Det er meget sjelden at mor får sjansen til å gå en tur med kun sin mor og søster, og når den sjansen dukket opp, så grep dei den alle 3 :-D Det er seint på høsten og det er lite dagslys, det er minusgrader, men sol om du finner riktige fjellsiden å gå på. Så mens mor stod på jobb og kikket ut vinduet, så slo det ho at Lafjellet er en tur ho virkelig likte, for utsikten der er berre rå! Pluss der har Momor hatt et ønske om å gå, og ikkje minst, det er i solsiden. Dei to damene var med på planen om å gå den lørdagsmorgen ifra Fjellsetra. Og for en herlig tur altså, sier det berre, Mormor smilte meget bredt over utsikten, for den overrasket henne virkelig. 3 damer som koste seg ifra start til slutt. Har du ikkje gått den? Kom deg ut og opp!
Du tar av inn til Fjellsetra, og etter ca 900m så held dei på å bygg et nytt hyttefelt. Parkerte der for denne gangen, eller du kan parkere mot betaling på parkeringsplassen til høgre. No står dei og ser rett opp på fjellet, peiler seg ut retninga over myra og bort til kanten til rygen av Lafjellet. Du ser Lafjellet som en rund bue i sola, og det er ryggen/kanten til høgre du skal følge.
Det er ingen sti over myra, men du skal finne en sti litt lengre opp på kanten av fjellet. Mor er hundepasser for dagen, så han er eineste mannen i dagens turgjeng. Myra er bunnfrossen, dermed perfekt for akkurat denne turen, eller så er her litt vått å gå.
Lite hint om kor kaldt det er denne dagen, bekken er heilt dekt i is.
Det fine med frosten er jo alle store iskrystallene som er på vegetasjonen, og dei stopper opp mange ganger alle 3 kun for å beundre iskrystallene.
Det er berre å sjå seg rundt kor lite sol det er på fjella, for slik er det å bo midt i Sunnmørsalpene, masse skygge av dei majestetiske fjella. Men ingen fare, gjengen skal opp i sola om litt.
Sjølve Fjellsetra og Nysetervatnet får vel neppe noe sol denne dagen her, kan tenkes at der er kaldt å være no. Utsikta hit kjem til å bli utruli fin når kjem seg lengre opp. Langt bak i der ser mor at det er sol på fjelltoppane i Stordalen også.
Heilt ærlig? Det blir brut like masse pust på å prate som å gå :-D Ikkje no tull skal mor love deg, for det er masse å ta att når dei for en gang skyld er dei 3 ilag aleine :-P
Dei sikter seg gjennom kratt, over frossen myr, og det går oppover sånn i grei fart. Alle går og gleder seg til å komme seg opp i sola, berre for å kunne nyte varmen ifra den og sjå fargene komme til liv i landskapet med sollyset.
Den vakre, lysende, varmende og herlige sola <3 den kikker over fjellkanten o ønsker dei 3 damene velkommen til fjells.
No ser du bedre kor mor meinte du skulle sikte deg inn på. Du skal litt til venstre for skyggesiden og så følge sola langs kanten opp. Sånn omtrent.
Med sollys så blir iskrystallene enda vakrere! Dei er fleire centimeter lange, og er på en måte utenomjordiske, for ingen er jo lik heller.
Kjem du? lurer hunden på og kikker undrende på mor. Han har en masse innestengt energi å få ut, og den får han ikkje utløp for når mor sitter på kne og ser på iskrystaller.
Det er veldig godt å kjenne sollyset varme litt i den kulden som er. Samtidig så blir man i bedre humør også av å være i sola, den gir tross alt oss mennesker en heil masse.
Det er ingen flat tur Lafjellet, men ikkje noe skremmende bratt heller. Du har greitt underlag å gå på, og du ser an terrenget i starten kor det passer seg å gå. Unngå berre å komme for langt til venstre, litt sva og berg der.
Heilt der nede i det kvite står mors bil, sånn omtrent midt i bildet. Vatnet du ser der nede er Sætrevatnet, også kalt Fantevatnet, kjært barn, mange navn.
No har dei komt seg så pass opp at dei får full utsyn utover Nysætervatnet ca 340moh. Ser også alle hyttene som ligger på begge sidene av begge vatna. Typisk på skitrekk plass, hyttene popper opp over alt.
Hunden liker seg oppe i fjella, liker det å ha fullt utsyn og oversikt over plassen. Lurer på kva han ser og oppfatter, og ikkje minst lukter. Luktesansen til hunder er fabelaktige!
Du finner en sti etter kvart. Berre for å tilføye, det er vanskligere å finne stien på vei opp, enn på vei ned att. Om du ikkje finn den med det samme, ikkje fortvil, du finn den uansett hilt til høgre langs kanten.
Det som er så deilig med å komme opp i høgda, er at stadig fleire fjelltopper dukker opp.
Den andre veien så ser du til Sætrefjellet 877moh til høgre her, der siste skitrekket er. Bakom ser mor Auskjeret 1203moh, og går du ned dalen der, så havner du i Sunndalen. Visst du hiv på deg randoneski til vinteren og følger sånn omtrent skyggekanten opp, så havner du på en randoneklassiker i Sykkylven, Langfjella. En enkel tur som egner seg for nybegynnere, slik som mor. Mor har overlevd dit 3 ganger, dødd innvendig, men komt seg ned heil.
Mor er absolutt mest komfortabel med fjellsko på føttene, ikkje ski. Ski er berre noe mor gjer fordi å sitte inne og sjå på dei kvite fjella er et dårlig alternativ. Å gå opp på ski er ingen problem, det er nedfarten mor ikkje er så glad i.
Søstern er vel mest glad i nedfarten, så dei to søstrene er totalt ulike der :-D men å gå i fjella generelt sett elsker dei begge to, arvet det ifra heimen.
Hunden? Han er berre så utrulig glad for å bli med på tur, at til tider så veit han ikkje kvar han skal gjere av seg i lykke. Aller best liker den hunden der seg ute heile døgnet, med telt. Takknemmlig turkammerat, det er sikkert. Dessuten med dei våteste nussene du kan få.
Toppen? mor kikker. Den er der oppe. Du ser den ikkje, for du skal opp, så litt bakover for varden og den utrulig råe utsikta.
Pust i bakken på dei to damene mens dei ser på kunstsnøproduskjonen som pågår i skianlegget. Dei to der, dei kunne nok bodd i skitrekket om vinteren.
Når du kjører ifra Stranda og komt opp på fjellet, så kjører du ned mot Sykkylven og ser rett fram på et blankskurt fjell. Det er Lafjellet. Ifra den vinkelen så ser fjellet nesten umulig å gå opp på, men som du ser, slik er det ikkje når du tar fjellet ifra siden og opp. Faktisk greitt å gå her, så ikkje la deg skremme av førsteinntrykket.
Hunden var overlykkelig over å finne snø, heilt til han skulle leike på den, den var knall hard! Litt skuffet hund, og trakket litt slukøret videre.
Tross det er sol, så er det noen minusgrader ute. Dei er heldige med været, er faktisk vindstille enda, noe som er en kjempebonus no som det er så kaldt.
Søstern setter seg ned og skuer utover fjella. Lurer på kva den eine piggen som stakk opp er, og gjengen kom fram til at det var fortoppen på Brunstadhornet på 1320moh.
Å gå på snøen her var ingen problem, mor har på piggsko, det har Søstern også, Mormor har chainsen brodder. 3 damer, godt skodde for dagens knallharde bakke og frost. Hunden er nok litt snurt for at snøen ikkje kan lekes med, men dei klarte no å sparke i stykker noen biter slik at han fekk litt å leike og tygge på. Fint som drikke også for hunden, alt annet av vatn er frossent.
Tross er søstre, så er det ikkje ofte dei to er på tur ilag, har kvart sitt å styre med, og er på forskjellig stadie i livet. Mor er både på voksen ungdom og småbarnstadiet, Søstern er på voksen ungdom stadiet med barn, så dei er litt forskjellige sånn. Søstern er som sagt meir glad i ski nedover, mor meir i dei ski som går bortover. Søstre, men veldig ulike. Uansett utrulig kjekt å få gått en tur som dette her ilag og få tilbringe litt tid ilag.
Det går fort unna og greitt å gå langs den buede kanten, errenget er heilt fint der, og i godt selskap så merket dei knapt at dei hadde unnagjordt etappen. Det er siste kneika opp den der, så skal du litt bakover for å finne varden. Men no begynner det å blåse også, og det er berre å få på seg meir klær. Hunden, han merker knapt den kalde vinden, og svinser lykkelig rundt.
Snøen har ikkje skavel her, så du går fint på den opp om du ønsker. Den er temmelig hard også så pigger er perfekte denne dagen.
Brrr... det vart temmelig kaldt! På med hetter, og alle begynte å frykte for matpausen på toppen. Hadde vært så innmari kjekt om dei kunne få sitte vindstille på toppen og tatt en lunsjpause, og berre få nytt utsikta. Håpet er at vinden kjem inn i buen og opp, da er toppen i le.
Ser det ikkje så godt på bildet, men der er en slags sti langs kanten på snøen og opp. Enkelt å berre kikke deg framover, og gå der det passer seg. Litt ur ja, men ikkje skummel ur.
Mor er fremst siste kneika opp, dei to andre har pratet seg litt vekk. Mor er litt spent skjønner du, går berre og gliser for seg sjøl, for ho veit kva som venter av utsikt, og er så spent på Mormor sin reaksjon! Visst Mormor får samme opplevelsen som mor fekk første gang ho gikk her, så kjem Mormor til å smile meget bredt. Mor ville berre opp og sjå reaksjonen.
Om du går heilt ytterst no, så ser du bort til toppen. Og berre for å forsikre deg, ser smalt ut på bildet, som ei egg, men det er alt annet enn ei egg, det er stort og fint der og alt annet enn skummelt.
Det er berre å leite fram kako og havregrynsgrøten, fram med termosen med varmt vatn, og du har en god turlunsj.
Hunden skjønner at damene har intensjon om å være her en stund, så han satte seg ned med snuten og snuste i lufta. Han satt der andektig og kikket utover landskapet, og såg ut til å virkelig nyte det.
Men når matlukten vart for intens, så kom han sirklende i et håp om at han også skulle få noe.
Mor er litt rastløs, som vanlig, og går rundt på toppen for å kikke. Må få med seg mest mulig vet du ;-) Det er no slett ikkje verste plassen å ta lunsj dette her, og du føler innvendig kor heldig du er som bor så flott til som dette her.
Og ilag med sine, så er det den beste måten å oppleve det på også. Sånne turer sitt att lenge i sinnet, uten tvil.
Mor la seg ned på magen for å kikke rett ned. Er temmelig langt ned, og ho skulle sjå om det er mulig å gå opp ifra Gimsdalen og opp til Lafjellet. Hunden likte ikkje at mor la seg utpå kanten på den måten der, og kom etter og pep litt, som om han ba mor om å komme inn att på trygg grunn. Han la ikkje merke til at Mormor hev en brødskivebit engang, han som er matvrak, han var for opptatt med å passe på mor <3
Og kven trur du som etterpå stod på samme plassen og kikket? Jo, hunden! Som om han kikket og lurte på kva mor tenkte på som lå der. No var det mor sin tur til å være engstelig, og ba hunden om å trekke seg inn att på tryggere grunn.
Mor hadde med noe snacks til hunden også, og hadde en liten øvelse med han, for å bygge bånd mellom dei. Han er tross alt med henne på tur aleine også, og da har mor et ønske om å kunne kjenne kvarandre godt.
For virker som han er glad i mor, og søker stadig kos. Altså, hunden er en skikkelig kosegris når det gjelder kos, er som et lam når han blir klødd. LIgger gjerne i fanget om du har plass.
Mor lovte å vise deg noe når dei var på toppen, kor du kan gå for å komme deg til Blåtinden. Du går litt til høgre for varden, går noen avsatser ned, så har du sti bort til Blåtinden. Mor syns å huske at der var en avsats som var akkurat hennes fotlengde, der måtte hunden dyttes opp tilbake, og holdes på vei ned. Men etter den avsatsen så er det greitt å gå. Ikkje en avstikker mor hadde tatt med seg gut på, men du ser stien bortover. Har du mulighet og tid om du er her, så anbefales det virkelig.
Alle turer har sin ende, og sola begynner å forsvinne. For å få litt sol på vei ned også, så begynner dei å gå ned att.
Litt surring i ura, men du finner raskt en plass å gå mellom steinene, og du føler deg ikkje utrygg i ura heller.
Det går så fort ned, at det nesten er trist også. Dei 4 dei såg på vei opp, møtte dei akkurat i starten av siste kneika. Dei får ikkje like fin sol som dei 3 damene her fekk, men dei rekker den.
Å gå på snø gjer det ekstra fort ned, og det er ikkje lenge før det er kvitt oppå her heller.
Det duse ettermiddagslyset gir en varm glød tross er kaldt ute.
Ser at dei ikkje rekker noe særlig med sol på vei ned, og sola der nede er borte når dei kjem dit. Er ikkje noe stor sak, dei fekk det beste av sola denne dagen, uten tvil. Bilen er nede ved det kvite området, så er et stykke ned att.
Kva du lurer på hunden? Ser du noe som dei ikkje ser? Kanskje han berre føler seg fri og glad, og føler seg som kongen på haugen? kve veit mor, anna enn at han er lykkelig akkurat no.
Han passer på flokken på vei ned att, at alle er med, og går i rekke. Mormor er like fornøgd som mor trudde med turen, og det gleder mor.
Dei rotet litt med stien ned att, ikkje like lett å sjå alltid, og der er diverse dyretrakk. Damene her finner raskt plasser å gå sjøl om dei prater seg vekk ifra stien.
1 dame, så neste dame ned siden og det går fort unna.
Etter komt ned av sjølve fjellet, så siktet dei seg inn på den oppmurte steinmuren for å gå den veien ned. Vart litt nysgerrige på muren, for kvifor vart den oppmurt for? Den er uti inten på en måte.
Siktet seg mellom kratt etter beste evne, og slapp unna en masse. Litt lettere å gå ned gjennom krattet når greinene er rett vei på trea, og lettere å sjå overfor og ned. Tenk at for en liten stund siden så var dei der oppe. Dei som er på toppen no får lite sol, damene fekk absolutt den beste tiden.
Siste biten er som en lek over den frosne myra. Pigger og brodder på sånt grunnlag er gull verdt, og sparer deg for å gå i en slags krampe for å ikkje skli. Alle 3 går og prater om kor fin turen faktisk er, og kor undervurdert Lafjellet er. Fjellet ser skremmende ut på avstand som sagt tidligere, men om du gir fjellet en sjanse, så vil det overraske deg på lik linje som den gjor med dei 3 damene her. Passer perfekt som sommer og høsttur, også sein høsttur når frosten gjer myra til en leik å gå på. Så gi den en sjanse, ta beina fatt, og gå de en tur på Lafjellet :-)
Veien opp er egentlig enkel, du berre følger kanten opp. Du parkerer, sikter deg inn på starten av ryggen, og går dit. Ikkje gå for langt ut til venstre på vei opp, da kjem du til meir sva, men hold deg til kanten heile veien opp.
Turen er på ca 3km, litt bratt opp, men du har fin utsikt på vei opp, og en fabelaktig utsikt oppå toppen. God tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar