Skal ikkje legge skjul på at været her på nordvestlandet har vært av den temmelig våte sorten, omtrent siste 3 ukene. Blitt lite turer, 1 heil uke med oppussing, gut har begynt på turn, og venner har begynt på sitt dei også. Det har komt snø i høgda no, men rundt huset til mor og gut er det snøfritt. Gut ønsker å leike i snø! Så kva gjere da en mandag? Jo, opp i høgda for å finne den kvite og kalde snøen. Gut vil lage snøhule, snømann, ha bål, og ha middag på bålet. Inne mot Fjellsetra var det tåkelagt og dårlig vær, men mot Hovdeåsen var det opplett. Så da vart Hovdeåsen redningen, nok en gang. Det artige vart at jo nærmere man kom toppen, jo saktere gikk det, for det vart meir og meir snø å leike med. Koselig bål, middag, lyslenke, bygge borg, og fekk faktisk til en bitte liten snømann ;-)
Allerede på parkeringsplassen på Hovden begynner gut å leike seg. Har med seg den store spaden sin, for han skulle jo grave snø på toppen. Her var det frossent, og måtte jo teste ut om isen og den frosne surpa gikk ann å få spaden i.
Ifra parkeringsplassen ser du stien som går forbi det uthuset med 2 benker framfor. Stien her er jamt og godt trakket, og trur knapt det er en dag det ikkje er folk her på tur. Ikkje så rart egentlig, er en kort og grei tur på 200 høgdemeter i stigning, og 1km å gå en vei. Fin kveldstrim, eller perfekt for små unger.
Tok litt tid før han var ferdig med å spade seg fornøgd, men så begynner dei på stien opp marka. Absolutt blåtimen no, og heldigvis opplett her. Spørs berre om toppen er tåkefri, for på vei hit så såg gut tåka som lå rundt heile toppen og ville spise den.
Han er ikkje så glad i å bruke hodelykt, men lommelykt er kjekt å ha. Og så skulle den store spade få bli med, snøhule skjønner du, tross mor har sagt at der ikkje er nok snø til det.
"Sjå mamma, allerede meir snø!" Han merker fort at jo meir han går oppover, jo meir snø blir det.
Her må mor alltid stoppe opp for å kikke, den gamle flotte bjørka. Gut skjønner ikkje kvifor mor er så glad i den, er et stort tre berre, ikkje anna. Beklager gut, mor klarer ikkje å forlare deg kvifor, er berre sånn.
"Mamma, her har det vært en fugl å gått, kanskje den er her enda?" Lyser med lommelykta og følger sporet videre i stien så langt det er mulig. 10 teorier på korleis fuglen har blitt av vart servert på 5 minutter, og mange av dei teoretisk mulig også. Bortsett fra den om raketter da, den trur mor er ganske så usannsynlig. Det hadde blitt flambert eller ferdiggrillet fugl.
Men når kom ut av skogen, da vart det plutselig en heil masse med snø! Og med snøen kom vinterstemningen også. Tross mor ikkje er sånn vinterentusiast, så er det veldig vakkert å sjå til. Det reine kvite som dekker trist og vissen bakke og mold, snøtunge einebusker, jo det er flott.
Det mørkner veldig fort, fortere enn det er gøy. Går ikkje så fort oppover heller, for alt skal no undersøkes, snø skal sparkes på, kastes, ristes av greiner osv.
Og snøen er ikkje mjuk, den har fått lagt litt og frosset til, og blir som biter når du tar i den. Så blir det så fint lys i den når du lyser med lommelykta også.
Jo større bit, jo større lampe blir den. Mor skrur av hodelykta si slik at gut får sjå. Kvar snøklump blir en skulptur, og ligner på enten en elefant, hjerte, hjort, eller en sky.
Alle einebuskene er dekt i snø, og det er det fineste vinterlandskapet du kan få i mørkret. Gut driver å sparker eller dulter til einebuskene så snøen faller av, og syns det er gøy. Trur det er gøy berre det å kunne ta i snø, bra han liker vinteren i det minste.
"Mamma, skru av lyset ditt og sjå da." og så lyser han opp en snøklump han syns var ekstra spesiell. Det er faktisk vakkert lys på denne måten, blir spesielt i det kjedelige mørkret.
Snøen er dyp nok til å lage lange hull også, hull som musene kan springe i. Det vart veldig liten fart i framdriften når han skulle lage hull kvart 5. steg han tok.
Noen hull fekk lys også, puttet lommelykten inni for å lyse den opp.
Gut koser seg over vinteren, mor kikker litt nøyere etter. Joda, er fint når snøen ligger på trær og busker, det kvite landskapet, snø lyser opp på mørke kvelder osv. Men så er det snømåking, sludd, isete, kaldt, gli, nevnte mor snømåking? Trur det.
Har passert storsteinen, og der møter dei tåka. Ser ingen stjerner på himmelen lenger, og sikten framover blir dårligere. Hjelp lite om setter på full belysning, møter en veg der framme.
Finner no fram uansett, og mor låner spaden til gut og graver fram bålplassen der oppe. Gut fortsetter å grave mens mor får fyr på bålet.
Dagens middag blir fiskeburgere og grønnsaker. Veit, det er enkel mat, men er heilt greitt når man er på båltur rett etter jobb og skuletid. Ta en heller utvidet kveldsmat til leggetid.
Mor spør gut kva det er han graver etter? Han har så vidt tid når han sier at han skal lage snøhule. Kjære gut, her er det alt for lite snø til å lage snøhule, dessuten så er snøen pudderaktig oppå, hard under. Du trenger en masse meir snø enn dette her for å lage snøhule, og den må være kram.
Men kva i alle dager? En temmelig forfrossen edderkopp kjem stavrende ut på snøen. Kor kom den ifra tru? Gut lurer på kor den skal i snøen, for her er ingen plass for en edderkopp vel? Mor trur den kom ifra veden, og gut syns det høres fornuftig ut. Ergo, konkluderer han, mor har båret på en edderkopp uten å vite det! Æsj!
Det er bra nok fyr på bålet til å begynne på maten, og gut kjenner faktisk at han er sulten. Ikkje ofte han bruker oret sulten, og han skal få den første fiskeburgeren, det er sikkert.
Med resten av dagnes skulemelk, varm fiskeburger og grønnsaker, så er gut meget fornøgd. Mor hadde med lammeskinnet til han, og en lyslenke. Vart no en koselig middagsplass dette her vel?
Like godt å sette på kjelen med vat også. Varm kakao og toddy blir godt når man sitter stille i kulden og spiser.
Det er veldig kjekt å ha med han her på tur denne kvelden, han er så fornøgd og glad, at det smitter.
En varm kakao varmer både hender og kroppen. Når mor ikkje drikker kaffe, så er kakao utrulig godt å ha med på tur.
Etter endelig få lov til å ha på gut vottene, så får han også drikke. Han er meir glad i toddy, så dei småpakkene med toddy og kakaodrikk er veldig praktiske å ha med på tur.
Veit at gut ikkje er så god på det å drikke noe varmt, så kjøle ned med litt snø fungerer fint. Vart lit vel masse snø berre? Vart slush jo! Du skulle sett gliset når han såg slushen :-P enkel glede på tur.
Tåka letter, heldigvis, og på baksiden av bålplassen, der startet mor å grave en liten snøborg. Ikkje heilt fornøgd med at det ikkje vart snøhule, men etter kvart forstod han at snøborg var slett ikkje noe dårlig alternativ.
Seriøst opptatt med å lage til snøborgen, og henter lyslenka med kulene for å sette inn lys som en elektriker. For lys er jo viktig i huset sitt, ellers kan man snuble.
Etter vist mor sofaen sin, så er det en fornøgd gut som sitter i snøborga si med lysene ifra Ålesund i bakgrunn. Mor er glad han vart fornøgd med turvalget, og over det å finne snø.
Men mor har ikkje skikkelige vintersko, og begynner å bli kald på føttene, ho må bevege seg. Dermed begynner ho å tegne i snøen og trakke spor. Da skulle gut også tegne i snøen. Det vart no et hjerte på gut også, men med spor inni. Han lurer på korleis mor fekk til å tegne hjerte, uten å lage spor.
Så lager mor et større hjerte for å vise gut, og plasserer han i midten. Han stusser på kvifor mor gjor det, for no er han midt i hjertet til mor? Nettopp gut, nettopp derfor mor plasserte deg der. Dermed fekk mor et stort smil tilbake og en god klem.
Tegnet en masse meir og trakket bilder i snøen, så kom mor på at han ønsket seg en snømann. Når mor fjernet halve snøen oppå som var fluffy, så var den under litt hard. Med litt klemming så fekk ho til 3 snøballer. Hadde med noen steiner, og den minste gulroten i kjøleskapet. Litt trist snømann som ikkje er stor nok for nasen sin, men håper han vokser seg inn i den etter kvart ;-)
Kva tegner du no da gut? Mor prøver så godt ho kan å tyde tegningen, ikkje lett i snø. Gut kikker strengt på mor, ser ho ikkje at det er en fe med vinger vel? Etter litt forklaring, så ser mor faktisk både feen og vingene. Mor har brått lyst på kake, og trøste tegner seg en kake.
Tåka kom og gikk. Ser den ligger delvis der ute mot havet, og inni mellom ser du ingen lys. I mørkret er det litt fint å sjå lysene da, men no var det snøen som var hovedmålet for turen her. No er det fleire frosne tær i skoene til mor, og spør gut igjen om dei ikkje skal heim snart. Svaret kom ikkje overraskende "Ikkje enda....."
Til slutt så måtte mor berre forklare at klokka er alt for masse, og han skal gjere leksene sine også. Litt motvillig så begir dei seg ned att. Det er faktisk første gangen gut er oppå Hovdeåsen og ikkje er inn i hytta. Åpnet døra for å sitte i dørkarmen for å tømme skoen for snø, men var ikkje inn, og det er mot normalt.
Det fine med å gå nedover er at man kan jo ake! Og alle plasser som akes kunne, foregikk sittende. Denne lille plassen her måtte akes 3 ganger før kunne gå videre. Kjekt å sjå han ha det så gøy også, og leikenheten over snøen. Skal berre ake eller hoppe 20 ganger til på vei ned.
Har ikkje vært et kjedelig øyeblikk denne turen her, ikkje annet enn være tålmodig når han skulle leike seg oppover. Han har vært strålende blid, leiket, tullet, og vært utrulig kjekk å ha med på tur.
Mor la merke til noen hjortespor ved stien. Dei der var ikkje der på vei opp? Mor stusser, kan ikkje erindre akkurat dei sporene der nei. Gut lurer på om det var dei som skremte den kanskje? Og kor er den no tru?
Virker som tåka letta, og på framsiden av Hovdeåsen er det tåkefritt. Han og mor står stille og ser opp på himmelen og stjernene, for det er jo heilt stjerneklart! Stjerner vises til og med på bildet. Utrulig flott å kunne kikke opp på himmelen og lure på kor langt det er til den stjernen der, bor det et romvesen på den andre, kan han lande der med et romskip en gang? Mange spørsmål som mor ikkje kan svare på dessverre.
Etter noen snarveier (hevdet gut da) så var det fort å komme seg ned. Fantasien og praten gikk livlig heile tiden, og var du på tur denne kvelden, så hørte du dei garantert. Det har blitt kaldere siden dei gikk opp, og når kom til marka der snøen lå tynt, så knaset snøflakene som potetgull! Kjekk knasende lyd syns dei begge, og mor fekk sånn innmari lyst på potetgull av heile greia. Er det lov å åpne en pose heime tru? Bilen er totalt frosset att, og måtte både skrape vinduene og vente til bilen var tint. Vel inne i bilen igjen så sier gut til mor: "Mamma, dette var beste dagen"<3
Hovdeåsen er en kort og grei tur, 1km en vei, og mor tenker for seg sjøl kor mange ganger har dei vært der no? Skulle gjerne hatt tellingen, for det er ikkje få. Men den er så kjekk som tur, den fineste og største utsikten for en sånn kort tur i heile Sykkylven. Og rekner med at det blir nok en tur til opp hit før året er omme.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar