Mor og MrJ var en tur til Sandane i vinter, og oppdaga en liten bit av en fantastisk skog dei held på å lage til bygda, Trivselsskogen. Biten dei oppdaga var liten, men etter at primus motor for skogen tok kontakt med mor, så fekk ho forklart alt som faktisk foregår der og alt som finnes der. Uten tvil, det var en plass mor absolutt måtte tilbake til, da med gut. Der er dagsturhytte med "bibliotek", utedo, terrasse, utsikt du berre må nyte, kjærlighetsskog, stier over alt, ramper, foss, sherpatrapper, gapahuker under bygging, dammer, bekker, geiter osv osv veit rett og slett ikkje korleis beskrive skogen! Folk har lagt ned utallige dugnadstimer, investert, tillrettelagt, har ikkje ord for kva dei har klart å fått til der. Ikkje minst, mor er spent på når alt er ferdig til høsten, for dette er en plass for alle folk i alle aldre og all slags form. En Trivselskog du berre MÅ innom om du er på Sandane, og det gjor mor, gut og MrJ i 2 dager i sommer <3 Og Sandane? Utrulig kva dei har å tilby om du stopper der, eget badeland også som gut elsket, sier ikkje meir, for her kan du være i ei uke uten å kjede deg ;-)
Sandane camping ligg rett ved sentrum, ved fjorden. Der er hytter, bobilplass, campingvogn plasser, og ikkje minst teltplasser melom trea. Akkurat det at du kan sette et telt mellom trær og får skygge, det er virkelig et pluss for en teltplass. No i denne varmen her, er ingenting verre enn å våkne opp fordi du føler deg kokt inni teltet.
Lavoen er satt opp på en fin plass og gjengen har flytta inn. Og kva trur du da står øvst på gut si "kva gjere på" liste?
Jo, en tur i utebassenget som tilhører campingplassen vel! :-D Der er 2 basseng, der det eine er for dei aller minste. Garderobe og dusj også. Og det er dette som er sommerferie sier gut, bade!
Gut liker seg i lavo, og syns det er heilt greitt at dei overnatter som dette. Denne lavoen har han sovet mang ei natt i før, og føler seg som heime. Liten kvilepause før dei skal ta med kveldsmaten opp i Trivselsskogen og spise ved Draumekvila, alts den dagsturhytta.
Når dei kjører ifra campingplassen og mot sentrum for å komme til Trivselsskogen, så ser dei rett bort i fjellsiden der Trivselsskogen er, og ser akkurat dagsturhytta mellom trea. Dit skal dei :-)
Dei må tilbake til E39 som går rett overfor sentrum, der finner du et stort skilt som er et kart over skogen og står Trivselsskogen på. Avkjørselen og skiltet kjem litt brått på når du passerer, og er mellom 2 berg. Det jobbes med å få lov til å skilte på hovedveien, men veivesenet er ikkje det letteste å få tillatelse ifra. Du kan også gå ifra sentrum og rett opp i skogen.
Når du da tar av, eller som mor og MrJ måtte, snu og komme tilbake siden skiltet kom så fort på, så kjører du til høgre til en parkeringsplass.
Du luffer deg ned att til skiltet for få oversikten, og det er der starten til Kjærleiksskogen er. Dei ønsker å gå gjennom den skogen for å gå til dagsturhytta. Det er den veien du ser der dei skal gå opp også.
Det er skilt over alt, og om mor ikkje husker feil, så er det over 70 skilt i skogen her :-P Kartet er litt utdatert, for det har komt til mange fleire stier, og mange fleire "områder" som tilbyr et eller annet å oppdage eller finne på. Nye kart kjem når alt i skogen er ferdig, og det er slett ikkje lite kan mor love deg.
Du går berre 100m før første stopp, Solplatået. Her er det laget til en dam, tørrlagt etter den ekstremt tørre sommeren. Men det som fanget gut sin oppmerksomhet, var trerota som lå i bakkant.
Han syns den lignet Knerten, og var bak for å sjekke. Jo, det var Knerten! Uten tvil altså, og kom fornøgd ned att. Han trur at her må det være veldig fint når det kjem vatn, og kunne han da vasse oppi der? Mor lovte at er der vatn neste gang dei kjem, så skulle han få vasse.
Navnet Solplatået er ikkje uten grunn. Her har du fin utsikt og solrik plass. Benkene her er ikkje av vanlig standard størrelse, dei er nemlig dobbelt i lengde som vanlig benk. Gut syns dei var kjempe lange! Her kan du få plass til ei heil barnehagegruppe uten problem. Ifra sentrum og opp, pluss 100m, overkommelig for dei aller minste for en mattur.
Stiene her er ikkje av den smale typen, mange singlet, andre barket. Lette å gå, sjøl om den stien her går litt bratt opp ifra skiltet og til Solplatået, så videre til Kjærleiksskogen. Kjærleiksskogen er berre 500m ifra skiltet, noe gut syns er kort. Når dei har tal å forholde seg til, så går turen lettere.
Kveldssola har en sånt fint lys og glød, og bak det spesielle treet der så vart det litt magiskt. Gut og mor vart stående å diskutere det treet, for granet skal ikkje henge sånn meinte gut. Men det var fint likevel da.
Det går overraskende fort å gå her, og stiene er så koselige å gå gjennom skogen på. Ikkje egnet for barnevogn da, men for barneføtter er dei perfekte. Skogen har høge og fine furutrær, ikkje sånn tett skog, men sånn skog du går og nyter og kikker på, og ikkje føler at du er stengt inne. Her kjem sollyset jennom og skaper forskjellig stemning etter døgnets tider.
Studere skilt er noe dei fleste barn liker, finne ut kor du skal, og kor langt er det dit. Berre 100m att? Det syns gut er veldig kort! Betyr at han snart er framme også.
Skjønner du no med kva mor meinte med stemning alt etter døgnets tider? Vakker kveldssol som titter fram mellom trea med sitt varme lys.
Du skjønner fort at du entrer et spesielt område når du går på en rampe der det er skrevet mange fraser som omhandler kjærlighet, og på forskjellig språk og hjerter. Alt ifra Glad i deg, I love you, Te amo, Love of my life, Kjæresten min osv. Det som fekk gut til å fnise var Sussebass :-D
Han stoppet opp og berre kikket inn Kjærleiksskogen..... her var det mange hjerter!!
Over alt på trea hang det hjerter, gravert inn, tegnet på, hjerter på bakken osv osv. En ting er veldi sikkert, det har vært en masse flk som har benytta skogen og lagt att litt kjærlighet <3
Skulle legge att litt kjærlighet dei også, og gut skulle skrive på navn på hjertesteinane. Tenker seg om og tar seg tid for å skrive på. Så la man dei nede ved stammen. Da har dei også lagt att litt kjærlighet i skogen, slik som mange andre har gjordt før dei, og kjem til å legge att.
Etter kikket rundt på andre hjerter, så bar det videre opp steintrappene til neste etappe. Mor veit kva som kjem snart, gut veit ikkje og mor er spent på om han vil like dei.
Sjekk da! Er dei ikkje utrulig flotte? Store støpte hjerteheller som blir til ei trapp, og gut hopper ifra hjerte til hjerte smilende. Han syns dei var stilige, slik mor trudde, og han sier at sånt har han ikkje sett før.
For hallo, du kan ikkje la være å smile når du er på vei til Kjærleiksskogen enten via rampen eller via hjertetrappene. Det er lagt ned masse kjærlighet og omtanke da dei laga til denne delen her av skogen. Skal du til Sandane og treng å strekke litt på beina, så er det berre å stoppe ved veien, bruke 15 minutter, så er du i Kjærleiksskogen og får påfyll av kjærlighet og smil <3
Men no er dei oppe ved veien, og neste vei dei skal er oppover, dei skal no finne Draumekvila og dagsturhytta for kveldsmat. Ser du det store røde hjertet der?
Det hjertet er dedikert til dei sherpaene som var her og begynte på trappene her i skogen. Tilbake kom det sherpaer en gang til no og har bygd ferdig. Der er steintrapper opp til Utsikten, opp langs elva ti Holvikfossen, i Kjærleiksskogen osv. Dei har utført et utrulig flott arbeid, og det skal mor vise deg etter kvart, er berre å nyte det nydelige og harde arbeidet dei har gjordt.
Greitt å få gut til å lese skilt, og lære litt om kilometer og meter, litt mattetrening mens man er på ferie. Var faktisk ganske så motiverende å kunne fortelle han at det er berre 400m til hytta, og det er jo kort syns han.
Ikkje singla eller barket veien opp her, og det er oppover. Er berre å ta det med ro så ingen blir anpusten opp bakkene. Barnevogn her, nei trur ikkje det, bæresele er heller tingen eller bæremeis.
Det er mange fine blomster å sjå på langs stien, og denne her skapte en varm cerise farge i det grønne. Har forsøkt å finne navnet på den i den lille blomsterboka, men fann den ikkje. Gut lurte på kva den heiter, men mor klarer ikkje å gi han et svar. Ei heller på dei mørkegrøne buskene som har en mengde små røde bær. Har sett noen av dei i skogen her og noen andre plasser. Noe å lure på trenger man vel å ha? Men ved hjelp av en hyggelig leser, så kom det et navn, skogsvinerot! Da lærte mor noe nytt denne gangen også ;-)
Her var det bratt syns gut, og mor ser hytta, men gut klarer det ikkje og leiter. Ser av den mellom trea over hodet på gut. Berre vent gut, denne hytta her kjem du til å like :-)
Men no ser han den! Den var no stilig plassert også da, og han setter opp farten litt. Ser du den?
Og der har du den, dagsturhytta på Draumekvila! Sjekk utsikten da du, den er flott! Gut begynner å spørre med det samme, om man kan overnatte i den, kan man gå inn i den, er den for alle, kan han få gå inn? Svarene vart nei, ja, og ja. Dagsturhyttene er et prosjekt Sogn og Fjordane fylke ilag med Sparebankstiftinga, og kommunane sjølve. Det skal settes opp alle iløpet av 2018, og denne her var først ut.
Meininga med dagsturhyttene er at du skal kunne komme deg ut på tur og finne et nynorskbibliotek bestående av mest barnebøker for å stimulere til lesing. Hyttene er også for å få folk ut på lavterskeltur, en plass å søke ly, spise nista di, og kose deg. Det skal bli 26 hytter for alle, ikkje verst tiltak av Sogn og Fjordane. Hallo Møre og Romsdal, kva med å finne på noe lignende??
Første gut gjor var å sjekke ut sitteplassene i vinduet, og utsikta. Har du sett altså, det er utsikt det ifra et vindu :-)
"Mamma, sjå ned, det der er ikkje trygt!" og er nesten redd for å lene seg bort i vinduet, fryktet at heile greia skulle dette ned. Mor forsikra han at det er heilt trygt, hytta står trygt, og vinduet er trygt. Er det ikkje stilig vel gut? Han er heilt enig, og vil sitte ved vinduet tross er drepende varmt her inne.
Mor hadde lovt han at ho skule lese for han, så no skulle han sjå om han fann ei bok som fanget interressen. Nok å velge i her i alle fall.
Fann en bok og forsvant litt i leseverden. MrJ satte seg ned for å vente han, mor hadde med kortstokk slik at han hadde noe å gjere på ;-)
Bøkene som fekk fram latteren var "Visste du at..." bøkene om forskjellige dyr og artig informasjon om dei. Om kua så var det at den kunne slikke seg i nasen, og som med 6 åringer flest så manglet det ikkje på reaksjon. Ei heller om sauen som stod og skalv etter den var klipt :-D
Og skulle det bli kaldt, så har dei strikket tøfler og sokker som ligger i to korger rett ved døra. Stilige? Du finner også strikka sitteunderlag som folk har strikka og tatt med. Til og med kommuneansatte på kontoret har strikka og tatt med opp, så her er det dugnad og bigdra ifra alle hold for skogen her.
Ute ved hytta er det bygd en stor altan, utsmykka med 2 flotte trefigurer. Gut studerer ørnen der den stiier vakt på rekkverket.
2 karer som syns at utsikta er veldig fin, og prater om alt dei ser, og at dei ser campingplassen dei ligger på. Trur valget av plass for kveldsmaten er godkjent ifra en liten gut.
Så var det å få oppmerksomhet nok til å få han til å spise, litt verre. Blir nok en del hopp og sprett, pluss mas ifra mor om å ta en bit til før maten er spist opp.
Dei har valgt å sette opp en utedo med tilhørighet til hytta. Et smart trekk syns mor, og det er også midt i turen i skogen. Tenk deg barn på tur og må plutselig på do mens dei spiser og drikker, dei er ikkje gode på å holde seg, og når nøden er størst, er utedoen nærmest. Men husk å ta med papir, det er der ikkje ;-)
Tusen takk for oss her oppe Trivselsskogbjørnen, vokt plassen.
Trivselsskogen er så pass stor no at dei tenkte å ta den i to deler, så fekk litt tur begge dagene dei skal være her i Sandane. Så derfor er dei no på vei ned att, og gikk ikkje videre opp til Utsikten. Dessuten, det er en som skulle ha vært i seng no, gjengen "skulle berre" om du skjønner ;-)
Men når dei kom ned til krysset til Kjærleiksskogen, så tok dei en annen vei ned, en liten rundtur tilbake til parkeringsplassen. Denne avstikkeren her var ikkje skiltet, eller på kartet. Ja vel? Da får dei prøve den meinte gut, og ned bar det. I følge gut så er dei utforskere, og utforskere har lov til nesten alt.
Gut ville gå i midten, og held beeg to i hendene, teller til 3, og hopper så høgt han kan, i et håp om å hoppe rundt.
Men sjå der da :-) Der er gapahukhyttene som er under bygging. Dei tilhører et banebrytended prosjekt, unikt i landet, Trygg i naturen. Her skal unger og voksne få lære å lage mat ute, og det blir bålplasser framfor hyttene. Også oppslag med matforslag på kva du kan lage, om naturen osv osv. Dei samarbeider også med Nordfjord folkehøgskule som er en frilutslivskule, god kompetanse på friluftsliv og gode lærere. Akkurat dette prosjektet her kunne mor virkelig tenkt seg å fått væt en del av, men ho bo nok aaaalt for langt unna. En ting er sikkert, ho skal tilbake når alt er ferdig.
Er det ikkje flott vel? Tenk deg nå dei er ferdige og folk kan ta dei i bruk, det blir litt av et tilbud det.
Det var en ting gut var spent på, og det var en slags balanseløype mor ytret et ønske om til pimus motor MrK, det var etter gut som elsket sånne. Dermed var det en litt stolt gut som balanserte i vei. Den er ikkje heilt ferdig den heller, men fullt brukbar. Gut balanserte og gliste, ropte på at mor også skulle prøve, MrJ og.
1 runde, 2 runder, 3 runder og da måtte mor sei at no er det nok, klokka går utrulig fort! Beste med løypa? Den skal bli enda lengre også! Den får 2 tomler opp ifra gut ;-)
MrJ har fallt bort i sine egne tanker. En plass her skal en scene stå også, er ikkje heilt inne på kor og korleis, men den skal gi plass for konserter og andre arrangement. Rekner med at det er her den offisielle åpninga blir i september? Gjenstår å sjå, råbra blir det garantert.
Rett fram ifra den balanseløypa e det en stor åpen plass, så en skog. Inni der held speiderene på med prosjekter, og det bygges inni der. Bort og kikke!
MrJ er rett på å balansere, og kva trur du da gut skal? Jo, balansere han også vel, og med en hjelpende hånd så gjor han slik som MrJ.
Dei gikk litt lengre inn også, berre for å kikke. Gut sprang rundt som en racer, og viste ingen tegn til å være trøtt og leggeklar.
Kor vart han av no tru? "Mamma, sjå!" roper han og kjem springende rundt skogen. Mamma sjå, er vel snart det mest brukte ordene på gut, og i skogen her vat akkurat det ropt veldig mange ganger. Ergo, skogen er ikkje kjedelig!
Til slutt, endelig, så kunne mor få med gut og komme seg ned att. Tok en snarvei, og kom da til krysset der du går til Holvikefossen. Det er målet for morgendagen, sjekke ut sherpatrappene opp langs elva, sjekke ut utsiktsplassen til fossen, opp til Utsikten, og ned att via Draumekvila.
Parkeringsplassen er knappe 100m ifra det gut ser der, han må berre sjekke ut, og springer i vei.
Det er anlagt en dam her også, men den varmen og tørken som har vært denne sommeren er unik, og har faktisk tørlagt dammen. Der var faktisk litt vatn i den 2 uke tidligere, og før det var den full og kunne bades i den. Kongestolene (som mor kaller dem) står der enda, perfekte til å sitte i og kikke på vatnet i dammen som renner videre ned bekken. Ifra parkeringen og hit er det meget kort, og kan bli den korte turen for den som er dårlig til bens, eller for 1 åringen som skal stabbe sjøl. Gut har testet begge stolene, og fann sin favoritt.
Den lille korte biten tilbake til parkeringsplassen gå på en litt uferdig sti enda langs bekken. Men berre vent, den stien kjem til å bli en perle å gå. Smal og koselig, går langs bekken, og du hører lyden av klukkende vatn. Lyden av rennende vatn er beroligende, fo det er en søt lyd, og skjønner godt at barn tiltrekkes lyden. Og ikkje minst, vatn er jo så kjekt å leike med!
Men alle dager har sin slutt, og det avsluttes med en liten tur ned på stranda på campingen for å kjenne på sanden og sjå på båten der. Det er faktisk en glad gut som gleder seg til neste dag, og gleder seg til å sove i lavo, ikkje minst, bade i fjorden neste dag.
På brygga står en kopi av et vikingskip. Det skipet fekk eieren av campingen bygd av en lokal kar som drømte om å få bygge et sånt skip en gang. Så 2 stykker fekk drømmen oppfyllt, og kan no beundre et riktig flott skip. Heile 14 roere kan den ta, og det må være et flott skue når den der er ute på tokt. Er jo nesten 1000 år siden sist vikingskip her, så var vel på tide? ;-) Gut syns den er riktig flott, og både mor og MrJ er ganske så enige.
Er ikkje så lett å få en våken og giret gut til å legge seg. Heller ikkje så lett å slå han i forenklet versjon av kortspillet Vri-8. Mor fann ut at ho til slutt måtte slutte å "være snill" og få på slosshanskene for å vinne ho også.
Men til slutt, etter fleire seiere og noen få tap i kortspillet, så sovnet gut. Første dag av ferieturen er over, og i morgen venter nye eventyr, da også tilbake til Trivselsskogen. Du skjønner, planen har heile tiden vært å dra tilbake, men det vart fullstendig kise da han oppdaget at den nye bamsen lå att oppe i dagsturhytta på Draumekvila :-P Han skulle hente den tvert, og det var ikkje måte på, eller at MrJ skulle hente den. Men begge to lovte gut at dei skulle dra og finne bamsen dagen etter.
Morgen dagen etter så hadde gut omtrent glemt bamsen, rett og slett pga det flotte her. Sandstrand og lav vannstand fristet til å vasse i og leite etter skjell.
Vatnet var overraskende varmt! Sanden varmer opp vannet, og det er langgrunt. Rart at en gut smiler og er fornøgd? Bade er jo alltid gøy, spesielt når du får det som dette her.
Det er 2 karer sm har dratt shortsen maks opp for å sjå kor langt ut dei kan gå, uten å bli våte på klea. Og ja, uten å bli for våt når skal plukke opp skjell ifra sjøbotnen. Om det gikk så bra? Nei du, vart nok våt, og måtte henges til tørk.
Men det er ikkje alltid så nøye om man holdt seg tørr, gleden og smilet er verdt litt småvåte klær.
Så var det å dra for å finne den bamsen, den kom han plutselig på! Tilbake til parkeringsplassen, og no ikkje til Trivselsskogskiltet, men andre veien, den veien dei kom ned dagen før. Allerde ved parkeringsplassen står det skilt om Holvikefossen. Mor er litt navnedillemma på fossen, står Holvike her, men i Trivselsskogen står det Holvik. Mor bruker Holvik om det er greitt?
Gut husker her ifra dagen før, litt ot i starten, fordi stien er ikkje ferdig enda.
Så var det langs den lille søte bekken, og den smale koselige stien. Gut husker at dei skulle komme til en dam, og er klar for å finne att bamsen sin. Tenk om den ikkje er der? Det er skrekken altså, for tenk om noen har funnet den og tatt den med seg? Mange skremmende scenarioer som kjem trillende, slik dei gjor kvelden før. Mor svarer berre rolig at den nok ligger der enda, om ikkje så lover ho at dei skal kjøpe en ny.
Fossen er rett fram, opp er til hytta. Det er anlagt vei i starten, og gut begynner allerede no å dra på det at han ikkje vil til fossen. Du skjønner, han har forstått at det er feil retning i forhold til dagsturhytta på Draumekvila, der bamsen hans ligg, og det er jo bamsen han skulle hente! Mor forklarer at dei skal gå via hytta ned att, men at det berre er liten omvei. Liten og liten, er 1,1km til fossen, så til Utsikten, og så ned til hytta. Ikkje lengre enn at han gå det veldig fint, men herifra til hytta er det ikkje mange hundre meterene.
Veien vart smalere, nesten som sti. Gut er fremdeles sur, og sier at han hater tur. Snur fort dette der i den alderen, skal ingenting for at alt er gale, og ingenting før det er "den beste dagen". Mor håper at når det går over til skikkelig sti at han lysner på humøret.
Siste stiskille, men ingen bedring i humøret. Prøver både mor og MrJ, men ingen endring. Når han først har bestemt seg, så er det vanskelig å snu.
Litt bedring vart det i å leite etter sølv i steintrappene etter sherpaene, for stein er noe gut er veldig opptatt av for tiden. Stadig på leit etter sølv og gull og alt som glitrer på stein. Og trinnene glitrer stadig i sølv.
Er utrulig kva fint arbeid dei sherpaene har gjordt her, det er en sann fryd å gå trappene oppove her. Mor ser nedover, og lurer på om dei sterke karene kunne slått dei fleste i bygda i handbak? Imponerende er det uansett.
Passerer en T og mor kommenterer at det er hennes bokstav. Dermed begynner gut med at da har mor mistet sin bokstav og heter ikkje det samme lengre. Sånn holdt han på en stund med å leike seg med mors navn, og glemmer litt å sure seg.
Trappestien slynger seg oppover mellom store furutrær og store steiner, ingen latmannssti dette her, men går så lett når det er så fint å gå.
Mor prøver å få opp humøret til gut med det uvanlige skiltet, men nei, møter berre suring. Gut da, så innmari vrang det skulle slå seg no da. Sånn er det berre enkelte ganger, kan ikkje være like blid kvar gong.
Du finner faktisk enkelte plasser tilrettelagt pauseplass der du kan sette deg ned på en stein og slappe litt av. Stien opp her er opp, berre så du er klar over det, så en pause av og til er heilt innenfor.
"Sliten...." kjem det ifra gut, og lurer på når dei er framme og skal til hytta. Han syns at det er berre oppover no, men syns at trappene er fine da, dei skinner sånn i sølv at han skulle ønske det var sånne trapper heime også.
Så, i et håp om å snu humøret på gut, så tok mor gut bort til elva, og spurte om dei skulle vasse? "Vasse her?" kom det ifra en spørrende gut, dei har jo ikkje handduk med. Men så fort mor gikk og begynte å ta av seg skoene, så kom han raskt etter.
Like raskt som skoene for av og han duppet føttene, like raskt kom smilet tilbake :-) Skulle ikkje meir til, rett og slett. Det er lite vatn i elva, og dermed er den veldig kjekk å leike i med kulper.
Du ser trappa går videre opp der, og bak et tre nesten midt på bildet så ser du et byggverk. Det er utsiktsplatået til fossen. Der kan du stå med rekkverk og sjå rett opp på Holvikfossen. Det var egentlig målet, måtte berre vasse litt først og ta en pause. Der er noen på trappa ser du, dei passerte den vassende gut og mor, og såg at ungene kikket langt etter gut som fekk vasse.
Stakkars MrJ måtte berre finne seg i å vente han, viktigste no var å få snudd humøret på gut slik at han kan få en fin tur. Tur er ikkje kjekt når en i gjengen ikkje er i humør, det ødelegg for alle, men no ser det ut til å snu på gut. MrJ får dermed god tid til å studere trappene som han liker så godt.
For det er ganske så utrulig kva litt leik i vatn kan gjere på humøret. Ifra sur, til spudlende på 1 minutt og syns plutselig at det er en super dag. Glemt er dei 15 minuttene med tungt humør, og tilbake er en blid gut.
Vart en god stund i elva både gut og mor, men fekk han til slutt med videre. Platået var rett overfor dei, og var fort gjordt. Skimter du det som skal være fossen heilt øvst der? Vent litt....
Sånn, da er mor også på platået og ser opp mot fossen. Den er virkelig minimal akkurat no, sommerens tørke har vært av den tørre sorten, og mor kan ikkje huske sist sommer som va så tørr som no. Du ser at elva bruker å være en del større, så trur fossen er en skygge av seg sjøl for tiden.
Altså, det var ikkje så masse å stå på platået etter, og gut springer, jepp du hørte riktig, gut springer videre oppover og ingenting er bratt. Han småler der han fyker ifra mor og lurer på om ho syns trappene er bratte.
Du begynner å få litt utsikt også no, og enda finere blir utsikta når du kjem opp til sjølve fossen.
"Kjem du mamma??" lurer gut på, og mo rister på hodet over kva litt leik i vatn kan endre på et barnehumør. Notat til seg sjøl, er gut sur, finn vatn. Nok om det, akkurat no så stod mor og kikket på arbeidet som er gjordt her, Ho og MrJ diskuterer på trappene og murene ved trappene, og er virkelig imponerte. Tenk for en kunnskap sherpaene har om akkurat dette, og så dyktige. Er berre å ta av seg den imaginære hatten for dei.
Det er no litt bratt utenfor trappen enkelte plasser, og gut luer på om mor er redd for han der han springer. Han syns dedt er litt tøft om mo er litt engstelig for han, for da er han en utforsker, og utforskere får lov til å gjere litt meir enn andre. Han mangle i det minste ikkje energi der han forsvinner oppover. Kan du tenke deg kor mange trinn det er opp? Faktsik heile 640 trinn!
En port? For kva? Hmmm... kanskje for troll, fjelltroll, eller geiter, sauer, kyr? Mulighetene er mange bestemmer dei seg for å bli enige om.
MrJ kjem bakerst, mot normalt. Til vanlig er det han som er fremst, så gut, og til slutt mor. No har gut gått fremst og det har gitt han ekstra energi, og dei har med glede gått bakerst mens gut har hatt sprudlende humør videre oppover.
"No er vi snart oppe" sier gut sjølsikkert den han går i stien. Han har ikkje vært her før, men mor sier seg ganske så enig i akkurat det, for det føles ut som dei nesten er framme.
Og ganske så riktig, for her kjenner mo seg att, dei er oppe ved utsiktsplassen ved fossen. Sjøl om det var snø sist dei var her, så kjenne MrJ og mor seg att.
Utsikta her oppe er virkelig flott også, og du ser heilt tilbake til campingen. Er flott her på Sandane, er liten tvil om akkurat det. Det er en plass mor liker meir og meir, og har fått øynene opp for alt som faktisk er her. Bedre tilrettelagt plass å bo for å ha aktiviteter til barn og familier, det skal du leite lenge etter.
Oppe ved fossen e det laget til en slags rasteplass, eller en plass du kan sitte og nyte elva. Er en del folk her akkurat no, så får vente med bilde. Elva har 5-6 badende barn, pluss foreldre som står ved elva og venter. I denne varmen her så er elva utrulig forfriskende, og mor kjenner at ho misunner ungene litt. Gut held seg litt unna ungene som virke som alle kjenner alle, og tør ikkje væe med på leiken. Så dei går litt lengre bak.
Gut kjeder seg ikkje! Men kor vart han av? MrJ?? Hallo? Mor får komme seg oppover elva og sjå kor våte dei to karene er no.
Joda, dei er i full leik dei, og gut hadde funnet seg en slags barkebåt som han seiler nedover elva med. Skal ikke meir til, og han ler, hopper, plasker og roper. Mor skulle berre ønske ho hadde med en handduk....
Fekk reddet noen av klærna til gut og lagt dei til tørk, og siden dei er aleine bak i elva, så leiker gut seg uanfektet. Lykken er en elv altså :-D
Karene forsvant enda lengre bak, og ropte på mor. Kva skulle dei vise ho no tru? Noe viktig forstod ho, og kom vassende etter. Det er noe ved berget her som er spesielt visstnok.
I alle dager? Gut har fått seg et eget lille basseng jo! Inntil berget er det ei jettegryte, av alle ting. No som det er lite vannførin, så dukker jettegryta opp. Den er full i stein i bunn, og MrJ foklarer gut korleis steinene lager jettegryta ved hjelp av vatnet.
Jettegryta er basseng, elva ved er boblene. Han syns at elva er det beste i heile dag, og hyler i fryd der vatnet fosser ned. Han vil mor også skal komme, men mor har dessverre ikkje klær til å bade. Notat til neste tur til fossen, ta med handduk og muligens badeklær!
MrJ har utforsket elva lengre opp, og sier at den er like fin der også. Får bli en annen gang å gå bakover, har et håp om å rekke badelandet her også. Om du ikkje har fått det med deg, så har Sandane eget flott badeland, kalt Trivselbadet. Som mor har sagt før, Sandane har alt! Og det badelandet anbefales også.
Gut veit ikkje om badelandet, det er en overraskelse om dei får tid til det etterrpå. Akkurat no så vil han ingen plass, for han har det perfekt i sitt eget lille bad. Mor sendte bilde av gut i jettegryta til MrKR og han sa dei skulle merke av jettegryta, slik at andre også kunne finne den, for den visste han ikkje om.
Dei andre dro, og gut kunne leike seg i elva aleine. Satte seg akkurat i kanten der elva faller litt ned og havner i en kulp, så får du en slags plass som er oppmurt ned til høgre her. Skal vise deg.
Sånn, no står mor ved gut og ser bort til der sekken står. Det er oppmurt i stein en flat plass med sitteplasser i bakkant, en slags orkesterplass med utsikt til elva. Der kan du sitte og nyte elva til det fulle.
MrJ rydder opp i steiner som har blitt kastet, og laget til att en slags demning som lager et vannspeil her.
Husker du at mor var utpå der fossen faller ned? Det er her. Fossen ligger på ca 370 moh og er et slags landemerke for Sandane. Litt vel tørr akkurat no, men får komme tilbake og oppleve den seinere. Regn kjem det nok av til slutt.
Lite vatn gir flotte bademuligeter da, og mor hører et frydeshyl ifra gut der han står under vannfallet. Det skal ikkje bli lett å få han med videre, ei lett å få han tørr att.
Med kjeks og drikke så soltørket nesten alt av klær og gut. Du kjenner at det vikelig er sommer, for sola varmer skikkelig. Er en med lett til sinns som fornøgd går videre på siste biten for å komme seg opp til veien, og så ned til Utsikten. Derifra skal det gå en trapperampe ned slik at du kjem deg til Draumekvila og dagsturhytta.
Mor gikk bakerst, og oppdaget noe som raslet oppi et tre. "Sjå der da" utbryter mor slik at karene framfor skal stoppe, og peker opp i treet. Gut kjem tilbake og kikker opp og smiler bredt. Et ekorn driver å kikke på dei, klatrer i treet, og lurer på om dei er farlige eller ikkje. "Så søt den er!" utbryter gut og går rundt treet. Like nysgjerrige alle sammen, gjengen fordi dei syns ekornet er utrulig søt, ekornet kun fordi det er nysgjerrigt.
Møte med dyr i skogen gjer en masse på humøret, og det prates ivrigt om ekornet. Det er kjekt å sjå at det er dyr som trivs i skogen her også, det gir litt meir liv til følelsen av å være ute i naturen. Gut prater ivrig, og jo gladere han er, jo meir prater han og spretter rundt.
Men kor vart skogen av? Her har det blitt gjordt litt skogshogst siden i vinter, men stien ser du godt uansett.
Stien og et skilt fører deg opp til veien. Veien går oppover til noen sætrer og andre turmål, men gjengen skal nedover til Utsikten, og er omtrent 0,8km å gå.
Det er fin asfaltert vei å gå, så dei 0,8km å gå går utrulig fort unna.
Etter sett på fugler, tullet, pratet og hoppet, så var dei på Utsikten. Her står det benker du kan ta deg en matpause og berre nyte utsikten.
Vart berre et kjapt gløtt på utsikta, for alle var meir spent på den nye trappa dei har satt opp her. Dette var biten mor og MrJ stusset på sist dei var her, men så viser det seg at ei hadde en plan, ei rampe!
Første delen er faktisk 17m lang, og det er ikkje berre berre å feste noe sånt. Her har det vært tenkearbeid og arbeidskraft av kvalitet. Mor har berre sett den på bilder, følger med Trivselsskogen på facebook og ser utviklinga. Denne her hadde ho sett fram til.
Gut syns den er stilig å gå i, og koser seg. MrJ går bakerst og studerer trappen, syns det er litt av et påfunn å løyse stiproblemet på. Å gå tur vart veldig morsomt!
Etter trapperampen er det rett på fleire trapper laget av sherpaene. No skal man nedover til Draumekvila og da er det 375 trappetrinn å gå. Det ser ut til at det skal gå fort å gå nedover.
MrJ og mor har gått dei trappene her før, men da oppover. Syns det er kjekt å være tilbake her, og er kjekt å oppleve heilheten denne gangen.
Var no ikkje akkurat slitne gjengen, men gut meinte at en god pauseplass ikkje måtte kastes vekk. Oppmurt og flott å sitte på, og det er et par plasser til på vei ned.
Trappene snirkler seg nedover skogen, og det er litt bratt, så skjønner at trapper er løsningen her.
Når nærmer deg nede, så får du bred sti også, tilrettelagt og pene og fint å gå.
Sjå der, hytta! Gut har pratet en masse om bamsen, om den er der enda, og tenk om noen har tatt den! Litt bekymra, og gleden er stor når han ser hytta. Merker at tempoet steg litt.
Men tross hytta nærmer seg, så er det ikkje så lett å gå forbi sølv altså. Fann noen fine flak som vart pent pakket inn og lagt i sekken til mor. han er ustanselig på jakt etter gull og sølv på steiner, og det har både mor og MrJ vikelig fått hørt på turen. Bra han har noe som drivkraft på tur ;-) Men, det er et men, har du sett alt av stein som samles opp heime? Det er ikkje lite du.
Mor går og bærer på et egg, det er ikkje så lett å få det til å klekke, for gut har vært av og på med å holde det varmt. Sånn er det når det e alt for masse annet å gjere på på turen ;-) Et bra tegn syns mor.
Kva mann er det tru? Er artig med trefigurene som er her på Draumekvila, uten tvil en som kan å skape. Mor og gut lurer på om det skulle vært en av et ekorn, siden det bor et i skogen her?
Gut forvant fort inn på hytta, og var litt panikk da han ikkje såg bamsen sin med det samme. Noen har tatt den!! Mor beroliget han, at han har ikkje leita enda, og han måtte sjekke der dei satt og las. Og dermed var det fort opp stigen.... mor er spent, og hører så et gledesrop ifra gut, for under ei pute, der lå bamsen! :-D
Ekte gjensynsglede <3 bamsen hadde gjemt seg så godt at ingen andre hadde sett den, og dermed kan den bli med til lavoen, og få sove med gut. Trur bamsen også var glad for å bli funnet, for no er den ikkje aleine lenge.
Måtte ta en liten stopp ved hytta, berre for å kikke på den en gang til. Er veldig fint her, og er dei i Sandane igjen, så tar dei sikkert turen opp att hit :-)
Så var det ned att, og no med bamsen trygt tilbake. Gut hopper og spretter og er så fornøgd som en gut kan bli. Og man kan vel ikkje være sur når det er så fint vær og så fint å være her?
Når gut fekk velge om dei skulle gå via Kjærleiksskogen eller en annen vei, valgte han Kjærleiksskogen uten å nøle. Hoppetihopp fra hjerte til hjerte.
Skiltet tilhørende Kjærleiksskogen får en til å tenke når du leser alle ordene rundt kjælighet. Kjærlighet er virkelig mangfoldig, den er både glad og trist, og mor får seg en ettertanke på både det ene og andre.
Gut gikk rundt i skogen og leita etter hjerta dei la att kvelden før. At det skulle være så vanskelig å finne dei da!
Han fann hjerta til slutt, og noen hadde snudd på det eine. Gut rynket på nasen, og satte dei på plass.
Dette hjertet imponerte gut litt, for det var stort! Han tur det må ha vært vanskelig å lage, og mor forklarer korleis. Så sånt et kan han også lage. Han syns det var fint han, og håper det får henge ifred.
Praten går livlig mens dei går, og mor nyter den fine skogen som er her. Stinettet her er flott å gå, skogen like så, og tenker i stille at ho skulle ønske det var noe lignende heime. Har no nok av skog og plasser å ta av, men trenger noen ildsjeler og flinke folk som dei som står bak Trivselsskogen.
Men så, en traktor? Skal noen jobbe litt i skogen her? Da kjem det geiter! Damen på bokhandelen sa at det skulle komme geiter i skogen den dagen, og heldige som dei er, så treffer dei på dei også :-)
Til stor glede for gut så kom det en liten gjeng med geiter, og gut fekk nærkontakt av høgste grad med fleire av dei. Er fleire folk her som jobber med skuret geitene skal ha. Geitene her er et nytt prosjekt i Trivselsskogen, holde skogen ved like ved å beite. Dermed held man vegetasjonen nede og det gror ikkje att.
Bonden sjøl kom med siste geitene, og om mor ikkje tar feil, så var det 10 geiter og 2-3 lam. Og tenke deg til, men geitene er snille surrogatmødre for lammene, tross forskjellig art. Både MrJ, mor og gut måpte når dei såg lam die av en geit, den så dei aldri komme. Bonden kunne fortelle at geitene er meget kjælige og omtenksomme dyr, og er perfekte for lam som trenger en mor. Bonden var meget hyggelig og engasjet, og fortalte om det nye systemet for å ha geiter her i Trivselsskogen, men holde dei innen et bestemt område uten gjerde. Dei hadde gps halsband på seg, og missjonen er at når dei nærmer seg utkanten av det "lovlige" omådet sitt, så skulle halsbandet gi en lyd som geita kjenner att, og den ville trekke seg tilbake. Og gjo meir lyden pep, jo nærmere var geita på å få lav strøm. Interressant prosjekt, og bonden vart med dei for å teste systemet akkurat her for første gang. Geitene hadde prøvd det før, men ikkje her. Artig å sjå kva teknologien utvikle seg, og faktisk kan gagne både dyr, mennesker og landskapet.
En geit vart meget forvirret, og havnet utefor området og ville følge gjengen videre. Bonden ristet på bøtta, men nei, den ville ikkje. Så mor og gut måtte følge geita tilbake til flokken, noe gut syns var kjempe stas :-)
No kom dei til Trygg i naturen området, men en annen vei enn den dagen før. Her er det stier altså, på krys og tvers :-)
Den klubba var så stor, at den imponerte gut. MrJ hjalp han så han fekk holded den, og forklarte kva den blir brukt til. En sånn ville han også ha!
Balanseløypa måtte han ta både 1 og 2 ganger til, berre fordi den var så gøy. Mor lovte han at dei skulle komme tilbake hit når skogen er ferdig, og løypa her er både ferdig og lengre. Det syns gut var en god ide.
Måtte en runde til i skogen der speiderene held til, kun fordi han syns det var så kjekt å springe i den. Og så skulle han nok en gang balansere slik som MrJ gjor, og han hjalp han en runde.Tross en dårlig start denne dagen, så vart det er meget blid og fornøgd gut resten av turen, og han sa til mor at dette var beste dagen <3 han var utrulig fornøgd med å få vasse i elva, så bade, og kom på at han hadde vasset i fjorden på morgen også. Han likte skogen, og vil gjerne tilbake, og da kanskje sjå att det ekornet? Kjærleiksskogen fekk han til å smile, alle stiene var gøy, balanseringen, grillhyttene, geitene, dagsturhytta osv. Han sitt att med en masse inntrykk, og tru nok at når dei kjem att, så blir det runden på alt han husket og syns var gøy. Her er stadig endringer i skogen her, og dei er langt ifa ferdig med alle prosjektene. Kan nevne scena, teltplass, utedo, hundegård, dam osv osv Noe veit mo av, men ikkje kan fortelle, men kan love deg at her i denne fantastiske skogen finner du noe for alle. Liten tur, lang tur, bratt tur, flatere tur, og er du så heldig å få møte på noen av dei iherdige dugnadsfolkene, så kan mo love deg at det er noen utrulig hyggelige og engasjerte folk som blir glad for å sjå deg bruke denne perlen av en Trivselsskog du ikkje har sett maken til <3
Mor elsker sine fjell og fjord, men Sandane har fått en spesiell plass i mors hjerte <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar