Mor og MrJ er på en eventyrtur nedover Norge, med mål Egersund. Etter klatret fantastiske Via Ferrata i Loen dagen før, så ender dei opp i Tyssedal på nok en Via Ferrata. Dette er en historisk tur på et nedlagt vannkraftanlegg der du faktisk går i fotsporene til rallerane. Kombinasjon Via Ferrata, trestige langs rørgata som berre blir brattere, stigtrinn på tvers og opp fjellveggen, gamle bygg og anlegg, historisk sus, så vart denne turen her en overraskende herlig tur! Med eget utstyr så trengte dei ikkje guide, men en historisk guide hadde vært gull på denne turen. Kan berre sei en ting, denne bør du klatre :-)
Etter våknet opp i bilen etter en regnfull natt i Voss, så bar det videre nedover. Skulle inn til Himmelstigen, Via Ferrata til Trolltunga, men den var stengt pga steinras høsten før. Nedtur..... men guiden der anbefalte å prøve Via Ferrata nede i bebyggelsen i Tyssedal istadenfor, og spesielt med tanke på mor og MrJ hadde eget utstyr. Ja, kvifor ikkje? Og etter fått en grundig beskrivelse kor kjøre, så bar det ned att og til Via Ferrata Tysso. Du skal starte midt i bebyggelsen der, så her var det å huske riktige veier og kor ta av.
Når du kjem til kirka, så kjøre du på oppsiden av den og tilbake, til veien deler seg i 3. Da tar du den i midten. Da kjem du til en grusvei, og denne lille parkeringsplassen rett ved utkanten av alle husene.
Ifra parkeringsplassen ser faktisk mor rørgatene man skal klatre opp også, du må kikke godt etter, og trur at dette her kan bli en veldig artig tur tross ikkje fekk Himmelstigen. Kjenner ikkje i kroppen enda at klatret Via Ferrata Loen dagen før, men den der irriterendes forkjølelsen har lagt en demper på mors form og lett feber. Ned med en piller, så halstabeletter i sekken, og på med sekken.
Veldig raskt så deler veien seg, du tar til høgre. Så var det å finne den lille bålplassen....
Og ved bålplassen tar du sti inn til høgre igjen. Eller du kan gå rett gjennom skogen også.
Via Ferrata selen er på og klar for bruk. Etter den flotte turen dagen før, så er det med et smil at selen er på att denne dagen også.
Guiden sa at skulle gå opp på venstre siden av rørgata, så over brua med både mor og MrJ. Ser skiltet til Via Ferrata også, så kort ifra parkering til start.
Begge to vart stående litt og kikke opp. Er litt imponerende syn å sjå opp rørgatene som en gang var fulle i vatn. Mor lurer på korleis en skal klatre her, for har ikkje studert turen her, for den var ikkje i tankene. Men er sikker på at dette her blir gøy!!
Ser ned rørgaten, ser ikkje ned til sjølve kraftverket, men gjer det gjer du garantret ifra toppen.
Lese skiltet med instruksjone er greitt, og du starter med tau. Det er mulig å ha en tauklemme til denne klatringen, men sånn klemme har ikkje mor og MrJ på sin sele. Gikk fint uten.
Tauene er greie å holde seg i om berget skulle være glatt.
Og greie å ha når det er litt brattere å gå opp også som her. Og sjå der borte, der er jo elva mor kikket på ifra bilen, og holdt på å få nakke kink av å snu seg etter. Kva heiter den elva der tru? Må sjekke....
Får fort utsikt til Tyssedal, og inn Sørfjorden ser du til Odda, faktisk. En plass dominert av vasskraftverk og industri. Før var Odda et av Norges mest besøkte turistmål, kjent for sine vakre og store fosser, men så vart dei største og fineste fossene lagt i rør, og dermed forsvant turistene også. Fleire hotell gikk konkurs. No vil dei bruke industrien til turisme, og denne Via Ferrata her var et steg den veien. Trur den var ferdig i 2009. Flott ide å bruke restene av industrien til turisme, og der er et kraftmuseum i enden av rørgata.Det er litt spesielt å sjå dei håndhugde steinene som rallerene lagde og bygde, da uten noe Via Ferrata utstyr. Tenk deg datidens utstyr, og da stå her å bygge opp rørgaten. Du følger en slags sti ved siden av rørgata.
Skulle visst nok under rørgaten, og vips så forsvinner MrJ under.
Får dei første stigtrinnene i en liten bergvegg, og det føles litt anneledes enn gårsdagens klatring. Her er fjellet glatt og omtrent uten tak, derfor stigtrinn, igår var det å klatre i sjølve fjellet med tak. To heilt forskjellige Via Ferrata, så gøy!
Mor kjem seg lett opp ho også, og tross lungebetennelse og kroppen føles tung, så er det omtrent glemt når får ha det så gøy som dette her.
Du rusler ved siden av vedlikeholdsbana, og tenker på alle dei gangene vogna har gått her med utstyr og annet, og dei gangene den kanskje slitna..... håper ingen satt oppi da den slitna, for den må virkelig fått fart nedover.
Fekk ikkje Himmelstigen, men denne her var slett ikkje noe dumt trøste-valg! Mor er fornøgd ho, og er spent på kva som venter ho lenger oppe.
Kva er det der da? Ei trapp opp til kva? Går det an å komme seg dit tru? Mor og MrJ vart studerende den trappa litt, skal nok finne en vei dit opp, og MrJ vart meget nysgjerrig.
Også her er det en kasse for et bidrag/gebyr for bruk av ruten om du er uten guide. Sånne anlegg koster en del å vedlikeholde, og det er allerede betalt oppe ved guidene ved Trolltunga. Trur betalte 100kr eller 150kr pr person, husker ikkje heilt.
Så kva er dette her tru? Sjekket at taket var trygt å gå på, for det fører til trappene der borte.
Til og med i trappene kan du sikre deg. MrJ er meget fornøgd, no får han finne ut kor dei går. Skal innrømme, mor var litt nysgjerrig ho også ;-)
Du kjem rett og slett opp til en kant, der også var det vaier. Fin utsiktsplass, det er sikkert.
Måtte kikke litt, og så såg man på berget annerledes kroker og fester, rett og slett for rappellering og litt klatring! Aha! Funnet seg en liten plass for å drive med sånt.
Tross for at det er ny aktivitet her i form av turisme og klatring, så ligger her rester etter det som en gang var her. En gang rullet dei der i arbeid, litt rart å tenke på faktisk.
Er ikkje meir å ta seg til med på den kanten, og luffer ned at trappa. Skal videre opp trestigen, så får en sjå kva som venter på en. Litt spent faktisk, og er litt gøy å ta ting på sparket også.
Har hørt om den der rørgata og "Helvetestigen" via artikler for lenge siden, men noe meir har mor ikkje satt seg inn i, dette her vart en spontant tur. Ser ikkje så ille ut i starten, men er meir spent på når stigen nesten går rett opp! Og du skal faktisk opp 400 høgdemeter også.
Ja jaa, følge den bakenden der er vel ikkje så ille? ;-) Skal innrømme at det vart ikkje så masse kikking rett fram, meir å sjå ned på trinnene og kor du setter hender og føtter. Mor trekker til seg blikket, og konsentrerer seg om seg sjøl.
Okay, skal innrømme at det kribler litt da, for tenker om mister grepet, så sklir du ned et stykke før du stopper i vaieren på siden. Har du stigeskrekk, berre bli heime..... og ser du, der ligger kraftverket! Det er no museum. Skulle vært inn der en tur.
Utsikten til sides er litt meir beroligende, fjellvegg. Bratt fjellvegg da, men utsikta er slett ikkje verst. Vart ikkje tatt særlig med bilder på vei opp, litt redd for å miste mobilen, og nok med å holde seg fast der man skal.
Komt seg godt opp stigen, og en plattform dukket opp under rørgata,. Pause plass? Kikker ut mellom rørene, og det er virkelig flott her, det e sikkert.
Men når du står på plattforma, så ser du rett bort på fjellveggen og der går det en annen klatrerute. Ja ha? Da er valget å følge trappene videre opp, eller gå bort der? MtJ gnir seg i hendene og smiler bredt "Dette ser gøy ut!" Så da rekner mor med at her skal begge to ut på fjellveggen.... gulp.
Velldig greitt å sende MrJ bort først, og trengte ikkje be han om det, han forsvant smilende bortover.
Der han går, der går mor, basta. Litt annerledes enn Via Ferrata gikk dagen før i Loen. Der var det å klatre i fjellvegg oppover de du tok tak i fjellet, her er det stigtrinn du går på, og held deg i stigtrinn i fjellveggen. Jo da, kribler litt i magen, og kjenner litt det suget. Men konsentrerer seg om å gjere det ho skal, og ikkje tenke på det er langt og bratt ned.
Der er det en som virkelig koser seg! Mor ser smilet på han :-D Det som mor er litt sånn skeptisk på, er tanken på om stigtrinnet holder :-P Er en naturlig tanke, for om det gir etter, kva da? Du faller ikkje så langt ned, du er tross alt fast i vaier og 2 kroker, men er ikkje til å unngå at tanken svirrer inni mellom.
Er et par plasser mor måtte strekke på seg får å få tak, eller stige over. Med sine 168cm ifra fotsålen og opp i hårrøttene på hodet, så er det akkurat også. Mor satser på at trinnene og boltingen held, dei er "bygd" av russiske og spanske klatrere. Tenk for en jobb dei hadde da, dingla i fjellveggen og jobba. Mor er berre lad for at det ikkje var ho!
Så går trinnene rett opp, skal oppunder der, men kor så? Mor kikker seg rundt.
Kan vel ikkje være dit bort? Det der ser veldig ustødig og usikkert ut. Ser ingen vairer dit bort?
Mor held seg godt fast, har ingen sånn tredje carabinkrok på selen som kan brukes til å kvile på. Held fast mobilen for å vise deg utsikta, for den er slett ikkje verst! :-)
Skulle heldigvis ikkje bort på den halvråtne balkongen, men opp en kant med litt artig klatring, og så kjem mor etter litt opp kanten ho også.
belønninga er flott utsikt, og et stort smil om munnen for å ha klart det! :-D
For dette er jo en nydelig belønning også, stå her og skue innover fjorden som dette, og vite at du har klart klatreruta hit i alle fall. Så var det resten av klatreruta da, kva no?
Opp der? Ja ja, det ser no ikkje så ille ut :-P
Sende berre MrJ opp først, han som drev med klatring, så får mor berre følge på. Dessuten så sende man alltid den raskeste først, så man slipper å føle at noen går bak en og stanger.
Æh..... du skulle visst nok ikkje berre opp, skulle bortover også! Mor kjenner at det suger litt i magen, skal innrømme det, og følte seg litt pingle i forhold til MrJ. Men om enn litt treigere enn han, mor kom seg både opp og bortover. To tomler opp!
Må forbi en stor bit av fjellet som er støpt til med støtte, og noen forankringer. Tenk om den der ryker da! Tør ikkje tenke tanken engang.
Får håpe det der held, virkelig. Mor tenker automatisk til ei renne heime, Åkerneset og dei stagene der. Men det er i utrulig masse større dimensjon. Farer i fjellet er noe som har vært i all tid, og menneskene prøver etter beste evne å sikre, temme og tolke.
Kan ikkje ha vært heilt enkel arbeidsplass dette, dingle her oppe for å bygge, arbeide, og det i all slags vær. Mor er glad ho ikkje jobbet her i dei tider, så all ære til rallerane!
Er snart på sluttten av heile klatringa, skal berre bortover her, med litt overheng! Overheng? Ja ja, skal vel takle den også, berre å trekke magen litt inn mot fjellet. MrJ gliser enda bredere, no liker han seg, og mor kjenner at det kribler litt igjen.
Så etter holdt seg godt fast, følt at fjellveggen på en måte dytter deg utover, så er det å sette beina "trygt" på rørgata.
Sjå ned da!! :-D 400 høgdemeter ned :-P Rutsjebane! Og tenk deg når dei skulle bygge dei rørene her da, faktisk føre neste del opp og feste dei sammen. Mor såg et bilde fra den tiden, vil du sjå? Vent litt.....
Sjå på galskapen! Om du syns å klatre her er utfordrende, kva trur du det var å jobbe her? Bildet er utlånt av kraftverk museet. Mor bøyer seg i støvet over arbeiderene og kva dei fekk til.
Ser du det lille utkikkshuset der? Lurer på om det går an å gå inn? Berre en ting å gjere, gå bort og sjekke.
Må ha vært både kaldt, kjedelig og ensomt å sitte her og overvåke.
Der gikk trapp videre. Vart fortalt at du kunne gå videre til noen bygninger, så opp ei trapp, og så til en flott utsiktsplass. Når først er her så måtte man jo sjå seg litt rundt også.
Og tenk at denne rørgata her var den bratteste og lengste rørgata da, og vart sett på som pionerarbeid. Dette her er historie dere, virkelig. Gå her og tenke på at 500 pesoner var sysselsatt for å bygge alt sammen innkludert dam, det er en del det. Og no er det turister som bruker plassen.
Litt forfall må man nesten rekne med, men håper at plassen blir godt vedlikeholdt, og kan glede mange i mange år framover.
En port? Det er vel stien ned att tenker mor og MrJ, men dei vil sjå litt meir før dei går ned att, og en matpause. MrJ som jobber med vasskraft til daglig, elsker å være her og sjå. Mangler berre en historisk guide!
Mor gløser mellom trea, ser at det er en sti videre opp.
Alle stein som vart hugd for hånd, alle betong fundament som var støypte, sikre fjellkonstruksjoner osv for å bygge dette her i det vakre landskapet her. Litt av en jobb!
Ei trapp jo! Meir oppover.... men mor er spent på kva som venter der oppe.
Første bygget man ser er det største også, ventilhuset. Stort, grått og massivt, og det er der rørgata kjem ut ifra. Tenk man starta utbygginga i 1906 og faktisk var det største høgtrykkskraftverket i Nord-Europa, og tok 12 år før alt var ferdig. No blir lokalene faktisk brukt til konsert også og andre arrangement. Sei berre en ting, stilig!
Praten går ivrig mellom mor og MrJ, dei kikker og kikker, og han forteller kva han trur forskjellige bygninger er. Mor ser han omtrent kribler i kroppen av lyst til å gå inn he og der for å kikke, for er det noen som er interessert i vannkrafthistorie, så er det han. Mor liker historie ho også, er så kjekt å lære og forstå, så ho syns det er utrulig kjekt å ha han med akkurat her, slik at han kan forklare mor litt i allefall.
MrJ kikker inn det lille røde bygget, det er spillverkshus for trallebane. Han snakker om noe stort der inne, og ber mor kikke inn. Joda, ikkje lite det hjulet med vaier.
Og det søte kvite huset er vaktarbustad. Her budde han som passa på heile sulamitten, og mor såg bilder der bodde både kona og ungene. Skulle mor sine barn bod her, så hadde ho hatt på dei klatresele eller satt dei i løypestreng! Og huset, det er skikkelig støypt og bardunert for å være sikker. Her inne no lager dei kaffe og vafler til arrangement, og er sikkert koselig å være her på en sånn tilstelning.
Veldig kjekt med den tavla der, der du får sjå bilder og lese litt om kva som foregikk her. Vart grundig lest av begge to, studert både bilder og bygninger. Først en smeise flott klatretur med variasjon, så litt historie attpå, perfekt!
Tomt, tomt, tomt. Er ikkje vatn her meir, men du ser ned i fordelingsbassenget der tunnelene kom med vatn ifra fjellet. Det lille røde bygget som er lukeus for spyletunnel, ser ut som det nesten henger utenfor kanten. MrJ forklarte mor forskjellige ting der som korleis dei målte vannstanden osv. Bak ser du faktisk smia dei hadde her. Og ta det heilt med ro, alt er gjerdet godt inne og lås på, berre mor som tar bilde gjennom gjerdet, ingen fare for at noen skal falle uti fordelingsbassenget, verken store eller små. Mor ser også at MrJ tripper i kroppen, ser han er ivrig og virkelig ønsker å gå inn og kikke. Er det mulig tru? Noen som veit? I så fall så trur mor at duoen må komme tilbake! :-D
Ekte sunnmørsk skinke i Odda :-) Og skal love deg den brødskiven med ost og Strandaskinke smakte fortreffelig! Måtte ha noe mens ventet på havregrynsgrauten skulle bli ferdig.
Sitte på historisk grunn og ta matpause er slett ikkje verst. MrJ er i alle fall fornøgd med denne bonusen her på turen, å få sett seg litt rundt og lest litt. Mor også, så absolutt! Dette her var en kjempe bonus oppi det heile.
Før forlot plassen, så måtte man jo sjå den utsikta som dei snakket om, og gikk opp trappa. Fin sti å følge, og kort å gå.
På 3 minutter var du ute på berget, fort gjordt.
Stor plass utpå der, nesten sånn du kunne hatt stort sommerselskap utpå der. og det er faktisk sommer i lufta. Er varmt og godt, sånn at du savner shortsen din. Er berre å nyte mens man kan, er meldt regn på kvelden.
Ifra Oksli så ser du rett opp på en fortopp til Tyssedalsnuten. Ser ikkje så enkelt ut å klatre opp dit, er heilt anna fjell enn mor er vant med heime. Heime på Sunnmøre er det røffe og meir grove fjell, dette her er glatte fjell. Kjekt å faktisk oppleve noe annet enn man har heime, er vel derfor man koser seg på tur i sitt eget land også, for landskapet forandrer seg fort.
Og være turist og stå her og nyte utsikten ut Sørfjorden er slett ikkje verst, mor faktisk koser seg der ho står og skuer utover fjorden.
MrJ står og kikker innover fjorden, mens to yngre damer på tur sitter og prater og nyter sola.
Mor såg noe nede på en avsats, og måtte berre ned og sjekke. Er så utrulig fornøgd med turen, tross ikkje fekk Himmelstigen. Men fekk rørgata, historie, og utsikten her oppe.
Og det er jo flott her da, og mor sender en tanke til ei dame ho fulgte via blogg før, for dette her var hennes turområde. Lurer på om ho er her no, og tenk om kunne berre møtt på ho sånn tilfeldig. Skjønner virkelig en ting, at det var masse turister her før da fossene gjor fjellene enda vakrere.
MrJ står der oppe enda. Mor får komme seg opp att, skal tross alt videre for nytt eventyr dagen etter, og har et stykke å gå ned att.
Så var det berre å finne att den porten, og ned stien. Har komt opp noen personer i denne stien, 3 av dei turister, men ingen andre har klatret opp.
Dette her dukket opp, og måtte sjekkes ut. Vært en brakke en gang? Var i alle fall ensom ruin inni skogen.
Går fort nedover stien, ned er jo alltid raskere. Og det å sjå på fjellet her, og ser kor glatte dei er, og tenker at det ikkje er så lett å gå på tur på sånt underlag. Og tenk vinteren med is på da.
Stien ja, den er faktisk ganske så tilrettelagt. Laget til både trapper her og der og fin sti så folk kjem seg lett opp. Er du Tyssedalen og ikkje vil klatre opp til Lillehaugen, så er det berre å ta stien opp.
For visst du ser til venstre for MrJ her, så ser du parkeringsplassen til stien opp. Er samme vei som du kjører til Himmelstigen. Skal legge ved et kart nederst i innlegget her kor du kjører og parkerer om du øsnker å gå.
Mor og MrJ går videre forbi dei til dei kjem til bebyggelsen. Der etter måtte dei gå alle svingene ned for å komme tilbake til bilen, et godt stykke faktisk, og forbi kirka igjen.
Og rett før kom tilbake til bilen, så ser mor opp til Lillehaugen og byningene der. Visst du trykker på bildet, så ser du bygningene der. Et stykke ingeniørkunststykke i sin tid, bygget av dyktige og driftige arbeidere som hadde litt av noen arbeidsforhold. Vart en klatretur i historisk sus dette her, og en kjekk utfordring å klatre. Både mor og MrJ er utrulig fornøgde med denne turen her, og sender en takk til dei oppe ved Trolltunga Active som sendte dei hit. Og skal du til Odda og Tyssedalen, denne turen her anbefales virkelig, kjempe kjekk klatretur med sug i magen, og historie på en flott plass når du kjem opp. Manglet berre en historisk guide, så hadde denne turen her blitt som et kinderegg :-D
Klatreturen har 15års aldergrense, bestiller guide hos Trolltunga Active, pris ca 850kr pr person. Hit kjører du for startpunkt om du skal klatre.
Om du ønsker å berre gå opp til Lillehaugen for det historiske eller utsikta, så kjører du hit. Der finner du stien opp også. Er berre oppover, men fin sti og flott plass å ta turen til. Uansett kva du enn velger, god tur! :-D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar