Det er mandag, og været er meldt ok, altså ok for en telttur! Prøver å få med noen venner, men skar seg til slutt. Så mor og gut endte med at dei dro på telttur aleine til mors favorittstrand. Her i huset er det ikkje så nøye om det er ukedag eller helg når dei telter, rekker som regel jobb og skule uansett, berre litt logistikk. Ned skogen, ned til fjøra, får opp teltet, leiker på berga, fyrer bål, og har det meget koselig ilag dei to <3 kveldsmaten vart servert i soveposen på stranda etter ønske, selvfølgelig ved bålet, og lesestund i teltet til leggetid. For å ikkje snakke om den mest fantastiske solnedganegn på ukesvis når mor hadde aleinetid ved bålet og kakaokoppen. Rart man får lakenskrekk og ikkje sovner før klokka bikker 1 på natta??
Bilen er parkert langt nedi skogen, sekken med alt utstyret er på ryggen, og mor og gut tramper i vei ned stien. Dei går og prater om alt mulig, som dei bruker å gjere.
Dei må over ei lita mark med høgt gras, og midt i "stien" kryper ei meget stor bille. Måtte stoppe opp og kikke på den, og finner ut at den slett ikkje var aleine i graset, det var fleire flått der, og gut gikk i shorts med graset over navlehøgde. Mor kostet av seg dei ho såg, sjekket gut, og måtte da løfte opp gut med sin sekk på seg, sin egen 120 liters sekk på ryggen, og bære han på magen, over marka. Kveldens trim uten tvil.
Kom til skogen på andre siden var det å sette ned gut, og trekke pusten litt.
Vart fleire stopp for å sjekke for flått, og gut fjernet fleire bitte små på leggene sine. Ekle små kryp som ikkje gjer noe nyttig i naturen enn å spre sjukdom og snylte. Visst mor kunne valgt et dyr i naturen som kunne fjernes, så er det flåtten.
Det første gut gjor når dei kom ned til fjøra var å få av seg seken, og rett ned og kaste stein. Og så kom dei venta orda: "Mamma, kan vi leike?"
Var litt for høg vannstand til å leite etter krabbe og fisk, så dei stakk en tur på berga for å sjekke dammer, skatteplassene, og klatre. Gut begynte å tømme dammen, igjen. Rart syns han at den har fyllt seg slik siden sist han var der.... kjære lille venn, det har virkelig pissregna siden sist dei var her.
Jobben viste seg å være for kjedelig, så han satte mor til den jobben..... takker og bukker, og vart utdelt bøtte og spade.
Gut syns det er litt dumt at vannstanden er så høg no, for der under ligger kanskje en krabbe eller to, eller fisken han hadde sist telttur hit ned? Om mor visste når det forsvant? Vel, der finnes vannstandtabeller, men er nok en stund til enda. Mor syns det er så godt å være her nede, har så mange gode minner herifra, dermed plassen blitt så kjær. Er som å komme heim når er her nede.
Gut begynner å kjenne plassen godt han også, har vært her noen ganger i sitt liv. Mor kjenner berga godt, og føler at det er trygt å sleppe gut her når ho veit kva som er bak neste kant. Men fall skjer uansett, så han får beskjed om å ta det med ro av og til.
Dei går lengre bort enn dei bruker, og ser faktsik til sivilisasjon.
Gut klatrer tilbake til stranda dei skal være på, kjekkere der.
Nesten tilbake, så ser dei begge to noe uti vatnet. Kva er det der? Det dukker opp og ned som et periskop? En flaskepost! Han er sikker det er et nytt kart. Det er det monsteret!! roper gut og får store øyner og ser på mor. Han prøver fortvilt å forklare, det monsteret i den sjøen, den som spiser folk. Mor skjønner at han mener Loch Ness monsteret! Mor måtte småle for seg sjøl, og forklarer så godt ho kan at det monsteret nok berre er oppspinn, men ho ser kva han meiner.
Han klatrer ut på et lite nes, og speider etter dette mystiske uti fjorden. Det har retning mot dei, og dei begge finner teorier på kva det kan være. Mor trur at det er en stor pinne, gut trur enda på monsteret, mest fordi det er den mest spennende teorien. Men en bra andre plass er at det er et nytt skattekart!
Dei følger med på strømmen, og ser sånn omtrent kor den kjem til å treffe. Tar tid da, men tid har dei denne kvelden. Saken kjem nærmere, og nærmere. Den lange og tynne tangen i bunnen hindrer den i å komme inntil land, men han ser til slutt at mor har rett i at det er som ho hadde sagt siste 15 minutta, lang bunntang som hadde løsnet. Han er litt skuffa at det er en så kjedelig løsning, men dei har no brukt 20 min på å diskutere, sjekke ut, klatre o følge med. Dei fann no løsninga, og det er ikkje verst berre det.
Dei klatrer videre opp berget, og ser etter ved. Nedi graset så finner gut noe kvitt skum, ser ut som spytt. Da mor var lita så trudde dei at det var sneglespytt, men det er det ikkje. Gut forteller stolt at det er reiret til skumsikaden, for det hadde mor lært han en gang. Faktisk så bor skumsikaden i dette skummet, for da tørker dei aldri ut. Dei er så bittesmå at du tenker nok ikkje over dei. 3,5-12mm er ikkje stort.
Ny leik, gut skal ha treningsskule. Betalingen er 5 store seljeblad, og det pengetreet stod selvfølgelig øvst på berget. Trim berre å komme seg dit opp, så ned for å betale 5 store blad for å bli trent. Løfte stein, klatre, og pushup på berget. Var det noen som sa latmannstelttur?? Ikkje denne kvelden her i alle fall.
Etter trening så måtte mor berre sei at no måtte ho finne ved til bålet, og henta tursaga si. Gut sier enkelt at ved er no bra trening, og hjelper til. Mor sager og kaster ned, han bærer det litt videre. Resten av klatringen og bæringen tar ho seg av, ikkje heilt enkelt over berget med hendene fulle og klatre.
Men det å fyre opp bålet, det fekk gut æren av å gjere.
Og mens bålet blir klart for å lage kveldsmat på, så er det å lage klart soveplassene. Får ikkje akkurat hjelp, men godt selskap. Og mor hadde lovt gut at han skulle få ligge tett inntil den natta.
Ville berre være litt i teltet, syns det er så koselig der inne. Lurer på kor mange netter han har sovet i akkurat det teltet der? Har blitt noen, er mors første skikkelige telt, og kjøpte det da gut var 1 år. Blitt godt brukt dei 6 åra mor har hatt det.
Det har stått på stranda her før, for en del år siden ilag med Mormor, har faktisk stått på mang en strand når mor tenker seg om. Alnes, Farstadstranda, her, Vellingsneset, Molnes, og en plass til mor ikkje kjem på. Høgt elsket telt, ilag med beste teltkompisen mor har, gut.
Ønsket kveldsmat, stekt egg og pølse. Mor laget en søt variant til ut, hjertepølse med egg oppi. Et egg vart litt for stort oppi, men søtt nok, og gut syns det er heilt perfekt!
Mor har tatt ut soveposen til gut, vart litt kjølig. Kveldsmat liggende i sovepose må vel være heilt innenfor på en mandags kveld? Gut syns at det er heilt perfekt, og nyter det. Må ha noen fordeler når man er på telttur vel?
Mor og gut har en virkelig flott kveld aleine her nede. Ingen folk, ingen data, playstation eller nettbrett, kun dei to og plassen her. Lite bølgeskvulp, for fjorden er veldig stille, men hører noen trener som har reir og leiter etter mat.
Fordelen med å sanke en masse ved før man fyrer opp, er at man slipper å gå og hente heile tiden. Kan da heller nyte bålet i fed og ro en stund.
Gut ønsket å ha mor for seg sjøl, og det har han absolutt fått også. Hadde dei vært heime så hadde det vært andre ting som hadde tatt tiden, her er det kun dei to.
Og kva er vel da bedre enn tid på stranda med telt, bål og soveposer? Kos på stranda, tid ilag, sove ilag, og våkne opp morgen etter og spise froskost ilag?
Virker ikkje som han lider noen nød, og leker larve i soveposen sin. Han får kose seg litt til, er snart leggetid.
Må fram med saga og ha meir ved på bålet, slik at det ikkje slokner. En god tursag er virkelig viktig å ha, eller kan du tenke deg alle vakre ord og slit når du står med en sløv sa og skal ha ved en heil kveld?
En tur på stranda, eller en kjølig kveld så er et bål virkelig en glede å ha. Nok et cruiseskip passerer, kjem nok ifra Geiranger med turister. Lite aner dei om mor og gut som ligger i telt på stranda her.
Men gut, no er det leggetid. Ta en dab-dans på steinen før pusser tennene.
Tannpussen hoppes aldri over, samme kor dei er. Tannkost og andre toalettsaker ligger alltid klart i et eget penal, perfekt for tur.
Teltet står ikkje heilt støtt, men meir enn godt nok. Er ikkje så lett å sette ned teltplugger i store steiner, og må legge steiner til kvar plugg. Knytte bardunene i trær like ved er en smart ting, får
ekstra støtte og hold.
Endelig fått han ned i soveposen, og leiter fram boka. Akkurat denne stunden her er fast innslag på telttur, lesestunden. Om det er ei bok og mor leser, eller om det er gut som må lese leksa si til skuledagen dagen etter. Idag har han ikkje leselekse, så da leser mor.
Så senker stillheten seg over leiren. Gut har nesten sovna, det er omtrent ikkje en lyd ifra bølgene heller, svak lyd ifra bålet, kun lyden av fuglene.
Sola glimter til, og mor håper på en vakker solnedgang ved bålet.
Mor får no tid til å kikke seg rundt aleine. Dette er en plass mor har vært siden ho var lita jente, og ser at stranda har endra seg. Før var det steinstrand heilt bak og forbi teltet, no gror det att. Fleire meter ned gror det grønt, så mor ser no at stranda krymper. Blir litt trist av synet, for ved flo da så blir stranda liten. Trist å sjå at ting gror att, og det er ingenting mor kan gjere med det.
Eineste mor kan gjere er å bruke plassen, plukke søppel som dukker opp, og rydde i rekved og tang. Når ingen bruker plassen, så gror det att, slik som alt annet av kulturlandskapet.
Trakke litt rundt, hente meir ved, sjå på dei få båtene som passerer, og berre nyte synet over sola som lager vakrere og vakrere himmel.
Mor hentet soveposen, satt heilt stille for der er noen terner som har reir her. når bølgene nesten ikkje beveger seg, så er det så tydelig når fuglene stuper ned nært fjøra ned i vatnet og fanger mat. Dei kom heilt tett på mor når ho satt musestile. Heilt kvite og vakre, elegante fugler som også jaget andre fugler som kom for nært. Satt så lenge at bålet nesten sloknet.
Mor hentet meir ved, satte seg bedre til slik at ho fekk sjå rett mot solnedgangen. Ser du kor stille fjorden er? Nesten ikkje et vindpust heller. Det er det man kan kalle en drømmekveld.
Kva passer vel da bedre enn en kopp kakao? Mor setter på kjelen med vatn, finner fram koppen, og setter seg godt tilrette med potetgull og sjokolade, kinofilmen er det vakreste du får, himmelen.
Snurr film! Det er uunngåelig å ikkje bli fascinert. Fargene endrer seg heile tiden, og du prøver å sjå siste stripene av sola så lenge du kan.
Når sola forsvant, så vart det kaldere. Inn i teltet etter meir klær, så tilbake til soveposen. Ser at fargene er der enda, og berre må få med litt til.
Klokka bikker 23.30, mor tenker at det er på tide at ho finner soveposen. Skal berre sitte litt til.....
Myggen kjem og er sulten, mor er matfatet så ho måtte fytte litt på seg. Pakker soveposen inn i teltet, og rusler litt rundt i magien. No må noen virkelig skremme mor til soveposen!
Finner fram tannkosten, klokka er snart 24, og ja, veit at no er det virkelig leggetid! Men sjå da, det er jo så flott! Heile fjorden lyser i varme farger og det er nesten umulig å snu ryggen til det.
Står med tannkosten i fjøra og kjenner ho er trøtt, men øynene nekter å lukke seg, er alt for fint ute enda.
Inne i teltet sover gut godt, er ikkje så varmt inni teltet no som tidligere da sola skinte på. Er berre å krype ned i soveposen, krype inntil gut som var lovt, og lukke øynene.
Ja da, veit, skulle lukke øynene. Klokka er 00.30 og mor kikker ut ifra soveposen. Ytteråpningen er åpen for å få kjølt ned teltet, er kun myggnetting på innerteltet, slik at mor ser rett ut på det vakre. Det heiter seg at man skal ikkje sove vekk sommernatta, og akkurat det sliter mor virkelig med denne natta. Ute slutter ikkje lysshowet, hadde du klart å sovne ifra dette?
Plutselig når klokka er nesten 1, så våkner gut, setter seg halvveis opp, ser ut teltåpningen og peker: "Mamma, sjå kor vakkert." og faller rett ned igjen og sovner. Søte lille vennen min, god du <3
Mor ser ut på det gut pekte på, lukket øynene ho også, og legger genseren over øynene for å ikkje sjå meir. God natt Zzzzzzz......
Klokka er vel mellom 3 og 4 da mor våkner av regndråper på teltet. Regn? Det var ikkje meldt når mor såg på værmeldingene mandags morgen. Da var det berre å lukke teltåpninga, være glad alt er inne, og sovne igjen.
Klokka piper før 6.30 og mor venter 5min før ho står opp. God morgen verden! Vekk er fargene, verden er nesten fargeløs. Men faktisk så er nesten fargeløs meget vakkert det også. Det er like stille som kvelden før, kun noen få fugler og regndråper. Så hører mor et spesielt sus....
Ho snur seg, og såg en stor ørn som lettet ifra et tre rett ved teltet...... et magiskt øyeblikk der alt er så stille at du hører så vidt vingesuset når ørna passerte rett over hodet ditt. Mor vart stående stille et øyeblikk og berre sjå på ørna forsvinne opp i skogen, før ho ser på det litt triste og våte teltet. Er på tide å vekke gut.
Han våkner etter kvart som mor pakker soveposen og underlaget sitt. Så er det frokost. Han ønsker frokost i soveposen, og det skal han få også. Det gut klager på når han er på telttur, er at det er kaldt. Han sier at han fryser når han legger seg, men mor har sjekket han mang en gang, og han har rett og slett forsøkt å rømme soveposen noen ganger fordi det er så varmt. Men mor veit at han liker ikkje å stå opp ifra soveposen og kle på seg, det syns han er kaldt.
Tar litt tid, men er rutinert på pakking, og så er alr sammen pakket og klart. Gut er påkledd og klar for å gå ut.
Grå morgoner har sin sjarm det også, og gut begynner sin leik ute mens mor skal pakke sammen det våte teltet.
Ikkje like lett no å springe rett opp bergveggen når den er våt, så når gut skulle vise mor trikset han tok kvelden før, så skled han. Da finne på noe annet. Det er kejkt å sjå at han koser seg på morgen i lett regn også, ikkje berre når det er fint vær. Mor rister teltet så vatnet fyker rundt henne som en vannspreder i hagen, og plukker det ned.
Etter litt så er dei klar, og så bærer det opp skogen, igjen.
Gut kjem på marka og det høge graset, og det var noe mor tenkte på med det samme ho stod opp, høgt gras og kliss vått. Dermed så var det berre å løfte opp gut, og bære han over marka igjen. Ikkje flått denne gangen, men en heil mengde med vått, høgt gras.
Våt til langt over låret, så her er det berre å stoppe heimom for å skifte før levere gut på skulen og mor på jobb. Gut er like tørr. God morgen du....
Om mor kom noen minutter for seint, så prøver ho å legge skylden på dei to kaninene her. Dei stod midt i veien og hadde ingen ønske om å gå ut i den våte grøfta. Gut ropte fortvila at mor ikkje måtte kjøre på dei, og det hadde ho ingen planer om heller. Ut og jage kaniner, tru om sjefen trur på den forklaringa om ho kjem for seint på jobb??
Om morgen var grå og våt, så var kvelden før så magisk at våt morgen tar dei glatt. Har sin magi den også. Mor spør gut om dei skal ligge i telt ei annen natt aleine? Svaret kjem etter litt baki bilen: "Snart, men ikkje i morgen." Dermed så er det å svippe innom heime, skifte, levere gut på skulen, og komme smilende inn på jobb: "God morgen!"
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar