Ute mot havet på øya Godøya er en av mors favoritt turer i området der ute. Gå opp ifra Alnes til Alnesvatnet 254moh, innom den kjente Johan Skytt steinen, så opp på Storhornet 497moh, ned andre siden, og rundt Alnesvatnet før ned att til Alnes igjen. Det mor syns er så fascinerende med den turen, er at du ser Alnesvatnet mot havet, og av og til så ser det ut som om hav og vatn er ett. Så har du havet som utsikt, og snur du deg, så ser du Ålesund og alle Sunnmørsalpene. Utsikten er berre fantastisk her, og er du heldig så får du en nydelig solnedgang. Og mor skal ha med seg MrJ som aldri har gått denne turen før. I nydelig vårvær så er mor, MrJ og hunden på tur ute på en utrulig flott plass.
Mor har brukt å parkere ved havna, så gå opp ved et gammelt naust, gjennom bebyggelsen og et gårdstun. Men denne gangen pågår det arbeid rett før havna, og mor la merke til et skilt som stod Alnesvatnet på rett etter tunnelen. Dessuten så er der en stor og flott parkeringsplass til høgre med det samme du kjem ut av tunnelen til Alnes.
Du går noen få meter så står det en slags trapp over et gjerde og skiltet Alnesvatnet. Ny vei for mor å gå, men da slipper du å trakke forbi hus, og gjennom gårdstunet. Er ikkje lengre å gå heller.
MrJ og hunden har ikkje gått her før, og mor håper at dei to også vil like plassen her. Mor liker seg veldig godt her, og kjem stadig tilbake.
Trenger ikkje gå så langt før kjem opp på den vanlige stien, og der får du utsikt utover bebyggelsen på Alnes også.
Når ser opp mot kanten, så ser du den kjente steinen Johan Skytt også som mange går ens ærend for å gå utpå, ca midt på bildet.
Er overraskende lite folk her, for mor veit dette er en meget gått tur. Så får nyte det å ha stien litt for seg sjøl mens man kan.
Etter gått ca 750m på stien, så kjem du til en slags flate som er en typisk stoppeplass for å nyte utsikten utover Alnes. Alnes har en spesiell form, en flat utstikker ut i havet med sandstrand på venstresiden, og havna til høgre. Fyrtårnet har blitt et turistmål i seg sjøl der du kan gå opp i fyrtårnet, eller kjøpe kake og kaffe i kafeen. Fått et nytt senter også, men der har ikkje mor vært enda. Men oppi fyrtårnet har gut og mor vært noen ganger, han som er så glad i fyrtårn.
Deler av stien viser godt at den er godt brukt, er litt rullestein og steinete. Så er du litt i ubalanse eller dårlig til beins, så kan staver være ok her.
Om du skulle være i tvil, er skiltet når du kjem opp til vatnet. Og så er dette drikkevatnet til Godøya, så bading forbudt er også skiltet her.
Du kan ta stien som går litt utpå så du får meir utsikt, og du treff steinen Johan Skytt direkte, eller ta stien langs vatnet, og da tar en avstikker ned til steinen. Begge stiene ender i enden av vatnet for felles gå opp videre.
Stien går ytterst opp der om du skal videre. Litt fint å få øyane der ute som utsikt også. Du ser Giske, Valderøya, og ser Lepsøya.
I bekken nedenfor vannuttaket, der fekk hunden slukket tørsten og kjølt seg ned. Han virkelig elsker å bade, og som mørk hund med tett pels så blir det varmt i sola.
Når først er ved steinen, så er det no nesten obligatorisk å gå utpå den også. MrJ har ikkje vært her før, så han først. Spankulere ut som ingenting, men så er han vant med å hoppe ut av fly i fallskjerm også. Høgdeskrekk han der? Finst ikkje. Han endte med å stå å kikke ned og lure på om det var høgt nok for et hopp..... jadda....
Mor derimot, ho har litt av den der ubalansen du føler utpå noe kant med høgt nedenfor. Ikkje ille altså, men mor er berre vant med å holde seg på trygg avstand til stup og høgder siden ho som regel har med gut på tur. Får ikkje angst av noe, men er meget meir forsiktig når beveger seg enn MrJ.
Stien går videre opp, og er heilt grei å gå. Dette er da den ytre sti, og mor meiner på at der går en sti heilt inntil fjellet også, veit at litt lengre opp der deler stien seg så du kan velge å gå utpå kanten til høgre, eller meir åpent til. Tar du den utpå kanten til høgre, så kjem du opp på nedsiden av varden på toppen før Storehornet.
Å gå her ute så kan stien bli ganske våt og gjørmete om du går i regntid, så etter et par dager med tørke er perfekt. No har her vært noen tørre dager, så veldig greitt å gå her.
Mor liker å snu seg for å sjå tilbake på vatnet, for liker plassen her ute og plasseringa av vatnet. Mor er vatn med fjell og fjorder, og dette her med fjell, vatn og hav er noe som fascinerer ho. Da er det berre å nyte det mens man kan ;-)
Som sagt, dette her er etter noen dager med tørke, litt gjørmete må du regne med, men ikkje verre enn at du fint kan gå med lave tursko.
Er veldig fint å kunne sjå utover mot øyane mens du går, og du ser fleire øyer etter kvart som du kjem lengre opp. Du hører og ser også flyene som tar av ute på Vigra flyplass, hører brølene når gasser på for å ta av. Visst mor kunne fått valgt seg flytur, så hadde ho endt opp på Island eller Svalbard.... ikkje noe syden ønske på mor.
Lykken er et stort vatn heilt for seg sjøl! Han plasker og springer, koser seg og vatnet spruter. Han er utrulig glad i å springe på myrlandskap der det er virkelig vått og plasker. Som om å gi et barn en søledam.
Lå noe stort kvitt noe på kanten, og måtte kikke kva det var. Er faktisk en helikopterpose med stein! Ser ut som dei skal legge litt stein i stien her ute, og det er slett ikkje dumt. Er folk her på tur stadig, og terrenget er vått og blir skadet av all ferdselen.
Er litt kjekt å ta med seg noen på en tur du sjøl liker, spesielt når dei ikkje har vært her før, og du har dette flotte været her. Du får jo den flotte utsikten også når du er her. Dessuten, å gå tur med MrJ er utrulig kjekt også, mor trivs på tur ilag med han der :-)
For å komme til toppen, er det berre å vandre bort til toppen og opp. Er fort gjordt.
MrJ har helst trakket turer i heimkommuna, men det har mor fått endret litt på no da ;-) Mor liker å utforske nye plasser også, sjøl om er utrulig mange fantastiske turer heime også. Men å få litt innputt ifra andre plasser, andre opplevelser, gjer at man faktisk setter meir pris på det man har heime også.
Heime har man ikkje sånn utsikt, så mor står utpå en stein og trekker inn pusten. MrJ og hunden trakker videre, mor tar 10 sekunder med utkobling, før springer etter.
Kjem, kjem! Får opp farten for ta dei att opp siste biten. Vegetasjonen her er helt annerledes enn heime, og få litt innputt av annet gjer berre bra.
Siste biten er en slags promenade til varden, berre å nytes av å komme opp.
Blåste litt kald trekk, så trakk ned i siden for litt ly og lunsj. Hunden værer mat, og setter seg pent i et håp om noe han også. Og ja han får han og, mor hadde med hundesnacks til han, for han forbruker han også på tur.
Mens venter på havregrøten som står til trekking, så er det super brødskive som vente-mat: Kremost fra Tine med Fjellbris fra Stranda. Fjellbris skulle no passe her på en fjelltopp med frisk bris :-P
Og der ute ligge Runde. Det er etter planen turen for morgendagen. Så får håpe at været og annet klaffer.
Hmmm.... mor veit kva han leiter etter :-P Sjokoladen! :-D ser deg!
Det kjem og går folk på toppen, og etter tatt en lengre pause med brødskive, havregrynsgrøt, kaffe, kakao og sjokolade, så var det å gå ned att. Mor står oppe på toppen med en annen hund som veldig gjerne ville hilse på hunden. MrJ venter til dei har gått før kjem opp.
Tar ikkje særlig bilder på toppen,er litt folk her. Hyggelige folk også som gjerne slår av en prat, og i mellomtiden er det berre å nyte utsikten. Sunnmørsalpene, mor sier ikkje noe meir.... det der er Sulafjorden, med Sula til venstre, og Hareidlandet til høgre. Mor ser faktisk til heimfjellet sitt herifra også.
Baksiden av Storehornet, heilt annerledes enn framsiden. Dei som bor her må få lite sol på ettermiddagen og kvelden, spesielt på Gjuv? Uansett, flott øy dette her, og er en veldig fin tur å gå.
Ned andre veien, og får utsikt mot Runde og området der ute. Alle flotte plassene der ute som skulle vært gått og sett, alle fine plassene som er her ute ved havet.
Akkurat no er mor fornøgd med å være her og gå tur! Du skal rett ned ryggen her, og så kan du velge om du vil gå ned ved vatnet til Gjuv, eller stien langs vatnet tilbake til Alnes, eller ta stien langs ryggen framover og gå ytterkanten via Lesten tilbake til Alnes.
Ser kanskje skummelt ut i starten fordi du ikkje ser stien heile tiden, men den er heilt grei å gå, ingen fare. Staver om du trenger det er ikkje dumt.
Hunden sliter litt inni mellom, for den vil gjerne følge mor når ho tar en avstikker for å kikke, og følge MrJ når han går. Ofte ender han med å stoppe opp og sjå på mor som om han sier "Kjem du snart? Du er treig, og eg går ikkje uten deg". No har han hentet mor, igjen.
Visst du ser nøye etter, så er der en kjetting. Den er satt opp for å holde seg i på avsatsen. Om du går litt til venstre, så kan du gå opp uten den om du syns det er litt ubehagelig.
Mor ser ned til Gjuv, og MrJ peker på noe der. En runding? Er ikkje det der parkeringsplassen til stien opp ifra Gjuv er? Jo! Dei har laget til en skikkelig parkeringsplass! Så flott :-D Der har du den korte veien opp til Storhornet, parkerer på plassen der nede på Gjuv, går rett over veien og forbi det huset. Der begynner stien opp inn i granskogen der.
Er berre å komme seg ned, og hunden han tar seg fram over alt. Bildet gir litt feil inntrykk, er ikkje så ille som det ser ut til.
Og feil inntrykk får man når man ser oppover, det er sikkert! Toppen ser vanskelig ut å gå opp, men det er den ikkje. Her går til og med gut sjøl.
Dette her er det som mor kaller litt surrealistisk, sånn som du ser på tegningene som får deg til å lure. Ser nesten ut som hav og vatn er eitt, men er det ikkje likevel, og har en høgdeforskjell på 254 meter. Skulle ikkje tru det, ikkje sant?
Ups... hunden fan seg en pytt som han presset seg ned i. Ikkje akkurat reint det vatnet der, snille deg, kom deg opp derifra da. Er man hund etter å bade, så er man det....
Der alle stiene møtes, ifra toppen, undt vatnet, ned til Gjuv, eller videre til Lesten. Fritt valg!
Gjengen tar stien langs vatnet, korteste veien tilbake. Via Lesten får bli en annen gang.
Altså, stien er fin i starten, men et lite felt så er det veldig store steiner som du må over og rundt. Går veldig fint altså, ingen fare. Herifra ser Storhornet heilt annerledes ut enn når du kom opp til Alnesvatnet. Artig å sjå korleis inntrykket av et fjell endrer seg ifra kva vinkel du ser det.
Når nærmer seg myra så dukker det opp fleire av dei helikopterposene med stein. 5 stykker ligger på rekke og rad, klare for å legges ut. Stien her ifra Gjuv og halvveis tilbake til skiltene der du kom opp, er veldig våt. Stein er absolutt ikkje dumt her.
Som du ser, myr, og atter myr. Gode sko anbefales her om du skal rundt. Og gå rundt anbefales, er en fin rundtur.
Kan være litt gjørmete her og der, tross hatt noen dager med tørke som no.
Som du ser, er fint her, og litt myr klarer du å passere, det er faktisk verdt det også. Mor lurer litt på kva MrJ egentlig syns om turen her ute, er annerledes enn terrenget heime.
Mor er i alle fall fornøgd med turen, er like glad kvar gong ho er her ute, og nyter det like masse kvar gong.
Tross sola ikkje når til her så seint på ettermiddagen som no, så er idyllisk å sjå på skyggene som skapes i vatnet når sola er borte.
Skal ikkje svartmale stien rundt, er ikkje berre myr, den er veldig fin og i perioder, som her. Biten herifra og tilbake til sti krysset, er veldig fin å gå. Er berre inni enden og et stykke det er myr og klissete.
Der finnes kun 1 hytte her oppe, og den ser du akkurat i på bildet. Er ingen vanlig hytte, men ei forening si hytte.
Ute på vatnet ligger det små øyer også. Den største øya kan du gå utpå også, der er laga til ei bru faktisk. Sikkert laga til for å fiske. Mor har fiska her en gang, rettere sagt, gut skulle fiske, men fekk ingen. Heilt sikkert fordi det var for fint vær også.
PÅ vei ned mot Alnes så dukker det plutselig en skjerm opp! Noen forsøker seg på paragliding i solnedgangsbrisen. Joda, kjenner at der er litt vind, men ikkje linjær vind som er mest gunstig. Ser skjermen daler og stiger, men han kjem ikkje, vinden er ikkje stabil nok.
Men trur du ikkje at han kom likevel? Her tok han sats og kom seg opp. MrJ som er fallskermhopper satte opp farten for å sjå, og for å ta en prat med dei to som stod på utkikken. Den eine hadde sågar skjerm sjøl, men trakk seg pga vinden var ustabil, ho andre var berre med.
Der var 2 stykker som stod der oppe på kanten, og etter prøvd ei stund, så kom han siste også. Såg nesten ut som det gikk gale, for bakenden var utrulig nært steinene, så mor holdt faktisk pusten. Hørte et jubelrop idet han seilet forbi og sikta inn på marka. Må være utrulig flott å flyge her ute, for du får øyer, havet, Sunnmørsalpene og solnedgangen her. Og det er akkurat det som er så flott med turen her ute, Du får sånn fantastisk utsikt til omtrent alt, og det på en tur med åpent terreng, fjelltopp, og et vatn. Og ja den følelsen du kan få når det ser ut som Alnesvatnet går i ett med havet. Er alltid like fornøgd kvar gong mor er her ute, og kjem alltid til å vende tilbake. Så til neste gang Godøya, farvel så lenge, er ikkje siste gang er her ute :-)
Turen rundt er på kartet grovt tegna 7,5km i lett terreng om du følger stiene. Mor og MrJ var litt utenom he og der også. Er en kjempe fin tur som står på mors "bli glad turer" og anbefales virkelig om du er der ute. Ha en riktig god tur!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar