No som desember er her, så merker man at det er julegrantenning over alt, julekonserter, avslutninger på alle idrettene og andre ting ungene er med på, og for mor og gut er det bursdager også. Da er det så inderlig godt å få den lille stunden der man tar en liten tur ut for bål, snøleik, frisk luft, og berre koble ut. Fagrefjellet har reddet mang en sånn stund, som denne dagen her.
Du følger berre skiltene til Statsnett, og parkerer på pakeringsplassen til høgre, nesten på toppen av bakken. Står et lite treskilt med Fagrefjellet på også. Er det bart, så ser du den grusa gangveien som går opp til utsiktsplassen.
MrJ og hunden begynner å gå dei, gut surrer litt meir rundt i snøen.
Det er jo ekstra gøy å finne snø når snøen er borte i lavlandet, og da tar det litt tid å starte å gå, må berre nyte følselsen over snø!
Mange forskjellige spor her, er en godt brukt tur dette for alle aldrer og form. Har funnet store fotspor, små fotspor, hundespor, og no dei digre sporene her! Må være et troll vel? Mor stusser, er det et skogstroll, fjelltroll eller et annet troll? Gut stopper opp, er det fleire sorter troll?? No måtte han tenke etter....
Med spada i handa så går det no framover, om enn ikkje så fort. Alt skal snakkes om, hoppe i store hull der andre har gått gjennom snøen, og alt skal no undersøkes. MrJ har komt seg et godt stykke opp han, så her er det berre for mor å vente tålmodig på gut.
Går no greitt å dra gut etter spaden, mor være slepetoget. Ja ja, gjere det til en leik. Mor og gut lurer på kor mange ganger dei har vært her? Om dei treng 2 hender eller føttene også for å telle gangene?
Området her er litt myrete, så skjønner at dei anla denne veien opp. Fint å sjå utover her no, et lag med kvitt, og ein snø som dekker det visne brune etter høsten. Om vinteren er kald, så er den virkelig flott å sjå til. Fagrefjellet er ikkje bratt eller noe spiss topp, men en slags rygg bortover. Toppen er til høgre her, men utsiktsplasen er meir mot haugen til venstre.
Har regnet vekk en del av snøen i fjellene, nesten litt trist når snøen først skulle komme. Du ser her Remerhornet 866moh til venstre, og flotte Aurdalsnibba 1126moh til høgre. Håper på å få en trugetur til Aurdalsnibba i løpet av vinteren ;-)
En pausebenk er vel til for å sette seg på? Og derfor skulle han ta seg en sittepause også, derfor den er der. Det argumentet kan man vel ikkje diskutere på vel?
Gut mimrer om kuene som gikk her i sommer, nysgjerrige og fine. Kanskje dei kjem tilbake når graset blir grønt igjen? Han håper dei gjer det i alle fall, var kjekt å prøve å klappe dei. Han peker bort på utsiktsplassen, MrJ oog hunden har allerede komt fram, dei var raske syns han.
MrJ hadde fått bygd opp bålet, og prøvde gang på gang å få fyr på bålet med fyrstikker, og vinden blåste fyrstikkene ut, en etter en. Fekk no fyr til slutt, med sekken og mor som levegg, så bål vart det :-)
Varm toddy på gut og mor, kaffe på MrJ, litt sjokolade er vel lov, og klementin no som jula nærmer seg. Grei avkobling dette her før neste post på dagens program.
Vinden øker på, og det begynner å småregne litt også. Ser rundt om, regner meir andre plasser, så kjem nok hit også. Vinden stakk av med eine arma til den lille snømannen, stakkars liten. Ikkje akkurat lett snøen til å lage noen snømann, men fekk no til en liten en. Og votter, det hadde ikkje mor i bilen, har ikkje vært heime på et par dager dei to, og mangler diverse ting og turutstyr.
Det blåste surt og kaldt, og vart litt utrivelig å sitte der, så gut ville dra. Men først, snømannen få litt meir hår etter spørsmål ifra mor. Mor syns det var litt kaldt for den. Litt einebusker blir dekkende hår til den ensomme snømannen. Henta også den bortblåste arma, kan jo ikkje etterlate den lettere skadd.
Bålet varmer godt i kulda, og MrJ varmer kalde fingrer før går ned att.
MrJ viser skummet som kjem ut av en våte veden som allerede lå på plassen. Veden var fin som base, og artig å sjå skummet som kom boblende ut. Mor tok spaden til gut og fisket opp litt skum, slik at han fekk sett på det. Tenk at ved kan lage skum da....
Så er det å gå ned att, og MrJ lurer på kva det var han såg på vei opp, for han såg gut som drev å kastet seg ned i snøen.
Dermed var det gjordt, og han sprang på snøen, og kastet seg ned. Ikkje akkurat mjuk og deilig snø, så ikkje store hoppene, men veldig gøy likevel.
Veldig kjekt at gut koser seg i snøen, og mor husker den barnslie gleden over snø da ho var lita. Mor syns å huske at det var meir snø da ho var lita, og meir stabil snø. Husker kanskje feil, men den barnslige gleden over leik i snøen husker ho godt.
Lage snøengel blir man aldri for gammel for, og begge to ligger rett ut. Vart litt surmuling over snøenglene, for hunden trakket på snøengelen til gut. Lett fornærma, men hunden aner jo ikkje kva en snøengel er, sånn er det berre, og nektet å lage ny.
MrJ venter mens dei lager snøengler. Han speider etter en skiløper på Borgundkollen, og drømmer seg sikkert vekk i en tur. Dessuten, han kjem seg ingen vei heller, det er mor som har bilnøklene ;-)
Det nærmeste mor kjem i å være en engel :-P Blir aldri for gammel til å lage en.
Glemt var den ødelagte snøengelen, og gleden over å springe på snøen og hive seg ned tok over. Akkurat det er greitt med unger, blir fort blide gjen, og har lett for å snu i humøret om det er noe. Det er en lett leende gut som fyker avsted.
Mor føler seg heldig denne dagen, har sine to kjære med seg på tur, og skal avsted og hente dei to andre. Trekker inn den friske luften, kjenner energien man får av å være ute, og gleder seg til lysere tider og lettere å gå tur.
Dette er ikkje noe tillfeldig fall, men en leende gut som kaster seg ned på bakken. Og kvifor? Det skal mor fortelle deg....
For når gut har endt på bakken, så må krana løfte opp att gut. Og krana, det er MrJ. Mor berre lar dei to styre på, og berre smiler for seg sjøl. MrJ mener at han blir kjemperik på denne turen, for det koster å bli reddet, og gut endte i grøfta for kvar 5. meter han gikk.
Og kva er meir klassisk enn snøkasting? Snøen hagler over og ifra alle 3, til stor glede for hunden som springer fram og tilbake lett fortvilet over å ikkje få tak i snøballene. MrJ jukser litt, for han har spaden til å kaste med. Vart noen fulltreffere, og vart en del latter på gjengen. Lett våte alle sammen etter snøkastingen, men utrulig gøy da :-D
Dermed vart dette dagnes avkobling og energi påfyll, og det er rart kor lite som skal til for at man har ladet opp batteriene sine. Det er veldig viktig å få ladet opp batteriene sine i dei stessende og mørke tiden som er no. Man blir fort tom, og glemmer fort å ta seg den nødvendige pausen som gjer at ting går lettere. Har du husket din pause?
Fagrefjellet er veldig lett tilgjengelig for alle. Kort grei tur på 800m, herlig utsikt og perfekt for et lite pusterom
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar