torsdag 31. oktober 2019

Tilbake til barndommens Stilla 06.03.2018


Fredag og helg! :-D Mor henter gut på skulen og drar heim. I bilen diskuterer dei kva finne på denne dagen tru? Det er sol ute enda, enn så lenge, men været er fint tross kalde 9 grader ute. Dei kjem med kvar sne forslag, og det gut likte best var å gå til en skog og berre gå dit man vil. Mor foreslo pannekaker på bål, og det syns han var en god ide. Mor tok han med til sin barndomsplass, elva dei som små lekte og fiska. Snø er det enda og elva var temmelig frossen, men plassen er koselig, litt skog, og så kort å gå at gut ikkje rekker å bli sliten engang. Pannekaker, bålkos, isknusing, hengekøya, og lese bok i lyset av hodelykta.



Heilt ærlig, det var ikkje så ett å få med gut som han hørtes ut til i bilen. Når kom heim så var det rett på nettbrettet og spill, og når mor var ferdig med å pakke og lage pannekakerøre, så ville han være heime og spille. Det er ikkje så lett å konkurrere med et nettbrett og den sløve tilstanden, men etter litt så vart han med. Litt surmuling i bilen, men vart bedre etetr komt ut av bilen. Har no parkert på parkeringsplassen ved demninga, altså ved der du parkerer for å gå Koldaveien. Parkeringsplassen deler "kvitstripe" med hovedveien, så du miste den ikkje. Du får Turyggen til venstre i sola, og Skopphornet 1226moh til høgre her.




Så skal dei berre gå 250m på hovedveien mot Hundeidvika, akkurat oppå toppen av bakken her. For å få tankene vekk, så fann mor en isklump som dei sparker som ball på veien.








Humøret til gut er betraktelig bedre etter få meter, og fann ut at der er masse å finne på uti grøfta. Heilt greitt det, så lenge han leiker seg og har det bra.







Mor peker på det store treet på andre siden, og viser gut skiltet. Opp der går den andre stien opp til Hovdeåsen. Han lurer på om han har gått opp der, og mor forklarer at det er nok 2 år siden sist.







Når han da kom til det store treet på toppen så såg han sjøl kor han skulle gå ned. Når det er snøfritt så kunne mor sette bilen sin akkurat ned kanten her. Traktor kjører her uten problem.














Du skal rett ned i et myrområde, og i vinterskrud så er det lettere å sjå utover landskapet. Flott, ikkje sant? Stor myr i noenlunde flatt område, så får du ruvende Skopphornet 1226moh rett bak.ssom fanger oppmerksomheten din.







Der har vært noen før dei på tur, men ikkje akkurat denne dagen, så der var spor å følge for gut. Veien sei egentlig seg sjøl.

















Mor går berre og smiler, for der er så mange fine furutrær å sjå på. Beklager for gjentaglese ifra andre innlegg, men mor liker virkelig furtrær altså. Dei er så varierende og levende i form, størrelse og fasong, som skulpturer. Skal ikkje mase meir om det, mor skal berre nyte dette treet litt til.









Og der såg gut taket på gapahuken! Dermed fekk føttene større fart på seg.











Gut skjønner ingenting han, kvifor er det satt opp porter med hengelås på? Han spør mor om ho kan koden, men mor svarer at det kan ho ikkje.  Han som bygde det har stengt det av. Ingen problem, sier mor, dei trenger ikkje gapahuken, og mor hadde ikkje tenkt å bruke den uansett.












Dei sjekker ut elva som renner som en bue her, og alt er heilt frossent. Tenk at på denne plassen her drev mor og vennene å leike seg, fiske, og lagde bål. Begynner å bli utrulig mange år siden no, men plassen er fortsatt like flott.












Gut for fram i buen som elva tar, og der var det is som var trygg på kanten. Der kunne han knuse is med foten mens mor holdt han i handa.












Isen var velddig tjukk, og hadde et tjukt lag under med store iskrystaller. No viste bilen -9 grader da dei forlot den, så varmt ute er det ikkje.










Mor har et godt tak i handa til gut mens han tramper hardt på isen.   Lyden av knasende is får smilet til gut til å gå tvers over heile ansiktet, og både han og mor koser seg og ler.











Når dei får hull i isen, er det å plukke opp isbitene og hive dei på isen på elva. Lyden av knasende is er lyden som han virkelig liker. Kva barn liker ikkje å kaste is, høre lyden av isen i det den går i tusen biter og spres utover?









"Mamma, sjå!!" han løfter opp en gigant isbit og ler så masse at han nesten mister den. Akkurat her er det bakke under isen, så her er han veldig trygg.













Mor henger opp hengekøya og laget til bålet, og setter fram det som trengst for å steke pannekaker. Gut sjekker hengekøya og gleder seg til lovt pannekake.











Du trenger ikkje det største bålet for å steke pannekaker. Større bål gir berre større flammer, og vanskligere å holde flammene nede når du steker. Desuten så trenger du da ikkje å ta med deg så masse ved ;-)








Gut hadde sine meininger om kor mor kunne sette ifra se stekepanna, og ville prøve han også. Selvføøgelig skal han få prøve, og en fornøgd gut satte seg ned for å steke.







Om han ikkje stekte så lenge, så var han delaktig i det minste. Og det var godlyder på gang mens spiste pannekaka si. Og selvfølgelig fekk han den aller første pannekaka også.















Ekstra godt og mettende med mør på. Mor foretrakk mør og paprika i sin, gut ville ha sukker og mør.















Grove pannekaker er ekstra godt med noe speket mat inni, og gjerne noe friskt til. Om du ikkje har prøvd Stranda sin Marmorert svin og paprika i, så anbefaler mor på det varmeste å prøve. Mor har kikket etter den pakken en stund no, men ikkje funnet.











Så var det den lovte "luksus" drkken. Dei var på Europris og fann denne flasken her med party drikke, uten alkohol, med Star Wars på! Og den skulle bli med på tur og stått i skapet i påvente av en passelig tur. Koppene vart valgt med omhu også skjønner du ;-)












Meget fornøgd gut i alle fall som får sjenket den første skvetten. Skal ikkje så masse til for å gjere noe litt meir spesielt.










I tilfelle du lurer, no har mor og gut både stekt og spist ifra seg, men om du ønsker å lage pannekaker på bål sjøl men ikkje gjordt det før, du treng ikkje så masse. Stekepanna er ifra Eaglesproducts til ca 300kr, stekespade, og et fat til å spise ifra. Spork er greitt å ha, kombinert gaffel, skje og kniv. Røre laga heime og hatt på flaske med stor tut. Sukker på boks eller ei flaske med sylte. Og ikkje minst, flaske med stekesmør. Mor sin egen vri på røra er å bytte ut litt over halve hvetemelet med havremel, og tar oppi en liten teskje med bakepulver, så har du litt meir mettende og sunnere pannekaker ;-)






Kvar trur du gut gikk med det samme han hadde spist opp? Jo, rett til elva og isen.  Uten tvil det fallt i smak denne kvelden. Begge kastet is og lo, siktet på et hull på andre siden av elva, og det var mål. Kven kastet mest, lengst, snurrete, og kva som knaste mest. Uante muligheter med masse is å ta av.















Mor går rundt den buen elva går, for å sjå om der er fleire plasser som egner seg for isleik. Ser at isen har vært en god del høgere før den som er no, for du ser kanten over med rester etter is. Lurer på om det er bra med fisk i elva enda, slik som "gamle dager" da mor var ung?








Gapahuken står akkurat midt på plassen her, men plassen kan fint nytes uten den. Mor og gut koser seg her dei, og ingen savn over den låste gapahuken. Mor liker seg bedre uten noe bygde element.







Det blir fort mørkt, og mor og gut har på meir ved på bålet. Så henger ho opp hodelykta i et tre, slik at dei får lys til hengekøya. Gut dingler godt oppi der, og prater i vei om isen og lydene, og at han vil tilbake en annen dag også.











Mor finner fram teppet, for begynner å bli litt kaldt, og tar med boka om Lillesøster. Gut er glad i dei bøkene, og sjøl om han kan boka, så følger han intens med. En liten stund aleine dei to, en liten magisk stund i ei hengekøye ved elvebredden, med bål o uti skogen.






Og Lillesøster bøkene er enkle, men treffende, og mor lover å kjøpe fleire av dei. Han bruker lommelykta si til å lyse opp litt ekstra, slik at han får med seg alt.








En lommelykt kan brukes til så mangt, også lage skummelt ansikt mens mor pakker. For det er på tide å dra heim for denne gang.













Gut husker faktisk veien dei kom, og viser vei i mørkret. Og det er en sprudlende gut som er på vei heim, og det har ikkje vært noen surmuling ifra dei kom igang med turen til dei var heime. Tross for at han sjøl ville finne på noe på tur, så var alt det glemt så fort han datt ned i sofaen med nettbrettet. Det er en kamp det der med nettbrett og finne på noe, og så få han med, men samtidig så er det utrulig kjekt å sjå at det er glemt så fort dei har komt i gang også. Er ikkje like lett å konkurrere med teknologien, men ser ut til at Moder Natur til slutt vinner. Så mr får berre fortsette å begrense nettbrettbruken, og finne på ting ute som gir glede, for det er akkurat det mor ønsker han skal finne ute, gleden over å være ute i naturen, oppdage, leike, og føle at han får en opplevelse av å være med.







Dette her er en meget kort tur, men likevel en koselig tur. Ny for gut sånn sett, men for mor et tilbakeblikk på sin barndom. Ho gleder seg til snøen er borte og kan ta med gut tilbake hit når elva renner fritt.



Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar