Dette blir det tredje og siste innlegget der MissAM er med, slektning ifra USA som for øyeblikket er på besøk hos Mormor og Morfar. Her på Sunnmøre er det tusen flotte plasser å vise, tusenvis av flotte fjell man kunne ha gått, men en ting som dei fleste turistene går etter på traktene her, er Geirangerfjorden. En tur utallige cruiseskip går heile sommersesongen. Er ikkje heilt uten grunn, for fjordene her er virkelig flotte, og Geirangerfjorden med sine bratte fjell, små gamle garder der men ikkje skulle tru folk kunne bu en gang, og sine fosser har havnet i UNESCO lista i 2005. Med et kne av MissAM som er nyoperert, så var det å finne på noe den siste dagen ho var her som ikkje innebar å gå nedover. Så var så inderlig heldige å få lånt en båt, og en samlet gjeng dro inn fjordene her i knall vær og sol. Og for en tur det vart! <3 Magiskt! Og du, advarsel på forhånd, det blir litt historietime dette her....
Turen starter i Hundeidvika, og det ligger an til en 2 timer lang båttur inn til Geiranger. Virker som dei har været med seg, og at det kan bli en kanonbra båttur!
Det er en spent gut som står i båten og gliser bredt. Skopphornet 1226moh i bakgrunn, et massiv som forandrer inntrykk alt kva side du ser av fjellet. Flott er det uansett.
Lua kom fort på, kaldt i lufta og bra vind når du er i båt. Prøvde å ligge ei stund, berre for gøy. Mor er litt spent på om han har tålmodighet til 2 timer i båt, han som er av den rastlause typen når ikkje har noe å gjere på.
Trur det vart kaldere å være på fjorden enn han trudde, så her var det berre å skalke alle luker ette ei lita stund. Leite fram vinterdress var det siste mor tenkte på no i mai, men bra ikkje hadde pakka den vekk enda.
Dagens kaptein, MrJ. Han har kjørt denne båten mang en gang, og har faktisk tatt "båtlappen". Mor har også tatt den, men kan faktisk ikkje å kjøre båt :-P
Fjellet kaller og lokker det på en sånn flott dag, men ærlig? Båt er slett ikkje verst det heller! Skal bli kjekt å sjå fjellene og kjente plasser ifra fjorden.
Og det er en ganske så fornøgd gjeng på 6 som drar avgårde, og MissAM sin siste dag her på Sunnmøre.
Ikkje overraskende så benker gut seg framme. Mor hadde nesten forventa at han havnet der, er tross alt den mest spennende plassen å sitte, fremst med full utsikt. Var litt kjekt å vise han plasser han har vært og har et forhold til ifra fjorden, han syns det var litt rart for plassene såg så annerledes ut. Både Vellingsneset og Breivika.
Dagen før så var mor, Mormor og MissAM oppå toppen her, og såg ned på husene her på Furstranda. Rart å sjå dei ifra sjøen dagen etter. Dette her er Ytste-Jogarden og ligger nedenfor toppen av Sandvikshornet 876moh. Dei som en gang bodde her, måtte enten gå over fjellet via Løsetvatnet, eller ta båt, eller gå til Røneset og gå rundt fjellet til Søvika. Langs fjorden akkurat her finner du mange gårder som no er fritidsboliger/hytter. En gang var her yrende liv, utrulig nok, og egen skule. Ei strekning her finner du det som var kjerreveien her, også ei kvelvingsbru. Dei to Jogardgårdene her var faktisk i drift til 1955 og 1967. Røneset flytta også i 1955, men siste som holdt ut var Bjørnevika og det siste Sandviktunet som dro tidlig på 1970 åra.
Mor og MissAM sitter og ser seg rundt, prater om alt og ingenting, og ser alle plassene som folk en gang bodde på.
Jogarden på Furstranda. Mormor viser MissAM plassen dei bruker å være ilag med et vennepar, en plass ho fortalte om dagen før ifra fjellryggen. Gut kikker og kjenner seg att! Han var med på å gå over fjellet året før, og da fekk han sitte på båt rundt fjellet, og slapp å gå tilbake over fjellet.
Mormor og gut koser seg framme, litt kaldt, men han vil heller sitte der enn bak. Er tross alt framme spenningen er :-P
Ramstaddalen sett ifra fjorden. Er ytterkanten av Sykkylven før en del av fjellene og fjellgardene ved fjorden hører til Dyrkorn av alle ting. Ikkje alltid like lett å skjønne grensene, men var vel dit du kom deg med båt som avgjor kva kommune du hørte til?
Og båt var man veldg avhengig av før i tiden. Da var det ikkje berre å laste opp fleire kanner med drivstoff og suse avgårde som no. Blir litt drivstoff på 200 hester i tilsammen 4 timer.
Sjekk der da! Ingen hestekrefter der nei, en mannskraft i kajakk. Lurer på kor langt vedkommende har padla, og kor langt den skal? Og området her kan være lunefullt.
Lunefullt på ettermiddagen, men likevel vakkert. Det er virkelig flott å kunne sjå elver som kjem ned fjellsidene på denne måten her. Skaper litt liv i fjellene. Blir meir av det når kjem inn Geirangerfjorden.
Er berre å nyte det å være i båt i sånt vær, og så stille fjord. Er maks heldige med vær og forhold, kunne knapt bli bedre, og kunne vise dei flotte fjordene på sitt aller beste.
Litt kaldt er det, tross alt 18 mai, så på med votter til slutt. MissAM har fått på seg hanskene sine for lengst, og mor lurer på å finne sine i sekken.
Når snakker om gårder langs fjorden, dette her er da Vidhammar. Som du ser flittig brukt og vedlikeholdt, men no som fritidsbolig. Har vært gård her siden 1600 talet i alle fall, for da vart gården nevnt i noen kilder. Du har to valg når du er her, enten gå over fjellet og ned til Ramstddalen, eller ta båt fatt og over den lunefulle fjorden og til Stordal.
For det er ganske enkelt å sitte i båt og fare forbi sånne gårder, og lure på kva i alle dager som gjor at det overhode mulig å tenke på engang å bostette seg der. Mor blir like forundret kvar gong, og mor lurer på om MissAM er oppgitt over nordmenn og kor dei slo seg ned. Ser no ut som galskap inni mellom.
Og om du ser heilt oppå kanten der, der ser du et 2 bygg? Det der er Korsedalen, nok en plass der du ikkje skjønner noe av kvifor akkurat der. Satt noen på Stordalsiden og kikket over fjorden og tenkte at der kan man bo? Så berre rodde over, gikk opp 350 høgdemeter, og bygde seg en heim? Mor må lese litt meir her, berre for å forstå galskapen. Mor finner ikkje virkelig gammel historie om Korsedalen, men ser at den vart fraflytta i 1952, og at det har vært en flott gård. Seineste mor finner er ifra 1762.
MrJ kan litt om plassene her, han kjem tross alt ifra området her og er på kjente trakter. For all del, ikkje ifra en bortgjemt fjellgård ved fjorden, men godt stykke innpå fjellet det også. Blir studert litt kart på mobilen for å sjekke kva gård heiter kva, men innmari dårlig dekning her, og det eine navnet er snart glemt før et nytt kjem.
Da har man komt til Stranda, grandiosa pizzaens hjemsted. Fineste Stranda har (trur mor) må være skianlegget. Eine delen av anlegget ligger opp til den kvitkledde toppen du ser til høgre, mor ser stolpene til gondolen i det fjerne. Utsikten der oppe er heilt fantastisk! Vinter eller sommer, har du muligheten, ta deg en tur med gondolen ;-)
Blir litt fjordarmer på denne turen, for starter ved munningen til Hjørundfjorden, kjøre innover Storfjorden, kjem så til krysset til Norddalsfjorden og Sunnylvsfjorden, og tar inn Sunnylvsfjorden. Hittil har dei ikkje møtt på en eineste cruisebåt, sikkert litt tidlig i sesongen enda. Så no er det å finne åpninga til sjølve Geirangefjorden. Du ser no fjell som Furneshornet 1335moh heilt innerst, Treitindanibba 1528moh som en spiss til venstre, til høgre trur mor det er både Fremste Blåhornet 1478moh og Åkernesnibba 1296moh. Skal snart passere den kjente Åkernesrenna, kjent ifra filmen "Bølgen". Kjem nærmere innpå det om litt.
Rett ved Stranda så ser du det er/var et olivin uttak. Du ser alle gruvegangene, og blitt mange hull siden dei starta opp der i 1983. Ikkje overraskende, så vil gut inn der. men for å komme dit må du ha båt, og trur ikkje du skal gå der akkurat.
Du skal ikkje så langt inn Sunnylvsfjorden før du får første fjellgårdene opp i siden. Dette er da Smoge som ligg på ca 274moh, og du får Ytste Smoge til høgre og Inste Smoge rett til venstre. Men følger du ei stripe i skogen til venstre på omtrent 600m, så ligg da Smogeli litt lengre oppe på ca 347moh. Lurer på kva dei tenket da dei bosatte seg der.... Faktisk så er det gjordt funn der ifra vikingtiden, og siste garden på Smoge vart fraflytta i 1952.
Mormor foreviger dei flotte fjella og Smoge, det blir nok tatt en del bilder på denne turen her, så du får ha mor unskyldt.
Ser no ut til at MissAM liker turen, og ho har tatt over fremste plassen og får den beste utsikten på turen. Båt er virkelig et fantastisk framkomstmiddel når man har så mange fjorder som her, du får sett det meste.
Så nærmer man seg Åkerneset, for dette er da naustet til Me-Åkerneset, men kor ligger da Me-Åkerneset?
Måtte faktisk runde neset, og så gå snart 500m før du da kjem til sjølve garden. Ser du dei bygningane oppunder hammaren der? Har ikkje vært opp dit, men ønsker en dag, for ser ut som bygningene er bygd som en lang bygning i forskjellige høgder under hammaren. Etter det mor har lest, så er det en bygning på 35m til sammen, og taket er bygd i plan med fjellet slik at fonna skal gå over taket. Tenk deg da å sitte inne og høre snøfonna raser over hodet på deg? Grøsser berre ved tanken :-P Likevel, siste som flytta ut var faktisk i 1958.
Og heile Me-Åkernes kjem til å havne i fjorden når Åkernesrenna gir etter. Det er faktisk heile denne siden her som held på å skli ut i fjorden, stille rolige siden her. Ikkje noe røfft fjell som mange trur, men det er heile siden her med skog. Det er snakk om 50 millioner kubikkmeter, en størrelse masse mor ikkje klarer å fatte, og raser alt på en gang så kan det skape en bølge på 30m! Kan du tenke deg Hellesylt og andre områder langs fjorden her? Totalt ødeleggende :-( Åkernesrenna er under konstant overvåkning med det beste du finner av utstyr, pluss varslingssystem. Opp her til venstre i bildet er der helikopter landingsplass, en bunker for overvåkning så det er påpasset. I filmen "Bølgen" så er det faktisk ifra bunkeren som ligger her.
Personlig så hadde mor trudd at renna skulle ligge her, et område som ser meir røfft ut, men nei da, den slakke siden med skog er faktisk den som er farlig. Du kan faktisk gå en fjelltur til Åkernesrenna om du ønsker, sti ifra andre siden av fjellet her. Røfft og flott landskap, er det ikkje vel?
På den andre siden av fjorden igjen, der finner du Oaldsbygda. Den bygda kunne man skrevet en masse om! For det er en gammel plass sånn sett, og historikerene trur at det en gang var en eldgammel storgard som vart delt opp. Faktisk delt opp så masse at det i 1910 bodde ca 70 mennesker der. Etter kvart fekk dei skulehus, båykai, telefonlinje, og hadde eget postoneri av alle ting. Men som med alle utkanter, så klarte dei ikkje å tilpasse seg krava i fra det moderne samfunnet, og siste flytta ifra bygda 1953.
Og etter fordøyd litt inntrykka av dei rare og utsatte fjellgårdane, hadde dei no komt til munningen av Geirangerfjorden. Du får no Lundaneset til venstre her, ser ut som en veldig fin plass. Hytta av nyere dato og bygd på dei gamle stovetuftene, er ikkje med på bilde dessverre. Men her har man funnet rester etter et verksted for flintredskap ifra yngre steinalder litt lengre oppe, så Lundaneset er en gård av riktig gamle sorten. Riktignok en meget værhard plass med tanke på vinden, og vart fraflytta i 1922.
Og da dere, presenterer mor for deg, Geirangerfjorden! Den fjorden mange turister har på ønskelista si over å besøke i Norge. Med sine fjellgårder, fossefall, høge fjell og vakre natur. Treng man si noe meir? Trur ikkje det, så da kjører man litt videre inn fjorden.
Det neste man treffer på rett etter Lundanes, er Matvika. Her har mangt et Storfjordens venner treff vært holdt. Skjønner navnet Matvika når man ser alle frukt og bærtrea som er her. Egentlig rundt 1900 så var her berre ur og atter ur, men han som kom hit rydda området, lødde stein, fylte på mold, o planta en masse frukttrær. Rekorden skal visst være 150 plommetrær, pluss epletrær, aprikos og tomater. Et rekordår så var aprikosavlingen på 60kg! Utrulig på en liten plass som dette, og ved en fjord. Skal no sies at far, og etterpå sønn som tok over, var heilt utrulige i sitt arbeid med å bygge, rydde for jord langt oppi fjellheimen, fekk ordnet løypestremger, kjøpte opp andre smågarder osv. Skal også tilføye at her var opptil 90 geiter og 3 kyr, så på latsiden kan dei absolutt ikkje ligge for å drive dette. Belønningen var premie ifra Landbruksselskapet for frukta si, og diplom for nydyrkig. Berre det gir et lite hint og arbeidet som vart lagt ned her. Men som alle andre gårder her, så vart den også fraflytta, det skjedde i 1961 som den siste. Hovedgrunnen? At melkebåten ifra Hellesylt slutta å gå.En liten ting mor har fått seg fortalt, det er en del hoggorm her, slik at du er litt på vakt om du går i land her en dag ;-)
No går ikkje melkebåten lengre, det er andre båter som tøffer rundt inne i fjorden.Turistferga blant annet, store cruiseskip, og et og annet selskap som driver med havrafting og transport av turister. Kajakker treff du også på, som kan leies i Geiranger.
Og der kom jaggu turistferga også. Et hint, den er svindyr å ta! Så kan du unngå å ta med bilen, så gjer det og berre vær passasjer. Sjekk prisene før du drar også ;-) Men ønsker du deg en tur inn fjorden, så er den ypperlig å ta ifra Hellesylt tur/retur, og du får sett og blir fortalt det meste.
Ingen som forteller noe her over høgtaler på forskejllige språk, her er det kun motordur du hører. Er berre å nyte turen inn fjorden, og tenke kor heldige man er som bor så flott til som man gjer, og alle mulighetene man har.
De borte renn det ei flott elv, mor lurer på kva den heiter, og lurer på å sjekke kartet på mobilen.
Det rekk ho knapt å tenke før synet av fossen Friaren dukker opp der bak. Det er på en måte fossene som Friaren og Dei sju systrene som er mest kjent her inne, og Brudesløret. Brudesløret får man no til venstre her, så får man sjå kor masse vatn som er att no som det har vært tørt ei stund.
Skjønner fort navnet på det her ja, det er vatn som kjem fallende ned over ei større flate, litt her og litt der. Vanskelig å fange på et bilde dessverre, men det virker sart og fint.
Og straks etter Brudesløret så får du synet av Dei sju systrene og Friaren. Kor mange turister trur du har knipset akkurat dette bildet her? Tusenvis! Ikkje rart heller, vakkert motiv som får en til å smile og berre nyte synet.
Dei sju systrene er på en måte litt større enn Brudesløret der dei kaster seg ned fjellsiden. Mor må inrømme at det er flott altså, og få sjå sånt syn ifra fjorden i båt er virkelig nydelig. Enkelte dager er rett og slett bedre enn andre ;-)
Friaren ligg på motsatt side, og det er et sagn om fossane her. Det blir fortalt turistene at Friaren stadig var på frierføtter til Dei sju systre på den andre siden, men stadig fekk nei. Ser du at elva deler seg på midten der nede og forma er som ei flaske? Du skjønner, Friaren vart så deprimert over stadig å få nei, dermed så slo han seg på flaska av heile saken :-P
Dei sju sytrene er ikkje så små skjønner du, skal vise deg. Ser du den lille prikken i vatnet midt mellom fossene? Det er en kajakk! Den har nok padlet ut ifra Geiranger. Berre et obs, ikkje padle for nært fjellkantene, er ikkje så lenge siden en padler omkom av en stein som fallt ned. Vakre og virkelig flotte fjell her, men lunefulle.
Og nyte fjella det gjer heile turlaget trygt i båten. Samme kor du snur deg så er det noe flott å sjå på, studere eller undre de over. Dei høge fjella byr deg på mange flotte naturopplevelser på vei inn. Heile båtturen har faktisk vært utrulig flott!
Så skal du få en oppgave: Klarer du å sjå fjellgarden Skageflå oppå der? Du skal sjå en lys bygning oppå kanten der. Det er den mest kjente fjellgården i heile Geiranger, og en kjent turistattraksjon som turmål. Skageflå ligg på skrå på andre siden av Dei sju systre. Gården ligg i trygt område for snøskred, men så vart åkerjorda en gang tatt av jordskred 1873, og gården vart delt i to. Tradisjonelt sett har Skageflå vært av dei rikeste gårdene i Geiranger, men hadde fra gammelt av en veldig vanskelig sjøveg opp. Det var medvirkende grunn til at gården i korte perioder lå øde, meni 1855 vedtok dei midler til å skyte ut til veg over det vanskelige svaberget og sikre litt. Da Storfjordens venner vart skipa i 1975 så var Skageflå første prosjekt for restaurering, både sjøvegen og bygningene. I 1993 anførst av dronning Sonja, var det lunsj på Skageflå for 4 regjerende monarker og representantar for dei fleste kongehusa i Europa. Dronnigen gikk opp den restaurerte vegen, og leda dei som ville gå opp, resten tok helikopter. Så det er ikkje "småfolk" som har vært her. Skageflå er en veldig gammel gård, først nevnt i 1613 i skriftlige kilder, men vart fraflytta rundt 1918. Men du kan tenke deg, gården ligg på ca 250moh og ligg utpå stupet. Det blir et godt stykke rett ned, så ungene vart knytt fast med tau for at dei ikkje skulle falle utenfor når dei leika seg. Mor hadde ikkje bodd der lenge om ho hadde valget, men har inderlig lyst til å gå sjøveien opp, så stien videre til Homlongsetra, og så ned til Homlong.
Enda ei flott elv dukker opp rett før Ørnesvingane, Bringeelva. Mor tenker at den må no komme ifra et vatn en plass, og drømmer seg bakover landskapet og følger elva til vatnet. Den som hadde en masse tid og muligheter til å utforske alt man ser da! Hadde vært en drøm!
Gut har kost seg heile båtturen inn, og det har gått utrulig fint dei 2 timene det har tatt å kjøre inn. Iskald vind, men han er godt kledd og har kost seg masse.
Båten er så pass rask at det går fort inn hit, og han liker å sjå på bølgene som båten lager, og prøver å ta på vannspruten. Bringeelva med litt snø att på Teinnosa 1436moh.
Der har du Ørnesvingane også. Dei svingene kjenner gut godt, dei har han kjørt ned mang en gang. Mor priser seg lykkelig over å ikkje være bussjåfør som skal opp og ned dei svingene der med turister og alle andre bilene som skal opp og ned også.
Og da får du sjølve Geiranger der inne. Da er spørsmålet om man finner seg en ledig plass da, for er et yndet båtmål i helgene med fint vær.
Og det der er bakenden på Mormor. Ho er båtvant, for det var ho som tok seg av fendere og tau da ho og Morfar hadde båt. Så mor berre sitter og lar Mormor ta seg av det, siden ho er den drevne i dette der. Lille Geiranger, søvning plass på vinteren, yrende liv på sommeren.
Havna er full i store båter, bobilplassen like så. Dette her er så typisk turistplass som du kan finne, og på sommeren er set ikkje så lett å finne plass. Det er ca 230 fastboende i Geiranger, men likevel så er det estimert at rundt 700 000 besøker stedet. Forskjell du? Det viser at Geiranger er et av landets mest besøkte turistplasser. Du finner hoteller her, fleire campingplasser og hytter, men det er berre 1 hotell som er åpent heile året.
Etter litt om og men så fekk dei en plass til båten. Låner en reservert plass til en som skulle komme utpå kvelden, så karene vart att i båten mens damene og gut gikk i land. Litt koselig gate ved sjøkanten. Som små rorbuer, men er små butikker eller har matservering.
ut er meir opptatt av dei små grøne elbilene som man kan leie her. Plass til 1 person, liten og snerten, og du får muligheten til å få sett deg litt rundt her om du kjem med cruisebåt eller ferga uten bil sjøl.
Tross kleskjeden Moods of Norway ikkje er her lengre, så står den gullfarget traktoren att her. Den var favorittmålet til gut da han var liten. Vart litt trakking i typisk turistbutikker, MissAM skulle finne gaver å ta med heim til USA. Traff faktisk kjentfolk også her inne, ei mor ikkje har sett siden vidergående skule (som er en eeeevighet siden), og arbeidskolleger.
Etter at alle hadde komt seg ombord att, og spist mat som vart bestilt her, så var det på att med alle klær i varmen. Gut var lovt at han skulle få ro båten ut ifra kaia, for der var jo e åre i båten. Han jobbet hardt og inderlig, fekk båten til å flytte på seg litt, men ga til slutt opp. Tung båt dette, så ro den er slett ingen enkel sak. Skal ha for forsøket ;-)
Dermed så er det å suse heim att og håpe på like flott vær tilbake, og stille fjorder. Hittil så har dei hatt maks flaks med både føre og vær, og skal nyte landskapet på vei tilbake.
MissAM har krøllet seg framme i båten igjen og gut skal til å blåse i.... hey!! Gut, den der skal du kun blåse i om du er i fare! Legg ned den fløyta! Av og til altså....
Sjå dette her da <3 blikkstille fjord, fjell og kveldssol. Dette her er berre å nyte altså :-)
Mens kveldssola lyser, så kjem mor på at der er en fjellgård ho har glemt av, Knivsflå. Ikkje så lett å få øye på men, den ligger oppå kanten der rett ved Dei sju systre. Dei sju systre er faktisk omdøypte, dei heitte før Knivsfossane, så berre det er sagt. Knivsflå var en veldig gammel gård, allerede nevnt i 1603, men da allerede med hentydning at den har eksistert i generasjoner før. Den gikk i eldre tider for å være den beste gården i Geirangerfjorden pga den ligger i solhellingen og fekk tidelig vår. I dårlige tider hadde dei alltid rikelig med mat pga sola. Gården vart veldig tidelig fraflytta, 1898, rett og slett pga plasseringa, det var veldig farlig plass å bo. Sjøveien var lang og farlig, stadig steinsprang i området, vinteren var det snøfonner. Du kan tenke deg på det meste når 16 barn skulle til skulen kvar 14. dag og foreldrene stod å hogde trinn i fonnefaret, mens ungene stod på utkikk etter nye snøfonner. At 6 stykker omkom på et hundreår på den lille plassen er ikkje rart.
Og Friaren står på motsatt side og har fått med seg den strevsomme tiden. Mor trur at han egentlig trivs best på den siden, tryggere der enn på Knivsflåsiden.
Ååååå! Dei skal faktisk få sjå Brudesløret på beste måte, i kveldssola! Det er no du virkelig får sett at navnet kjem til sitt rette.
Delikat, ikkje sant? Du får lyst til å ta på det, som lett brudeslør i vinden. Ser kanskje lite ut på bilde, men har faktisk en fallhøyde på 300m, så da kan du tenke deg intrykket ;-)
Gut er ivrig og roper ut: "Mamma, eg ser renbuen i fossen!!" og peker og hopper. Og faktisk, der er regnbuen også, og da var han fornøgd.
Mor hadde ventet på et syn ho la merke til på vei inn fjorden, dette skaret her, eller kva man skal kalle det. Det var mektig å sjå på, dramatisk fjell. Lurer på om det har det dramatiske navnet Djevlegjølet. Fjell altså, kor det klarer å fange din fascinasjon berre ved å sjå på det.
Eine plassen dramatisk, så snur du deg og får idyllisk inntrykk. Å få Geirangerfjorden som dette er ikkje kvar dag du får, som et speil. Berre å nyte det til det fulle.
Som du ser av dei 3 her, dei har en toppers tur og hatt mange opplevelser på turen, og den er ikkje over enda. Båtlivet kan virkelig være herlig!
Ute att i Sunnylvsfjorden, og den er like stille. Du hører kun lyden av båtmotoren og ser fjellene som farer forbi. Krøller deg sammen, for det er litt kaldt, men føler deg priviligert som er her.
Gut benket seg framme han også, han liker seg der, for det er no der det skjer. Som barn flest så liker dei å være fremst og få med seg alt som skjer. Pluss det er der framme det hopper mest på bølgene. MissAM sa ho skulle ønske at ho forsto språket hans, og det trur mor så gjerne, for dei to hadde nok hatt masse å prate om. Og veit du kva dei møtte på? Niese! Verken gut eller MissAM rakk å sjå den, for den var oppe, så forsvant den brått.
"Stopp!" MrJ stoppet båten, for mor såg at bensinen hoppet ut av lufteventilen på ei kanne. mangler toppa, og ved kvart bølgehopp så skvatt det ut drivstoff. Da var det berre å fylle den kanna på tanken.
Dei tre framme på bølgejakt for å hoppe. Gut hyler i glede for kvar store bølge, og vil gjerne ha større fart han.
Og meir bølger får han virkelig! Så fort dei rundet Uksneset og såg Stranda, da kom det harde bølger, virkelig.
Det hoppet så hardt at alle 3 vart beordret vekk ifra plassen framme. MissAM havnet bak hos Mormor og Morfar, mor og gut tok plass framfor førerplassen. Fornøgd han her, for hompetitten er noe han liker, og dei har hatt hompetitten lenge no. Mors bakende fekk seg en trøkk, og rekner den får litt farge dagen etter....
Måtte gå nærmere land når nærmet seg kraftverket på Fausa pga hard sjø. Som MrR sa, det er lunefullt på sjøen på ettermiddagen, utrøna som dei kaller det. Ikkje kjekt å gå her no, det kan mor love deg. Såg noen båter som sleit, og er glad for at MrJ er habil båtfører og dette her er en meget god båt.
Det er mange smågårder langs fjorden her også, du ser dei både her og der, og stadig undring over plassering. Ytste Skotet er en meget kjent gård, som no er et slags levende museum. Dette her er Skjortneset der nausta ligg veldig skjermet til. Det vart faflytta 1970, tross dette var en plass uten fare for snøras osv som så mange andre fjellgårder langs fjorden hadde. Dei flytta til Ramstaddalen, men fortsatte å slå og frakte høyet.
Når dei kjem til Vidhammer så er der fleire folk på brygga. Helgetur kanskje? Praktisk båt i alle fall.
Hei igjen Ramstaddalen! Vart litt bedre her da, og mor og gut sitter og skravler i vei og ler. Rart alt man kan prate om når man sitter sånn, alt som surrer rundt av fantasier og konklusjoner inne i et barns hode. Forfriskende herlig rett og slett :-D
Og endelig... når dei rundet Røneset, da fekk dei stille fjord igjen. Trur ikkje mor klarer å formidle til deg kor inderlig deilig det var å slippe humpingen, dunkingen og den harde sjøen. Det gikk seint å komme seg framover, og stadig holde seg fast. Grunnen til at det ikkje er bilde av Røneset, er at der var folk på brygga, og det var for synlig kven det var. Men Røneset, virkelig en velholdt og utrulig flott gård. Brukt som fritidsbolig no, men du store kor flott der er! Kjent ifra "Der ingen skulle tru nokon kunne bu" og ifra tv serien "Severin" på nrk.
I det sola begynner å gå ned så ser mor toppen til Festøykollen 911moh der bak, og det betyr at dei snart er framme. MrJ tullet med gut og hadde kurs rett på ferga, og han forventa nesten at dei skulle kræsje!
Vakre Sykkylven, og mor og gut ser heim att til huset sitt. Vill og vakker plass, ikkje verdens navle, men heimplassen med deres fjell og kjære plasser.
Så er det inn att til Hjørundfjorden og havna her i Hundeidvika. Skulle virkelig tatt turen inn fjorden her og, for den er like flott som Geirangerfjorden. Har ikkje sånne fossefall her, men fjellene er om meir imponerende. Heile turen har egentli vært imponerende, og dei har sett mange flotte plasser, fjell, elver, fosser, rare plasseringer av fjellgårder, hatt et fantastisk vær, og sett fjordene her på sitt beste. Litt humpete ifra Stranda til Røneset, men ellers så kunne du ikkje fått det bedre. Håper berre at MissAM også har kost seg like masse som dei andre, og sitt att med gode opplevelser ifra oppholdet sitt her i Sykkylven. Uansett kor du kjem ifra, har du tilgang og mulighet, så ta båtturen inn til Geiranger en fin sommerdag, det er virkelig en flott tur du ikkje vil angre på! Og til deg som leser no, tusen takk for at du har tatt deg tiden til dette lange innlegget, vart en del lesing og skriving om gårder og plasser, emn mor syns at det er litt kjekt å vite litt om plassene man passerer historisk sett :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar