Dagen før fann gut noe som var gøy, ro gummibåt på vatn, og da er det greitt å finne noe kjekt som mål for en tur dagen etterpå. Dermed så foreslo mor å ta en tur opp i Kaldalen, og ta med gummibåten på vatnet der. Det var en ide som gut likte! Og der veit mor at det ikkje er tett skog, slik at ho får bært den gummibåten på ryggen opp uten å sette seg fast. MrJ hadde lyst på en litt lengre gåtur ilag med hunden, så mor kom med et kompromiss: alle går ilag til Kaldalen, så stikker mor og gut på vatnet, mens han og hunden stikker opp på Stavekollen 674mh. MrJ syns det virket som en fin løsning, og dermed var det 4 stykker som stakk på tur utpå søndagen. Dei 2 fekk seg en tur, gut fekk padlet, mor fekk bål ;-) Bål ja, det visste ikkje MrJ om, og kunne overraske med kaffe, banan og sjokolade i folie, og litt bålkos ved vannkanten.
Faktisk samme utgangspunkt som dagen før for mor og gut, kjøre opp til Hjellane på Ikornnes byggefelt, og tar av nesten øvst skiltet Skopphornet og Stavekollen. Parkerer på parkeringsplassen rett ved krysset her.
Dei 3 gutta legger i vei opp den fine grusveien der, 2 av dei skal til Stavekollen, gut skal avsted å padle.
Mor kjem etter ho også, med ryggsekken med gummibåten bakpå. Lite aner MrJ at mor har både ved, kaffe, kakao og banan med sjokolade oppi der også ;-)
Etter gått et stykke, så får du en utkikksplass. Der ser du begge vatna, og du ser faktisk ut til havet der bak.
Går litt til, og da får dei utsikt til dit dei skal. Mor måtte peke ut for gut kor endemålet er, og han får litt store øyner over at han skal "heilt dit". Kaldalen ligg nedi dumpa på en måte, vatnet ligg inntil fjellveggen av Skopphornet 1226moh.
Det står en av dei nye store høgspentmastene her, og gut lurer på om det er trygt å ta på den, om han får strøm. Mor forklarer at det er heilt trygt, og forklarer kvifor mastene er så høge, og viser kor trinnene er til den som skal opp for å reparere og sjekke linjene.
Det har vært gjordt litt arbeid videre på stien. Noen har lagt duk og grus på stien her så det har blitt en smal vei. Her er ganske så vått når det er snøsmelting og regnvær, så håper grusen blir liggende, for dette var ikkje så dumt.
Videre så er det no litt fin sti da, før du begir deg på berg.
No ser du Sessvatnet og Heimstevatnet bedre også, og mor peker ut Heimstevatnet for gut, for der har han rodd med gummibåten sin.
Litt vått i stien til Kaldalen, men overkommelig med det meste av sko likevel.
Gut veit råd der det er vått eller litt gjørme, han finner seg steiner, eller en annen vei. Litt utfrodring liker han.
Ikkje så langt opp i stien er der laget til et lite rør med drikkevatn. Gut syns det å kunne drikke rett ifra naturen er ganske så stilig, og spør for kvar plass om han kan drikke.
Påfyll av drikke for MrJ og hunden også. Ikkje dumt å ha en sånn drikkeplass når man er på tur.
Med høsten kjem også soppene poppende opp, og dei er å finne i alle størrelser, former og farger. Dei her er enorme! Større enn skone til gut til og med.
Mor peker for gut det endelige målet, mellom der. Han syns at det gikk en del fortere å komme seg så langt opp enn han trudde, og at turen var litt kjekk å gå likevel.
Siste glimt utover over den rustrøde myra, fø går innover fjellet.
Gut peker der han trur vatnet ligger, berre for å være sikker, for han trudde han skulle oppå kanten. Dit skal han ikkje, for opp og bak der oppe ligger Tussavatnet. Å bære gummibåten dit? Neeei, det tru mor at ho ikkje orker.
Gut har egentlig blitt fortalt at han ikkje skal ta på soppene, i alle fall ikkje når mor ikkje veit om dei er giftige eller ikkje. Dei der veit mor ikkje er giftig, så da får han ta og kjenne litt på. Alltid like spennende kva konsistens dei har, eller om dei er klissete.
Stien er veldig tørr og fin når du har komt opp på flata, og den har omtrent ikkje stigning et stykke før du skal over en bitte liten haug.
Det er faktisk fart på gut denne gangen, og det går som berre det. En som gleder seg til å ro anskje?
"Mamma, sjå! Det er tvillinger!" Jo, det ser sånn ut ja, like store og like. Stopper opp ved fleire soppgrupper og tipper om det er mor og far, søsken, besteforeldre eller berre venner. En plass var det utallige bitte små sopper, og begynte å lure på om det var mulig å få så mange unger?
Mor har egentlig aldri tenkt over korleis stien er innover her er, om det er langt att eller noe, for har vært en sti mor har likt å gå.
"Mamma, denne her var klissete...." og trykker ekstra på den. Sopper er fascinerendes, det er sikkert. Lite liker mor at han som andre unger liker å sparke litt til dei for å sjå under, og dermed ødelegger dei.
Du hører elva mens du går, men det er ikkje noe særlig du ser av den. Har vært med på å fiske litt i elva, for der er fisk. Gut var meir bekymra om han og gummibåten kom til å bli sugd ned elva. Mor beroliga med at elva her renner sakte, pluss det er steiner i elveosen som gjer at han ikkje har en sjanse til å forsvinne ned elva.
Framme ved der stien deler seg. Enten til vatnet, eller opp til Stavekollen. Her skilles MrJ og hunden med mor og gut. Dei får stikke på tur og få rast av seg litt, så får mor heller passe på gut. Er kun ei hytte her, og mor har aldri noensinne sett folk der. Trur det er ei lite brukt hytte dessverre. Hadde no sikkert vært koselig å ligge i hytte her ved vatnet. Aner heller ikkje kven som eier den.
Og der stikker MrJ videre til postkassen som står her ved steinmuren, og skal opp stien der.
Gut har komt seg langt avgårde han, og er nesten ved vatnet. Liten avsporing, om du skal til Skopphornet herifra, så går stien opp til høgre her, rett over elveosen og oppi det skaret i skogen. Stien skal visstnok være litt gjengrodd i bregner.
Kaldalsvatnet ligger heilt inntil fjellveggen, og er faktisk et flott vatn. Akkurat no så er det heilt speilblankt og stille.
Gut lurer på om det er greitt å drikke av vatnet. For all del gut, berre drikk du. Trur han er ganske så tørst denne dagen, for spør stadig om å få drikke både her og der.
Speil, speil på vatnet der, kva er det flotteste fjellet her? Det er Skopphornet det ;-)
Fjellmassivet Skopphornet, flotte fjellet!
Tok ikkje lange stunden å knyte fast årene og få på gut redningsvesten. Vips, så var han utpå og rodde.
Kor han har tenkt seg, det aner mor ikkje, men ho får berre følge med. Han forsvinn no ikkje oppå her, det er sikkert, for vatnet er ikkje så stort. Omtrent 150x200m og er lett oversiktlig.
Ser du den store steinen der borte? Møtes der, foreslår mor. Og dermed ror gut i vei, og mor får ta beina fatt.
Gut surrer rundt utpå der, og mor fyker til venstre for vatnet og finner stien som går noen få meter opp for vatnet.
Om ikkje stien er tydelig å finne pga myra, så er den der.
Gut kjem roende, litt stolt over å klare seg sjøl, og faktisk ha båt. Mor har ikkje båt, skulle virkelig ønske ho hadde kano eller kajakk, men kan no ikkje få alt man ønsker seg heller. Mor gleder seg heller over gut sin glede over å dra på tur med gummibåten, og kunne gi han noe gøy ute i naturen ilag.
Vatnet her er veldig klart, du ser bunnen klart, og er der fisk, så ser du den svømme forbi deg. Her hopper en del også, så skulle tatt med fiskestanga. Vent, tok den ikkje med for har ikkje makk, stemmer. Får bli neste gang.
Mor fann noen stiener som formet en perfekt havn, og gut rodde seg forsiktig inn så båten ikkje skulle bli skadet av steinene. Fin øvelse dette i teknikk og motorikk.
Steinene her er perfekte å klatre på, og sjølvsagt måtte han oppå dei fleste.
"Kva plukker du gut?" mor stusser. Han forklarer "sånne små svarte kreker som Mormor liker" Aha! "Krekling!" svarer mor. "Ja, sånne der." kjem det konsentrert i svar.
Gut spiser ikkje dei her, men er veldig glad i å plukke. Så mor får servert mange bær. Ho spiser omtrent alle han plukker, for sjøl om han ikkje spiser dei no, så kanskje en dag når han fortsetter å plukke, enn han la være å ta på dei. Sånn er det med blåbær også, han liker å plukke dei og plukker til mor, men en og annen kan forsvinne i munnen, kun fordi han plukker. Så kanskje en dag så spiser han bær.
Kapteinen har da foret mor, og tilbake til skipet for meir utforsking. Dei skal no til elva som kjem ned ifra fjellet og utforske.
Nok en gang så tar mor beina fatt og småspringer langs vannkanten, over litt myr så det skvetter, og skal komme seg til elva.
Mor hører plaskingen ifra årene til gut, elva som bruser, stillheten ellers i naturen her, og en gut som begynner å synge der utpå. Rett og slett herlig!
Sjå dette her da, er det ikkje nydelig vel? Speilblankt og stille.
Stille ja, heilt til en småsyngende gut kjem roende over :-D En fornøgd gut som virkelig koser seg, og mor må smile for seg sjøl.
Mens gut skal ro seg til land, så kikker mor langs vatnet, vurderer om ho skal springe rundt heile vatnet når skal tilbake. Er noen store steiner her, gras og mosekledde, så trur tar den lange veien tilbake etterpå. No ser du også bedre skaret stien opp til Skopphornet går.
Flott natur her da, høstfarger, elva, fjellet, fjellveggen, skydekket.... er berre å trekke inn pusten og nyte.
Gut? Kjem du?! Mor måtte rope etter han, han var å rodde etter noen fisker som hoppet, skulle fange dei med åren. Optimistisk??
En smilende gut kjem i land og vil undersøke elva her. Den lille skogen før elva er utrulig spennende å springe i, passelig for en gut å leike racerbil mellom.
Men i alle dager! Kva gjer du blomstrende no? Inni skogen her er det litt tettere, er høgre opp, og høsten er litt forsinka her, for firkantperikumen blomstrer frekt og gult enda. Den fekk vel ikkje med seg sommeren her oppe og gjemt under alt. Friskt å sjå den da, det er sikkert, så den får stå og glede.
Gut fan elva, og vil over. Da får man berre finne en egna plass da. Du får leite gut!
Bildeskjønt her da, det er sikkert. Er noe med elver og levende vatn, liv som renner og skaper. Gut også syns at her var det vakkert som han sa, og ville drikke meir.
Voldsomt så tørst han skulle være på denne turen her da? Mor trur det har med at han får drikke rett ifra naturen, og denne dagen var det visst litt stas.
Om du får gummibåten ned elva der? Tvilsomt du, den er ingen elvekajakk, og den er for bred. Kva er elvekajakk, undrer gut, og mor måtte forklare. At det fantes båt for det også, det visste han ikkje, og vart litt storøyd. Han ville dra på rafting når han vart større. Så mo lovte at når han er stor nok, så skal han få bli med på rafting, kanskje i elva i Valldal?
Mor fann en plass ho fekk gut over elva, så han fekk undersøke ei hule på andre siden. Mor kan brukes til så mangt, også som slynge-heis av gut som skal over. Mor er ikkje så lang i fot-fallet, men står no skrevs over, og slenger gut.
Kremt, trur ikkje du skal begi deg ut på noen klatring der du, og det i redningsvest.
Da heller ned att elva, og tilbake til båten. Trur MrJ og hunden kjem snart, og no er det på tide å fyre opp bålet.
Så er spørsmålet, kven kjem først tilbake, gut eller mor? Han ror i vei, så dei små årene fyker i vei, så mor får virkelig sette opp farten her. Skulle fått filmet hastigheten, er rett fascinerende og søtt.
Og kven trur du fornøgd er framme før mor? Jo gut! :-D Mor unner han den seieren, virkelig. Dessuten så fekk mor besøk av hunden som kom springende som et lyn for å finne ho. Fornøgd hund og eier kom akkurat ned att ifra turen sin.
Gutta fyrer opp bålet mens mor fisker fram kaffe til MrJ ifra sekken. Da var det en som smilte stort ;-) Han visste som sagt ikkje om veden i sekken engang, så no blir det kaffe, kakao og toddy. Gjelder å glede litt veit du.
Mor såg noen bringebær rett før bålplassen, sikkert årets siste, og dei må nytes.
2 stykker som ikkje har noe ønske om å dra heim enda, men leiker seg ute ilag. Hunden har godt av å få være ute litt, gut også. Og dei to 5 åringene er enige for øyeblikket.
Springer gut, springer hunden, hopper den eine, hopper den andre. Rart å sjå på kor den eine reagerer på den andre og leiker. Av og til så blir det litt kræsj, for en hund forstår ikkje på samme måte som et menneske, og han er tross alt 30kg tyngre enn gut. Men gøy å sjå dei ilag sånn da.
Bålkos med kjelen på bålet. Roen over et bål, levende og varmende. Og det å holde gut unna nok til å få skikkelig fyr på bålet.... han hadde sånne rør ifra en plante som mor husker ho brukte som sugerør og blåserør som liten, han brukte det som pipe i bålet.
Toddy i emning, og gut koser seg. Ei lita stund i alle fall, før han spretter opp og spretter rundt.
Så noe MrJ ikkje har prøvd før, banan og sjokolde på bål i folie.
Enkel dessert på bål egentlig. Mor skar ut ei lita stripe, puttet sjokoladebiter i, og så pakket dei inn. Noen tar ikkje av noe skall av bananen, mor tar av den oppå.
Dei skal egentlig legges i glørne i bålet, men gjengen skal ned att også, og tar tid å vente på kun glør. Så delvis rett på bålet, og heller passe på.
Gut har spist dette før og syns det var godt. Tok seg noen biter, før han måtte springe igjen.
Mor syns banan og sjokolade på bål er godt, MrJ var nok meir skeptisk. Alle kan ikkje like alt heller ;-)
Han her er veldig fornøgd han, fått herjet, sprunget rundt, leiket seg, fått kos, og ligger i lyngen med en stor pinne. Godt å være hund på tur altså.
Så var det å få gummibåten på land, knyte den fast bakpå sekken til mor, og komme seg ned att. Godt mor har en stor sekk slik at den er faktisk grei å frakten båten med.
Og det er en fornøgd gjeng som begir seg på stien heim att, 2 har fått seg en lengre tu, gut har fått rodd båt og utforsket, mor har fått seg tur rundt vatnet og bål, så det skal bli godt å komme heim og finne sofakroken og noe godt til mat.
Og i det mor ser det siste av røyken fra det døende bålet, så snur mor ryggen til Kaldalsvatnet fornøgd, og er glad gut likte seg her oppe.
No lurer mor berre på kva vatn ho skal bære den båten til neste gang?
Soppstuderingen er i alle fall ikkje over, og undres over fargene og konsistens, og er det en matsopp tru? Mor ergrer over seg sjøl kor lite ho kan om sopper, et blankt felt som kunne trengt litt opplæring i.
Gut er i strålende humør, springer, hopper, sprudler og er så fornøgd at det får mor til å smile. Gummibåten har virkelig tilført noe nytt til utelivet til gut, og blitt et artig innslag. Så kanskje mor en dag kan få kjøpt han sånn flat barnekajakk? Litt tyngre og større å bære på, men skal vel finne på noe da også ;-)
Så mens mor går der bak dei 3 gutta sine, så ramser ho opp i hodet sitt dei vann som er her i Sykkylven. Bære gummibåten til Vassetra? Høres slitsomt ut. Løsetvatnet? Slitsomt det også :-P Men et vatn skal ho nok komme på, berre vent og sjå.
Gut kjenner ikkje til alle vatna som er her, han er opptatt av å krype som en hund ned stien. For hunder har 4hjulstrekk, mennesker har 2, så no har han også 4hjulstrekk, ikkje sant? For han er naturen en leik, og mor håper ho kan opprettholde den følelsen for han noen år framover. For den som kan sjå på naturen som en leikeplass, den har nemlig den største leikeplassen som finnes, og uante muligheter berre man vil sjå dei.
Kaldalen er en tur på under 2km en vei. Fin grusvei i starten, er noen bratte bakker. Så sti opp litt berg som er litt vått. Resten inn er fin sti.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar