Er ikkje til å tru! Det er helg og lørdagen bada i sol. Så våkner mor og gut tidlig opp på søndag, og det er fremdeles sol! Kva helg skjedde det sist tru? Ikkje som mor kan huske, men det skal nytes, det er sikkert. Planen var i utgangspunktet å dra på Roladshornet med gondolen, men kald vind, mor med lungebetennelse og en gut som også plages med halsen og nasen, så var det å holde seg i meir lav landet. Og Mormor hadde litt lyst til å usle seg en koselig tur, ho også med det kjente hals problemet. Dermed vart det å pakke ved, vaffelrøre, hengekøye og hente Mormor for en kosetur opp på Goskardnakken og nyte sola.
Parkerer på parkeringsplassen ved veien til Kolda, altså ved demningen. Over hodet til gut ser dagens turmål, Goskardnakken 202moh, og over hodet til Mormor ser du Lianakken. Du går i den lille dalen mellom toppene for å komme ti Goskardnakken.
Der var mange biler ved Koldaveien, og dei fleste er nok på tur til Kolda på denne fine grusveien, eller skal opp til Hovdeåsen. Denne gjengen skal en plass der det er lite folk, og får være litt i fred.
Gut kan veien sjøl han, og mor hadde en liten samtale med han for å motivere litt for å forsikre han at dette er en luffe sakte tur. Mor sa at han måtte huske at Mormor også er litt forkjøla, og forma er ikkje heilt på topp, og at han måtte ikkje gå så fort at han gikk ifra Mormor og mor. Så her var det en som skulle bevise at han var raskest!
Litt nysgjerrig på jakthytta, og mor sa ok til at han skulle få gå opp stigen. Ingen fare, jakthytta er låst, så kjem seg ikkje inn der.
Etter du har passert jakthytta, så er der en klynge graner og du ser en blå boks for saltstein som dei lokker til seg hjort med under jakta. Da tar du av oppover og får boksen til høgre for deg.
Mor berre nyter det å få være ute! Heller dra på en Ta-det-rolig tur enn å sitte inne. Med vedsekk i handa, vaffelrøre og hengekøye i sekken, så er det en fantastisk dag å være ute og nyte :-)
Være fremst visste mor kom til å dale med gut så fort begynte på oppover. Men han klager ikkje, og er i et utrulig herlig humør denne dagen.
Og ikkje minst alle trær som klatres kan, klatres skal. Litt hjelp av og til er også heilt greitt ;-)
Og en sånn Skal berre..... ja da, mor og Mormor venter dei. Fekk en lang forklaring også, og så endte en del av det i mors vedpose for det skulle på bålet.
Er ganske så vått oppi Goskarddalen, gode sko er en nødvendighet her. Men det er en litt magisk plass mellom to rygger, som et lite eventyrland.
Dette klatretreet husker han godt ifra forrige tur. Treet har falt halvveis ned, men greinen har forsatt med å vokse, rett opp. Perfekt å klatre i!
Gut ville at mor også skulle klatre, og ho er ikkje vanskelig å be, klatre trær er noe ho virkelig liker. Og så er det heilt greitt å være heis ned også. 1,2 og 3 så hopper mor også ned.
Så var det å gå 20 meter, og ett opp i neste klatretre. Mor klatret litt ho også, men så vart det så høgt at han ville ha mor på bakken for å passe på seg.
Sola har akkurat komt til toppen, og gjengen er nesten oppe på ryggen. Gut ville helst klatre rett opp tidligere han, trur det er agen for all slags klatring.
Over alt så trakker på dette her, hjortebæsj. Dette her er hjortens rike, uten tvil. Denne her ganske så fersk også.
Oppå ryggen er det berre å følge den framover. Her er det stier over alt! Hjorten trakker her en masse og lager stadig stier. Er berre å velge en og gå framover. Det som er så fint her, er alle dei små furutrea som vokser veldig seint. Blir en passelig skog for en på 5 år.
Mormor tok seg av å fyre opp bålet, for det viktigste syns gut er å få opp hengekøya, den måtte no finnes plass til. Og plopp, så satt en gut oppi og ville skubbes fart på. Portabel diger disse :-P
Mormor har samme hengekøya som mor, og dette er første gang ho henger opp sin. Trur det er ei Mormor som virkelig likte å dingel i ei hengekøye :-D
Men gut syns sin hang for høyt, Mormor si hang i et for tynt tre. Dermed så byttet mor berre plass på hengekøyene, og vips, så hang begge perfekt til.
Ja ja, måtte no teste Mormor si også, den kan ikkje berre henge der uten å bli brukt.
Perfekt for en liten men stor gut å dingle. Den som var barn igjen, inni mellom da.
Ah! :-D Deilig å berre ta 10 minutter i ro og fred, med en gut som ville kose litt. Angrer ikkje et sekund på at mor kjøpte Ticket to the moon til dei begge til jul, fantastisk å ha med på tur!
Dermed så dingler alle 3 mellom trea, nyter tilværelsen, og skulle ønske hadde soveposene her. Mormor fekk virkelig sansen for hengekøyelivet, og mor merker at ho nyter det i fulle drag også.
Gut var no meir opptatt av vaflene på bålet. Måtte bort å sjekke om den var ferdig?
Mor har ingen dårlig samvittighet for det er vafler til lunsj. Lager en veldig grov røre, der meste av melet faktisk er havremel, så god dose sammalt hvete finmalt, og kun en liten dæsj hvetemel. Så dei er ganske så mettende, og jernet her lager ok tykke vafler også.
Å sitte oppå her med bål, ilag med to du har kjær, varme vafler og herlig utsikt, da har man en meget god søndag. Kvalitetstid rett og slett.
Varme vafler med jordbærsylte <3 halve melet er havremel, så en god dose med sammalt hvete fin, og en lite dæsj med hvetemel. Så sjøl om vafler ikkje er av det sunneste, så er dei her grove og mettende. Ja da, veit det, mor berre rettferdigjer seg sjøl fordi ho spiser vafler :-P Men det er jo så innmari godt også!
Gut er jo så stor også at han fint sjekker jernet sjøl no. Er den ikkje ferdig snart da? Sukk....
Perfekt vafle på en perfekt dag! Digger dette vaffeljernet her, virkelig! Mor kjem til å slite det ut, er heilt sikker i si sak. Lurer på kor mange liter som har blitt stekt på dette jernet?
Gut skulle springe om kapp fram til utsikten. Fått fornyet energi med påfyll av mat, og spriger raskt avgårde. Skal sjå ned til onkel, er viktig når først er her. Og der nede ligger Hatlemarka, der mor kjem ifra. Ser kaldt ut, ligger i skyggesiden en god stund til der. Fjellet der er faktisk Hovdeåsen 369moh, nok en kjær tur.
Til venstre så ser du mot Hundeidvika, og fjellene bakerst er Molladalstindane. Molladalen.... en fantastisk flott plass!
Skulle no springe om kapp til tilbake også, men på startstreken så såg mor et perfekt klatretre! Det kunne ho ikkje la gå ifra seg, og opp i treet. Ikkje like lett for gut å klatre i det, mor sine føtter er en god del lengre enn hans, enda.
Med litt dytte hjelp ifra Mormor så kjem han også opp :-) Han ville så høgt som mor, men det vart stopp. Så mor hoppet heller ned att.
Litt kjærlighet på tur skader ikkje <3 sjokoladehjerte får mor til å smile, og sender en varm tanke.
Litt avslapning til, er no tross alt på kosetur også. Mor oppi Mormor sin hengekøye mens Mormor pakker sitt. Gut klatrer i treet, og mor minner han på at det var i akkurat det treet der at han fann Lemuren sist tur. Da kjem han på at han skulle ha med seg Lemuren, men som han sa, mor glemte den. Hmmmm.... ok, skulle mor huske den altså? Det visste ikkje mor noe om.
Ivrig gut i å fortelle om både det eine og andre, og det mangler ikkje på fantasi! Han er virkelig inne i en historie om både verden, verdensrommet, aliens og spøkelser. Lurer på om store filmskapere egentlig har noen meget fantasifulle barn heime som dei henter ideene sine ifra? Men det er godt å dingle sånn og ha en stund ilag og kose seg.
Siste solstrålene forsvant bak ei sky og Svinetinden. Da er det berre å pakke sammen og gå ned att. Og selvfølgelig, gut leder an i stien.
Takk for oss denne gangen bålplassen, vi kjem nok snart tilbake, for utsikten og plassen her blir ikkje gjengen her lei av :-)
Det går ikkje så fort, for ting skal jo undersøkes etter kvart som det dukker opp spennende ting. Trerøtter skal klatres på, is på dammer skal sjekkes, og store maurtuer så sjekkes for sovende maur. Og i maurtuen var det et gigantisk hull også! Lurer på kven som har laget det....
Et tynt isflak blir perfekt som flyttbart vindu :-)
Når kom til sjølve myra, så var det en som skulle sjekke isen på den også. Om han kunne få stikke bort? Selvfølgelig! Og dermed var det full fart bort.
På vei opp var det en som skulle opp Lianakken. Mor meinte at kunne ta den på vei tilbake, og dermed så var det over myra, og bort på ryggen til Lianakken. Litt sol klarte å skvise seg fram ved siden av Svinetinden, og du får et sånt fint lys mellom trea.
Her er furutrea større, og dei har rumpe! Altså, ifra da gikk i Tafjordfjella og Reindalen der, så har gut kalt dei store kulene på furutrea for rumpe. Dette furutreet her har fått en kjempe stor en!
Får ikkje så verst utsikt når du går langs ryggen og ser mot Hundeidvika. Da har du vært på Lianakken også gut. Lurer på kor mange topper og åser han har vært på i sitt liv? Mor har mistet kontrollen over plasser for lenge siden.
Kjære Mormor, herlige Mormor <3 du som alltid stiller opp, alle turene du har blitt med på, blir aldri lei av å ha deg med på tur heller. Inderlig glad i deg! Og ikkje minst, veit kor turgleden er arvet ifra ;-)
Mor ville også sjå utsikten, og kikker retning Kolda. Alt ser så annerledes ut ifra høgda. ser meir flatt ut. Bortsett ifra fjellet der da, Skopphornet, det ser ikkje flatt ut! Men det er det faktisk oppå der, der er det stort og omtrent flatt, heilt sant! Delen Flathornet av Skopphornet er veldig stort og veldig flatt, skulle ikkje tru det når ser opp på det.
Lite dilemma, mor ville egentlig gå ryggen ned att også, som Mormor skal, men.....
............gut vil rett ned og finne det klatretreet igjen. Han veit at det ligge i dalbotnen, og vil ned, no med en gang. Sukk, dermed så får Mormor går ryggen ned med utsikt og sol, og mor følge med gut ned i dalen i skyggen og finne det treet igjen. Sikker på at det treet ikkje er så langt unna når du kjem ned ryggen, men gut har meget døve ører for akkurat det. Han skal ned.
Følger et bratt hjortetrakk ned, og han peker og jubler over at han se boten! Da er det berre å finne det spesielle treet også.
Treet er funnet, og en fornøgd gut klatrer opp, igjen. Mor ser enden av fjellryggen der også, så hadde ikkje vært mange meter til klatretreet. Men gut er fornøgd, det er det viktigste også.
Møter Mormor, og en strålende blid, glad og fornøgd gut har farten i beina på vei ned. Mens han tusler ned att, så kjem det: "Det har vært en fin leike tur." Både Mormor og mor smiler fornøgde, når den minste har hatt det kjekt, da er det en veldig vellykket tur :-)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar