Gut hadde lyst på en tur til Hovdeåsen, berre sånn plutselig. Kan være fordi mor luftet den ideen dagen før, men det endte med at dei dro på tur en annen plass. Han ville spise middagen heime denne dagen, så tur etterpå. Det er vel greitt? Denne gangen så skulle dei tegne eventyr og skrive historier på hytta, og ta en skikkelig kosestund der. Så rett før det mørkna, så stod gut og mor på Hovden, og det blåste skikkelig! Kasta var så sterke at gut ikkje ville ut av bilen til å begynne med. Men når han kom ut, og kom seg opp i skogen, så var det nok å berre holde mor i handa. Det trur mor er like greit, for vindkasta var sterke. Ingenting er vel meir koselig å sitte inne i hytta med levende lys, noe godt å spise, og tegne ilag mens vinden uler ute?
Etter komt over den skepsisen med den sterke vinden, så var det en veldig ivrig, glad og pratsom gut som ruslet ilag med mor på tur. Tross vindkasta fekk trea til å legge seg sidelengs, så vart han mindre skeptisk når han såg mor ikkje engstet seg. Med kommentaren om at mor hadde vel aldri tatt han med ut om ho fryktet vinden, så følte han seg tryggere.
Uansett så passet han på at mor ikkje gikk så langt bak han, for det var litt sånn småskummelt når dei verste kasta kom.
Uansett årstid og vær, så kan mor ikkje la være å smile når ho kjem akkurat hit. Her syns mor det er så utrulig koslelig å gå. Skogen her, med stien slyngende melom trea, her er det fint uansett vær.
Mestepasrten av tiden så var det tryggest å holde mor i handa. Skjønner han godt, er ikkje så lett å være 5 år og ikkje så tung, og hører og ser vinden herjer som verst. for det river og rusker, uler og brøler. Og det lille høstløvet som var att på trea, det trur mor forsvinner no. Tornadoer, gut er veldig opptatt av tornadoer, for kan man få tornadoer her i Norge? Mor betrygger gut med at tornadoer får man ikkje her, ikkje sånne som han har sett på film og bilder. Dei trenger stort og flatt område for å bygge seg opp, her er for mange fjell og jorder til det. Sånne små virvler kan dukke opp, men ikkje tornado. Han er litt fascinert over dei, for dei er så store og sterke, og diskusjonen videre oppover går i kor stort dei kan løfte, kr tungt, og tenk om! Så lurer han på kor fort en sånn tornado går, like fort som bilen til mor, eller en racerbil? Mor lover å google det når kjem opp på hytta, her er det litt masse vind til å begynne med sånt.
Komt ut av skogen, og mor held godt fast i gut. Han syns vinden er litt rampete som rister sånn i dei, men syns det oså er litt spennende å være ute no. Og sjå ferga utpå fjorden da, den går utrulig seint! Vart stående begge to og sjå på ferga, den sleit i vinden. Men blåtonene var vakre syns gut.
Var litt vanskelig akkurat her å gå to i bredda, så litt skeptisk når vindkastet kom. Men det har vært en utrulig fornøyelig gut på tur denne kvelden, har prata, hoppet rundt, og ikkje et ord om å være sliten. Trur han koser seg over å ha mor heilt for seg sjøl.
Men oppå den store steinen syns han var litt lite lurt denne gangen, kan ende med han flyger i vinden? Heller finne hytta og tegne litt.
Og hytta, den stod enda! Vinden hadde ikkje tatt den, heldigvis. Mor måtte holde godt fast i mobilen for i det heile tatt på tatt et bilde, vinden rusket så pass at den nektet fleire ganger å ta bilde overhode.
Måtte ta en rask titt på utsikta før gikk inn i hytta, for det er flott her, tross mørkt ute. Lysene ut mot Ålesund er noe for seg sjøl. Gut stikker mot hytta, og held fast i lua si. Trur han har fått nok no.
Inne så tenner dei opp lysene som er der, og fjerner litt stearin som har lekket utover. Vart no kosleig da syns gut, og får æren av å tenne på dei 3 nye lysene dei tok med seg.
Har ikkje tid til å spise eplet ifra hagen, eller kjeks, for her var det å finne fram tegnesakene og tegne alle fantasiene dei hadde på vei opp.
Noen sjokoladerester ifra halloween vart satt fram, og den som tegnet spøkelset, den fekk spise den. Det å skrive historie om et spøkelse, det skulle no være enkelt nok? Fantasien var i alle fall i gang.
Å sitte her, tegne, prate, fantasere, levende lys og høre på vinden ute som ulte og rusket. Greitt å sitte inne litt også.
Berre for protokollen, gut hadde varetelling av spøkelsene etterpå, han spiste 3, mor spiste 2. Viktig.
Så syns han at mor trengte litt hjelp med sin tegning. Det var nok trær og spøkelser, men hytta skulle få en fin farge. Og fargelegging er noe han er god på hevder han.
No spiste dei middag før dei dro, så litt kos vart det plass til etter kvart. Epler ifra hagen, sjokoladekake kvar, og selvfølgelig måtte han ha seg en oreokjeks.
Men så var det noe som brøt idyllen i hytta! 2 forskjellige edderkopper i vinduet var levende! :-P Verre, dei begynte å gå mot bordet. Gut syns dei skulle holdt seg ute, og mor visste om ho åpnet døra for å kaste dei ut, så kom vinden til blåse ut lysene. Dei fekk bli værende ei stund, men måtte til slutt fjerne dei for dei startet et kappløp mot tegnearket til gut.
Mor spurte gut 3 ganger om han ville gå heim att, men nei. Til slutt så syns mor at det var seint, og tar tid å gå ned, og så kjøre heim, og få i han kveldesmaten. Pakke sammen, og veldig viktig å få tegningene fine og flate heim.
No syns gut at det var bedre ute, for vinden hadde løyet en del. Vart stående å snakke om lysene der borte, og kvifor skyene hadde sånn oransje farge. Tenk at lysene ifra hus og gater kan farge skyene?
På tide å lukke hytta, men så hørte gut noe rart....
4 sprudlende damer kom opp ifra andre veien! Mor og gut tente opp att lysene inni hytta, slik at det vart koselig til dei kom fram. Og damene stoppet opp o slo av en prat med en litt sjenert gut.
No var det en god del lettere å gå, vinden rusket ikkje sånn, og gut trengte ikkje ei hand å holde i. Han kikket ned på lysene, for en plass der nede bor Mormor og Morfar, og han satt i hytta og lurte på om dei hadde det bra i vinden. Mormor har bekreftet via meldig at dei har det bra, så han kunne slappe av.
Praten går i ett, og fantasien er i full aktivitet. Forsikrer seg at mor er rett bak av og til, og lurer på om ho husker det vennlige spøkelse Kasper? Det gjer mor, dei har leitet etter det før, og han skulle ønske det kom hit no og sa hei.
Gut er ikkje så glad i å ha på seg hodelykt, men en lommelykt er kjekt. Måtte no teste kor langt dei to klarte å lyse. Han var imponert over mor si hodelykt, den kunne dei sjå nesten ned fjellet jo! Men kom fram til at lommelykta hans slett ikkje var ille den heller.
Er kanskje ikkje så kjekt å gå tur når det er mørkt når man kjem heim snart, og været har ikkje vært på nordvestlandet si side heller i det siste. Blir meir småturer ut, og en og annen tur som dette. Det å ha med gut på tur er noe mor syns er koselig, og noe ho setter stor pris på. For dei ser på naturen på en annen måte, lærer naturfenomen etter kvart, og har en nysgerrighet som til tider er meget festlig.
Berre det å fantasere om å ha en trehytte oppi den store gamle bjørka spinner heilt av, og kan ende i en måneferd. Sånn fantasi er veldig forfriskende å ha med på mørke turer.
Er en glad gut som snart er nede. Klar for å komme heim for kveldsmat og sofakroken. Han syns at det å tegne på hytta vart utrulig kjekt, og sånt ville han gjere fleire ganger. Tegnesaker på tur, fungerte perfekt! Og nok en gang kom hytta på Hovdeåsen til unsetning i dårlig vær og mørketiden :-)
Hovdeåsen er vel snart den mest gått turen for mor og gut, og du starter på Hovden i Hundeidvika. Parkerer i enden av veien, snu og parkeringsplass. 1km en vei, ikkje merket anna enn skilt ved stistart ved marka. Tydelig sti, og ca 200 høgdemeter opp. En tur dei aller fleste små takler ifra 3 år og oppover. Hytta på toppen er åpen for alle, og veldig kosleig å sitte inni og spise nistepakken ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar