onsdag 30. oktober 2019

Skagen i regnvær, Fjøre til fjellstur 29.05.2017


Det er ikkje alle dager som har fint vær, bor tross alt på Sunnmøre.... så en dag med masse yr, delvis skyer med tett regn, litt vind, så var det å kle på regnklær og ut en tur å lufte både seg sjølve, gut og hunden. En fin tur når det regner er å finne en skogsvei, og Skagen er flott på sånne dager. Greitt å gå for en liten, ikkje langt, og har både traktorvei og sti. Og framme ved målet så fann gut fine dammer å leike i, og der kunne han blitt lenge også. Regnværsturer er slett ikkje verst dei ;-)





Er ikkje så mange plasser å parkere på Aursneset, trangt i byggefeltet. Men mor bruker å kjøre til øvste veien, siste krysset opp til der veien ut til Skagen går, og kjøre uti grøftekanten på noe pukk. Passer alltid på at det ikkje er noe problem for andre biler å passere.















Så går mor dei få meter som er tilbake til krysset opp. Et flott laftet brunt hus til høgre, og et kvitt til venstre. Godt kledde både gut og MrJ, på vei til traktorveien.








Veien er faktisk veldig koselig å gå, en av få traktorveier mor syns er heilt greitt å gå, gut også. Er samme vei om du skal til Rundesteinvika, skal berre litt lengre.














Mor og gut kikker på dei veldig triste kvitveisen som henger med hodet for å ikkje drukne i regn. Dei trenger regn også forklarer mor, uten drikke så dør dei.











Regn gir annen glede også, søledammer! :-D Gut hopper ifra søledam, til søledam. Mor hopper også noen, ho har kun jaktstøvler på, men regnklær. Ingenting er meir gøy enn å være to som hopper søledammer ilag!











Er forskjellige småbygg langs veien, og litt forskjellig å sjå på.









En stor sandhaug berre ber om å bli klatret på, og gut forsvinner fort opp. Mor var meir bekymret for buksebaken på regnbuksa da han sklei ned haugen, full i småstein. Ingen hull? Mor kikker, hmmm ikkje enda.






Det som er så kjekt med vår, er at det stadig dukker opp nye blomster. Gut fann denne her, og husket navnet sjøl, smørblomst. Han sjekker om den smaker godt, ved å slikke litt på den. Og ja, han spurte om lov først, for han veit at noen blomster er giftige. Han hevdet at den smakte godteri, og plukket med en som mor skulle slikke litt på.












Herlig med søledammer altså! Og dermed er veien så masse kjekkere å gå også, tenker ikkje så masse på framdriften, heller jakten på den store søledammen.













Ingen regn legger en demper på turhumøret på dei to her :-) gjelder berre å kle seg etter forholdene.









Gut har lagt merke til at inne i skogen så er det en heil masse blåbærlyng. Han peker stadig på nye områder med lyng, og at der har komt røde blomster på.













Veien her er veldig fin å rusle tur på, men noe for barnevogn trur mor kan bli litt vel humpete. Med skogen og vegetasjonen så tett på veien, så føler du ikkje som du går på en traktorvei på samme måten.










Lykken er å være på tur for denne hunden her :-) like glad kvar gong, og like glad i å få kos.













Etter gått litt under 1,5km, så får du denne her til høgre for deg. Da nærmer du deg der stien går nedover til venstre. Skal berre......






.........rundt denne svineg her først, og da får du en stor U-sving.










Midt i U-svingen går stien ned skogen. Henger en trepinne i et tre som markerer stien.









Stien er tydelig, så er berre å følge på. Litt obs på våte dager, er full i trerøtter som kan være glatte.















Gut liker en sti med litt utfordring, og skal ikkje ha hjelp. Akkurat som dette, så er det klare sjøl mentaliteten som gjelder.















Er ikkje så mange av dei her, men der er noen som markerer stien og kor du skal.gå. Ingen fare, stien fører deg til målet uansett.














En av mors barndoms blomster, skrubbær. Men da visste ikkje mor at det var det den heite, men kalte den for kaffiblomst.














Tar ikkje lange stunden før man ser fjorden også, og da er man nesten framme.









Litt opp og ned for å komme fram på berget, og gut skynder seg for å ta att MrJ og hunden.










Gut lurer på om han har vært her før, og mor forklarer at det har han, for 2 til 3 år siden da her var Fjøre til fjells kode første gangen. Da var man mange på tur hit, og hadde bål og grilla.







Regnfullt framme på berget Skagen. Gut kikker etter koden, men den står ikkje der.










Grått å sjå innover fjorden også, lavt skydekke og vått.










Og det er no mor ergrer seg over at ho ikkje har sekk med plastnett oppi, for her ligger det en del søppel, dessverre. Kjem inn med fjorden og vinden, og det fylles på stadig med søppel på alle strender og berg.









En lekende hund har funnet små stokker i en dam, og labber i vei i vatnet for å få tak på en av dei.














Mors lille venn <3 tok litt tid å få han ut, men når først var ute, så gikk det lekende lett å komme hit.








Her er en ok stein strand her om du vil grille i vannkanten.









Etter hadde leitet litt, så fann gut koden, og veldig fornøgd så sjekket han inn sin første kode av 6 for å være med på Fjøre til fjells. Han ville finne en kode til, med en gang! MrJ hadde sjekket ut lengre bortover bergene, og ville vise mor og gut.












Mange fine plasser bortover bergene her, og på en finværsdag så er det veldig flott å fiske her.








Nesten så skulle komt tilbake for å fiske når været er litt meir fristende. Å stå stille no for lenge, kan bli litt kaldt.








Tross er lavt skydekke og vått vær, så har det sin sjarme det også. Faktisk fint! Alt av landskap endrer seg med været, forskjellige ting som trer fram, alt ettersom man har lang sikt, kort sikt, eller himmelen som endrer skyfarger.








Renner en bekk ned her også, er noe med det levende vatnet som mor syns er så herlig å sjå på, gir landskapet liv på en måte.












Bekken danner en dam på berget, og den fattet gut interesse for. Selvfølgelig. Etter litt kriging med hunden om kven som skal ha pinnen, så endte den i dammen som stort skip. Er ikkje berre berre å være hund å forstå at en pinne kan han få, en annen ikkje, og ikkje like enkelt å forklare en på 5 år at en hund ikkje skjønner forskjellen.






Men gut har det kjekt han med forskjellige pinner i dammen, og sjå om dei renner ut i andre enden av dammen, og ned i fjorden.











Mens gut leiker, så undersøker mor området litt for å holde seg i bevegelse. Liten mini elv med idyllisk fossefall. Og ikkje minst kaste pinner og ha drakamp med hunden om pinnene, effektiv måte å holde varmen på ;-)












Det er ekstra fint med alle flotte store furutrea som er her, mange av dei er ganske så store også. Mor er litt svak for furutrær, dei er så spesielle på mange måter, så mor liker furuskog.











Og i skogbunnen så finner mor enda en blomst som ho hadde kjær i barndommen. Lenge trudde ho det var liljekonvall, av en eller annen grunn, men søt er den uansett. Mor forklarer gut at kvar liten prikk blir en blomst. Dermed så er han opptatt med å telle, enn henge seg opp i at han for litt siden slo seg vrang.












Sjå den der da, ser akkurat ut som en stjerne! Sånn blir det når stjernene skal være på jorden i en skog, da blir det blomsten skogstjerne ;-)














Ikkje like kjekt å gå oppover som nedover, men etter han liksom skal hjelpe mor og her og der, så gikk det likevel unna. Og litt utfordringer, så skal han vise at han kan, er ikkje for vanskelig for han dette nei.













Kva er det som skjer?? Det kjem mange pinner flygende i lufta! Gut og mor måtte sjekke etter, og en pinne sneiet mors hode. Kva skjer?














Det er berre MrJ! Han hadde gjemt seg nedenfor kanten, og kastet pinner opp. Luringen!













Og med et vips så var man oppe på veien igjen. Og no er gut tørst! Mor hadde ikke med noe denne turen, så no er det jakt på en fin bekk for vatn.

















Gikk etter lyden, og en fin fin bekk dukket opp ikkje så langt unna. Gut setter seg ned og drikker. Klart, fint vatn, rett ifra fjellet. Tenk så heldige man er her i landet som kan drikke rett ifra bekken ute i naturen. Så mange land som ikkje har den luksusen, så håper at naturen blir tatt vare på i framtiden også, så dette fremdeles kan være mulig.












Så kom gut på at han hadde jo noen Hot wheels biler i mors lomme, og dei måtte no leikes litt med i regnværet. Om billen vil kjøre bil? Tvilsomt....













Med MrJ og hunden fremst både ut til Skagen og tilbake, så dannet mor og gut våt baktropp. Heilt greitt med en våt tur iblant, så lenge man ikkje blir kald.







Første kode til Fjøre til fjells er innhentet, så får man sjå om man skal finne fleire. Akkurat no så er han der fornøgd med å finne første koden av 6, og koser seg på tur. Om enn litt motvillig å få ut heime ifra, så vart det faktisk en fin fin regnværstur :-)





Skagen er en fin familietur å gå, nesten 2km en vei, og da mest på en heilt grei og faktisk litt koselig traktorvei, og siste biten på sti.




Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar