Ute er ikkje været så lovende, i alle fall så er dei lave og tåkete skyene ikkje lovende. Dei lovte meir snø enn godvær. Men å sitte inne heile lørdagen er vel ikkje så kjekt det heller, gut blir sur av det, og hunden blir rastlaus. Heilt ærlig, mor blir også rastlaus av å berre sitte inne. Der er en plass som dei ofte drar til, men alltid har en masse å oppleve og utforske, er Goskardnakken. Og når gut finner både bein, drar med seg MrJ på utforsking av skogen lengre ned, finner gigantiske istapper osv, da har man en meget glad gut. 3,5t går fort når man har det kjekt i vakkert landskap.
Starter på parkeringsplassen, som vanlig, ved Koldaveien. Gut, beklager, hunden-gut og hunden starter med å undersøke området med å snuse.
Men det går no framover både med tobeinte og firbeinte, og kjem dit dei skal ta av opp i skogen. Mor stusser veldig, og stopper opp. MrJ legg også merke til det, for akkurat der sykkelsporene til tenåringsguten er, har noen lagt greiner over sporene. Nesten så noen ikkje vil at han skal sykle der? Mormor har sett han, han sykler og trikser, lager ikkje noe rot eller ødelegg noe, berre har en sunn interesse. Det må vel være lov vel? Uansett, mor og MrJ fjerner alle greinene, syns at en unggut skal få leike seg i skogen.
Hunder!! Dokke er på feil vei! Mor roper etter dei, og begge kjem springende. Gut veit kor han skal ta av, men siden han er litt hund, så gjer han som hunden.
Ikkje noe tvil om at hunden koser seg i snøen, for han ruller seg, gnir seg og berre nyter snøen.
Mor snur seg mot gut for å sjå om han også skal rulle seg, men han har blitt seg sjøl igjen og er meir opptatt av den jakthytta, for han var sikker på at han såg et spøkelse der.
Lengre opp i stien, altså det som kan kalles en sti, så berre måtte han klatre litt i det treet, det var litt for innbydende. Da er det berre å vente litt, og mor kikker seg rundt i mellomtiden.
Gut ville lengre opp, og MrJ tok et tak i dressen og løftet han langt opp. Etter litt så måtte han være heis ned att også, for da vart det litt vel høgt ned syns han....
Mor hadde funnet noe interessant ho, og ropte på gut, for dette trur mor at han vil like. Det er et ganske så stort bein, sikkert lår av en hjort eller noe.
Var ikkje så lett å få det løst, for det var frosset fast. Han dro og dro, men fekk det ikkje løst. Det beinet der SKULLE han ha, perfekt som våpen, og får han nok bein kan han jo bygge et skjelett i hagen heime. Og ja, det beinet skal være med heim att, så mor sparket det løst til en fornøgd gut.
Berre sjå her du gut, hjorten har vært her for ikkje så lenge siden, og etter bæsjen å bedømme, så er det en stor hjort. Gut kikker på mor, det eller så har han spist veldig masse hevder han.
Mor har med en slags vedpose utenpå sekken, og ho og MrJ plukker med seg litt startved. Greitt å ha noe smått og tørt å starte med, og skikkelig ved har dei i en pose på sekken.
Noen andre som vil ha veden er hunden, for han vil veldig gjerne ha pinne. Mor finner noen andre pinner og kaster til han.
Opp dalen her er det smalt, om det kan kalles en dal for den er veldig liten. Greitt å gå her på vinteren, for da er det snø, men ellers så er det ganske vått her, så gode sko er da å foretrekke.
Tja, klarer du å komme deg opp her da? Mor peker opp siden og later som om ho ikkje trur at det klarer han. Mor er fullstendig klar over at han går best når han utfordres, og er en grei måte å få stopp på ordene "Eg er sliten...."
Hunden har 4hjulstrekk og er kjapt oppe, kikker ned og lurer på når resten kjem?
Klatre litt til? Og han gyver løs på en bergkant til. Rart ikkje sant? Til vanskligere det er, til kjekkere er det, og fortere går det.
Oppi skogen står det en stor haug av noe. Om har vært ei maurtue veit mor ikkje, men forma ligner. Men den har et stort hull langt oppe, et uglereir kanskje? Må kikkes litt nærmere på....
Den er så høg at gut ikkje klarer å kikke inn, så MrJ er nok en gang heis og tar tak i dressen, og løfter han opp. Det er tomt inni der, dessverre. Gut trur ikkje at det der kan brukes som reir, for er jo ikkje noe reir inni der. Måtte forklare at det lager fuglene sjøl, berre å legge inn litt dun så er det et reir.
Retninga herifra kan gut, for han begynner å bli litt husvarm her. Skogen her er mest furutrær, og ikkje så høge furutrær heller, slik at skogen virker liten og koselig, ikkje stor og overvelmende. For en gut åp 6 år så blir den akkurat passelig.
Bålplassen er en litt åpen plass oppå ryggen, ikkje noe toppmerking eller noe, men har blitt en plass mors familie har funnet sin plass.
Skal lage til bål, men først av med sekkene og ta en runde oppå her for å leite etter bandet til hunden. Du skjønner, MrJ var litt uheldig sist uke og la att bandet en eller annen plass, men husker ikkje kor. Det har komt litt snø siden sist, så kan bli vanskelig og det har havnet på bakken.
Mor sjekket med han blide her om hadde sett det, men fekk ikkje noe svar. han var berre glad over å få selskap. Stille type altså.
Men samme kor masse dei leiter, så finner dei ikkje bandet. Enten så ligger det under et tynt lag snø, eller så har noen funnet det.
Gut tår vakt med våpenet sitt, altså beinet, og ser på utsikta. Utsikta her er flott, ikkje 180 grader, men koselig plass der du er litt for deg sjøl. Steinene til bålet har man bært opp sjølve, og mor har tatt med steinheller til å ha i bunn, pluss litt sand. Brannsikkerhet veit du ;-)
Mor henger både Turbo og Lemuren i treet, dei er planlagt til å leike gjemme og leite med seinere. Gut skulle velge ut kva bamser sjøl, og da valgte han dei her.
Mor har med den nye tursaga si, og karene forsvant bort i skoen for å sage ved. 5 minutter heilt aleine ved bålet, det må berre nytes!
Tja, satt kanskje i 4 minutter før ho var ned i sekken og fisket fram det som skulle bli dagens bålmat. På menyen, grove vaffler. Er ikkje sponset på noen måte, men må berre få skryte av det vaffeljernet ifra Eagleproducts, mor elsker det vaffeljernet :-) Og det å lage vafler på bål er en smal sak, og ikkje trenger du all verden heller.
vaffeljern for bål, 1 flaske med ferdig røre, en gaffel av et slag om vafla sitter fast, formspray for den ikkje skal sitte fast, et fat. Så har mor med en boks sukker og en flaske sylte som pålegg. MrJ tok med seg en boks prim han, det liker han.
Gut er ikkje så sulten, men var meir tørst. Han har vært tørst og drukket heile veien opp faktisk, så mor forventa ikkje at han var enda meir tørst. Flaska er litt spesiell da, og skulle berre drikkes på tur. Han hadde den med på forrige tur også til Stilla, så no tru mor den blir tom. Kanskje ho må kjøpe ei ny ei snart? Litt stas da når det er partybrus, og ikkje minst Star Wars på den.
Lemuren hører til i treet visstnok, så gut tok seg en klatretur for å få den oppi der på en skikkelig måte.
Mor jobber med den stekingen av vaffler, og det tar litt tid å få det til skikkelig. For intens varme, for ulik fordelt varme osv. Men en og annen blir vakker nok for at du kan sjå den.
Gut fekk sin servert og kom ned att ifra treet. Var ikkje så sulten hevdet han, og ville heller kose med hunden enn å spise. Mang en gang så har mor lurt på om dei to der forstår kvarandre, for av og til så virker dei samstemte uten ord. Hunden finner seg uansett i meir ifra gut, siden han er et barn enn en voksen, samme som med kvalper, dei er han utrulig tålmodige med.
Halve vafla vart spist, heldigvis, og mor passer på at han får i seg noe mat. Han er ikkje av dei som spiser en heil masse, og av og til så lurer ho på kvar han får energien sin ifra. Som mor sier når han er lei av at ho maser på at han skal ta seg en bit: "Det er min jobb som mamma å passe på at du får i deg mat, sjøl om det å mase er fryktelig kjedelig." Han er veldig klar over at det å være mamma er å passe på barna sine, passe på at dei får i seg mat, drikke, har riktige klær, og at dei har det bra, samme kor slitsomt det kan være av og til. Virker som det er en forklaring han godtar, for å være mamma er litt av en jobb, og så gjer mamma det fordi ho er glad i barna sine. Tenk på dei som ikkje har mamma, og da godtar han at mor maser.
Hunden skal også få noe snacks, og gut får øve på å gi til hunden. Hunden sitter heilt stille og venter på ordene "Vær så god". odt dresert der, og han tar biten forsiktig og rolig.
Gut ville utforske, og mor var ikkje heilt ferdig med å steike, ei heller rydde opp. Så mor sendte MrJ med som følge. Og så ga ho han et lite hint slik at han skulle forstå gut, "Husk at han liker å utforske og gå utenfor stien, akkurat slik som du liker å gjere." Dermed forsvant dei ned siden. O da kunne mor faktsik sitte stille og spise en vafle :-D Nystekt vafle med blåbærsylte, nydelig utsikt, flott plass og stillhet.
Og det er ganske så behagelig å sitte der ved bålet og berre kikke utover mot Ålesund. Studere trær, fantasere om turer og nyte vafla.
Men til slutt så vart det vel stille, og kald også. Kor er dei tru? Dermed så begir mor seg også ned siden, og lytter etter stemmer. Langt nede er dei, utfor en bratt kant også. Dei har nok komt rundt her, og kjenner mor dei rett så skal dei rett opp også.
Mor klatrer opp i et furutre på kanten, og ser på karene. Gut prater i vei og held visst på med noen istapper der nede. MrJ dingler i et tre virker det som. Når mor kikker ned på greina ho står på, så ser ho et mosegrodd tau! I alle dager? Korleis havnet det der, og kvifor? Mor knyter det opp og skal ta det med seg.
Det er ingen hastverk nede i bergsiden, så mor lener seg tilbake i treet og slapper av. Kikker opp mot tretoppen og tenker for seg sjøl kor heldig ho er som kan gjere dette her. Tenk å bo sånn til at du har skog rett utenfor stuedøra di, 5-10min i bil og du har uante muligheter. Hadde mor bodd i en by, hadde ho visnet bort tvert.
På vei tilbake så fann mor et flott tre. Store greiner som bredte seg utover, og det er større enn det ser ut til på bildet. Mor måtte bort å kikke på det, og selvfølgelig klatre litt i det.
Karene kjem etter til slutt, etter litt jobbing ned i siden visstnok. Mor lurer svært på kva dei har styrt med der nede.
Istapper ja! Selvfølgelig! MJ fortalte om istapper så store at gut hengte seg fast på dei, uten at dei gikk i stykker :-P MrJ måtte faktisk sparke til den for å få av en bit.
Selvfølgelig så skal man rett opp til bålplassen, ikkje rundt. Ikkje like enkelt det med stor istapp i hendene.
Noen der inne tru? Det var visst en liten hule med fleire ganger og åpninger. Tenk om det bor noen der da? I så fall håper dei at dei sover.
Tilbake så skal mor og gut leike gjemme og leite med Turbo. Det er mor som starter med å gjemme, og setter han i et tre mens gut venter ved bålplassen.
Ved stratsignal går det fort unna! Han skal finne Turbo, og det fort :-)
Når mor skulle leite, fekk ho beskjed om det var på bakken. Bra Turbo er blå, slik at den er lett å sjå.
Ved neste runde så fekk mor til og med utsikt mot Hundeidvik og sola. Ikkje noe klar himmel o sol idag, den jobber intenst bak skyene med å komme gjennom, uten hell.
Liten drikkepause er lov, og han skjenker den siste klunken ifra flaska. Tørst kar denne dagen....
Mor måtte forsikre seg om at han ikkje jukset og kikket, gjemte han under jakka til MrJ før ho småsprang for å gjemme Turbo.
Så bar det rett ut i skogen for å leite igjen. Tenk at det skal være så gøy å leike gjemme og leite da? Alt du trenger er en bamse med litt farge på, slik at du faktisk finner den att i landskapet. Enkel leik, masse gøy.
Hunden har en annen leik som han virkelig engasjerer seg i, den store istappen til gut. Den både biter han på, graver etter den, og den fungerer som sparkeleike. Får bra trim han også, og det er så vidt at han tid til å lette på hodet når mor roper på han.
Det er på tide å pakke sammen for dagen, men der er en ting gut har glemt. Rettelse, han hadde forlagt og MrJ oppdaga det. Det kjære beinet han fann, det hadde han forlagt nedi siden. Mor veit at det hadde blitt krise når han oppdaget det, så MrJ hadde lagt beinet godt oppi treet ved plassen for at hunden ikke skulle få tak i det. Så her måtte gut leite enda meir, men da varianten Varmere-kaldere for å finne det. Beinet har en sånn farge at du ikkje ser det, da er den varianten bedre.
Så var det å komme seg tilbake, og alle gikk spredt i et håp om å finne hundebandet.
"Mamma, husker du det treet her ifra forrige gang?" sier han og stikker hodet sitt gjennom hullet. Veldig viktig at beinet også skulle vises. Mor har en følelse at det beinet kjem til å bli en langvarig sak å drasse rundt på.
Mor kikker opp mot Skopphornet der det ruver over trea. Ikkje akkurat sol og blå himmel ute, men det gjer ingenting, så lenge det ikkje regner.
Andre veien får man utsikt av og til mor Tudalen og Blakstadfjellet. Er mange år siden ho sist var i Tudalen, og det var da OnkelR var fjøsrøkter der. I mange år har der ikkje vært dyr, men no skal dei faktisk ha dyr der igjen. Utrulig viktig at kulturlandskapet har beitende dyr, ellers gror det att.
Ned siden her har det i alle fall grodd att, og man tok en snarvei. Gut liker bratt og utfordring, så tok like godt den veien ned også. Veldig bra trening for balansen.
Men sjå kva som gror der da! Man er jo vant med at det gror diverse på trær, men dei her var virkelig store.
Som utforskere av naturen så måtte dei plukke ned 2 av dei, berre for å virkelig sjå kor store dei er. Ikkje akkurat overraskende, dei skulle gut ha med heim og ha i kassa.
Med skjegglav, mose og et hjortebein på slep, så er gut veldig fornøgd med turen. Han har fått utforska, leika og kost seg, og sier at han skal tilbake neste dag også for å utforske enda meir. Hørte mor riktig? Han som sa i bilen da dei parkerte at han syns her var kjedelig, no sier han at han elsker plassen og skal tilbake. Altså, han har aldri hatt en kjedelig tur hit, er berre noe han sier etterpå uansett, at det var kjedelig. Ingen skjønner kvifor han sier det, men er berre sånn. Så mor lover at dei skal dra fort tilbake, for han skal leite etter fleire bein og utforske enda meir. Og om han fann fleire bein neste tur? Det får du finne ut i neste ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar