Mor og MrJ ligger i telt ved dnt hytta Glitterheim. Dei har akkurat vært på Glittertinden, en absolutt fantastisk tur! Den toppen, sukk altså.... den berre må du gå en gang om du ikkje har gjordt det. Magisk, rett og slett. Nok om det, mor og MrJ sitter i Steinbudalen og tørker etter aket ned ifra Glittertinden. Morsom aketur! Men vått. Tilbake til saken, mor sporer av her. Les forrige innleg først, så får du med deg heilheten;-) For når du sitter i dalen der mor og MrJ sitter, så ser du inn dalen, og ser et skar, Storgulpen. Den ser ut til å være mulig å gå opp, og så ta til venstre opp langs en fjellrygg, og ende på en fjelltopp. Mor og MrJ aner ikkje kva fjellet heiter der dei sitter, eller kor høgt, det er null dekning der. Men det ser mulig ut å gå dit. Og kva trur du dei gjer da? Vel, nede i teltet har dei ikkje noe å gjere på, så kvifor ikkje forlenge turen den dagen og ta et eventyr? Som sagt så gjordt, og dermed bar det avsted i det ukjente. Og for et eventyr det vart! :-P Masse ur, litt rett opp, overraskelser, og en utsikt som begge to nok en gang fekk vondt i munnvikene av denne dagen ;-)
Klær er tørket og fått på att, sekken er pakket igjen, og begge begir seg bort mot kanten for å kunne sjå ned til vatna som ligger her. Sjå om det er mulig å komme seg over til skaret uten å ta en verdensreise.
At det er reinsdyr her, er hevet over enhver tvil. Ikkje store geviret dette her, men artig for mor som kun er vokst opp med hjort ved utgangsdøra.
Dvergbjøka har absolutt inntatt høstfarger her oppe, og den oransje fargen lyser virkelig opp. Er noe med høstfargene i kontrast til det grå fjellet som er så flott.
Borte ved kanten etter ca15min å gå, og ser ned. Å gå inn dalen og rundt innerste vatnet blir vel langt. Men om kjem seg ned her, og så krysse elva, det ser lurere ut. Og ned her er det mulig å sikse seg nedover. Og å gå bort til skaret og runde der, det ser veldig overkommelig ut. Ur? Jada, men kan ikkje vente anna her oppe i høgda.
Gikk veldig lett å komme seg ned, greitt å gå der, og ser det klare vatnet i Nedre Steinbuvatnet 1501moh.
Der er et par mellom vatna som held på å slå opp telt. Såg mannen sirkla rundt vatnet, sikkert iutkikk etter fisk. Han såg neppe denne her, den lå rolig i vatnet mens hunden gikk ned og drakk.
Ser du fisken? Utrulig nært altså! Mor skulle virkelig, inderlig ønske ho hadde fiskestanga si her....
Rosenroten har også fått høstfargen sin, lyser opp i ellers lysebrunt gras. Faktsik så er det en og annen gul løvetannlignende plante her også, standhaftig blomstrer den her i høgda.
Krysse elva viser seg å ikkje bli noe vanskelig, og skal sikte seg inn på den store rare stienen der, runde den innover.
Skjønner dei som held på å sette opp telt her, midt mellom 2 vatn, varmt og lunt i dalen, og fjellene som omkranser deg her. Dei får nok en fin overnatting her. Og nedenfor kanten der, der ligger Glitterheim også, så nært er mor og MrJ å være nede att, og så stikker dei på nytt fjell :-P
Øvre Steinbuvatn 1503moh liger heilt inntil fjellveggen. Nesten heilt vindstille er det også, og mor kjenner at ho virkelig er varm. Shorts og tskjorte hadde gjordt seg.
Er ok å gå her i starten, og prøve å sikte seg over ura der borte. Så får dei sjå kor som er best å gå etter kvart.
Husker du den gule løvetannlignende blomsten? Sånn ser den ut, skikkelig pels har den :-) Fjellpels!
Litt stor ur et parti, så hunden fekk kjørt seg litt enkelte plasser. Imponert over det den hunden klarer altså, alt den har vært med på.
Er sånn at mor lurer på kva dei no har begitt seg ut på, mor er ikkje den som sier nei til et eventyr, ikkje MrJ heller, slik at det er ingen som held att den andre. Kan bli masse gøy utav det også, eller gå på en smell en dag.
Ser du den tynne kvite stripe på toppen av kanten? Det er Glittertind. Og ser no at de er mulig å gå rundt dalen her, og så ned fjellet dei no er på vei opp. Hadde spart for en masse gåing og høgdemeter om hadde gått rundt.
Var veldig deilig å komme til en grasflekk i mellom all gåinga i ur. Svakt lilla skjær i graset. Og så ser man også oppover. Kanten der oppe er ikkje toppen, den er bak kanten, videre bakover, og så ryggen til høgre der. Spørsmålet kom så, er det mulig å gå rett opp ura, for så å ta seg opp til toppen, enn å gå heile Storgulpen og opp ryggen fra motsatt side? Og tru mor, ser flatere ut på bildet enn virkeligheten!
Mens man lurer på om å gå rett opp og roppe skaret, så dukker denne knall kvite soppen opp. Og kvar gang mor setter seg ned og studerer noe, så skal hunden ha nasen sin oppi det. Beklager lille (rettere sagt store)venn, denne her aner mor ikkje noe om, så hold snuten din unna.
Kva trur du mor og MrJ valgte? Jo, selvfølgelig den korteste veien, rett opp. Skal sikte seg inn på den minste kvite snøflekken heilt til venstre, og opp der det ser best ut. Fjellet til høgre der ser mor er reint sva, så umulig å ta seg opp.Om du ser på MrJ, så ser du det er ganske bra oppover dette her, så fort går det ikkje.
Det er ur og atter ur, og bratt. Ser rett bort på der dei kom ned når akte ned på snøen. Kan skimte en og annen farge bort i der fra folk som er på vei ned. Lite aner dei at noen er her borte på eventyr.
Tross er berre ur og det er tungt å gå, så angrer mor ikkje et sekund på at dei prøver seg på en topp til. Sjøl om ho innerst inne er litt skeptisk på om det går an å gå til toppen når kjem opp på kanten, eller kor langt til venstre dei må gå tilbake for å kunne gå opp. Man veit aldri.
Det er så varmt at det er berre å hive av seg det man kan. Blir mang en pustepause på vei opp, ur suger krefter sånn. Men så lenge dei to har god tid, har kvarandre, klarer å sjå det flotte i landskapet her, så er det verdt turen. Og kor ofte er man i Jotunheimen på tur i sånt vær? Sitte ved teltet er ikkje noe som passer for dei to likvel. Her skal man oppleve det man kan, mens man kan ;-)
Om det hadde vært lurere å gå skaret, det veit man ikkje før man har komt seg lengre opp, og eventuelt møter et stopp. Ser at skaret også berre er ur, men svakere stigning og lengre.
Hadde tenkt å ta et annet skar, men en tørst og varm hund gjor at dei tok ddet skaret med litt snø i. Snøen var knallhard! Her måtte det hakkes med stein for å nå fram til litt rennende vatn og grave en bitte lite samlingsdam så den fekk drikke. Knase litt is gjor den også, og hørte korleis tennene skrapte isen.
Skulle gå opp langs snøflekken, for å gå oppå den måtte dei hatt brodder, så hard og bratt var den. Og gå ved siden av den, det ga dei opp etter litt. Var så laust at man berre spann, stein rauste nedover, og vart ubehagelig for den bak. Så var berre å gå til sides og finne fastere ur, og sjøl den var litt laus. Litt utfordrende klyving i ura, mor brukte alle 4, og faktisk fekk hull på buksekneet :-/
Med langt blikk mot skaret og at må man snu no, så tar det minst 1 time dit bort. Samtisig så lurer mor på kva slags fjell det er som dukker opp der?
Etter klatring, ur som raser litt, få med den slitne hunden, så er man oppe!! :-D Og det føles utrulig deilig! Og så stort og flatt det var her oppe da, ikkje sånn mor trudde det kom til å sjå ut her oppe.
Og utenfor kanten her kom dei opp.... starta ved vatnet, skrået oppover litt, så rett opp resten. Glad ikkje skal ned samme vei.
En glad og fornøgd MrJ over å ha komt opp, og ser heilt greitt ut å gå til toppen, i ur selvfølgelig.
Er berre å hive seg på det, og skråe litt til venstre, for så å gå siste biten opp langs ryggen.
Han går litt meir til sides for å gå på snøen, mor skråer litt meir oppover. Hunden? Du ser han har seg en kosestund på snøen :-P
Så hørte mor et lite gisp ifra MrJ, et overrasket et. Mor lurer på kva slags rop det var over, og han roper tilbake at det er rett ned utenfor kanten! Begge to hadde trudd at fjellet var meir rundt, sånn som en kolle er, men den gang ei. Plutselig vart fjellet til en egg! Ikkje forventet på noen måte, og begge to glise fra øre til øre :-D Tøft fjell altså!
Ser faktisk heile bunnen av dalen der dnt hytta Glitterheim ligger også. Så artig å sjå den her oppe ifra, sjå korleis vatnet har laget mønster, her oppe ifra så ser det ut som et vatn, men er det ikkje. Ser også elva rett nedenfor hytta der den slynger seg.
MrJ vart liten utpå kanten av fjellet som sluttet så brått. Nesten så man trakket utenfor pga den vinkelen dei to kom opp. Rått er det i alle fall å stå her og sjå utover.
Vart plutselig langt ned også, så noen flygetur frister ikkje her. Men du store kor stilig da, for mor veit at stien fra Glitterheim til Spiterstulen går gjennom dalen her, faktisk rett forbi vatna der nede, Veslgulptjønnen. Fjelltoppene her, utallige! Og sjå snøebreane da :-P Skal vi sjå... til høgre er vel Veobrean med Store Memurutinden 2364moh, breen til venstre er vel Styggehøbrean. Toppene her, kor begynne? For du har Veotindane på 2267moh, Styggehøbretindane på 2232moh og 2168moh, Blåbreahøetindene på 2196moh og 2165moh. Tindane er utallige her, så vil du sanke inn en mange 2000 meters topper, dette her er plassen. Akkurat no så nyter mor berre utsikta over dei :-)
For en overraskelse også, og mor kjenner at ho smiler både utenpå og inni. At fjellet skulle være sånn, det hadde ho ikkje trudd på noen måte. Stilig!
MrJ, utrulig fornøgd med dagens topp nummer to :-D Toppen ved siden av han er sjølvaste Glittertinden, mens han står på toppen av et fjell han ikkje veit kva heiter eller kor høg den er. Men no er det dekning, og mor spør han mens ho sjekker kartet om kor høg han trur toppen er. Han ser på Glittertind, kalkulerer med at det ikkje er så store forskjellen vel? Men tipper under 2000m, siden no er litt obs på høgde siste døgnet. Mor smiler, og så sier ho at fjellet heiter Ryggjehøe, og at står no 2142 meter over havet! :-D Han bryter ut i gledeslatter, at no tuller ho. Begge to barnslig fornøgde med å ha hanket inn en fjelltopp over 2000m høgde, og det uten å vite det :-P
2 veldig lykkelige turgåere ut på eventyr, 2 fjelltopper på samme tur, sjølvaste nydelige Glittertinden først, nesten ned att, klatre opp denne flotte her, og har det flotteste været du kan få i Jotunheimen. Rart dei smiler?
Berre sjå dette her da, for en utsikt! Blå himmel, og du ser så langt ditt aldrende syn klarer. Vatnet der er faktisk Nedre Steinbuvatnet der du kom opp ifra Glitterheim og opp til Glittertinden. Fjellet med skydekke er Nautgardstinden 2258moh, og den har fleire topper over 2000m den og.
Sliten hund eller? Den får virkelig utfordra seg på sånne turer som dette. Mange timer med gåing, bratt, stor ur og det tar på med sånn utfordrende terreng.
Berre å ta fram elgpølsa, sjokolade og berre kose seg.
For hallo, kan ikkje klage eller syte når du sitt på en så flott plass med sånn utsikt, og du ser ikkje et eineste menneske, eller ser ikkje ei eineste bygning. Du føler som om du sitt midt i fjellheimen aleine, og du har strålende vær.
Og det å kikke ned? Svimlende langt ned! Som Sunnmørsalpene dette her, rett ned. Litt som heime, men meir øde.
Berre det å kunne dingle med føttene og sjå alle dei metrene under deg gir deg et lite magasug.
Mor fekk som en knyttneve i magen da MrJ plutselig begynte å klatre opp mot en kant. Han er truende til å stå på spissen, noe mor absolutt ikkje liker. Mor liker trygg grunn. Kan gjerne kikke utfor en kant, sitte å dingle med føttene, men stå å balansere oppå en tynn egg, der går mors grenser. Så ho var glad han stoppa der han gjor, og fekk en som syns mor var litt søt fordi ho bekymra seg for han.
Snøen er lettere å gå på enn ura, så her var det å trakke den heilt øvst, for lengst nede var isete, og faktisk begynt å bli hard siden sola ikkje skinner her lengre. Og det er en veldig lykkelig mann som er på vei ned att, 2 topper på en gang, og det i sånt flott vær.
Måtte berre ta bilde av ura som vart etter snøen, den var utrulig spesiell i fargene, svarte steiner strødd utover på det lysegrå.
Også en og annen med en rønn stripe. Alt naturen får til altså, den er forunderlig, og fascinerende.
Det som såg ut som en veldig grei fjellrygg å gå på lang avstand, viser seg å være rein ur. Det tar nok en stund å gå ned likevel.
Vegetasjonen er minimal her, men denne her har faktisk funnet seg et felt og det er fleire av dei her, men faktisk kun her.
Ur er faktisk tungt å gå i, og denne turen her har ikkje vært kort, så her siktes det rett inn på meir snø. Men smatidig, det å gå her, sjå utover det flotte landskapet, er jo berre som et eventyr berre det.
Om du las forrige innlegg, så ser no mor rett på der dei gikk idag tidlig. Klarer med det blotte øyet å sjå stien opp til Glittertind. Veldig tydelig sti, brukt at tusenvis av folk. Gikk der da sola omtrent hadde stått opp, no er den på vei ned.
Ned ja, var ikkje så lett å kikke etter dei få vardene som er i ura. MrJ var vel den som gikk fremst, og dermed den som kikket mest etter vardene. Måtte stoppe opp mang en gang for å kikke. Er ikkje en merket rute dette, men om du ser godt etter, så er der noen varder du kan sikte deg inn på. Der oppe til høgre kom dei ned.
Gå her, gå der? Tja, og ned ei sprekke. Går greitt da, er berre å ta seg tid og kikke ekstra etter. Mor må ta det med ro ned, går på behandling for knea, og kjenner at det eine kneet begynner å murre. Flott.... berre det ikkje låser seg som ned Besseggen og Besshøe. Brukt en del tid på å gå i ur no, og enda er det meir skal det bli. Faktisk så er det å gå ura til Glittertind lettere en ura her.
En snøflekk! Såg litt bratt ut, men bedre enn ura. Litt hard var den også.
Dei begge såg at snøen var flekkete, men at alle flekkene var bæsj, det var overraskende. Ikkje berre smått i størrelsen, men stort også. Var sånn at du passet på kor du satte føttene. Og så på snøen da, kvifor det? Både mor og MrJ klødde seg litt i hodet over det. Logisk, eller faglig forklaring mottaes med takk ;-) Noen?
Ikkje berre ur heller, er litt bakke inni mellom, faktisk med antydning av sti også.
Kor er neste varde no da? Trudde at stien skulle følge heile ryggen ned att, for på vei opp Glittertind så såg det ut som en rygg, men sånn er det visst ikkje likevel.
Mor snur seg og kikker tilbake. Har gått ganske langt no. Den snøflekken med all bæsjen på, det er snøen til venstre oppi siden. Fra snøflekken gikk dei til høgre, skrått opp, så bakover, og kom ifra den snøen du ser så vidt av bakpå kanten der.
Er en siste snøflekk før er nede att, og ser enden av turen. Skråer rett ned mot Glitterheim no, og teltet. Skal bli innmari godt å få i seg mat, drikke, dusj, og krype ned i soveposen i teltet :-D
Sjøl om man kjenner at man er litt sliten, så nyter dei begge naturen her og turen. Er ikkje noe sånn "La turen være over" følelse, nå nei du, dette her blir nytt til siste sekund! Begge har gått no mange ganger og snakket om kor heildige dei har vært med været, omgivelsene, dei to fjelltoppane, og det å dele denne opplevelsen. Faktisk så er det trist at opplevelsen denne dagen snart er over. Og jo, mat, dusj osv hadde gjordt seg, men det legg ingen demper på turgleden der dei går.
Her blir det mindre og mindre stein å snirkle seg mellom, og det er litt deilig å gå på bakke.
No kan du sjå tilbake no! Ser du snøflekken der, på den toppen? Det er den med all bæsjen. Som du ser, turen er et godt stykke å gå, men toppen er absolutt verdt det også.
Halloen Glitterheim! Flotte plassen, flotte hytta, og det komfortable teltet. Etter kor mange timer tru? Snart 11 timer på tur så er dei nesten tilbake.
Måtte stoppe opp litt, var litt for kult til å berre gå forbi. Sjekk all dette spindelvevet da, er det ikkje stilig vel? Det var så kvitt at mor klarte ikkje unngå å sjå det. Det er spindelvev, lover.
Ser du? Zoomet litt inn så du ser det bedre. Er faktisk spindelvev, utrulig nok. Alt dette her kan vel ikkje være en enslig edderkopp vel? Så utrulige mengder klarer vel ikkje en enslig norsk edderkopp å produsere? Nok et mysterium å tenke på for mor.
Da er det berre elva Steinbuelve som skiller dei og hytta. Over kanten der ligg Steinbuvatna også.
MrJ som har litt lengre føtter enn mor, kjem seg fort over. Mor måtte litt fram og tilbake, opp og ned før ho kom seg over.
Og etter komt se over elva, kikker mor tilbake. Når ser turen herifra, så ser den absolutt annerledes ut, enn da dei var på vei opp Glittertind og kikket bort. Husker du mor viste deg den snøflekken med all bæsjen på? Det blir den taggen der bak, akkurat midt i bildet. Kven skulle tru det når man står her.
Klokka var masse da dei endelig kom tilbake, og mens MrJ maten hunden, så stakk mor på etterlengtet toalett, og sjekket om det var middagservering enda. Mor fekk beskjed om at var dei raske, så rakk dei middagservering nummer 2. Så her rakk man ikkje annet enn å springe til bords. Koldtbord med lokale retter som speket hjortekjøtt, rømmegraut, rabarbragrøt, speket hestekjøtt, hjortetunge osv. Og så, den etterlengta dusjen <3 Himmelrike! Denne utrulig tøffe og gamle varmtvannstanken måtte nesten foreviges altså. Dermed var det berre å velte seg inn i teltet, krølle seg inn soveposene, slappe heilt av, og faktisk slokne slitne, men utrulig lykkelige <3
Morgengry kom alt for fort, som vanlig. Hunden var ikkje så giret på en morgen, sliten han også, og liker seg på teppet sitt i teltet. Han som brøt seg ut av teltet kvelden før mens mor og MrJ spiste middag, ligger rolig på morgen. Han var bundet altså, ingen fare, men kan du tenke deg en 55kg tung hund krype under teltkanten og under bandet? Mor fryktet for teltet sitt en stund. Skal han være med på fleire turer, så må han holde seg innendørs av og til.
Kikker ut, og det er nok en solrik og utrulig flott morgen. Er utrulig synd at man må heim no, enn kunne dra ut på ny tur i dette flotte området. Kan no huke av Glittertind på lista over ønsket fjelltopper, men ender heller med at lista vart lengre av heile turen. Området her har jo så mange flotte fjell og plasser, at man berre må tilbake!
Mor har ikkje fått tid til å fortelle deg så masse om Glitterheim, beklager den der. Dette stilige steinhuset og omådet rundt, er faktisk det som vart kjøpt av DNT i sin tid ifra Andvord gård, dette var setra til gården, et bygg ifra 1880.
Enda eldre er denne steinbua ifra oldtiden, som dei sjøl skriver. Mor er sikker på en ting, denne her hadde gut virkelig elsket!
Ikkje store plassen inni der, men ga nok sårt tiltrengt ly en dag med dårlig vær eller vinter. Der var plasser en på størrelse med gut også kunne krøpet ut gjennom.
Den første turisthytta åpnet 1901 for turister, og det er faktisk den første tursthytta som åpnet for vinterturisme. Det mest utrulige, er at Glitterheim faktisk har vært drevet av samme familie i 4 generasjoner no! :-O Akkurat det er utrulig imponerende.
Stilig skilt over døra på spisestua, historie kort fortalt.
Det er koselig inne på hytta, men denne morgen vart frokosten tatt ute i sola. Må no nyte området mens man kan her, for snart er det å ta beina, eller rettere sagt, sykkelen fatt å dra heim.
Glitterheim, kanksje ledig rom neste gang? Kankje da ta med gut? Kven veit?
En liten tur ned til elva Veo rett nedenfor hytta. Mor syns at den ser så fin ut ovenifra, at ho ville ned en tur.
Den ser egentlig perfekt ut til padling!
Er kkje så lnagt ned til elva ifra hytta, bade en varm sommerdag? Trur nok det er mange som bader her etter en lang fjelltur.
Dessverre så er det berre å finne seg en sykkel, og ta fatt på dei 7km på grusvei tilbake til bilen. Vurderte om skulle gå, med tanke på tung ryggsekk og øm bakende, men sykkel er og blir raskerer, tross lavere hastighet pga hunden. Hønene her får gå fritt, og ligger gjerne mellom syklene.
Mor trudde det faktisk var en hundegård da dei ankom hytta, men er hønsegården av alle ting.
Her står også 2 sjølbetjente hytter her, denne her og ei til.
Denne her har 2 køysenger, kjøkkenbord og er slett ikkje verst.
Liten kjøkkenkrok også, sånn passelig for 4 med det man trenger. Vedovn er de rogså.
I gangen står det et lite matlager, og ved. Rekner med den andre hytta litt bortenfor er på samme måten.
Sykkelturen tilbake til bilen gikk like fint som da dei sykla inn. Like strålende vær, litt mindre støl bakende siden mor plukket en sykkel med polstret sete :-P Altså, sykkelsetene er egentlig ingen problem til vanlig, men med tung sekk så sitter du ekstra tungt. Så var det en ting mor og MrJ la merke til på vei inn. Ved et område der det ser ut til man driver dyrene i innhegninger, oppi siden der skimtes en steinhytte.MrJ stoppet bilen, og ut for å kikke.
Stilig steinhytte altså! :-D Og den er åpen også. Lurer på kor gammel denne her er?
MrJ og hunden stikker innom for å kikke. Vent, mor kjem også!
Steinhytta minner mor og Hamsebua før Grotli, men her er det ganske så tørt innvendig.
Oppmurt peis er det også her, og noen har tatt inn død einer for ved.
Om du har underlag med deg, så kan faktisk 2 overnatte her.
Overfor hytta er det en stor firkant oppmurt i en steingard. Mor tipper at det vart brukt til å sanke sammen dyrene, og hadde dei innenfor murene. Kan vel passe til alle gjerdene lengre nede.
Ved øvste steingarden og ser ned til veien. Du ser også gjerdene for innsamling av dyrene. Og så ser mor og MrJ 4 reinsdyr! Stilig! Vinden er mot MrJ og mor, så dei har ikkje oppdaget dei enda. Skal prøve å gå sakte nedover mot hytta igjen, sjå kor nært man kan komme reinsdyra.
Andre veien så ser mor rett på Glittertinden. Flotte fjellet, virkelig flott. Den var absolutt verdt turen hit, og hadde gjordt det igjen.
Nede ved hytta igjen, og reinsdyrene har oppdaget gjengen.
Mor smyger seg inntil hytteveggen ho også, og kikker fram. Reinsdyrsimla har 2 årskalver, og en fjorårskalv med seg. Ho er på vakt, og kikker rett på mor. Zoom inn bildet så ser du ho.
Utrulig kjekt å være så nært naturen og dyrene, artig opplevelse. var faktisk 2-3 stykker som sprang mellom gjengen og bilen også. Litt mindre redde, men desto meir nysgjerrige var kuene der. Dei stimlet sammen og kom alle mot gjengen. Trudde dei kom til å frykte den store hunden litt, men nei. Før kom til bilen var dei på klappe -avstand.
Fekk faktisk fleire reinsdyr på nært hold, mens satt i bilen. Mange ganger så stod der reinsdyr på veien, og tålmodig ventet på at dei kom seg av veien. Stresse dei er ikkje bra, og man er tross alt inne på deres område.
Nærmeste vart denne her. Utrulig flott dyr da, og mor skulle ønske gut kunne sett den her. Gut hadde nok også elsket aketuren ned ifra Glittertind, likt hytta, området der inne også. Trur nok at en dag så er mor tilbake med gut, med sikte på Glittertind, nok en gang. Jotunheimen, du har tatt en bit av mors turhjerte <3
Turen til Ryggjehøe ifra Glitterheim, sånn omtrent. Står 2-3t opp, og 1-2t ned på ut.no sine sider.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar