holde gut i handa ned, joggeskoene hans vart glatt å gå ned med, og det å ha sekk på påvirker balansevnen og tyngdepunkt. Er en treningssak det å gå med sekk nedover. Nye fjellsko skal herved bestilles etter jobb. Om enn småstresset mor, så hadde ho aldri byttet denne natten eller morgen mot en natt heime, aldri. En opplevelse du setter pris på.
Og en gut som småskynder seg ned for å rekke turen på skulen, skjønte at han ikkje hadde tid til å stoppe opp og undesøke alt han hadde lyst til.
En smilende gut rakk skuletid og turen, litt stolt over å komme på skulen sånn rett ifra teltet. Mor stakk heim og skiftet med en rask dusj for å fjerne krypende flått, så jobb. Greitt å bo nært skulen og jobb. Det kan bli litt stress når man telter som dette, men med litt planlegging og organisering, så går dette som en lek. Sekk, matbokser, klær osv for skule og jobb var klart. Pakke sammen går fort når du ikkje tar med 100 ting av arten dill, og du nytter tiden. Likevel så har mor slappet av, nytt morgensola, froskosten i fred og ro ilag med gut, og likevel hatt en flott morgen. Angrer ikkje et sekund, og gjer det gjerne opp att ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar