Det er første juledag og alle i huset til Mormor og Morfar er våkne og spist frokost. Vinden ute har løyet litt, regnet er ok. Stormen som har ristet huset hos Mormor har en pause, meir kjem om litt. Men når vært inne noen dager, spist julemat osv, så er det ekstra godt å kunne ta seg en tur ut i frisk luft og bevege kroppen. På med gode klær, og ut en tur til Hovdeåsen for litt opplading av batteri. Så det e mor, gut og Mormor som trosser været og stikker av en tur.
Starter på Hovden, og ser inne i Hjørundfjorden at vinden kjem tilbake. Vært skikkelig møkkavær, og meir kjem. Natt var hardt for huset, det både ristet og knaket, så til natten skal mor og gut søke ly heime.
Gut er litt tungstartet, vært for masse innetid, legobygging, god mat, godteri, og daffetid. Men mor får han med, og så lenge skravla går, så går føttene også ;-)
Han har nok av fantasi, og er midt i forklaring på kor snømusa bor, for den lever kun der det er snø, og her er det ikkje snø.
"Men mamma, dette treet her er ikkje vått, berre kjenn!" Mor kjenner etter, for etter den vinden og regnet som har vært, så er det umulig at noe som helst er tørt.
Rart at det er første juledag og er grønt ute, null snø. Det som var av snø har smeltet bort.
Etter et par "Eg er sliten" fra en gut i jule-modus, så var det berre å snakke han vekk. Tema går i snømus enda, andre mus, om hytta fremdeles står der etter stormen, om trær som ligger nede osv.
Ikkje akkurat vinterfølelse ute, plussgrader og sterk vind. Sulafjellet er borte i skydekket av dårlig vær som er på vei.
Mor finner en snøflekk som hadde gjemt seg mellom einebuskene slik at vinden ikkje skulle blåse den vekk. Gut syns snøflekken var veldig lur, gjemme seg slik. Dermed så startet jakten på fleire snøflekker som hadde gjemt seg.
En liten avstikkersti fører bort på en utsiktsstein. Gut speider utover fjorden til Vegsundet og Solevågen, og langt der ende ser han ei strand. Om det muligens er Vellingsneset, for der liker han seg.
Mor og gut kikker ilag etter Vellingsneset, for det er der nede en plass. Snakker om hjorten som springer er nede en plass, om dammen på Vellingsneset osv.
Den rosa mormor og blå gut fortsetter opp den veldig opptrakka stien. Er litt bratt enkelte plasser, men dei som er vant med å gå her, tenke ikkje over det lengre.
Mor og gut hadde kappløp opp siste biten, være først til store steinen, og gut vann med Mormor på slep. Steinen her har vært en merkestopp for alle barn i alle dei år på vei opp.
Når mor også kjem seg opp på steinen, kjem vinden kastende opp. Uværet har tatt att gjengen. Surt vær, og vinden kjem i kast, men veldig friskt å være ute no, og faktisk veldig deilig etter vært en del inne.
Gut skal lede gjengen siste biten, for mor trudde ikkje at han husket veien. Men det gjer han, og han beskriver veien for mor og Mormor, og mor hører at han husker.
Det store spørsmålet var om hytta fremdeles stod der, og mor fekk spørsmål ifra gut om å løfte han opp. Jo, hytta stod den! Han veit akkurat kor den ligge også, og skynder seg avgårde.
Mormor har komt seg lengre avgårde mens mor og gut har speidet etter hytta, og han setter opp farten. Kliss, klass så gjørme skvetter. Godt han har på seg regnklær.
Oppå toppen og ser Skopphornet 1226moh ruver til høgre. Nesten midt i bildet ser du så vidt 2 vatn, det er Sessvatna.
Mormor og gut stikker til hytta, komme seg inn i mellom vindkasta.
Utsikten ifra Hovdeåsen er egentlig den største du kan få for den minste turen. Denne retningen ser du til Vegsundet, Solavågen, og der bak skulle du ha sett havet.
Mormor lurer på om gut vil sleppe ho og mor inn. Han har forskanset seg i hytta og har lyst til å ha den aleine litt.
Men slipper inn likevel, for det er jo litt ensomt der inne, og det er mor som har sekken med drikke og snacks.
Står fleire kubbelys her inne, men verken mor eller Mormor lighter. Må virkelig huske det til neste tur hit!
Er kun et lite vindu på hytta som slipper inn lys, døra var tryggest er lukket pga vinden.
Mor lurer på kor mange ganger gut har vært inne på hytta her og kikket ut. Må være fleire titalls ganger i hans liv no, men han blir liksom ikkje lei av sjølve hytta.
Gut har en pinne han kaller boomerang, og vil at mor skulle bli med ut for å kaste med den. Pinnen forandrer stadig kva den er, alt etter kva han leiker. Den kan være lighter, boomerang, fyrverkeri, leitepinne osv.
Julekaker, klementin, fiken... joda, har med nok av godt, men er liksom mettet på sånt akkurat no.
Da heller ut og leike litt. Mor fekk beskjed om at ho måtte være med. Klar, ferdig og hopp!
En sti gut ikkje kan huske å ha gått før, dermed så måtte den sjekkes.
Mor kikker tilbake på hytta, tenk for ei plassering den har. Midt på toppen, med 360 graders utsikt. Heilt fabelaktig!
Dit men ikkje lengre sier gut, sikkert hjorten sin sti mener han. "Mamma, kom og sjå kor fint det er her!" roper han, og mor måtte komme etter.
Gut viser vei i stien, for der er mange feller hevder han, både hull og greiner som er snublefeller.
Utsikten mot Sykkylvsfjorden er slett ikkje verst den heller. Ser fergeleiet Aursneset, Sandvikshornet 876moh, og fleire fjelltopper der borte. Hadde det vært opplett, hadde du sett til Sjøholt.
Som barn flest er gut meir glad i nedoverbakke, da går det så det suser! Skravla gikk i ett sett på vei opp, fortsetter i samme stil på vei ned. "Hoppe litt fram, så til høgre, hoppe ned, så til venstre, og hopp!" sånn styrer han på ganske så lenge nedover. Mor og Mormor hadde nok med å høre på han der han prater seg i vei.
"Sjå ferga der!" og peker mot noen lys der ved fergeleiet. Mor prøver å kikke etter ferga mellom Hundeidvik og Festøya, der det er mest værhardt. Ser den ikkje noen plass, om den da ligg til kai ved Hundeidvika. Mor er glad ho ikkje er ombord ei ferge dei dagene her.
Friskt vær for dei 3 her, men gjer så godt også :-D
Gut? Kor skal du? "En snarvei." får mor til svar. Jaha? En snarvei-omvei? En som liker å lage sine egne stier.
Siden det ikkje er snø, så har gut bestemt at da er ikkje snømusa her heller. Men skal kikke gjen inn et av hullene i treet og sjå om der er ei anna mus, og den skal få ei pepperkake. Full fart mot den gamle bjørka.
Etter grundig undersøking, ingen mus hevder han. Men legge att noe er lurt, for den kjem nok tilbake. Dermed plukket han ut ei pepperkake og en julemann.
Skravla går der han og Mormor trasker videre. Det er så godt å ha med ei Mormor på tur, alltid noen å snakke med, fleire som kjem med ideer, godt selskap, og ei som alltid klare å snu tema for en liten en.
Om været var friskt, så hjalp det virkelig på kropp og sinn denne turen. Er berre å benytte sjansen, for om noen få timer er det på att med sterk vind og nedbør igjen. Ikkje akkurat noen drømme juleferie dette, men får gjee det beste ut av det. Så er det berre å vente på neste hull i uværet, så er det ut igjen :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar