Mor har 3 barn, og denne helga er alle 3 vekk. Når man er aleine 3 barnsmor, har hus og den pakka der, så er det av og til nødvendig å hente seg inn litt. Denne helga her blir en sånn helg, på hytte innerst i Riksheimdalen ca 700moh med noen kilometer til neste hytte, og ikkje minst NULL dekning! Du må faktisk gå et stykke for å kunne klare å sende avgårde ei enkel tekstmelding. Får ordnet med nøkkel til hytta som er kraftverket si, og nøkkel til bommen, og sparer å gå 3km av over 6km til hytta. Kjekk guide på lørdagen for tur til Tungremtindane 1290moh. Men så var det det der flotte været som ville blåse mor og guiden avgårde, med påfølgende snøskyer som slukte fjelltoppene.... uansett en flott tur i ville fjell, masse hyttekos, liten storm i kastene så hyttevegene knaket :-P
Der går en grusvei nesten heilt opp til den lille hytta, men der er bom heilt nede ved Erstad, og tar omtrent 2 timer å gå. Med åpen bom kan du kjøre minst 3km til kraftverket før du kan få litt problemer med bratt bakke til ei bru. Så har du litt over 3km til å gå til hytta opp i fjellheimen. Mor måtte ha seg en kikke stopp oppe på kanten ved Gamlestølsdammen på 315moh. Skal fremdeles langt inn i dalen der bak.
Der ligger 2 hytter ved demningen på kanten, og så har du vel ca 2 hytter på Riksheimsetra her. Fjellet til høgre bak der er Sunnavindsnipa 1367moh, og lengst bak der ser mor akkurat turmålet for morgendagen, Tungremtindane 1290moh. Mor har aldri vært på det fjellet, og har veldig lyst til å komme opp dit. Håper berre at det ikkje er for masse snø, for glatt, eller at været ødelegg sjansen. For du ser rett ned i Hjørundfjorden der oppe ifra :-)
Mor setter bilen ved kraftverket, og derifra er det å trakke i vei på grusveien.
Er lite snø på veien, og elva er temmelig frossen i is. Det er absolutt vinter her oppe, og mor kjenner at det er heilt greitt, for kvitt landskap er absolutt vakkert når du har sånne fjell å kikke på.
Lengre framme så dukker Framsetra opp. 2 bygg, ganske små, så klarer du å sjå dei? Mor står på veien og kikker, gamle stien går faktisk der borte langs kanten, men er veldig myrete og våt.
Nærmer seg enden av ryggen Tverrfjellet som går til høgre for veien. Oppå der ligg Trollvatnet 610moh, og dit håper mor på å ta seg en svipptur på søndag på vei ned. Har vært der før, og du kan finne i lita bortgjemt hytte der, og gå bort til kanten og kikke ned i Magardsdalen. Fjellet som stikker opp der bak er Hundatinden 1234moh.
Som du ser, lite snø på veien, og den snøen som ligger her ser veldig forblåst ut. Værhard plass dette, og det er litt vind.
Snur og ser tilbake. Blir fort mørkt no, og håper å rekke å komme fram og opp til vatnet og sjå før det blir for mørkt. Er noen år siden mor var her med gut på ryggen, og gleder seg til å komme tilbake.
No er den store sekken til mor nesten full, og det var litt lengre fram til hytta enn mor husket, og veien dårlig til å kjøre særlig lengre fram. Litt rød i toppen, og angret på stappet speilreflekskameraet og stativet i sekken. Mor har ikkje brukt det kamera på 4 år, og må lære seg det på nytt, men kanskje et lykketreff kan slå til og mor får til noe?
Vakre motiv mangler det nok ikkje her oppe, fjellene her er tøffe, sånn som Sunnavindsnipa 1367moh.
Sjå der ja! Hytta jo :-D Ser du den svarte prikken midt i bildet? Hytta til kraftverket, og helgens residens. Har aldri vært inn der, så er litt spent på korleis den ser ut inni.
Hytte kjære hytte, det blir garantert en veldig koselig helg her :-)
Utsikt ifra hytta nedover dalen, ser rett bort til Skopphornet 1226moh, lett snødekt og vakker. Til venstre Hundatinden 1234moh. Mor berre slengte ifra seg sekken på hyttetrappa, for blåtimen er her allerede. Vil så gjerne få sett oppe ved Storevatnet 730moh og korleis det ser ut der før mørkret inntrer.
Herlighet kor flott!! <3 <3 Kvifor i alle dager har ikkje mor vært her meir for? Duste-mor! Tungremtindene 1290moh sine topper, Tårnet 1338moh, Storvasstinden.... sukk hjerte men brist ikkje <3
Du er jo i et turparadis her, fotoparadis også. Samme kor du snur deg så har du fjell som dette, Keipen 1198moh. Skaret du ser der lit til høgre, ggår du over der, kjem du ned til Straumsdalen og Straumsheimsetra. Da har mor plassert seg i geografien her :-P
Kan ikkje annet enn å smile heller, og sparke seg sjøl fo ikkje tatt seg tid til å vært her meir. Men det er nok på grunn av den lange og kjedelige grusveien, og omtrent alltid har hatt gut med på tur. Berre veit når det er bart igjen her, da vil mor tilbake, om så med telt for å ta noen fjell her og gå langs elva.
Inn gangen, og inn på stua. Ikkje verst :-D Køyesengeplass til 5, kan få 2 på sofa. Ligg 2 ekstramadrasser oppi eine senga også som du kan ha på gulvet. Inne er det elektrisk oppvarming, og treng du meir varme har du en oljeovn du kan sette på.
Slenger beina i sofaen. Tja, her trur mor at ho kan trives i 2 netter. Ser fram til ei helg med en større fjelltur, tur med hodelykt, inne kos, og fredelig søvn og våkne til at det lysner ute..... luksusen å kunne ligge i den varme senga, berre snu seg for meir kos, og stå opp når du har lyst.
Kjøkkenet er enkelt, men har absolutt det du treng: komfyr med 2 plater, kjøleskap, fat, kopper, glass, bestikk, panner, og diverse kjørel. Heilt perfekt!
Og må du på do, så henger nøkkelen på denne teginga :-P Utedoen er påbygd på baksiden av hytta, og har til og med lys. Men obs, prøv alle 3 nøklene, dei er like, men med kraft så får du trykt inn den eine til å låse opp.
I gangen står 2 kanner merket drikkevatn, og du henter vatn i elva litt bak og nedenfor hytta. Vaskebøtte, spade, og her er varmerør så du kan sette på for å tørke klær og sko. Står att diverse sko her også, kven det no er sine.
Det henger et oppslag om hytteregler i gangen, og ligger en på bordet. Om alle følger dei, så blir dette en fin hytte å være på :-) Ikkje minst for dei som jobber i kraftverket og bor her i perioder, da kjekt at dei som låner rydder og vasker etter seg. Hint hint en mega sur kyllingfilet i kjøleskapet som får sansecellene i nasen til å vrenge seg....
Heldigvis har ikkje mor med seg kylling for middag denne gang, men planen er laksefilet, tagliatelle pasta, pakke matfløte, litt ferdighakket løk, og krydder. Skal man nyte hyttelivet, så skal man nyte hyttelivet :-)
Kvelden forløp seg i all enkelhet, kikke på stjernene som kom utover natta, innekos med levende lys, middag, kortstokk, og en liten skvett kvitvin. Ahh..... hyttelivet altså!
Det kom en del vind på kvelden og natta, så hytta knaket og brakte litt. Var faktisk deilig å sitte inne og høre kor vinden kom og gikk, kikke ut på nattehimmelen, og inni mellom gå ut, kun for å kikke opp. Dessverre så pass vind at hodelykt tur ikkje fristet så innmari, men inne kos er absolutt på sin plass en fredags kveld.
Morgen! :-D Og sjå ut da! Våknet til lyden av ryper utenfor, i alle fall 2 stykker. Orket ikkje stå opp, berre krøllet seg fast og smilte for seg sjøl. Og etter litt kom sola og lyste opp Hundatinden og Skopphornet. Det er en absolutt nyyyydelig morgen! Mor skal prøve seg på Tungremtindane, for har aldri vært der, og du får utsikt ned til Hjørundfjorden. Berre å vente på at Guiden er klar og står utenfor hyttedøra. Mor har god tid til å nyte senga om morgen ute.
Turmålet er toppen til venstre med ørlite sol på seg.
Opp med døra, litt ut for å nyte i all ensomhet ute. Dette her er et lite stykke fjellparadis!
Når mor står ute i den friske vinden i kun sko og teppe, så kjenner ho vinden som kiler. Lett kjølig luft er godt etter den varme hytta. Så gjer mor noe ho aldri har gjordt før, slipper teppet. Ultimate frihetsfølelsen langt oppi fjellheimen uten folk, kun røffe fjell, snø og vinden som kiler kroppen. Her er ho heilt fri, fri og ett med naturen.
Inne att i hytta etter en stund, rer senga og finner fram kortstokken til frokosten. Legge kabal som var glemt, og krølle føttene. Mor er inderlig glad i sine barn, så absolutt, men er inni melom veldig godt å ikkje våkne til en som roper "Mamma!" grytidlig på morgen og må stå rett opp og virke. Lat morgen er gull verdt en gang i blant, så mor kan være en bedre mor også.
Guiden er klar og står på trappa, mor får på seg sekken og er klar ho også. Ut og kikker på sola på fjelltoppene, og alt ligger tilrette for en virkelig herlig dag på fjelltur.
Guiden leder an, og mor dilter etter. Han har gått her masse før og kjenner området, mor er ukjent her. Og med snø så ser mor ikkje kor stien går, til tross for ho har lest kor skal gå osv. Og tryggere å gå med noen enn aleine. Dessuten, kjekt selskap er ikkje å forakte heller :-)
Ruta er å gå rundt Storevatnet 730moh til venstre, så gå over elva mellom Storevatnet og Andrevatnet 794moh. Du ser gropa bak der Andrevatnet ligg, så følger du ryggen til høgre oppover. Du ser faktisk akkurat toppen som er målet heilt til høgre i bildet. Må berre vise deg noe som guiden gjor mor oppmerksom på. Visst du ser den store buen mellom fjelltoppene, tar linje rett ned til vannkanten, og følger den litt mot høgre. Ser du hytta der? :-P
Til høgere mor kjem opp, til meir ser ho av toppene bak. Rekke og rad stiger dei opp i synsvidden, lett kvite skinnende i sola.
Dessverre er sola ikkje nede i dalen, og den er borte ifra dagens turmål, men lov å håpe den dukker opp att etter fått rundet noen fjell. Er snart ved Andrevatnet, skal berre over elva ifra Tredjevatnet først. Guiden har gått her mang en gang før, og går trygt i vei i snøen. Kjem et og annet vindkast, og skjønner at på toppen kjem det til å blåse godt denne dagen.
Brua over elva har fått seg en knekk, så gikk faktisk over elva på steinene. Det går sti her som leder til elva, ingen fare, men stien er delvis skjult her og der av snøen.
Nedover elva og se til Storevatnet. Om vinter ikkje akkurat er mors favoritt årstid, så er snø utrulig flott også.
Sjå sola da! Kjære vene kor vakkert!! Mor må stoppe opp rett som det er, kun for å nyte synet. Er absolutt ikkje kvar dag du får et sånt syn, og det er ikkje berre mor som stopper opp for å nyte plassen, Guiden også. han er nok like glad i synet som mor er. Du ser Blåbretinden 1475moh blant annet. En litt lengre tur å gå her, men det ser utrulig flott ut.
Er det noen tvil om at mor stor koser seg? :-D kan ikkje noe for det, men går og smiler nesten konstant! At mor har hatt en sånn perle liggende her i si egen kommune, men ikkje brukt pga lang vei og bæremeis. Det må virkelig endres på.
Komt til Andrevatnet, og går berre over på kanten. Toppen som er målet er no rett over hodet på Guiden, og du følger heilt ute på ryggen av kanten til toppen.
Overraskende at det ikkje er is på heile vatnet no når det ligger så høgt oppe.
Er ikkje så masse snø over på det jamne, blåser litt vekk, og det er faktisk fint med grå stein som stikker opp, og dei honning gule grasstråene stikker opp i vinden. Eineste er at du ikkje ser kor djupt det er mellom steinene eller i sprekker. kan fort få en overraskelse. Akkurat det gjor Guiden, han trakket gjennom og trakket langt opp etter leggen med vatn. Mor var klar på stedet til å snu tilbake til hytta. Våt og kulde er ingen bra kombinasjon, verken på klær eller skoen som faktisk var våt. Han insisterte på at han ikkje var kald, for hadde ull heldigvis. men mor spurte no og da om han var kald, berre for å være sikker.
Opp der. Ser ikkje stien, og mor er inderlig glad for at han tilbydde seg å være guide om mor trengte det. Litt trist er det at himmelen ikkje lengre er blå....
Litt tungt å trakke i snøen, som å gå i mose oppover, så bruker litt tid. Bruker også tid på å stoppe og kikke seg rundt og diskutere landskapet og fjelltoppene, turer som er mulig og andre friluftsinteresser. Han har kun tatt Tungremtindane på ski, noe mor nok aldri kjem til å gjere så lenge ho lever.
Det tettes til i lufta i fjellene ved Keipen 1198moh også, ser vinden virvler opp snøskyer her og der, lover ikkje bra dette her.
Ser nedover Riksheimdalen, og ser faktisk bort til Grebstadlia også og Sandvikshornet 876moh.
Har utsikt ned til Andrevatnet 794moh no, men den fabelaktige utsikten til tindene blir sakte men sikkert slukt av snøbygen som spiser seg hitover. Ikkje lovende, ikkje lovende! :-( Dagen som startet så fin!
Håper at det uværet held seg der, og ikkje kjem heilt hit, skal opp her først, så er det visstnok en "knaus" til.
Ikkje berre mor og Guiden som er i fjellet, rypene er også ute på tur og nyter fjellet. Speider og lytter etter den, men er ikkje å sjå, og sporene forsvinner, fuglen har fløyet sin veg. Kanskje duoen har skremt den?
Er faktisk omtrent på stien også, for ser enkelte plasser at varder stikker opp. Prøver å finne plasser som ikkje har is eller for store avsatser, og er overraskende at ikkje har trengt å ha på chainsen broddene enda.
Kjekt å ha en fjellvant Guide med på tur som har vært her før, men også er flink til å lese terrenget. Han er også like glad i å stoppe og kikke seg rundt og nyte som mor er. Er ikkje det å nå målet som er turen, der er faktisk turen til målet som er heile turen.
Er det ikkje flott vel? <3 dårlig vær eller ikkje, er heilt fantastisk å være her, og er berre å nyte det man kan når man først er her.
Snøbygene nærmer seg og Tårnet begynner å forsvinne det også.
Nei, nei, nei.... kjære snøbyger, kan dokke ikkje berre holde dokke unna litt til? Mor må sjekke toppen....
Tungremtindane forsvinner dei også. Svarte...... Begge to ser på kvarandre, tenker nok samme tanken, om det kan snu og lette opp når nærmer seg snøbreen? Prøver litt til.
Men når nærmer seg toppen, vinden øker på, snøen har nådd duoen også, da er det berre å gi seg. Begge to er enige at det mest sannsynlig ikkje klarner opp, og faren for at det tetner enda meir til er der. Skal tross alt ned att også, og gå i tett snøvær med vind er lite kjekt det også. Så nært for mor, men like fjernt....
Går litt ned att, og går bort på kanten for å sjå til Stokkfonnskaret. Kan så vidt skimte litt av Hjørundfjorden der nedi.
Vips! så er uværet her også..... ja ja, er berre å traske ned att. Litt dumt, men været er uforsigbart og sånn er det berre.
Litt småskuffa, men likevel fornøgd med en absolutt flott tur i dette flotte området. Hit men ikkje lengre, men ingen problem. No kan mor veien, og til seinsommeren så er vel snøen vekk, og kan komme tilbake og da ta toppen.
Nyte siste før snøbygene forsvinner med utsikten nedover også.
Borte vekk ale fjell, berre finne ly for å spise litt. Vinden øker på også, så må ha le for å kunne sette seg kjapt ned en plass.
Her er det berre kjapp mat, og hiver på en boks med sylte og klister ihop 2 skiver. Alt snør ned før du rekk å starte å spise. Bøye seg over sekken så den ikkje snør ned også. Hurtigmat i snøkaoset.
Berre å skli ned på føttene der man finner stabil snø for å komme ned så fort som mulig. Berre å snurpe att det som snurpes kan, og håret er allerede stivt i is. Mor liker ikkje å bruke hette, men vinden gir ikkje noe annet valg.
Vinterstemning ved Andrevatnet. Her og der er sporene ifra duoen allerede blåst vekk, så det var ikkje alle plassene på vei ned man såg kor gikk opp engang.
Nede i botnen av dalen, og vinden tar godt så mor må stoppe opp. Snøføyken står som store skyer. Herlig! :-D
No som er nede, så er det heilt greitt med sånt vær, så berre blås i vei! Alle element har sin sjarme, også sånt vær. Toppen er borte uansett.
Uværet har dratt utover også, men mor rekner med at i lavlandet så er det rolig, er nok berre her oppe det er uvær.
Og der er hytta også, ikkje stille rundt den heller. Skal bli godt å komme inn i den, og få Guiden tørr. Han har heldigvis ikkje vært kald, men hadde gått til toppen og ventet på utsikt, så hadde han nok frosset. Mat!! :-P
Og når kjem ned til hytta og se til toppen, trur du ikkje den er skyfri??! #%&.... ja ja, hadde man gått 2 timer før, eller 1 time seinere, så hadde man fått utsikten. Men kven kan vite sånt? Og Hadde gått seinere så hadde man kanskje snudd før også. Bor man til som dette, så er det været som styrer og det kjem fort og gale. Men fjellet står der til seinere også.
Når ikkje bål ute, så vart det stekte vafler på komfyren. Fungerte det også :-D
Hytta knaker og knirker, vinden uler, og inne er det kos å være. Utover kvelden så letter skyene opp, men vinden avtar ikkje. Du skulle vært der på natta! Å kjære vene! Trur du ikkje det vart stjerneklart? Og månen kom opp og lyste opp fjellsidene til Sunnavindsnipa, Tungremtindane og Skopphornet? Heilt magiskt! Mor måtte ut og berre stå der og nyte.... Heile natta var magisk <3
Natta gikk fort, alt for fort, og plutselig var det søndag. Nesten trist å måtte pakke sammen og dra heim :-( Hadde håpt på å få tatt noen kveldsbilder, men mor fekk ikkje til å skru av autofokuset på kameraet, og det er for gammelt med for lite piksel. Utsikten ut kjøkkenvinduet viser vind, men opplett. Og hadde mor gått til Tungremtindane denne dagen så hadde ho fått toppen, men gut kjem heim også.
Å skrive i hytteboka er på en måte obligatorisk, så fram med penn. Mor skreiv pennen tom, så ho tok hintet etter ei heil side :-P Ser at tross hytteboka er mange år gammel, så er det ikkje så mange som har skrevet i den. Mors bidrag da i alle fall.
Og som det skal, så vasker man etter seg. Begynte på benkene, men under kokeplatene, fysj! Så fekk seg en bra runde. Også vinduskarmene fekk seg en vask denne helga, hadde jo tid kvelden før, også kjøleskapet som stinket død og fordervelse vart vasket dagen før. Så ingen dårlig samvittighet i alle fall for vask. Vart vasket både her og der før alt var pakket og klart til å dra.
Kjære hytte, du har vært en sann glede å være på, nesten trist å måtte dra. Hadde glatt tatt en heil uke her en sommer med turer i fjellene rundt. Har alt du trenger her, bortsett fra litt dekning hadde vært praktisk greitt. Men for en plass! Så absolutt nydelig her oppe, og mor er fremdeles rystet over seg sjøl over neglisjert et sånt turområde så nært seg sjøl. Men men, bedre seint en aldri. Så tusen takk for ei herlig helg som ikkje går i glemmeboka <3
Med sekken på ryggen og vandrer ned att. Planen er en tur opp Tverrfjellet til Trollvatnet 610moh, finne hytta der (låst), og stikke bort på kanten for å sjå ned til Megardsdalen og dei 4 vatna der. Rekker det før gut kjem, og oppå Tverrfjellet er det muligens dekning også. Men turen dit får bli neste innlegg ;-)
Veien opp til hytta:
Ca stien opp til Tungremtindane ifra hytta. Beregn ca3 timer opp ifølge Guiden :-)
Mor våkner opp på hytta i Riksheimdalen og skal heim att. Når du likevel er der, så er det veldig fristende å ta en avstikker opp til Trollvatnet 610moh, finne hytta der, stikke bort på kanten og kikke nedover Megardsdalen, før finner att bilen ved kraftverket. Så tenkt så gjordt! Og vil du lese om hytteturen og turen til Tungremtindane, så finner du den Her
Med sekken på ryggen så går det greitt å gå på veien som går i Riksheimdalen. Er vel 3 km ifra hytta til bilen, men skal ta av opp til venstre når det se gangbart ut.
Oppå kanten der, bak de ligger Trollvatnet. Fjellet bak i kvit antrekk er Skopphornet 1226moh.
Etter sett litt på elva og fjellryggen, så ser det greitt ut ved noen steinhauger som ligg heilt ved elva. Der var elva lett å gå over.
Ingen sti, men det trenger du ikkje heller. Vatnet ligg oppå ryggen, så er berre å ta seg oppover der det passer seg best.
Mor sikter seg opp til høgre for den lille toppen på ryggen, ei lita furu som står der.
Etter gått litt oppover dukker berget som ligger på toppen, og bak den kanten ligger hytta også, og vatnet.
Ser opp til der hytta ligger. Hadde det vært idag mor hadde gått til Tungemstindane 1290moh, da hadde mor nådd toppen. Men men, toppen ligger der til en annen gang. Og den turen frister virkelig til å gjenta, eller rettere sagt fullføre en gang.
Ikkje akkurat full vinter dette her, delvis snø og delvis is her og der. Gjelder berre å unngå ispartiene. Samtidig så er det veldig lett å gå no, for myra er frossen, og mosen er så pass frossen at du synker ikkje i den, ergo lettere å gå.
Mor har Chainsen broddene i sekken, men trenger dei ikkje. Isen er finere å sjå på enn gå på, og all årstid har sin sjarme.
Noe det er en del av her, musespor! Bitte små musespor som svinser hit og dit. Et par ganger følger mor sporene for å sjå kor den har tatt veien. Om det er ei spissmus eller vanlig markmus veit mor ikkje, men liten er den.
Ikkje så mange spor av her som den lille, er sporene etter skogmusa (?) som er tydelig større spor, og enkelte plasser ser halen i heile sporet som ei stripe.
Etter sett musespor både her og der, så er mor nesten oppe. Hytta og vatnet ligg bak bergkanten der til høgre. Hytta er så godt skjult at du av og til må vite av at den er der for å finne den.
Trollvatnet! Mor har vært her et par ganger før, et år var det kode her på Fjøre til fjells. Så gått hit samme veien en gang før, og gått ifra Megardsdalen. Og ja, en gang da gikk til Baklidalstindane, da måtte den gjengen forbi her.
Har lyst til å sjå ned Megardsdalen også, så går berre rett forbi vatnet og rett til kanten der borte. For den utsikta er virkelig verdt å gå for i 10 minutter til.
Liten tur, stor tur, mor er glad for å berre være ute ho, ute og oppleve :-)
Er du god og zoomer inn på bildet, så finner du hytta på berget ;-)
Det som er så flott med å være på fjellet, er at det er så stille. Når mor stod stille, så hørte ho det så vidt klukket i vatn under isen, i et bitte lite hull i bekken. Deilig lyd, kun avbrutt av vinden. Noen mediterer, noen yoga, mor går tur uti naturen.
Nærmer seg kanten og Hundatinden 1234moh ruver i terrenget, og du begynner å sjå inn Baklidalen.
Servert til deg, Megardsdalen <3 flotte dalen med sine 4 vatn. Ser hyttene der nede, der har mor vært mang en gang på tur, gut har også vært der en utallige ganger. Men du må neste få sjå korleis det ser ut med fjellene.... vent litt.
Hatt bedre tid skulle mor gått opp på taggene til Baklidalen, rått å sjå til Hjørundfjorden derifra, og stå på kanten og sjå ned i Baklidalen.
Stopp her også for mor, gut kjem heim. Så er berre å snu og finne hytta før returnere til sekken sin.
Du kan gå til Baklidalen ifra Megardsdalen, du berre krysser elva ved hyttene, og går til venstre her for Litlevatnet.
Nede ved Trollvatnet igjen finner mor en båt godt bundet. Stien til hytta går herifra også, eller du berre følger bergkanten så går du rett på den.
Mor går forbi den, heilt utpå kanten, og du får utsikt rett på Hundatinden og Baklidalen. Det er ryggen her du går for å gå til Sunnavindsnipa 1367moh. Fra hytta har du bergkant ett ned også, fleire meter ned, så er ingen plass mor kunne tenkt seg å lagt på hytte med gut. Men plassering? Å ja!
Følger berre elva ned att. Mor liker å gå en annen vei ned enn opp, får også sett meir på den måten. Dessuten så er frost og elv berre utrulig flott også.
Isdråpene er krystallklare og blanke, skinner som klareste diamanter. Naturens egen kunst.
Om du berre springer forbi, alt det vakre du går glipp av. Mor kan bruke like lang tid ned som opp ho, om der er noe fint å sjå på, ingen problem.
Elva ser ut som den renner rett utenfor og blir borte også. Trur ikkje mor følger etter den veien :-P Hatt på skøyter, eller berre rett på buksebaken, sklidd nedover, og fløyet rett fram.
Foretrekk heller å gå ned her, enn flyge ned. Er vel ikkje så redd for å flyge, er vel heller meir landingen som er skremmende. Ser veien der borte, og ser steinen der sekken ligger. Også 2 andre er ute og går tur, dei ser oppover mot mor, og lurer sikkert på kven det er som er oppi fjellsiden her. Ingen fare, mor lurer også på kven dokke er ;-)
Trasker ned siden, gjennom litt småskog, ser nedover dalen. Er en lang dal dette, og lang grusvei. Går du heile grusveien, er det vel 6,5km en vei. Bra søndagstur det.
Går fort ned att til veien, tross en del stopp for å beundre og ta bilder av istapper og isperler. Mor har tid til det, og det er jo det tur er, kikke, oppdage, studere, sanse og nyte. Springe opp på toppen, ta det obligatoriske topp bildet, og så springe ned, det lar mor andre ta seg av. Mor liker å nyte turen og naturen, derfor ho er der. En gang i blant er det en rein trimtur, men det er ikkje ofte, og da er det som oftest Sessvatnet eller Vassetra, 2 grusveier. Men på sti og i skog og mark, da er det TUR <3
Tur vart det denne helga også, tross for snudde før toppen ved Tungremtindane, så var det en flott tur. Dette her er en nyte og avstikkertur. Lang tur, kort tur, haste tur, daffe tur, båltur i fjøra, dingle i et tre, berre mor er ute. Nyt det du kan med å være ute, sett pris på det du har rundt deg, en plass sitter det noen som har lyst men ikkje kan. Vær glad for det du kan nyte, sett pris på muligheten du har, for en dag så mister du den kanskje, og da angrer man på det man ikkje gjor. Mor tok denne helgen her, vel vitende om at ho må sitte stille en stund og ta det med ro, derfor nyte det ho kan, mens ho kan....
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar