Gut er 6 år! :-D Utrulig kor fort tiden går? Mor syns at det ikkje er så lenge siden han var liten gut i bæremeisa, no går han sjøl og er sjøstendig. Selskapet for dagen er ikkje før seinere, det er søndag og blå himmel. No bor mor og gut på Nordvestlandet med høge fjell, så sola skinner ikkje på området, men på fjelltoppene rundt, prisen for å bo så vakkert til. Men være inne og vente er litt slitsomt, så pakket sekken, tok med litt kake og godteri til gut, tok med ved, den ønsket hengekøya, og det var 4 stykker som bega seg på båltur til Goskardnakken. Hunden har vært der før han, når mor og gut har passet han, men MrJ har ikkje vært der. Frossent landskap med kvite fjelltopper rundt, blå himmel, dingle i hengekøya, bål og ut på utforskingstur for bursdagsguten.
Parkerer ved veien opp til Kolda, ved demningen og den gamle Sykkylvsbrua. Herifra kan du velge å gå til Hovdeåsen, til Kolda, eller Goskardnakken og Lianakken. Goskardnakken er lille toppen til venstre, Lianakken er den til høgre.
Traktorveien her er veldig fin som turvei eller trille barnevogn. No skal gjengen ikkje så langt før dei skal ta av.
"Ikkje den vei!" varsler gut. MrJ har jo ikkje vært her før, så gut må vise kor han skal gå.
Ingen i jakthytta? Nei, ikkje no, tatt søndagsfri jegeren også.
Det som er att av granskogen som en gang var her. Den var tett med grøn bakke, no er den redusert.
Begir seg opp siden, og ser fritt til Hovdeåsen der borte.
Noe skikkelig sti er det ikkje her, meir hjortetrakk. Gut husker veien, så ingen fare.
Står att noen døde trær, faktisk like fine dei som levende trær, men på en annen måte. Dei gir mat til larver og biller, og veldig kjekt å ta av løse biter og kikke etter larver. Er man heldig så finnman en stor tjukk kvit en. Fann ingenting, gut og mor var enige om det kanskje var litt for kaldt ute.
MrJ har gått litt videre opp den lille dalen, og litt klatring over trær må til. Treng ikkje leikeplass med klatreapparat når man har skogen ;-)
Fast stopp på turen er klatretreet, og er gut sitt faste mål. Og selvfølgelig denne gangen også, så lovte mor å vente så han fekk klatret treet sitt. Heilt til topps, dingle litt med beina, før klatre ned att.
Hunden har funnet seg en venteplass i siden med god oversikt. Der får han med seg alt kva gut gjer.
Siden det er bursdag, så er flagget med også utenpå sekken. Gut måtte låne det litt, men litt redd for at hunden skal tru det er en pinne og ta det. Stolt 6 åring denne dagen skjønner du, hatt nedtelling lenge til denne dagen.
Som sagt tidligere, det er en smal og liten dal, men stor nok til at den har fått et navn, Goskarddalen. Temmelig vått her enkelte plasser, men også åpen og koselig skog. Ser enden av dalen der framme, der den går over til myr.
Myra er på en måte en bortgjemt plass for seg sjøl, som et annet univers der du verken ser hus, veier, eller noe annen form for sivilisasjon. Du føler at du har komt til en ny plass, i alle fall er det sånn mor føler det når ho kjem hit. Kun Skopphornet 1226moh som ruver i bakgrunnen.
Bruker å sjekke hjortebadet, for er jo litt rart å tenke seg til at hjorten pisser i dammen, for så å rulle seg i det. Men no er den frosset til, nesten heilt, og kjekk å leike seg på. Vart her en god stund, var litt for artig å få is å skli på til å gå med en gang.
Kan gå opp siden til toppen tidligere, trenger ikkje gå heilt til kanten av myra, men der er så fint at går dit likevel. Og på kanten finner du sti fram mot toppen. Altså sti og sti, er hjortetrakk på kryss og tvers. Men du følger berre en sti langs kanten og framover.
Her og der får du utsikt over tretoppene. Ser bort til Blakstadfjellet, og bakom der kvite topper.
Akkurat her så er det omtrent kun furutrær, en skog som mor liker å vandre i. MrJ og hunden er nok allerede framme dei, og gut finner veien dt sjøl.
Og riktig, dei har allerede komt fram, og MrJ har begynt å legge til veden på bålplassen. Hunden kjem i møte i håp om litt leik.
Gut ville leike seg nedover siden, noe mor sa var greitt. Så roper han på mor, det er noe ho berre MÅ komme og sjå! Det er noe me det treet.
Snakk om å lage fantastiske ganger! Og dette er ikkje zoomet inn eller noe, men det er store, dype ganger som lager et utrulig mønster i treet.
Og så dype som dei er også. Mor har faktisk ikkje sett noe lignende før, ikkje så stort.
Det gut egentlig ville ned til, var hjortebadet som ligger rett nedenfor. Etter dammen å bedømme, så er det nylig brukt også, tidligere på morgen eller på natta. Men studering av trestammen med alle gangene var meir enn nok.
Mens mor og gut sitter nedi siden og ser på gangene, har MrJ fått opp resten av hengekøya, og dingler bedagelig. Vil du sjå grunnen til at mor ville ha hengekøya akkurat der? Vent så skal du sjå utsikta....
Flott, ikkje sant? :-) Fjord og fjell, kvite topper og blå himmel. Det er virkelig flott her, uten tvil. Mor viser gut fjellet på Ørskogfjellet, at det kjører han forbi når han skal hente systra si. Såg gut tenkte, og smilte for seg sjøl og forstod.
Selvfølgelig ville gut oppi hengekøya han og, var største grunnen til at mor tok den med. Han liker seg veldig godt oppi der, og liker følelsen når den vugger.
Var mest MrJ som var så snill og tok seg av det å lage fart til gut. Og skal love deg at han skulle ha masse fart, og spurte fort om noen kunne gi han fart når hengekøya hang stille. Har han bursdag, så har han bursdag ;-)
Vatnet har kokt opp, så det er kaffe, kakao og toddy tid. Og selvfølgelig må det vanke litt kake, tross alt bursdagstur. Gulrotkake baka dagen før smaker nydelig godt ut på tur, varme opp før selskapet utpå ettermiddagen.
At gut er fornøgd er det liten tvil om :-D stas å ha bursdag, og få ekstra oppmerksomhet, og vite at kaka er til ære for han. Som han sa sjøl "Mamma, dette er beste dagen!" Da veit du at du har gjordt noe riktig.
Hunden kan no ikkje bere sjå på at andre har noe godt, og gut var enig før dro at måtte ha med noe til den og. 2 biter hundesnacks satte han stor pris på.
Noe var nede i skogen, hørte det knakk i noe kvister. Hunden stod på vakt og ville aller helst springe ned for å sjekke, men MrJ ga han streng beskjed om å holde seg her. Lav knuring ifra hunden, og det vart vel en viss enighet om at man trur det er hjort. Rart egentlig, for gjengen er ikkje akkurat stille heller, og bål lukter.
Mor er litt fornøgd med bålplassen som har blitt laga til her, føles tryggere med steinheller underst, sand, og steiner litt rundt. Er en plass mor trives veldig godt, og kjem stadig tilbake til. Gut liker seg også her. Noe sier mor at det ikkje er siste gang MrJ er her heller ;-)
Mor hadde lovt gut at dei skulle dingle ilag i hengekøya, og løfter er til for å holdes. En stakkars hund står bak og ser på, piper, tripper og vil så gjerne han også. Han er litt sånn på alt som beveger seg, eller andre gjer noe, da skal han og være med.
Så mens MrJ lager fart til dei, så er det 2 stykker som dingler og nyter utsikten. Praten går, og tiden går. Har tid enda før må heim og lage klart for selskap, og barneselskapet dagen etter. Må no nyte dette her mens man kan, og ta livet litt med ro. Om ikkje har vaska huset før selskapet, så får støvsugeren duge og heller bruke tiden ilag.
Kan no ikkje berre dingle i hengekøya, men gå litt rundt der oppe også. Sjekke utsikta mot Hundeidvik, og gut kom på at han har et klatretre der også. Utrulig kva bar kan huske tross vært mange plasser i livet.
Men sjå der da! Er det en kantarell? Mor og gut måtte stoppe opp, og ja, mor endte med å google bilde av kantarell for å være sikker. Dårlig med soppkunnskap på den dama der skjønner du....
MrJ spiste en bit, mor spiste nesten resten. Litt vassen i smak, vært frossen, men smakte heilt greitt. Tenk kunne funnet mange og laga middag av dei.
Tross såg klatretreet, så ville gut heller leite etter meir kantarell. Fann en plass med fleire, men dei var råtne og brune. Så fann man en til, og den skulle han absolutt plukke.
MrJ har sjekket litt bortover andre veien, men ikkje meir å finne. Så får huske plassen her til neste høst, og så lage middag med soppen.
Gut går ut på utsiktsplassen, og speider utover. Kan sjå heilt til fjorden herifra, og Festøykollen 911moh også. Kjekk plass dette her, kan sjå både hit og dit.
Og faktisk sjå heilt ned til gården der mor kjem ifra. Og fjella uti der, det er Sula, og bak furugreina til høgre er Ålesund.
Hunden står og venter, kjem dokke ikkje snart? Leike litt? Kaste pinne? Han er alltid klar for leik og liv han der. Kjem no vennen, kjem!
Men det er en leik hunden ikkje kan men gjerne vil, klatre i tre. Mor har klatret opp i et flott furutre, og hunden står nede ilag med gut og piper og småtripper. Trur han er litt fortvilet over å ikkje kunne nå tak i mor.
Gut har plukket litt bark ifra furutreet mor klatret i, og ville legge puslespill. Det har ikkje mor tenkt over at det er mulig å gjere, men det kan dei no gjere vel? Mor leiter fram det store fatet, perfekt flatt til litt enkelt puslespill.
Med fantasien til hjelp så puslet han en hund, elefant, til og med mor puslet han :-D Heime ligger puslespillene i en skuffe, ikkje så interressante.
Mor må smile for seg sjøl, for mens ho og gut pusler, så dingler MrJ i hengekøya med føttene behagelig henslengt.
Det som er så greitt med at den lille snøen er hard, er at den er perfekt til å kaste til hunden.
Etter leik, pulse litt til. Var visst kjekt det der å pusle med bark, så mor hentet litt til. At det enkle skal være så kjekt?
Så da var det MrJ sin tur til å leike med hunden. Skal love deg at hunden lider ingen nød på tur, verken når det gjelder oppmerksomhet eller leik.
Er nok på tide å komme seg heim og starte forberedelsene for feiringa. Vent, mor kjem, måtte berre pakke ferdig sekken....
Han berre måtte innom det frosne hjortebadet. Is var litt for gøy til å berre passere igjen.
MrJ og hunden fortsatte stien bakover ryggen, mens gut leiket seg på isen. Mor får berre vente, og vente litt til.
Myra her oppe er kanskje ikkje så stor, men en liten bortgjemt plass mellom to rygger.
Mens MrJ er borte vekk ei stund, så tenkte mor og gut at dei skulle stikke opp på Lianakken og sjå om han fann dei att? Raske som berre det stakk dei to, og sjå om dei kunne finne rester etter noe slangeskinn. Du skjønner, Mormor fann et slangeskinn enn gang på tur, så no skulle gut sjå om han og fann.
Skogen på Lianakken er full i fine furutrær, så her liker mor seg veldig godt.
Og noen av dei har "rompe" også. Gut syns dei er rare, og rynker på nasen. Så kjem MrJ raskt etter, han har både hørt dei, og sett dei i den åpne skogen. Da får han heller være med på en ekstra tur over Lianakken.
Fann ingen slangeskinn, tross leita, men fann mange hull som kunne være hull til en slange. En ting gut veit, er at han aldri skal stikke handa si inn i hull. Da heller en pinne. Mor forsikrer han at er det en slange som bor der, så ligger den temmelig langt nede i bakken no og sover.
Fredelig, ikkje sant? Perfekt skog og plass for å senke skuldrene og slappe av, berre nyte omgivelsene.
Men gut? Skal man komme seg heim no tru? Hoppe og sprette rundt tar tid skjønner du.
Så kom gut på flagget som er utenpå sekken, og ville ha det. Må no flagge på dagen sin veit du, og poserer villig. Han føler på det at det er hans dag, og syns det er stas.
Og hoppe rundt med flagget er gøy det også, er tross alt ikkje kvar dag man er på flagg-tur heller, og må få med seg utsikta før går ned fra toppen.
På vei ned så oppdager MrJ en heller, og gut og mor kjem etter for å sjå. Akkurat passelig plass til gut, og faktisk plass til en litt krumbøgd mor ved siden av. I følge gut kan en rev finne ly her uten problem, og så lurer han på om han klarer å ligge der i sovepose?
Dette her begynner å bli ganske så kjente trakter for gut, og springer lett i forveien. Er godt med sånne plasser der man har sine faste ting, men samtidig er rom for å utforske nye ting. Ikkje er man her for ofte heller så man blir lei, og det er godt å komme tilbake kvar gong.
No er det berre å komme seg heim og gjere klart for familiegjester, og med en så bra start på dagen som dette, så må no resten berre bli bra det også ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar