No har gut vært mang en gang til Goskardnakken kun for å utforske, og for å finne fleire hjortebein til prosjektet sitt "Bygge drageskjelett i hagen." Historien begynte da mor fann et stort bein ifra det kadaveret, og han har dratt på det siden. Det har vært både våpen. leike, stav osv, men så var det å finne fleire bein. Glemte mor å si at det er et hjortebein? I høst fallt en hjort ned fjellsiden på Lianakken og kilte seg i en trestamme, og døde. Og den da som faktisk har vært ved kadaveret er Mormor. Da var det å sjå om ho husker kor det var da, for det var tross alt mørkt, bratt og ulendt. Men det var en optimistisk gjeng på gut, mor og Mormor som stod ved Lianakken og no skulle forsøke å finne det kadaveret igjen. Det vart klatring i bratt fjellside, kryping under fallne trær, leiting, hopping, krype over osv. Det vart en virkelig utfordring for gut, og dei trålet fjellsiden bortover, oppover, krysset, over, tilbake og klatring en gang til....
For 4 gang på kort tid er dei tilbake her, parkeringsplassen til Koldaveien og demninga du har til venstre her. Er nesten sånn at bilen kjenner veien sjøl.
Lianakken blir den kulen du ser midt i bildet, og kadaveret av hjorten skal ligge nedenfor berga under toppen, litt inn. Om dei finner det? Mormor er veldig positiv, det burde ikkje være så vanskelig, og der burde være beinrester som er dratt utover.
Gut hadde ikkje hast, for han lurte på om han fekk lov til å gå på den isen i grøfta, og det måtte han jo få lov til.
Greitt da, mor skal også komme ned og sjekke, alltid meir gøy når noen andre også er med på leiken.
Dei tar av der dei bruker, og før "stien" begynner, så skråer dei bort skogen mot foten av fjellet. Passerer faktisk der lavvoen en gang stod en periode.
Fleire sånne er her, faktisk massevis av dei, så er uten tvil hjortens rike dei entrer no.
Det blir fort tett skog, og det er berre å begynne å krype og snike seg mellom. Gut har allerede forklart korleis han skal bygge skjelettet, og prater i vei og er uten tvil ivrig. Det er dette han virkelig liker, en utfordring og jakten på noe, nesten som en skatt. Han får et hint ifra mor om å holde øyene åpne for bein har sikkert blitt dratt utover. Mor fekk kjapt svaret "Jammen om eg lukker øynene så ser eg ingenting, så da må dei være åpne." Mor forsøkte å forklare at det er et uttrykk, men snakket for døve ører som allerede var vekk i utfordringen.
Der er mange råtne trær her, og mange har hakkespetten leitet etter mat i. Mor lurer på om det kan være reir inni noen av dei, men han berre rister på hodet og sier at til og med han ser at hullene ikkje er store nok. Jepp, mor merker at gut har blitt eldre, og det sjølvsagte slår meir inn. Derfor vi voksne ikkje er meir nysgjerrige eller undersøkende, vi rett og slett har fått inn for masse av logikk og det sjølvsagte? Vi har blit fortalt eller lært at sånn er ting, og dermed ikkje undersøker så masse lengre?
Det blir meir spennende syns gut når dei begynner å bevege seg meir oppover siden, for dei skal tross alt under bergkantene, og der er det bratt. Men som gut sier, dei er utforskere, og utforskere har lov til meir enn andre.
Berre sjå kor langt ned det er allerede! Han er smilende så det lyser av han, og dette er absolutt i hans bane. Det er jo flott å kunne sjå utover som dette her også.
Gut klatrer i vei, og spør mor om ho syns at det er skummelt der han går no. Mor svarer at ho kun tar han med plasser der ho trur han kan klare, men veit at han er utforsker og klarer alt!
Gut viser stolt kva han klarer som er liten, kontra mor og Mormor som er voksne og har sekker på. Har pratet litt om kva dei som er små klarer, kontra voksne, og alt dei små får lov til som voksne ikkje kan. Han ser fort at han har en fordel, og smetter mellom en bergkant og et tre, mens mor og Mormor må gå rundt.
Men sjå på det treet der da! Så langt og tynt, og har vokst opp i en bergkant for å få støtte. "Det var et lurt tre" sa gut og småler for seg sjøl.
Det er mange falne trær i skogen her, så det blir ikkje lett å finne den stokken som hjorten sitter fastklemt i.
Der er også mange morsomme trær, som denne furua her som har krøllet rota si rundt bergkantene. Men en dag så er det ikkje nok bergkant for treet å holde seg fast i, og ved neste storm så blåser det overende.
Det er mange trær som har blåst overende når man ser oppover. Kor begynne? Dei deler seg, får sjekket meir slik, og mor skal klatre litt oppover en plass ho ikkje har så lyst at gut skal bli med.
Etter klatret opp bergkanter, sjekket ut fleire tømmerstokker, så sjekker ho den som kanskje kunne passe, men nei. Kor i alle dager kan det kadaveret ligge da? Skal vise deg kva dei leter etter, men om du får litt dårlig mage av å sjå bilde av døde dyr, så hopp over neste bilde.
Dette er bildet Carol tok i høst da ho såg at det var noe uvanelig, og fann dette. En stakkars hjort har sklidd ned bergkanten og endt rundt stokken. Stakkars..... men der er en ting mor ikkje heilt skjønner, om noen kan forklare. Ser du området halsen til hjorten? Det er skogbunn og mose som dekker halsen, som om den er delvis begravd. Men der har ikkje gått noe ras, viser ikkje tegn til at noen har gravd heller. Mysterium.
Uansett, mor finner den ikkje her, og det er i området en plass. Ikkje finner dei noen bein heller, som typisk at reven hadde dratt utover. Mor er rett og slett elendig på å leite, det er sikkert. Om det skulle være leiteaksjon av noe, beklager, mor egner seg dårlig :-(
Ikkje noe hell på Mormor og gut heller. Dei har trålet skogen her, men Mormor trur at dei har gått for langt også.
Noe fann gut da, en flott fjør ifra en eller annen fugl. For stor til å være rype, så kva fugl er det da? Hauk, ugle? Etter at gut og mor googlet litt heime, så fann dei ei fjør som kunne ligne, kattugle! Gut håper at det er en kattuglefjør, for den var så søt :-)
"Hysj..." sier gut plutselig, han trur han hører kor hjorten er. Han føler at han veit kor den er. Tja, kanskje han føler at noen kikker på han, for det er ikkje usannsynlig. En hjort kan godt ha stått oppå kanten og kikket på dei, for det er nok av hjort her. Du kan knapt klatre og sette handa i bakken uten å ta på hjortebæsj.
Annet spor etter dyreliv her, er skallet fra en nøtt. Kanskje det er ekorn her også? Dei er jo utrulig søte.
Det som ikkje er søtt, er all strengen som er her. I et råttent tre så fann mor fleire meter med streng slengende ned siden. Den snubler hjort og andre dyr fort i. Mormor hadde også noe streng. Så mor krøllet all strengen rundt det råtne treet, bedre det enn slengende på bakken. Var alt for masse til å få med seg heim, og treng avbitertang. Dumt all streng som ligg att i landskapet, spesielt piggtråd.
Gut er opptatt med noe annet han har oppdaget, en stor is! Som barn flest så er is uimotståelig! Han har i det minste gøy.
Deler av det råtne treet har falt ned også, og det er fullt av kjuker. Kjuker er noe gut har leiket med og kikket etter fra han var 2 år. Hatt med mang en sånn heim att, der ligger faktisk noen i en eske i kjelleren enda.
Dei bestemmer seg for å berre gå opp på kanten, dei har nok for langt allerede.
Det treet kjenner både mor og gut att, det er en rirkule, ikkje kjuke. Da gut var liten så kalte dei det for rompe :-P Hatt en masse gøy med akkurat det på turer å kikke etter tre med romper på, spesielt i Tafjordfjella.
Da kjenner gut att myra, og vil plutselig bort på Gskardnakken, og setter avgårde.
Myra her er typisk myr med små furutrær. Skaper en egen stemning og landskap, søtt på en måte. Både mor og Mormor la merke til noen trær som var knekte, altså fysisk knekte av mennesker. Etter tenkt seg litt om, å ser mor at det berre er løvtrær som er knekt ned. Er sikkert for at det ikkje skal vokse att med løvtrær her, men at furutrea og myra skal bevares som den er.
Gut hadde ikkje tålmodighet nok til å komme fram til bålplassen, og ville tenne bål allerede på myra. Så tenne inni skogen, noe han fekk et nei på. Han vart litt furt på akkurat det, og satte seg ned rett før kom fram.
Mor satte ifra seg sekken ved bålplassen, og mens Mormor fyrte opp bålet, gikk ho tilbake for å få med seg gut. Ho plukket noe mose, og dermed var dei igang med å samle ting i naturen for å bygge med det.
Dei hadde samlet med seg en masse ved på vei til bålplassen, og det var skikkelig fyr i bålet da dei kom tilbake.
Så var det å sette seg med gut for å bygge litt. Han skulle bygge et hus av et slag, og mor vart satt til å samle ting.
Tok form etter litt, og et slags hus vart det. Det er langt ifra ferdig, så han fekk fortsette litt aleine også mens mor leiter fram mat ifra sekken.
Varmt vatn blir fort til toddy og kakao. En boks med druer falt i smak, og et par havnet til og med i toddyen. Smakte ok det også :-P
Mor griller to pølser, og gut og Mormor sitter i en eller annen viktig samtale. Kva dei prater om aner mor ikkje, men dei to mangler aldri noe å prate om. Mest tru har mor at det er gut som prater i vei om noe han trur han kan lage av maten som er der.
Trur mor har grillet mang en pølse i sitt liv no, utallige! Og det blir nok mange til....
Jo større han her blir, jo fleire pølser klarer han vel å spise. Fornøgd er han i alle fall der han sitter med en eske mini smarties han fekk av Mormor.
Gut sin nyeste oppskrift, smappo. Det er altså en drue har skjærer et lite kutt ned i, og putter så en minismarties nedi. Fekk sånn en både mor og Mormor, og dei spiste den opp også.
Det kjekkeste er å slukke bålet, så den æren fekk gut. Jublende over å lage så masse tjukk røyk, så er den jobben gjordt med glede.
Ned att gikk dei en annen vei, ned bratta, Morfar si "sti".
Den går rett ned, og det er rett i gut sin smak. "Der kan vi ikkje gå," roper gut og peker "det er rett ned utenfor der." Så da var det berre å gå litt rundt.
Han er en racer på å gå ned bratte, og storkoser seg! Rart at det med vanskelig skal være meir gøy, og så er han litt stolt over å få gjere som dei voksne og ikkje heile tiden skal gå der "som er trygt" og kjedelig. Han er trygg, ingen fare, men det er fordi mor er vant med at han er på tur og er vant med ulendt terreng.
Sjekk det store treet! Furua der har tjukk stamme, og dei klarer akkurat å ta i fingrene til kvarandre rundt det. Men det var akkurat også.
Lengre nede var det en isbane, perfekt for gut. Så her var det berre å stå og vente litt, for her skal det akes!
Dressen tåler heldigvis en god porsjon juling, og mor er glad for at ho kjøpte ny for vinteren. Den er perfekt til å ake med, og han forsvinner ned isen i full fart.
Mor vart også lokket utpå isen, så var best å sette ifra seg sekken. Is er jo alle best når man kan dele moroa!
Han fyker i alle retninger han uten problem, for han er så liten at han kan smyge seg mellom ting. For gøy har han det absolutt! :-D
Så når mor prøver, så er beina i veien, buksa ikkje like egna, eller foret (vond bakende....) og satte seg fort fast.
Med litt øm bakende så tar mor heller tak i et tre og står og ser på gut. Han kunne sikkert aket lenge han, så lenge han hadde selskap ved isen.
Med en smilende gut, litt våt mor, så begav dei seg ned til starten av Lianekken igjen, og begynte på en ny runde bort etter fjellsiden. Har ikkje heilt gitt opp håpet på den hjorten, for den er jo der, kan ikkje berre forsvinne sånn heller på 2 måneder. Berre for at du skal forstå, det er under 2 måneder siden Mormor var der i mørkret, da en hund hadde stukket av og for til kadaveret. Ergo, det må være der enda.
No klatrer dei enda brattere opp i starten, og der er heldigvis energi att i gut til å klatre.
Mor må smile litt av dei to som krabber i vei opp siden, to utforskere ilag på nytt eventyr. Kor heldig han er som har en Mormor som vil være med på sprø infall <3 Det å være 3 generasjoner på tur som dette er gjengen heldige å få oppleve.
Og gut følger Mormor over alt! Tøffingen sjøl gir ikkje så lett opp heller, og det å kunne krype under, over, langs og oppover er midt i blinken for han. Og det er på en måte for han at dei er på tur også, for at han skal finne bein til det der drageskjelettet sitt. For mor og Mormor er det samme kor dei går, berre dei er ute på tur ilag.
Som sist så klatrer mor litt lengre opp, over en hammer, og kjem opp på. Mormor og gut kjem krabbende opp dei også, fra andre siden. Ingen av dei har funnet noe som helst, denne runden her også.
Mor kikker opp mot toppen. Er ikkje langt att dit, og dei har gitt opp å finne noe. Rart at en hjort berre forsvinner på den måten, eller dei er elendige til å leite. En ting var dei enige om alle 3, dei trenger virkelig hunden på dette oppdraet her om dei skal finne den. Dermed så gir dei seg.
Dei går oppå og berre følger ryggen ned att. Vandrer mellom store og flotte furutrær og en skogbunn uten snø. Nesten sånn at mor savner våren.
Mormor beundrer utsikten, samtidig som ho kikker utenfor kanten for å sjå om ho kan sjå kadaveret.
Lengre borte fann gut fann en stor is til, og ville vise Mormor fangsten sin. Is er fascinerende, virkelig. Denne her er nydelig kvit, men får absolutt spise-nekt på den, her midt i hjorteriket.
Dei setter seg på en hylle og skuer utover landskapet. Er kjekt å kunne sitte sånn og berre prate om det man ser. Sånne øyeblikk har man ikkje så mange av i en hektisk kvardag.
Og sjå der nede! Der er jo gapahuken ved elva dei var ved for ikkje så lenge siden. Gut minner mor på at han skulle tilbake dit en dag.
Dei sitter der og ser på Mormor også. Ho viser dei kor ho sov ei natt her forleden i hengekøya si. Virkelig flott plass med nydelig utsikt. Skjønner godt at ho lå der ;-)
Akkurat ved enden av fjellryggen er der en del sprekker, og ene plassen danner en slags hule. Gut viser kor han kan ligge og sove i soveposen. Mor og Mormor er ganske så tvilende, for soveposen hadde sklidd ned ganske så fort.
Det er 3 stykker som innser at dei ikkje finner det hjortekadaveret, fann ikkje et eneste bein engang. Skjønner ikkje noe noen av dei. Gut er sliten også, har tross alt klatret en heil masse, gått anske så bratt og et godt stykke. Han er så sliten at han legger seg på bakken og late som han er en pus, mjauer og kryper. Kryper halve veine tilbake til bilen, og flater ut i sofaen heime. Han har ikkje heilt gitt opp håpet da, for han har trua på at hunden kan klare å finne det med sin supre nase. Så gjenstår å sjå no da, om dei faktisk kjem tilbake, da med hunden :-)
Sånn omtrent kart for denne turen. Heilt umulig å få med all klatring, all kryssing osv men gir en pekepinn. Og finner du kadaveret, så blir gut meget glad om du kan vise han det :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar