Det er faktisk ok vær ute, regnet har gitt seg for dagen, og mor og gut sitter ved middagsbordet. Kva finne på idag tru? Diskuterer fram og tilbake, og ender med at en tur på Fagrefjellet hadde vært kjekt! Men kven spørre om å bli med? Må dra raskt også, for det er snart mørkt ute. Etter noen meldinger, og på vei ut døra, så er det klart at Kompis vil være med. En jublende gut er fornøgd med at han og mor får låne Kompis på tur aleine. I sekken ligger gapahukteltet, ved til bål, og litt snadder. Det er berre å plukke opp Kompis og dra.
Når du nesten kjem opp på toppen på baksiden av Fagrefjellet, så er der en grei parkeringsplass, og et skilt.
Mot normalt i starten, en overivrig gut som allerede har komt seg et stykke på veien opp. Kompis venter på mor, og måtte rope etter gut så han ventet.
Snøen har regnet og sunket drastisk her oppe, og stien opp er så hard og grei å gå, at du har ingen problemer med å gå her.Gutta surrer og prater, og framdriften går i rykk og napp. Du skjønner, er en masse som skal diskuteres og lures på, det tar tid det ;-)
Ingen solnedgang, men skyene hadde sånn flott farge før begynte å gå, men er berre et blaff att no.
Mor såg et eldre trugespor, og lurte på om det var sporet etter et troll? Gutta hadde nøye undersøkelse, og kom fram til at det var sporet etter et baby troll.
På tur med dei 2 her :-D litt tålmodighet trengs, men utrulig kjekt å ha dei med også. Så artig å høre alt dei finner på å diskutere, fantasere, og fabulere. Barn på tur er noe helt eget, uten tvil! :-)
Berre det å ha en 5 minutters stopp for å diskutere lengden på furunålene, at grana har kortere, og finne einebusk for å kunne sammenligne, sånt er heilt typisk. Samtidig så kjekt at dei lurer og funderer på en enkel ting som lengden på ei barnål.
Snøen er slett ikkje mjuk her, er vel heller så hard at dei akkurat ikkje trakker gjennom snøskorpen, men lage snøengel skulle dei. Vart faktisk 2 søte snøengler også som lå att i fjellet etter 2 herlige gutter.
Er ikkje så mange trær her, men gjer et forsøk i å klatre i et par av dei. Små furutrær er nook ikkje det enkleste, vart med et forsøk på et par greiner.
Kompis fann heller et med tørre kvister som laget kjekk lyd når han knakk på dei.
Første pausebenk! Planen var en pause, men det ser ut som dei er ganske så samstemte i kva den heller fungerer som :-P Klar, ferdig, og hopp!
Som sagt, å ha med 2 på tur og alt dei finner på? Det er stadig tisseflekke etter hunder i stien, så dei og skulle være hunder. Voff, voff gikk det sakte framover. Og med jamne mellomrom så stoppet dei opp, og løftet på bakbeinet. Sukk..... dei skulle no gjere som hundene som går her, ergo må dei og tisse litt. Verre var det når dei begge løftet kvar sin fot og lot som dei tisset opp etter mor sitt ben. Da måtte mor hyle høgt "ÆÆÆÆsj!" så begge to lå langflate i stien og lo!
Halvveis så begynner du å sjå fjellene inn mot Straumgjerde. Straumshornet, Hammarsettindane osv. Har begynt å skymes ute, og blåtimen er her.
Hundene bekymrer seg ikkje for mørkret eller det å komme fram, dei leiker seg videre. Visst nok veldig kjekt å være hund denne kvelden, for dei holdt ut lenge også på alle 4. Ja ja, dei får no trim med å løfte på bakbeinet her og der, og trent magemusklene av latter.
Da blir diskusjonen kor man skulle stoppe. Om varden der borte til høgre, på midten ved benken der stien slutter, eller gå til venstre?
Kjem du hund? Mor måtte til å rope etter gut-hunden, han snuste på noe spennende.
Dei fann ut til slutt at krypende på alle 4 nådde dei ikkje toppen med det første, og vart seg sjøl igjen. Det blåser opp også, og mor frykter at det skal bli vanskelig å få opp gapahukteltet, for er ikkje berre å sette plugger i dårlig snø. Ei heller så enkelt med bål i vinden, men noe le må man ha for å være oppå her denne kvelden, blir for kaldt.
Siste av lys forsvinner bak fjelltoppen. Mor gleder seg til solnedgangene herifra seinere utpå året, da er det nydelig å være her.
Gutta setter opp tempoet når dei ser benken, og bestemmer seg for der som stopp for der er en stor stein også. Planen var å klatre på den og hoppe.
Tenk deg solnedgangene herifra da! Du ser ut Sykkylvsfjorden og rett ut i Storfjorden, og lengst bak der ser du ut i havet. Mor ser Godøya der ute også.
Var et lite makk å få opp gapahukteltet, og endte med kalde fingrer. Vinden er kald, men le er virkelig en nødvendighet her no. Får sørge for at det alltid sitter en eller annen inne i det så det ikkje blåser bort, berre sekken er ikkje nok. Men får det opp, og får til slutt fyr i bålet.
Gutta koser seg i teltet, og varmen ifra bålet slår rett inn.
Mor prater stadig med dei 2 i teltet, slik at dei hører ho. Litt vindskjevt? :-P Men det holder akkurat.
Dei herjet og leikesloss mens mor hadde opp teltet, så kalde er dei absolutt ikkje. Dei syns det er koselig i teltet, og mor har allerede funnet fram havrekjeks og gitt tilbud om både banan, drikke og annet.
Gut skulle grille et par marsmallows, Kompis ville heller spise sin ugrillet og sitte inni. Røyken begynner å slå inn i teltet, noe mor visste kom til å skje. Vinden lager vind rundt teltet og får røyken til å slå inn, tross den kjem bakfra teltet. Sånn er det berre, men uten le ifra teltet hadde det vært umulig å tenne opp noe bål.
Teltet er ikkje stort nok for sekk, 2 gutter som ikkje sitter stille, og mor. Men for å dekke for røyken så måtte teltet lukkes, så mor tok med seg sitteunderlaget og den hjertevarme sjokoladen. Den esken er kun med når mor treng en ekstra dose kjærlighet <3
Neida, er ikkje noe spøkelse, det er gut som titter ut nettingen på teltet og koser seg. Mor hører at det knasker havrekjeks og saltstenger der inne. Dei lider ingen nød, det er sikkert!
Dumt den kalde vinden skulle komme, virkelig dumt. Hadde med kjelen og toddy, men står over og heller hjelper gutta etter kvart med ting. Likevel, er kjekt å høre dei der inne, og sitte her ved bålet.
Så foreslo mor at ho kunne lese et par bøker, for det hadde ho med. Et rungende "Jaaa!" ifra begge to, og det var berre å krype inn til dei og finne fram bøkene.
Mor leser og lager litt ekstra historie, dei åpner klaffene. Grei fordeling det vel? :-)
Bok nummer 2 vart krokodillen Karl og smokken. En historie om smokk, mobbing, og det å bli stor. Dei fulgte veldig godt med og levde seg inn i historien. Er noe eget ved å sitte og lese høgt med dei to her, og Kompis husket plutselig et par ganger mor har gjordt det før for dei.
Litt søt bok, og den fekk en litt følelseladd slutt men likevel en lykkelig slutt. Krokodillen vart stor, og smokken fekk ny eier som trengte den meir. Begge gutta satt stille heile boka gjennom, nesten skuffet når den var slutt. Trur må ta med 3 bøker neste gang, eller 2 lengre.
Pakke sammen gikk fort når tok det i teknikken "stapp i sekken uten å tenke deg om" og Kompis som satte seg på teltet for å få ut stengene så det ikkje blåste bort. Gutta her er utrulig kjekke å ha med på tur som dette, er ingen problem overhode når dei er enige. Ned att til bilen gikk som en lekende drøm med litt hopping, late som faller i hull, springe fort så mors lys rister, late som faller på deg, og synger litt. Bortsett ifra den mannen med hodelykt som kjem der, så traff dei ngen på Fagrefjellet, mot normalt en heil haug med folk. Sikkert den sure vinden som holdt folk heime. Ingen fare, denne gjengen her nøt fjellet for alt det den var verdt denne kvelden ;-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar