Veit ikkje heilt kva det er for tiden, men mor er stadig lyst ut på telttur, og benytter dei mulighetne som dukker opp. Gjerne er det vær, fritidsaktiviteter eller annet som kjem i veien. Så når gut skulle til far sin, så var det å pakke sekken torsdagen, slik at det berre var å dra fredag rett etter jobb. Siden MrJ er ifra Fausa, så har han dit veldig ofte som forslag. Greitt nok det, her er det veldig fint å telte, og dei såg seg ut et område sist dei var der. Ikkje like fin måneskinnatt som sist, men desto finere morgen med sol. Vandret en trugetur i snøen på Brunemarka, i den flotte furuskogen og utpå kanten, der ser du rett ned i fjorden. Mor kikket nemmelig opp dit ifra båt en gang, og tenkte at der oppe skulle ho en dag, og det gjor ho denne dagen her :-) Telttur, berre digger telt!
Fredag og ferdig på jobb. Parkerte bilen i enden av Fausadalen, og på med truger. Liker å ta fredagen på denne måten, tenker mor og smiler.
Er berre å labbe seg i vei til skogen. Ikkje så langt å gå, perfekt egentlig når det allerede er utpå kvelden.
MrJ er lastet opp han også, og er klar for ei natt i telt. Hunden er selvfølgelig også med, han er hit og dit i snøen.
Merker at det begynner å skymes ute, og ser no så vidt lysene ifra skitrekket der bak på fjellet.
Rett fram så er utsikta kvite fjelltopper, der Jolgrøhornet ruver høgst, og så har du Storfjorden. Sunnmøre består av fjell og fjorder, og en masse av det også.
Her dei er, intet unntak, det er fjell og fjorder samme kor du snur deg. Turmålet for morgendagen er ditover, bort skogen, så får dei sjå kor dei ender.
Da er det berre å finne en egnet teltplass for natta, uti her en plass. Hunden har for lengst skjønt at det er telttur som er planen, trur han lukter teltet.
Aller helst så er det å finne en teltplass der du får utsikt til fjorden, så blir vel utpå kanten en plass, men ikkje for langt utpå, for det er ganske så rett ned her. Det var det mor var litt skeptisk til sist dei lå her, da var det litt skare på snøen, og sklei ho da, så bar det rett utenfor. La no dei berre finne en trygg plass, for all del.
MrJ gjer som han bruker å gjere, finne seg et stort dødt tre å sage ned. Det får bli hans oppgave, og mor syns det er heilt greitt.
Mor tar fatt med turspaden og graver ut en teltplass. Bakken er ikkje jevn, så legge litt snø her, trakke til litt der, slik at man får en flat plass. Var slett ikkje heilt enkelt, for du ser ikkje kva som er under snøen, og mor traff på en stein, for stor stein, og dermed den gravingen bortkasta. Flytte seg litt, og grave igjen. Trur det vart bra nok til slutt.
MrJ er langt borte i oppdraget med å sage, og mor begynner å sette opp teltet.
Mor har 3 pakker med snøplugger, men alle er i bruk på lavoen. Så der det var bygd op med snø, der måtte mor bruke pinner som plugger, resten grov ho seg ned til bakken for å få feste. Verste blir å holde hunden unna trepluggene, han ville gjerne ha dei å tygge på. Litt fornærma hund :-D
Teltet er oppe, og mor henter tauet sitt for å slepe stokkene ned til bålplassen ho har spadd til. Blr en del snømåking når man er på telttur på vinteren, men er verdt det. Noen stokker ga mor grå hår, dei hadde små haker som stadig satte seg fast i snøen, men som det stabeistet ho er, så skulle ho dra dei ned sjøl. MrJ har gitt opp mor akkurat på det punktet, tilbyr å hjelpe, men veit at han får et nei for det meste.
MrJ lurte på om mor hadde satt vinflaska til kjøling, og det hadde ho glemt. Praktisk med vinter, sette kvitvin i snøen til kjøling ;-)
Det tok omtrent 2 timer med saging, graving ifra dei kom til alt var klart, men n er teltet oppe, vinen til kjøling, og bålet brenner bra. Mor grynta litt over at MrJ alltid skal begi seg ut på et gedigent tre som tar lang tid, men som han sei, da slepp dei stadig å hente meir ved fordi det brenn fortere opp. Så er du på telttur og finn et stort dødt tre, lag bål av det.
Mor lager til soveplassene, og ho får raskt selskap. Hunden er meget glad i telt, og av en eller annen grunn er han trøtt, han vil veldi gjerne legge seg. Mor lurer på om han er sjuk, men forklaringen kan være at han fekk maten sin før dei dro, og da blir han litt tung og sløv. Han er no litt søt også der han følger etter mor over alt. Mor har ikkje gut med, og han bruker å henge etter mor, no har hunden tatt den oppgaven, og henge på som en borrelås. Fekk noen våte nusser også, dei deler han velvillig ut.
Da er soveplassene klare også, og kan nyte resten av kvelden uten å tenke på noe annet enn mat og kos ved bålet.
Og det er akkurat det dei skal gjere resten av kvelden, nyte det å være ute i skogen i fred og ro, teltet er klart, og bålet brenner godt. Slik dei begge to hadde lyst til. Det tar tid, det gjer det, men er verdt det.
MrJ laga til soveplassen til hunden, og han la seg. Det er faktisk første gang han legg seg i teltet aleine, ellers er det kun om ut ligger der, for hunden held seg alltid i nærheten av noen. No ligg han faktisk aleine i teltet. Begge to lurer på om det feiler han noe, men satser på at det er maten som gjer han døsig, eller ikkje komt seg over natta i lavoen da det vart en rotete natt.
Bålet vart stort det, mor skal holde med MrJ i det med bruke tid i begynnelsen og da slippe å bruke tid etterpå.
Det fine med bål av store stokker, er at du kan gå ifra det uten å være redd for at det slokner. Dei labber seg en tur bort på utsikten før dei lager seg mat, berre for å bevege seg litt. Utsikta var virkelig bedre sist dei var her og måneklart. Ser ikkje fjella på samme måten no, og lavt skydekke.
Var berre å trakke seg tilbake til leiren, og kjenne etter om man var sulten. Faktisk litt? Ikkje noe problem å finne leiren, lyste opp i skogen. Er litt vind ute, så greit at alt er snødekt.
Er berre å få på kjelen med vatn og koke opp til middagen. Sein middag, men det er fredag. No ser du størrelsen på bålet, kjelen vart liten i forhold :-P
Real turmat slår aldri feil, og ferdig avkjølt kvitvin. Om du sitt på restaurant no, hadde ikkje bytta med deg ;-)
Stettglass på til, og sjenker opp. Herved fann mor seg en ny favorittvin, Amarone Pinot Grigio 2017, anbefales! Og den dugde faktisk til kebabgryta også, utrulig nok. Så du får unskylde mor og MrJ litt, no er det middagstid med avslappende kos ved bålet.
Tilbake, og er mett, har slappet av, og gjordt absolutt ingenting, akkurat som planen var. Nærmer seg virkelig leggetid, og mor kjenner at ho er meget trøtt, og bad faktisk om å få legge seg. Vinden er ikkje så godt no, så bygger opp en liten levegg ved teltet, så det ikkje skal blåse sånn. Det var meir vind her enn meldt og trudde, og forsøkte å sette teltet i litt le.
MrJ ferdig med kveldsstellet sitt, og tok over for mor, slik at mor fekk ta siitt kvedsstell.
Så mens mor gjemte seg nedi skråningen, så gikk karene og la seg. Mor gjesper og vil legge seg ho også, men greitt man tar en av gangen når armer og bein skal vites med når ytterklær skal av og kroppen ned i soveposen. Mor bruker å være sist. Ho tok en runde å spadde snø rundt teltet også, oppå telttuken, slik at det blafret en god del mindre, og mindre trekk inn i teltet. Fungerer ypperlig.
Natten forløp seg rolig , tross for vinden blåste. Sov godt, hørte hunden som snorket, vinden som herjet litt, men heldigvis ingen ravner som var nysgjerrige og nærgående. MrJ måtte stå opp, det fornødne, mens mor vart liggende litt til. Tok ikkje 20min engang før hunden var utenfor teltåpningen og pep. Han visste at mor lå der, og ville ho skulle komme ut. Mor svarte han, og da pep han enda meir. Han kom raskt inn for å få litt kos, og ville at mor også skulle stå opp, ho manglet der ute.
MrJ hadde fått fyr i bålet igjen når mor sløv kom ut av teltet. Du våkner egentlig fort når du kjem rett ut i frisk luft, men det er ganske så deilig også. Ser du kva flott utsikt det er her? Fin plass å ligge i telt.
Rett ut til fjord og fjell, akkurat som håpet for teltplass var. Dei kvite fjella der bak er fjella i Ørskog, mange flotte fjell der også.
Til og med sola kjem dukkendes opp bak ei sky, og både mor og MrJ berre nyter synet av sola. Det ligger an til å bli en flott morgen på fjellet.
Mor må "på det ornødne" og borrelås hunden får beskjed å være att. Han strekker lang hals etter mor, og lurer på kvifor han ikkje får bli med...
"Toalett" med utsikt, slett ikkje verst det her, enn innestengt bad heime, der man stenge for vinduene så naboen ikkje skal kikke inn. Her er det berre å holde hunden på avstand.
Hunden ja, kan du tenke deg kvifor han sitter så pent og ser så bedende ut?
Jo, du skjønner, mor har leita fram maten til frokosten og skal til å steke eg og chillibønner. Eggholdere for 2 egg er utrulig kjekt å ha med på tur, egene ikkje blir knust.
Siden MrJ mangler fat, så steker mor først, for ho har fat. Chillibønner lukter veldig godt, og mor gleder seg til frokost. Er alt for lite flink til å bruke bønner, mest fordi gut ikkje vil spise det.
Putrer i panna, sola glimter til, og kan ta en rolig morgen ute i det fri. Skulle berre ønske hadde fleire morgoner som dette her.
Litt sol, telt, sovepose, varmt sitteunderlag, bål og frokost uti skogen, perfekt! Berre den siklende hunden ikkje sniker seg innpå maten min no da :-P
Frister det ikkje vel? Stekt egg, chillibønner og brødskive i sola? Mor skal i alle fall nyte det mens MrJ skal steke sitt, for han må spise rett ut av stekepanna.
Mor sitter godt og spiser mens ho ser på MrJ steker frokosten sin. Spise rett av panna fungerer det også, trur MrJ må kjøpe seg nytt turfat etter kvart.
Lite tips, når ferdig med panna, fyll den med snø eller vatn og la den stå på bålet og koke seg rein. Slipper en masse søl på den måten. MrJ tar glatt den oppvasken.
Skål! En varm kakao etter frokost med føttene i kryss og nyter sola i skogen, akkurat slik mor liker en lørdagsmorgen.
Siden sola skinner, hører faktisk en fugl som kvitrer også, så her er det berre å ta seg en luffetur til utsikten for å sjå litt bedre enn kvelden før.
Og sånn burde utsikta være ja :-D Fjell, fjord, sol, skyer, trær og en frisk bris i ansiktet. Blir vel aldri lei av utsikt som dette, og ser bort til Skrednakken. Er noen år siden mor var med Mormor og gut der, over 6 år siden faktiak. Utrulig kor fort tiden går! Vart litt stille over tanken på alle årene som berre forsvinner..... riste av seg ting som har vært, og luffe tilbake til teltet. Snart pakke sammen og luffe en tur i skogen.
Mor demonterer teltet, og hiver en av trepluggene hunden hadde så lyst på tidligere til den. Hunden snappet pinnen, og sprang bak et tre og gjemte seg for å ha pinnen i fred. Ser du den bak et tre? Hodet stikker fram fra treet der, kikker på mor. Mor prøver å rope til den, men den held seg der bak med den etterlengta pinnen. kanskje den er redd pinnen må tilbake på teltet?
Mor hadde med en av dei andre trepluggane også som hunden fekk, så det var en fornøgd hund. Men kjem du no? No skal alle dra. Med pinnen i munnen kjem hunden også.
Finne bilen, sette av sekkene, og så skal dei gå en tur opp i skogen på motsatt side. Mor har egentlig aldri trakket rundt i det området der, kun vært opp til Sætrevatnet, skogen, aldri. Å ja, gapahuken, der har mor vært, men det er en annen retning enn dei skal no.
Mor ser at sola skinner borte på fjella med skitrekket, og tenker at der er det nok en masse folk som koser seg på slalom, dei tar heller trugene i fred og ro uten en masse folk. Slalom er ikkje noe MrJ bryr seg om, mor er der kun pga gut, men ho er der da.
Hunden spring over brua, venter på mor. Ser på mor og lurer på kvifor ho er så sein for? MrJ held på oppi bilen enda, kjem nok etter snart.
Elva her er "tørrlagt" til strøm, rørgata du ser der oppi siden er vatn ifra Nysætervatnet, strøm det også. Turen blir opp til høgre her, oppå den lille kulen, så skal dei vider heilt til venstre og utpå kanten til fjorden. Da får du nesten 300m rett ned.
Først så tok dei den vanskelige veien opp på den lille kulen, oppå der står ei hytte også. Kan no ikkje klage på utsikta ifra hytta i alle fall, stå midt i fjellheimen og sjå fjell og fjord som dette. No ser dei rett bort på utsiktsplassen, der dei stod for ikkje så lenge siden, så bak den fjellknausen til venstre lå dei i telt.
Når mor ser andre veien, så er det rett bort til myr og skog, og ser faktisk perfekt ut til truger. Korleis det ser ut uten snø, det aner mor ikkje, det får ho heller finne ut utpå våren.
MrJ og mor gikk over et gjerde for å komme oppå kulen og hytta, hunden klarte det ikkje og vart stående att. Men når mor og MrJ gikk over gjerdet på den andre siden, så stod hunden fremdeles på sin side og skjønte ikkje at den måtte følge gjerdet for å komme til sin eier. MrJ ropte på den, hunden såg han omtrent, men stod berre å pep og skjønte ingenting. I hans hode så for dei over et gjerde, dermed så må han også, enn faktisk følge gjerdet. Mor måtte le over seansen der MrJ roper på han, småbanner, og hunden som piper :-D Logikk og praksis er ikkje like lett.
Mor ser opp mot fjellene her, lurer virkelig på om det der er Skurdahornet, eller? Rett bak fjellene her ligger Stranda, Fausa tilhører faktisk Stranda, som en merkelig som det virker idag. Er du innerst i Fausadalen, så kjører du under 3 km så er du i Sykkylven, og har en 30min kjøretur i Sykkylven før du krysser grensa til Stranda igjen. Men før så var det vel sjøveien som betydde noe, dermed så var det vel kortere til Stranda.
Mor liker virkelig skogen her, flotte store og fine furutrær og en åpen skog. Så åpen at dei stoppet opp og kikket på 2 hjorter som sprang sin veg. Hunden orket ikkje prøve å springe etter engang, alt for djup snø til at han orket. Hjortene kikket på dei, og forsvant. Mor klarte så vidt å få med eine hjorten på bildet, men du må vite den er der for å sjå den.
På ca 320 moh så får du denne kanten her, og det er kun fjorden att der nede. Ikkje noe å gå utpå dette her, med snø så kan du skli rett ut om du ikkje er forsiktig.
Men du store kor flott da! Verdt å trakke i snøen i skogen for dette her. Fredelig og deilig, utsikt og det er lørdag. Stordalen ligg bak eine treet her, ser rett bort på Stordalsholmen og MrJ fantaserer om å gå opp på en fjellgard overfor Stordalsholem. Da trenger han båt, som du trenger til dei fleste fjellgårdene langs fjorden.
Mor kikker bort på den plassen der borte. Går det a å gå dit tru? MrJ sier at det er ingen problem, og dermed setter dei retning dit også. Om du lurer på kor dei er, så er dei på Høgenakken, 321 moh akkurat her.
Sjekk det døde treet da! Så vridd det er, og ser at sjøl etter knekt så levde det, for ser noen greiner som har vokst rett opp etter knekken. Akkurat dette som er så spesielt med furutrær, dei er så levende i sine formasjoner og greiner. Furutre må vel være mor sitt favorittre i den norske fjellheimen.
Ja, dei skulle bort til det området mor såg på dei, og går etter MrJ i solstrålene. Hunden dilter lykkelig etter, får litt kos her, litt kos der, og stopper opp og venter om mor havner alt for langt bak dei.
Ei stor myr åpner seg, den skal dei følge tilbake. På kartet så er dei i et område kalles Løkhaugen om du studerer området nærmere. Området her er virkelig flott å gå i, og det er med et smil mor er her og vandrer.
I det karene der går videre, så kikker mor bak seg. En hjort står oppå kanten av haugen bak og ser på mor. Mor snur seg sakte, kikker på hjorten stille. Tør ikkje ta opp mobilen for å ta et bilde, da stikker den. Mor er oppvokst på en gård med 50 hjorter trakkende rundt på markene og rundt, men å stå her ute i skogen på hjortens område sånn, berre kikke på kvarandre, er litt spesielt. Dei andre fekk berre gå, mor stod stille og holdt øyekontakten med den enslige hjorten.
Hjorten gikk til slutt, og mor fulgte etter dei andre. Dei lurte til slutt på kor mor vart av, og stod ved et gjerde og kikket etter ho. Tok ikkje lange stunden før dei var nede på platået. Her er det like rett utenfor som kanten dei stod på tidligere. Heile veien bortover her så er det rett ned, og mor husker tilbake i båten da ho kikket opp på kantene her oppe, og ønsket å stå der en dag. Denne dagen har ho fått gått utpå fleire plasser av den kanten og fått sett.
MrJ har en tendens til å stå og kikke og studere og falle bort i sine egne tanker. Det skal han få lov til, så mor rusler videre og kikker for seg sjøl. Berre han har vet til å holde seg unna kanten.
Mor held seg fast i et tre og strekker hals. Det er heilt utrulig kva et tre klarer å klore seg fast i en fjellvegg! Et vakkert lite furutre klamrer seg fast i fjellveggen og mor lurer på kor lenge det har stått der, og kor lenge det klarer å stå der? Værhardt, steinete og vanskelige kår. Naturen er berre fantastisk!
Når dei held seg fast i et annet tre og myser mellom greiner og stammer, så ser dei rett ned til kraftverket på Fausa. Ligger heilt nede ved sjøen, og ser både boligen og kaia. De nede har til og med mor vært og fisket, for 20 år siden.
Mor trakker for seg sjøl, kikker bort der ho stod tidligere. På kanten der stod ho og lurte på om det var mulig å gå hit, no er ho der. Litt artig sånn, og gå uten mål og mening, og gå dit berre fordi man har lyst til å utforske.
Etter en stund så går dei myra tilbake. Stor og åpen myr, perfekt vinterstid med snø å gå myrer sånn. Utilgjengelige ellers på året, men vinterstid så er dei fantastiske å krysse.
No ser dei ned på den hytta dei passerte i starten, og det betyr mor er på den myra ho kikket på ifra hytta. Må berre oppdatere kartet i hodet sitt ;-)
Dei stopper opp, og MrJ peker på gapahuken for mor. ja ho ser den! Der oppe har dei vært ca 2 ganger? Den er "stengt" i jaktiden, mellom september og lillejulaften, da brukes den til jakt. Flott plass med fin fin utsikt.
Hunden ruller og klør seg i snøen, sliten etter vasset i masse snø heile formiddagen, men har kost seg en masse. Den er fornøgd den, og kjem nok til å ligge å sove resten av dagen.
Fjell, skog, våkne i telt, bål, godt selskap, nytt område, sett dyreliv, utsikt, det er lørdagen sin det :-) Akkurat slik dei liker det, alle 3.....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar