Da gut var på Hakallegarden så var der en liten robåt på en dam. Å ro var noe han syns var veldig gøy. Så lørdagsmorgen så funderte mor på kva finne på? Noe som gut syns var gøy.... Han hadde lyst til å padle kajakk eller kano, noe mor også gjerne kunne tenke seg å gjere, men dessverre ikkje har. Så kom ho på en gammel gummibåt som lå i boda, om den var brukendes enda? Joda, den lak ikkje når mor fekk den pumpa opp, fann fram årene og ropte på gut. Det var nesten jubel i heimen, og en som skulle på tur, med ein gong! Så fram med storsekken for å bære båten, pakke med ved og mat, og på tur til Heimstevatnet for roing, bål, pølse, grilla eple, og en gut som endte med å ro tvers over heile vatnet, aleine....
Kjøre opp til vatnet ifra Helleskjerva på Ikornnes, samme vei som når du skal til Kaldalen eller Stavekollen. Første parkeringsplassen var full, så tok den neste. Altså den store parkeringsplassen rett nedenfor vassverket. Stien går ned noen få meter etterpå.
Mens mor pakker ut båten og får den knytt fast på ryggsekken, så sjekker gut ut en flott gul øyenstikker. Den måtte mor komme og sjå, for den stod heeeeeilt stille.
Gut fekk pent være med på å bære litt, så årene vart hans ansvar. Stien ser du er trakket ifra før, ikkje merket på noen måte.
Måtte til med storsekken for å få stor nok flate til å knyte fast båten, og det fungerer veldig fint også.
Sjå der gut, der ser du litt av vatnet du skal til no, og litt av Sessvatnet bakom. Skogen er snau etter gamle høyspenten som gikk her før. Tar vel ikkje mange årene før det er grodd att.
Tja, er vel en slags benk? Bosdunken ligger nede, men likevel noen engangsgriller inni. Stien ned til vatnet går ned ved benken.
Stien er tydelig nok til at du finner den. Ikkje merket eller noe, men du ser her går folk. Er berre over myrflekken stien er utydelig. ellers er den god.
Tar ikkje lange stunden på stien før du ser Heimstevatnet, og gut blir meir ivrig med det samme. Skal berre gå 400m, og det er fort gjordt.
Tross skydekket er lavt over Skopphornet 1226moh, så trur mor at regnet held seg unna noen timer til.
"Der er hytta!" og gut setter opp farten. Han syns å huske å ha vært her før, og det stemmer. Han og mor har vært her 2 ganger før, og han syns å huske at Kompis var med en gang også.
Denne robåten her har nok gjordt sitt, inngrodd i naturen som et blomsterbed.
Rar bru syns gut, og advarte mor om at den var glatt. Så begynner han å lure på kor dei skal padle, er her en plass som passer?
Gummibåten er for maks 45kg, så ikkje noe båt for mor. Og så var det å unngå at gut mistet årene. Så mor knyttet nylontau rundt kvar åre, og festet det med gaffateip. Gaffateip, kan brukes til snart alt! Så tredde ho nylontauet gjennom ringen for årene, og knytte fast i en av dei svarte dingsene på gummibåten. Sånn, da mister han i det minste ikkje årene utpå vatnet.
På med redningsvest, og så utpå vatnet! Litt annerledes å være utpå her enn på Hakallegarden, og litt større her. Samtidig så er årene her buede, så han har litt å finne utav.
Går litt i sirkler, litt klaging over ikkje får det til, før han ser ut til å finne ut av ting. an ikkje forvente å få til alt med en gang, alt må læres.
Så etter litt, så er han utpå vatnet og drar lengre og lengre ut. Mor hadde med metervis med nylontau som hadde tenkt å knyte fast gummibåten med, slik ho kunne hale han inn att. Det ser ikkje ut til å måtte brukes, han klarer seg fint :-)
Mor og gut er berre ved den eine enden av Heimstevatnet, det fortsetter videre bortover og er omtrent 500m langt. Er fint her, dumt det er så vått rundt vatnet, og at det gror att. Men det er perfekt for å ro seg en runde her, mystisk gras og stille vatn.
Gut øver seg på retning, og ror etter mor som er på kikkerunde. Litt tyngre å ro i graset, men han tar det som en utfordring.
Høg konsentrasjon.... er veldig kjekt å sjå at han faktisk liker seg på vatnet, har det kjekt, og at han får det til også.
Så vart det stille utpå, og mor roper utpå og lurer på kva han gjer på? "Soler meg" kjem det smilende, og det er da mor ser at han har lagt seg med føttene oppå kanten for nytelse-pause. Gjelder å nyte livet ;-)
Mor tenkte at det var på tide å tenne opp bålet, og gjere klart for en matpause for en hardt lekende gut.
Først så var det å prøve seg på en redningsaksjon på ei flaske uti vatnet. Gut like ikkje søppel ut i naturen. Dermed noe konkret å øve seg på i manøvrering av gummibåten. Viste seg at flaska var bundet fast i et garn som lå delvis på land, delvis uti vatnet, så begge lot det være.
Grille seg en pølse fristet, pluss trengte en pause. Bål er noe gut alltid har vært glad i, og tar heller middagen ute enn heime.
Enkel mat, ja, men kvalitetstiden ilag overgår enkelheten <3
For det blir meir tid til fjas og tull på denne måten :-)
Og viktig med den toddyen til gut. No er han så stor at han skjenke oppi også, slik at han får akkurat den mengen med vatne han ønsker seg.
Så noe gut har glemt av er mulig, epler i kanel og sukker! Du trenger 4 ting: epler, kniv, grillpinne, og en pose eller boks med kanel og sukker oppi. Mor bruker zip pose, praktisk og enkelt, og kan riste bitene oppi blandingen.
Mor liker masse sukker og kanel på, derfor skjærer i mindre biter, pluss går fortere. Og når kanelet og sukkeret begynner å dryppe, da syns gut den er ferdig. Skal egentlig grilles til dei er møre, men dei er meir halvmøre.
Er han fornøgd eller? :-P Kom fort med kommentaren "En til mamma?" Tydelig at dette falt i smak altså.
Rykende varm, lukter deilig! Og små biter blir fort ferdig, og ekstra masse sukker og kanel.
Om gut ikkje steker sine møre, så er dei likevel ekstra gode sånn. Og det går fort 2 norske epler til dessert på dei to.
Egemtlig mett, men fann ut at han hadde et hull til i magen som hadde plass. Trur må ta med epler til bål fleire ganger.
Plutselig var vatnet heilt stille, og faktisk kom litt sol. Mor berre nøt utsikten og skulle ønske ho hadde en kajakk no. Tenk å kunne få padlet utpå ho også no.
Trur at gut hørte tankene hennes, for plutselig skulle han utpå att.
Mor rydder det meste sammen, og nyter høstfargene mens gut ror utpå. Det er så fredelig akkurat her, ikkje så mange som bruker å være her.
Sopper ja, høstens mysterium syns mor. Dei popper opp over alt, i alle farger og variasjoner. Og noen er enorme, som denne her.
No får ikkje mor hjelpe gut når han skal i land heller, skal klare sjøl.
Han fann tyttebær og plukket til mor. Han spiser ikkje bær sjøl, men er glad i å plukke dei. Så mor får ekstra påfyll av energi og oksidaneter på tur når han også plukker.
Så forsvinner han like fort utpå igjen....
........og tilbake på land. Ja ja, så lenge han har det kjekt, så får han berre styre på. Blitt litt våt på knea, blir sånn når skal ut og inn av gummibåten og det er vått i marka. Men det beste er at han klarer ting sjøl og ikkje treng hjelp til alt mulig.
Så vart det en liten diskusjon om den andre siden av vatnet, klarer han å ro over aleine? Tja gut, trenger du en utfordring altså? Mor tenker seg om, han har rednngsvest, mor har sjekket luftventilene, årene er skrudd til igjen, så kvifor ikkje? Dermed så var det en litt spent og opprømt gut som var rask uti båten sin igjen, og la i vei. Det er omtrent 160m over vatnet her, og mor skulle springe rundt vatnet og møte han på andre siden.
Rundt der ser overkommelig ut, tross mor aldri har gått der før. Så i vått terreng etter regnet idag tidlig, så bar det i vei rundt vatnet. Om mor vart våt, så er det å skifte når kjem heim.
Måtte stoppe opp og sjekke til gut, om retningen var grei, og rope til han om han var ok. Mor får et ropende "Jaaa!" til svar, og fortsetter å småspringe rundt vatnet.
Det bærer over litt myr, forbi trær, humper, kratt, og flotte høstfarger. Fine med høsten er jo fargene, og et plaster på såret for at vinteren banker på og det blir kaldere og mørkere for kvar dag som går.
Trur du ikkje en stolt gut kjem i land smatidig som mor kjem fram også? Ser det lyser av han på lang avstand, stolt og mestringsfølelse :-)
Mor peker for gut, der borte er hytta du rodde ifra! Han måper overrasket, tenk at han rodde heilt aleine heile det stykket! :-P
Han syns sjøl at han har vært flink, og det tross er første dagen han er ute og ror på denne måten. "Kan eg få kajakk no?" spør gut. Mor har vist han bilde av en barnekajakk som er åpne oppå, perfekt for gut. En sånn ønsker han seg. Mor sukker, "Du får ønske deg en til bursdagen eller jul, men så ønsker du deg alt i verden også snart."
Etter pratet litt, kikket litt rundt, så bar det utpå igjen. Og mor må rundt, igjen. Mor er klissvåt til over knea, men er heilt greitt. Lett småspringing tilbake og ho held seg varm.
"Gut, ro litt meir til høgre, der er mindre gras!" Mor hører graset skli under båten, og gut styrer meir utover. Han klarer seg ser mor, og stikker.
Åååå... sjekk den furua da! Den var flott altså, med en død stamme også. Furutrær, det er noe spesielt med dei, noe mor ikkje heilt klarer å sette fingeren på, er berre sånn.
Må sjå etter gut også et par ganger, føler at må ha litt kontroll på kor han er og om det går bra. Ho ser han der ute, godt i gang og ror på. Han imponerer mor denne dagen her altså.
raskt kjem han seg iland før mor har komt heilt fram. Hopper opp og ned og gliser bredt over å være først! Og ikkje minst, så glad for at han har rodd over vatnet og tilbake, aleine :-D
Dermed var det berre å surre fast gummibåten igjen, og komme seg heim. Har vært her lenge også, og kan jo ikkje slite seg heilt ut eller bli lei.
Med årene i hendene, så viser gut vei tilbake. Han liker helst å være fremst, for mor er jo en del større og tar utsikten framover.
Gut låner mobilen til mor og skulle ta bilder. Hytta og plassen her er så fin syns han at det måtte han ha bilde av.
Og så syns han mor er litt rar som bærer en så stor ting på ryggen! Ho er kjempestor og kan sette seg fast i skogen. Kva gjer man ikkje for sine søte små?
Nesten oppe igjen, så vart det litt diskusjon om det dekket her. Gut mener det ikkje hører til i skogen og burde ta med heim for å kaste det. Mor er veldig enig, men ho kan ikkje kaste det i dunken? Har allerede 2 flasker i sekken som lå rundt ved vatnet.
Gut ser på mor i det ho triller dekket oppover i stien. Fullt i vatn, så det skvalper. Få det med i bilen med så masse vatn? Lå et dekk til oppe p kanten ved noen planker, så mor la det der. Ltt usikker på kva gjere av det, må vel på fyllinga for å få det kastet. Dumt alt som slenger rundt i naturen, men kan no ikkje plukke med alt heller.
Dermed så var dei oppe ved veien igjen, og en fornøgd gut ville tilbake en annen dag og ro også. Hit er det veldig greitt å dra etter jobb og skule, er så kort hit. Berre å unngå verste myggtiden. Så får mor heller sjå kor lenge han syns det er gøy å ro sånn.
Heimstevatnet er kort å gå til, greitt å være, litt vått berre. Gode sko eller støvler i våte perioder er nesten påkrevd her. Men fint vatn, koselig plass, og fint å ro seg en tur.
Vel, planen var at mor, gut, MrJ og hunden skulle gå seg en tur, men nei. Det var en gut som nektet noen plass visst han ikkje fekk ha med seg båten og ro. Så endte med at MrJ kom med forslaget Aurdalsiden av Andestadvatnet, rett ved osen. Som foreslått, så gjordt, og båten vart båret ned til vatnet, og utpå stakk gut, igjen.
Dette er en side av vatnet mor kjenner lite til, og MrJ fortalte om elva som gikk der, stille og rolig. Så forsøkte å få gut til elva, og padle opp den på eventyr.
Mor smatt mellom trær i skogen langs elva for å følge med gut, og sjå kor langt han kom seg, eller rettere sagt, turde.
Fekk litt Amazonas følelse inn elva her, og gut måtte manøvrere mellom greine i elva, gras, trær osv. Vart liten utfordring for en nylært på å ro, men kom seg no da avgårde. Men når kom lengre inn her, da vart det stopp. Lå masse løv i elva, og gut trakk seg, for no virka det vanskelig syns han.
Mor hadde aldri trudd at det skulle være så fint og bortgjemt å padle i Andestadvatnet, og det er alltid like kjekt å oppdage nye plasser på sin egen heimstad. MrJ kjenner godt til området her ifra sin barndom, så greitt å ha andre til å vise nye plasser.
Det blåser litt meir her, og utpå er det meir bølger. Gut lurer på om han får lov til å ro utpå til bølgene? "Selvfølgelig" svarer mor, og han skifter kurs. Kva gale kan skje? At han dett uti gjer ingenting, han har redningsvest.
Hunden har heile tiden sprunget etter gut, pepet og prøvd å komme seg uti elva han også. No som gut er uti sjølve vatnet, da kjem han også uti. Når ikkje vart lengre tur på han, så trimmer MrJ og mor hunden med å kaste pinner uti vatnet, og hunden er berre lykkelig over å få bade.
Så mens gut prøver seg på bølgene, hunden plasker lykkelig i vatnet, så er det 2 meget slitne 5 åringer etterpå. Gut har vært ute omtrent heile dagen no, og har rodd i noen timer. På kvelden var det en som satt i sofa med knallrøde kinn, spiste kveldsmat, og faktisk måtte bæres opp i seng ;-) Det er hardt å få seg ny hobby!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar