En fast tradisjon for mor og lillemann, er 2 ganger opp gondolen til skitrekket på Strandafjellet, og går opp på toppen Roaldshornet 1230moh. En gang på vinteren med truger, så en gang på sommeren eller høsten når det er for turister. Men denne gangen hadde han et litt annerledes ønske, ha med telt og bål! Spise mat oppå fjellet, og det skulle være egg og mini pølsene som var i kjøleskapet. Mor måtte tenke litt rasjonelt, men gapahukteltet skulle vel være mulig å ta med? Men det bruker å blåse oppå den toppen, men er verdt et forsøk.
Lillemann har kikket langt etter gondolbanen når har kjørt over Strandafjellet, og når anledningen bydde seg, da var det å dra opp. Og om han er klar? Det skal mor love deg :-D
Du starter på 449moh, og skal opp på under 7 minutter til 1076moh. Lillemann syns at turen opp er spennende og kjekk, og det er jo så masse å kikke på også.
Når du kjem ut av gondolen, så er det skiltet til Roaldshornet. Mange skal ikkje på tur, men ned til paviljongen for mat, en is eller berre kikke på utsikten.
Mor og lillemann berre ser kjapt på utsikten, sjekker at ferga er der ho skal være. Norddalsfjorden strekker seg innover fjellene der, og bak i der ligger Tafjorfjellene <3
Lillemann lurer på kor dette er? Mor svarer Strandadalen, og at der har han kjørt mange mange ganger med bil.
Etter kjørt bil ei stund, så er lillemann som regel litt treg å få i gang når skal gå. Men lokker med en snøflekk, og dermed så var alt glemt, for snø på sommeren, det er kjekt det!
Der er ei hytte jo, dit ville han. Mor måtte forklare at det der er ei stengt og gammel bu som dei brukte før. Er ikkje noe å gå etter lenger. Litt skuffet gut, tur han er litt vel glad i hytter.
For å ha framdrift, så var det å pate om alt mulig, alt ifra hytter, fisketur, kva som har skjedd på barnehagen, og kva han drømmer om å gjere en dag. Og selvfølgelig måtte han spørre om fjellene der også, om mor hadde vært på alle, og han også. Måtte innrømme at han ikkje hadde væt på så mange av dei her, Dregetuva 693moh, Storhornet 1309moh, Liavarden 799moh, væt i Duklidalen, telta ved Storvatnet 670moh, og telta på Vassetvatnet 442. Hmmm... glemt noe no? Noen ganger over Ljøbrekka også. Men der er så mange fine turmål her på Stranda, at blir nok aldri ferdig her heller. Lillemann tenkte seg om, men en ting var sikkert, han skulle stå på ski ned her når det kom ny snø.
Mor hadde lokket med å finne stein som glitrer som skatt, og i sola litt opp i siden, da ser du områder som lyser opp i glitter! Skatteplass! ropte lillemann, og kikket etter passelig stein til å ta med heim. Det er heilt sant, akkurat her så glitrer heile steinene i et stort område, og er veldig kjekt for små å finne den største.
.
Mor gir han i oppdraget å passe på stien og vise vei, og av og til som no, så tar han oppdraget alvorlig også, og nåde mor om ho ikkje går der han finner ut er "sti".
Er ganske så tomt for snø på toppene her no, og det er folk på tur ifra Svartevatnet og opp til Roaldshornet, det sies å være en veldig fin tur, men mor aldri gått. Også som randoneetur på vinteren.
"Der er toppen!" peker lillemann, og jubler over å sjå varden.
Tross er en del stein her, så er stien fin. Ikkje noe problem for lillemann i alle fall :-) Har du litt dårlig balanse, så er det berre å ta med staver for sikkerhets skyld. Og staver er jo bra for skuldrene også, så to fluer i en smekk ;-)
Liten pause oppe på kanten, og litt kos skader ikkje <3
Eineste bakken på vei opp, rett ifra en snøflekk her. Danner ei øy som er kjekk å hoppe fram og tilbake på.
Etter gått forbi både bekk og snø, så snur lillemann så brått, og spring tilbake. Kva skal du no da? Mor klør seg i hodet, forklaring veldig enkel, han skulle hente vatn i bekken til vannballongen sin! At mor ikkje skjønte det da...
Ikkje akkurat så masse vegetasjon her, men noe blåbærlyng stå og blomstrer, og små humler suser rundt. Gikk sport i å finne ny sort, og minste mulig.
Er no mest stein resten av tuen til toppen, men er godt trakket og grei ur heilt mot slutten.
Snø... at det skal være så kjekt med snø sånn midt på sommeren. Men den fungere utmerket som dam i mangel på vann å kaste stein i. Kjem du snart lillemann? Mor venter, og venter og får i svar: Berre litt til....
Når kjem lengre opp får du utsikten utenfor kanten. Ligg snø ned her også ser mor, men har ikkje tenkt å ta med gut utpå kanten der nei. Men utsikten, utrulig flott!
Siste innsats! Lillemann ser slutten, og får opp et par gir her.
Skjønner dere at 2 minutter før, så var han sliten? Mor skjønner ingenting, for no feilte det føttene ikkje noe lengre :-P men han har vært flink, ruslet og gått, funnet sti, klatret stein og faktisk kost seg på tur :-)
Her på toppen blåste det en del meir, og jakten på teltplass begynner med en gang. Ikkje så lett med en topp bestående av stein, men han prøver å hjelpe mor.
Fann et lite område som mor klarte å skvise inn teltet på, satte i plugger, og fyrte opp bålet i le av teltet.
Men pga teltet, så blåste vinden rundt, og dermed røyken inn. Ikkje berre å flytte et bål når du har minimalt med ved, så da måtte mor og lillemann flytte teltet. Hive på noen steiner så det ikkje skulle flyge avgårde, og dermed vart lillemann glad igjen og hadde det røykfritt. Utrulig kor fort varm man vart når satt i le sånn, stor forskjell dette, og for en plass å sitte å ta lunsj da <3
Lillemann hjelper til med grillpinnen å snu mini pølsene. Han passer på dei skjønner du, for dei har han plukket ut sjøl til lunsj.
Da er lunsjen servert på 1230 meters høgde, med ubetalelig utsikt også :-D Egg, mini pølser og Stranda mør. Må no ha Stranda mør når er på Strandafjellet også.
Veldig koselig rett og slett, og mor syns forslaget til lillemann vart av ypperste klasse likevel. Om enn skeptisk til forslaget, så vart det utrulig bra likevel.
Da kan lene seg tilbake med lillemann som klatrer oppå deg for kos, føttene liggende mot sånn utsikt, og faktisk berre ta livet med ro ei lita stund.
Kjelen står på bålet og passer seg sjøl, og snart er det varm kakao på mor også. Om mor klager? Absolutt ikkje! :-D
Lovte dessert også, han hadde ønske om marsmallows også på fjellet, og det fekk han.
Trudde ikkje skulle få til noe bål i denne vinden, men fann litt le, og vinden var snill akkurat no. Og lillemann koser seg, og vil ikkje heim att enda. Aller helst berre ligge her heile natta.
Mor skulle vise han utsikten til Fjellsetra, der han bruker å renne på slalom. Ikkje berre ved varden du har storslagen utsikt, faktisk ifra heile toppen. Men han får ikkje lov til å gå lengre fram enn dette, sjøl om der er en avsats til nedenfor. Her taes det ingen sjanser.
Men når han sitter på mors rygg, da kan han få sjå ned til vatna i Blådalen, og få spørre mo om alt han ser. Og det store lengre bak, det er Nysætervatnet 334-323moh og er demt opp til kraftverket på Fausa.
Der nede, der ligg Blådalsvatna. Er 4 stykker på henholdsvis 743moh til 887moh, og ved det eine vatnet skal det ligge ei steinhytte som mor har så lyst til å finne. Mor og lillemann kikker så godt dei kan, men ser den ikkje. Kikkert hadde væt kjekt å hatt no.
Lillemann! Mor prøver å få tak i en lattermild lillemann som har stukket av med mors mobil og leiker fotograf sjøl. Snakk om å få snudd det vanlige på hodet, vanligvis mor som er fotograf, no tar lillemann over :-P
Ser du mor? Kor liten ho blir i alle fjelltoppene? Liten og ubetydelig i den store sammenheng, men likevel stor betydning i lillemann sitt liv.
Førstemann tilbake til teltet! roper lillemann og starte før han er ferdig med å annonsere kappløpet. Juks lillemann! Og han ler mens han spring, og veit han vinner med mor rett bak i hælene. Herlig det må være å være så liten og ikkje ha så mange bekymringer, og berre nyte livet som det der.
Mor klarer ikkje å få uttrykt kor flott det er oppå her, men prøver her å få med alt 360 grader. Nyyyyt!
Grillet marsmallows, lillemann style :-D
Han trenger ikkje pakke, og kan begynne å gå før mor. Greitt å være liten og bekymringsløs ja...
Vart med ett meir vind så fort kom opp til vardene, så på med hetten. Lillemann held mor i eine handa, og hopper. Sånn jobber han seg ned ura. Så stiller han seg på en stein, teller ned.... Hopp! Gutt i luften!
Fornøgde med turen dei to der :-D Du angre ikkje en tur du tok, meir heller en tur du ikkje tok sjansen på. Og dei to de, har utrulig mange turer bak seg ilag, og håper på mange mange fleire også.
Lillemann fann den minste blomsten hevde han, Fjellsmelle. Ensom tue her oppe i steinura, standhaftig og søt farge, kontrast til harde steinene og det grå.
Mor ser på lillemann, føle seg så utrulig heldig som har han. Heldig som før oppleve heile han, være ilag med han både heime og på tur, får vise han naturen og alt naturen har å by på. Håper berre at han kjem til å huske noe av det som voksen, og sette pris på det han har opplevd som liten.
Han ville klatre, og fekk lov mot løfte at han skulle vente for kvar gang mor måtte klatre litt ned før han og kunne ta imot. Og ilag så fann dei fotfeste til han, og samarbeidet for å få han ned siden.
Går så lett å komme seg ned et fjell, kontra opp, og det er en gut ved veldig godt mot g humør. Om det er maten som har slått inn, eller berre gleden ved å være på tur, mor aner ikkje, men han har det bra :-)
Men no, dette må være den minste blomsten vel? Lillemann sammenligner med fingeren sin, og Greplyngen er bitte bitte liten. Den vart dermed kåret som den minste blomsten på heile fjellet.
Denne gangen ville han gå snøen, for snø er alltid meir spennende på sommeren enn på vinteren. Rart det der, men er berre sånn.
Men ikkje verre enn at det var en liten snømann ved stien over snøen. Litt hår, litt øyner, og smelter nok i løpet av morgendagen.
Og vips så er gondolen i sikte igjen. Nesten litt trist at sommer/høst turen er over allerede, er lenge igjen til det er snø (heldigvis) og neste tur. Og med en prislapp på 250kr pr person over 15år, så er det ikkje berre å hive seg avgårde mange på tur opp gondolen heller. Da koster det, dessverre. Men tradisjon tru, det kjem det til å bli uansett, for turen her med den fantastiske utsikten, den er virkelig verdt det :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar