Det er søndag, sola skinner, og mor og gut har en virkelig lat og lang morgen. Plutselig så får dei besøk av Kompis i det mor held på å finne fram turklær og dei skulle på fisketur. Gut vil jo selvfølgelig heller leike med Kompis, så da vart man heime. Men etter leika lenge, surra rundt inne, så kom det ifra dei begge to at dei ville på tur. Ja ha, så mor foreslo Fagrefjellet med bål. Noe begge gutta var veldig enige i. Så pakke sekk, tine pølser og pølsebrød, finne noe ved, og kjøre til Fagrefjellet. Masse leik, rote i bålet, litt mat, og en masse flott utsikt :-)
Etter kjørt opp bak Fagrefjellet mot Statskraft, så parkerer mor på parkeringsplassen til turveien opp. Er andre her også, ikkje så rart i finværet at det er andre på tur her også.
Gutta har i alle fall krutt i beina idag, for dei får sånne rykk av springing inni mellom.
Veien opp til Fagrefjellet er en ganske så nylaget turvei som er lett å gå på, du kan også trille her om du skubber vogna opp bakkene.
Dei to prater ivrig i vei, og er ganske så enige for øyeblikket. Kjekt å ha med Kompis på tur, ikkje berre ha med voksne.
Kva fjell er det? lurer gut på. Borgundkollen, svarer mor. Der har du vært, og du går opp ryggen, og så opp dit. Så lurer han på om han klarer å gå dit. Det klarer du, om du bestemmer deg for at du vil opp, svarer mor. Da kjem det raskt, dit skal han i morgen. Etter 2 sekunder betenkningstid, så ombestemmer han seg, om 3 dager vart avgjørelsen.
Mor peker på et annet fjell, Rømerhornet 866moh. "Husker du da du gikk så langt, ilag med Mormor og gutta? Da du gikk ei mil, det var opp dit, bakover, og ned på andre siden." Det husker gut veldig godt, for det var langt. At det var dit opp altså, det syns gut var litt stilig.
Slitne eller ikkje, en benk er til for å sittes på, dermed basta. Du har 2 pausebenker på vei opp.
Opp bakken mangler det ikkje på energi. Trur det litt er den guttetingen om å måle krefter, for om den eine spring, så spring den andre også, så ser dei etter om den andre begynner å bli sliten.
Av en eller annen grunn så begynner gjengen å snakke om juletre! Litt tidelig enda syns mor, men greit nok. Og det vart plukket ut både det eine og andre treet som kunne egnet seg. Det lille der var no litt puslete vel?
Dei måtte måle.... jo det var litt puslete og mangler litt greiner til å henge juletrepynten på.
Noe av det flotte med å gå opp til Fagrefjellet, er utsikta til fjella der baki. Flotte fjell og tinder som berre ligger der klare for tur.
Det er ikkje berre gutta som liker å være her, kuene på beite liker seg også her. Trur nettopp at gjengen har funnet en av liggeplassene til kuene, for her var en del kubæsj.
Og trær er til for å klatres i, dei meiner gutta i alle fall.
Så mens gutta klatrer, så kikker mor på fjellene her. Rømerhornet 866moh og Aurdalsnibba 1126moh er to veldig fine turer her.
Tok litt tidd, men så kjem dei hoppende. Kjem dei seg opp til toppen no da?
Men nei, 5m unna, på andre siden av stien, der var et nytt klatretre, så er berre å vente litt til. Ingen problem med å vente, dei kjem stadig med spørsmål, både om fjella, naturen, kva ting er på engelsk, om greina tåler dei for så å brekke, og kva grein trakke på for å komme ned att.No ser dei begge to både toppskiltet og benken, da vart det fart på dei begge to.
Meir fart enn mor orker å springe, så dei fekk berre springe i forveien.
Så når mor kom fram, så satt Kompis stille på en stein og kikket utover......
..........og gut stod på benken stille, og kikket utover. Ikkje ofte dei to der er stille, men akkurat no et øyeblikk var dei det.
Der er laget til en liten bålplass, på en veldig våt plass. Siden det er så tørt ute no, så tar mor den plassen. Gutta er virkelig klare for bål, og venter litt utålmodige på det skal være klart. Trur ikkje det er fordi der er så innmari sultne, er nok meir for bålkosen sin del.
Pølsegrilling på gang! Og så løyser dei verdensproblemer med det samme.
Og så er det å finne ut kor mange måter og vinkler dei kan grille ei pølse? Gutta her er så kjekke å ha med på tur, og mor held seg i bakgrunnen og berre koser seg :-)
I tilfelle ikkje berre pølser vart nok, noen boller gut har baka. Trur ikkje noen skal gå herifra sulten, det er sikkert. Har sjokolade liggende også, men den vart det ikkje behov for.
Så var det for mor å grille. Kompis ville ha meir, men var opptatt med å finne einekvister for å brenne på bålet for å lage knitring.
Det er faktisk utrulig kjekt å sitte her og berre høre på alle ting dei to diskuterer, og kan være et suplement når dei lurer på noe eller ikkje er enige om utfallet. Alt som kan røre seg inni hodet på gutter på 5 år, er heilt utrulig egentlig kva dei oppfatter av verden rundt seg.
Jo meir røyk dei får bålet til å lage, jo bedre. Mor tenker stille for seg sjøl at det er to gutter som virkelig treng et bad seinere, for dei to der lukter virkelig bål!
Mor foreslår å gå til utsikta eine enden, og gutta er enige. fart er det på dei, så mor får berre holde følge.
En varde? Det er jo ikkje på enden vart dei enige om, så bærer det videre.
Ser du på turveien der? Der er det en med rullestol som er på tur. Turveien her, eller stien eller no kva du skal kalle den, egner seg for rullestol også på tørre dager som dette. Trenger nok en motorisert en, for et par av bakkene er bratte. Dei der var oppe ved benken mens gjengen grillet.
Gut i farta!! Og det går fort unna! Energi altså, berre dei har motivasjonen så er det utrulig kva dei får til. Turglede er det i alle fall nok av denne dagen her :-)
Egentlig så ville dei videre til neste haug, og gut ville enda lengre ned også. Men etter gått et stykke ned stien, så var den alt for våt for to gutter i berre joggesko. Snu karer, her får dei heller gå en annen dag.
Dermed bar det tilbake, og det fort også, fordi dei kom på bålet som ulmet enda. Mor tenkte å få brent opp mest mulig av veden så det ikkje vart så stygt før dei slukket.
Det fine med høsten som no er her, er fargene. Den intense fargen til rypelyngen er den folk kjenner mest til i fjellheimen når det gjelder farge. Kontrasten lys mose og blodrød rypelyng lyser virkelig opp også.
Gutta sprang heilt til benken dei, og gut skulle vise kor fort han kunne springe. Han suser ned bakken så fort, at bremsene nesten svikter!
Kompis ville også vise kor fort han kunne springe, og sprang opp bakken kun for å springe den ned att. Rart gutta er varme??
Slukke bålet er som en leik. Mor fann en full vannflaske da ho plukket opp anna søppel, og den var det kvar sin gang til å late som dei tisset på bålet for å slukke. Slukningsarbeid er veldig viktig.
Å gå vanlig på stien? Neida, her springes det i sikk sakk, og opp på steinen, for å så hoppe. Kompis i lufta!
Og slik holdet dei på manage gange også. Gut prøvde seg på en snurr i lufta, som da Kompis også skulle prøve å få til.
Kor energien kjem ifra? Mor aner ikkje! Hadde ho funnet ut kor dei finner den, så skulle mor også plukket med seg en dose.
Så suser dei begge forbi mor, og mor jogger lett etter med sekken på ryggen.
Som to små prikker der nede i stien springer dei, kikker inni mellom etter mor, for så å springe så fort ho nærmer seg dei. Dei har no hatt det gøy i alle fall, og fått blåst ut en del energi. Som om dei ikkje allerede har blåst ut energi heime i hagen, og inne fra før av. Så no er det heim att, finne hengestolene i hagen, og kvar sin is, for no er det to kokte gutter :-)
Mor har beskrevet mang en gang veien til Fagrefjellet, men tar det en gang til ;-) Fra Aure sentrum kjører du oppover Dalevegen til du tar av til Aurdalsvegen. Så følger du berre skiltinga til Statnett til du kjem opp til parkeringsplassen til Fagrefjellet. Kort og grei tur å gå for dei aller fleste, veldig fin tursti å gå, passer rullestol med motor, barnevogn osv. Er vel sånn omtrent 800m å gå til berre benken på kanten.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar