Mor er så heldig å disponere ei bitte lita rød hytte, og den er et lite fristed å komme til. Gut liker seg utrulig godt der, og han har mange gode minner der ifra. Mor tenkte at det er tross alt vår, og ut har snakket om å overnatte der. Mor lurer på korleis det ligger an med muselort der, sist gang var det ikkje så ille, men no fekk mor en uggen følelse av at noe er galt der. Dessuten, været ute er så ustabilt og meldt snøbyger utover dagen, at det er kjekt å ha et tak å søke under på turen. Blir det ille så kan mor og gut være der lenge dei, er berre å fyre opp i ovnen, mat er der litt også, og være inne til det verste været er over. Og denne gangen så tok gut en vri på den svingete veien opp til hytta, ville gå alle hjortetrakkene tvers gjennom skogen og ikkje gå særlig med vei. Så da bar det til skogs på eventyr! Gamle trær, mange bekker små, hjortetrakk over alt, huler i trær, rett og slett på oppdagelsetur i regi av gut.
Turen starter på Løvoll, og du skal heilt til den gården der, for der går veien opp til setra. Løvoll ligger midt mellom Andestadvatnet og Litlevatnet.
Traktorveien ligg midt på gården, du passerer huset akkurat, så går veien opp mot Rømerhornet 866moh.
Denne her har stått her i noen år no, vært en plass gut har stoppet opp ved snart alle gangene opp her, heilt ifra første tur i bæremeisen opp. Gut har blitt større med tiden også, og fra å berre ville ta på den, så er no spørsmålet korleis den virker. Kor kjem bæsjen inn, og korleis kjem den ut? Så da er det berre for mor å forklare.
Langs traktorveien i starten veks det ørsmå søte grantrær. Mor setter ideen på å kikke etter små juletrær, og han er med på den med en gang. Kjekkere å ha noe å leite etter på tur, så glemmer man veien. Gut lurer på om det er lenge til det er jul igjen, for da er dette her akkurat passelig til han som juletre. Finner mange søte små juletrær, og går nesten sport i å finne det fineste.
Det regnet som var da ankom plassen, har gitt tapt ei stund. Så her gjelder det berre å nyte opplettet, og gut bestemmer seg for å finne fleire juletrær. Litt godt å få opplett litt også, får sett litt utsikt før dei meldte snøbygene kjem over mor og gut.
Dette her må være det aller minste juletreet på heile plassen?? Han viser mor treet, og ho må sei seg enig at det der må vel være det minste? Søte er dei i alle fall.
Sola varmer plutselig den veldig fuktige bakken. Det har snødd litt i det siste, og det stiger damp opp ifra veien lengre framme. Var litt vanskelig å sjå, så mor tok gut og pekte. Han lurte på kvifor bakken ryker. Mor måtte forklare at sola varmer vatnet på bakken, da blir det til damp som når man koker vatn i panne, og da stiger dampen opp og blir til ei sky til slutt. Mor ser at gut tenker, og forteller at når det blir fullt i skyen, så regner det, og slik kjem vatnet tilbake til jorden. Er ikkje sikkert han husker dette til neste gang, men får berre forklare det en gang til, og til slutt sitter dett nok :-)
Siden man er inne på naturfag, så pekte mor ut en stor gran som hadde blåst over ende, og hang på en annen gran. Tenk gut om den grantreet der slipper det knekte treet og noen står under? Gut studerer begge endene av det knekte grantreet og hadde mange teorier og løsninger. Dermed var samtalen i gang og hadde en masse å prate om.
Dei har saget ned litt skog her, og sagmasken på bakken ser ut som gull! Tenk om det var gull, kva hadde han kjøpt seg da? Store fantasier som ender med både romskip og en ny bil til mor. Måtte klatre litt på alle tømmerstokkene som var så store at treet måtte vært kjempe gammelt.
Men så er gut ikkje så glad i å gå grusveier, ikkje mor heller. Og når han ser et hjortetrakk, så mener han at det er en snarvei. Tja, mor tenker seg om, ho veit jo kor veien går i sikk sakk oppover, har gått her utallige ganger no, og veit kor ho er i terrenget, og surrer man seg vekk er det berre å gå nedover igjen. Vel, kvifor ikkje? Men da må du vise vei gut, sier mor, og dermed så starter et eventyr gjennom skogen.
Hjortetrakket går litt her og der, sti utydelig, så mor og gut diskuterer seg fram til kor er rett å gå, men retningen er rett. Og plutselig så roper gut at han ser veien! Han hadde rett, det var en snarvei! :-D
Etter satt føttene på veien, så ser han at snarveien fortsetter med det samme på andre siden av veien. Full av eventyrlyst og mestringsfølelse av å ledet riktig, så ville han gå meir i skogen. Vær så god gut, berre fortsett du. Dermed så leder gut an igjen.
Det er kaldt ute, og den snøen som kom har akkurat smeltet vekk her. En trist kvitveis sørger over våren som forsvant så brått, og henger med hodet. Gut tar litt synd i den, faktisk.
Hadde gått fortere å gå grusveien, men da hadde man ikkje fått eventyret heller og leiken i skogen. Et helikopter får base på ei rot mens mor sjekker treet. Gamle bjørketrær er utrulig flotte altså. Mor får full innføring i funksjoner på helikopteret, planer og kva den kan.
Mens mor rydder sammen sekken etter drikkepause, så fyker gut avsted aleine. Ler høgt der han skjønner at mor henger etter, stolt over å finne fram sjøl. Her er det berre å få opp farten og komme seg etter altså!
Er mange flotte og artige trær i skogen her, og dei to trea her er venne-trær. Dei snurrer seg rundt kvarandre som tivoli og passer på kvarandre. Vart litt sånne stopp i skogen, berre for å sjå på og diskutere.
Det renner bekker både her og der, og gut ser på det som ei utfordring. Han leiter etter beste plassen for å hoppe over, og viser mor kor ho skal gå.
Mor såg et tre med et hull i, bor det noen der tru? Det måtte absolutt sjekkes ut, og at der var en større bekk i veien, det var berre et lite hinder. Gut løyste den saken, og vips var han over.
Var ikkje så lett å få kikket inn i hullet, så mor måtte løfte gut opp sånn at han fekk kikket inn. Mor kom seg ikkje opp for å kikke. Løsning, leike spioner med spionutstyr og ta bilde med blitz inn hullet. Stilig! ropte gut, og hevdet at han såg både det eine og andre inni der, også en skatt! men dessverre ingen reir, og det er rart med et så fint hull.
Måtte no krysse bekken tilbake også, og gut tok sats, og landet med begge føttene akkurat over. Akkurat er bra nok det, og mor sender regndressen en snill tanke. Mestringsfølelsen, den er på topp akkurat no.
Men så kom problemet, siste biten av veien er rett fram, ingen sving å kutte av. Han prøver å hevde at han ser en sti der borte, men mor held fast på at der borte er det berre myr, og blir unødig trakking siste biten. Hardt å måtte gå rette veien når alle snarveiene har vært så kjekke :-D mor snur ryggen til han, og ser du kva han gjer? Han stikker av, rett ut i grøfta!
Men etter fått dratt han ut av grøfta, så viste det seg at veien ikkje var så ille likevel, for den hadde snø! Kven tru du det gikk ut over? Jo, mor.
Mor tripper over gjørma som er her, og skuret der er holdepunktet. Skal rett opp ifra den der, så ser man hytta. Får litt sånn nasjonalromantisk følelse av skuret, steingarden og bekken akkurat her, er noe koselig over det.
Og trur du ikkje sola titter litt fram og skinner på lisje hytta? Står et grønt bygg til venstre der, er låst den også, men mor har aldri sett folk der borte. Aner ikkje kven det er sitt heller.
Gut har all verdens av tid også, og graver ned helikopteret sitt for å vise kor sterkt det er når det skal ta av. Super krefter!
Som du ser, så er ikkje hytta så stor, men det er heile poenget også. Den er gammel, lita, intim, og akkurat passelig for mor og gut på tur. Hytta var aleine, men ikkje så aleine no lengre siden mor og gut kom inn i bildet. Har som mål denne sommeren å få malt opp att døra, og litt vinduene. Treng litt kærlighet <3 men akkurat no er mor meir spent på musene...
Dessverre så var det en god del muselort over gulvet, både på stua her og på kjøkkenet. Mor la teppe på sofa, tok av gut skoene, og satte han oppi. Han finner raskt fram det han bruker å leike med her, og mor begynner å kaste ut gulvteppene. Her skal det ristes, kostes, og vaskes.
Det tok ikkje mange minuttene etter mor lukket døra og satte gut i sofa, før sola forsvant brått, og det begynte å snø. Snakk om rett tidspunkt å komme seg inn under tak altså.
Nesten så mor får julefølelse.... hytta ser ut som er julekort i snøværet. Og det minner mor på at ho må ta vekk det lille som stod framme av julepynt i hytta.
Mor har liggende pakke med våtmopp, pluss har i sekken, for frykta måtte vaske. Gut leiker og prater, spør og tuller mens mor skubber rundt på møblene og vasker. Dessuten så var det greitt å ha en som overvåket det heile og varsla om mor ikkje fekk med seg alle små muselortene.
Vasking tar tid, og kjøkkenet har meir dill å vaske rundt, pluss tømme den 20år gamle vedkassa for istykkerspist plastikk, gammelt rask, og ei inntørka mus. Mor tok med seg nettbrettet til gut i tilfelle det tok litt tid. Spille litt spill mens mor får ordnet alt. Og gut koser seg han, liker seg i lisje hytta, og vil overnatte. Det forklarer mor ikkje er mulig akkurat no, har ikkje det som trengs av ting, meir vatn, og gulvteppene må heim for en vask først. Sikkert lagt i 20 år uten vask.
Fyrte opp i ovnen med det samme kom, og no står der vatn til oppkok for suppe. Føles godt å vite at gulva er noenlunde reine, teppene klar for å bæres heim, og vasket vinduene og karmene. Bord, skap og hylle også, har andre engangskluter til akkurat det liggende, Forsvant noen fluer som har klekt ut. No kan mor slappe av også, og setter seg i sofa ilag med gut for å leike og spise.
Tid for hyttekos ilag, og mor blir satt rett inn i leiken. Skulle hatt levende film og lyd så du kunne hørt fantasien og historia bak leiken, fascinerende! Misunner den fantasien som små har før virkeligheten og oppfattelsen av samfunnet rundt innhenter dei.
Det snør, det snør tiddeli bom! Frister lite å gå ut no, og gut syns berre kan være her resten av dagen han, han har det bra slik som det er, takk.
Varm tomatsuppe til gut, meir krydra suppe til mor. Dupper skive i koppen, og faktisk spiser godt uten å måtte mase. Til slutt var det berre å dele brødskiven i biter og sleppe oppi koppen, gjennomtrekte i tomatsuppe, klissete og deilige.
Hadde med så mange andre leiker, at han neste glemte leikeboksen sin her på hytta. Like artig kvar gong å åpne den, for har nesten glemt kva som er oppi. Dermed går det 30min til i berre leik.
Men alt har sin slutt, og det siste mor skal gjere før går ned att, er å sette opp 3 musefeller, armert med makrell i tomat. Kanskje ikkje den beste lokkematen, men var det beste mor hadde i matboksen. Heilt ærlig, mor får litt nerver av å spenne dei, for dei hopper så lett ut, og mor hopper litt kvar gong den smeller sammen ved et uhell. Gut lo som han ristet ene gangen, for musefella skjøt makrell i tomat rett på kor! Bra ho kan glede noen i det minste der ho prøver å være forsiktig.
Mor får på gut klær først, og ut døren med han. Mor har sett et opplett i 10 minutter no, og det må vel holde seg litt så får gått ned att? Gut roper på mor, skal komme ut og sjå en søt fugl i treet som synger. En kjøttmeis sitter og traller rett ved hytta, gul og søt, og den forsvinner når dei kjem litt for nært den.
Komt litt meir snø siden kom, det er sikkert. Alle trea var plutselig kvite igjen, og meir snø betyr meir snøballer!
Mor aner at noe er på ferde, og later som ingenting, og spionerer med kameraet. Gut forsøker å bære med seg en stor snøball, og mor skjønner kor han har tenkt å kvitte seg med den, på mor. Ser deg din lille ramp :-D
.
Må berre leike litt til...... mo smører seg med tålmodighet og lar han leike litt til. Mor får en figur, er formet som mor sin bokstav.Den må settes fint på steinen til pynt.
Ser retning Tua der borte, ikkje akkurat oppløftende det som er på vei nei. Gut, her er det berre å gå.
Vips så er snøbygen over dei begge to. Her er det berre å få på seg votter og hette. Gut, vent litt, votter!
Fåt på gut vottene, og prøver å få pakket sekken igjen med 3 gulvtepper med muselort oppi poser, utenpå sekk, og få sammen med regntrekk på i ei haglbyge. Gut skjønner at han kan fyke avgårde aleine, og setter opp farten med en latter. Luringen.... han er der, berre langt ned i veien.
Trur du han her har tenkt å skynde seg pga været? Da tar du feil. Han er tørr, er varm, hetta er super og passer på nakke, ører og ansikt, så han koser seg han. Har ingen hast overhode med å komme seg ned i bilen. Blåser det sier du? Han enser det ikkje.
Nesten nede så syns han at skogen såg så koselig ut, at her kunne begge søke ly for snøen, og leike litt. Fann seg ei lang grein ifra et grantre, og nesten slår ned mor i leiken. Da stikker mor, for den krabbekloen der i hendene på gut, er farlig.
Ute på veien så forklarer han korleis krabbekloen er festet til han, kva den kan gjere, og korleis den fungerer. Fantasi er det ingen mangelvare på, berre litt vanskelig med så innmari lang klo når han skal gå. Om snøen laver ned, så er det ingen hindring for denne guten her, han koser seg virkelig denne dagen på tur, og har mor heilt aleine. Den litt kjedelige veien opp vart til et eventyr og opplevelse, snarveier kan være skikkelig kult som han sei. Vi voksne er kanskje litt fastlåste med at vi tar den opplagte sti eller vei, mens ungene helst vil utforske og gå andre veier til målet. Og som sagt før, det er oftest utenfor stien at eventyret venter :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar