Det er mandag, nok en gang. Gut har væt hos far sin denne helga, så litt lyst ut begge to. Kor og kva gjere? Mor pakket middagen i sekken, ved, på med klær, og fann fram fiskestanga. Dette med fiskestanga var at gut snakket om å fiske. Men på vei til fiskeplassen endret han mening, og endte nede i favorittfjøra. Heilt greitt det at fiskestanga vart liggende ubrukt, og heller tilbragte tid ilag ved bålet og lagde middag ilag <3 og tross for at ettermiddagene er mørke no, er jo berre å ta med stort lys, så kan man både klatre tre og leite etter krabbe i fjøra.
Er så heldige at dei kan berre gå ut av døra si heime, og rusle nedover mot fjorden. Planen er å fiske, så må gå et stykke til. Lenge siden har fisket her nede no, så mor er klar som berre det.
Men, så passerte gut der man går ned til fjøra, da endra han mening. Han skulle ned til den kjære plasen her, om det så betydde å ikkje fiske. Ja ja tenkte mor, fiske får man gjere en annen dag. ut trippet etter å gå ned her, så da vart det hit.
Fornøgd over å komme på plassen her, forteller han om mang en tur hit ned og hører at han har mange gode minner. Skjønner godt at han ville hit ned.
Med den største selvfølge viser han vei, kan ruten ut inn, og føler seg som heime her.
For mor er dette en plass ho har tatt med seg alle sine 3 barn i 17år no, og har mange gode minner ifra plassen her. Kort tur kanskje, men utallige timer med leik, bål, avslapning, venner, vassing, krabber, fisk osv.
Gut er kanskje berre 5 år, men likevel så er han godt bålvant, og har funnet startved.
Og så er han sterk nok no til å trykke ned mors stormlighter. Den er tung å trykke ned, men han får det til og får fyr på bålet. Fornøgd med seg sjøl så betrakter han bålet blir større.
Mor finner fram det ho trenger for lett middag. Valget vart stekt fiskepudding og purre på brødskive. Enkelt, men likevel smaktfullt, og ikkje minst, noe gut liker.
En stor flat stein gir ny betydning av ordtaket "steinansikt"?
Fram med skinnflelen til gut, og krype inntil bålet. Han skulle egentlig leike seg, men ville heller overta matlagingen og prate med mor.
Mor tar berre et steg tilbake, og gir han den skarpe kniven. Dypt konsentrert skjærer han opp fiskepuddingen, og mor får berre finne fram stekepannen.
Viktig, putte oppi purren til mor. Han spiser ikkje purre sjøl, men måtte smake siden det er han som lager mat denne kvelden.
Når mor har stekt maten, så skulle han legge det opp på tallerken. Litt meir lys trengs vel snart, mørkret har virkelig seget på. Kor la mor hodelykta tru?
Og vips så har man lys til maten :-)
"Ser det ikkje godt ut?" spør gut fornøgd. Han er veldg glad i stekt fiskepudding, og med brødskive under, så er det greitt som lett middag.
Dessert hører vel til en mandag? Mor har bakt mørk sjokoladekake, og det er snadder på mørke kvelder :-P
Er så godt med denne stunden her, uten tv, nettbrett, lego og sofakroken. Sitte ved bålet og spise, prate, og sjå på lysene ifra husene på den andre siden av fjorden.
Leike med maten er vel lov? Brødskorpen blir fin munn, sporken blir solbriller forklarer gut. Mor legger på en stein, og dermed er der nase også :-)
Gut har lyst til å klatre i favorittreet sitt, og mor henter arbeidslampen ifra sekken. Lyser perfekt opp heile treet for gut. Skal berre spise opp den sjokoladekaka først....
"Sjå mamma! Eg har skygge som et troll!" og så danser han rundt så skyggen nesten dekker treet. Skal ikkje så masse til når man er på tur i mørkret.
Treet her er perfekt som hoppe-greiner, nesten som trampoline. Litt sleipe dessverre, har regnet så masse i det siste, så ikkje så kjekt å klatre i. Men hoppe? Perfekt!
Gut ville ikkje heim enda, kva med å leite etter krabbe da? Tja, det er fjøre, så det må vel gå an? Tar med lys, og ned i sjøkanten og leiter under steiner, og tang og tare.
En stakkars krabbe forsøker å krype inn i genseren til mor, lettere sjokkert over det plutselige lyset.
Et albueskjell vart mest kjekk, for den sugde seg fort fast i steiner når gut flytta på den. Rart kor annerledes en liten ting blir i mørkret, blir meir fokusert på detaljer enn når det er lyst og du ser alt.
Så kom et jubelrop ifra gut! Han fann en fisk!! :-D En bitte liten en, men riktig nok en fisk. He var det å slippe alle krabbene, og holde fast ved fisken som sprella en del. Gut passer godt på den, lett å skade den når den er så liten.
Krabben ligger under steinen og håper den er usynelig, men liker seg i rampelyset likevel. Gut vinker farvel til krabben, slipper fisken ned i tangen, og går forsiktig vekk ifra tangen. Kjempe fornøgd over å faktisk finne en fisk i fjøra, liten og søt, og ikkje minst, klarte å fange den sjøl.
Å gå opp att gikk lett som berre det, og en glad og fornøgd gut pratet i vei heile veien heim att. Det vart ingen fisketur, endring i planene underveis, men kva gjer det? Turen blir til underveis, gleden over turen er like stor <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar