Mormor og morfar bruker å være på hytta til et vennepar av dei, og der er dei i perioder ofte. No har mor hørt om den hytta, ting dei gjer, om den flotte plassen i noen år. Dei bruker å ta båten ut dit, og alternativ 2 er å gå over fjellet via Løsetvatnet. Er et godt stykke å gå, er vel over 5km dit, og mor har tenkt tanken på å gå over i noen år no. Men så, så kom dagen da mor faktisk tok seg sammen, og det vart bestemt dagen før at no skulle dei gå over! Det vart avtalt med mormor at gut skulle få sitte på med båten tilbake, enn å måtte ta han med bratta rett opp på ca 300 høgdemeter tilbake, pluss det hadde blitt litt langt for han på en dag. En virkelig flott tur opp mellom fjell, forbi vatn og hytter, ned fjellsiden, og ned til Storfjorden.
Du starter på Løset, mor parkerte ved enn gammel garasje på nedsiden av veien.
Da er det berre å gå opp til Løset og følge veien opp til venstre. Der står et kvitt litt eldre hus der veien går over til å bli grusvei opp fjellsiden.
Komt geiter til gards også, søte og nysgjerrige geiter som ville hilse på. Gut likte dei veldig godt, søte som dei er :-)
Når du går gjennom ei grind der det står Privat vei, så kjem du om litt til denne nedfalne her. Da kan du enten ta stien som går rett ved den opp, eller du kan følge grusveien enda lengre. Gut er absolutt ikkje glad i grusveier, så mor velger stien. Lettere å motivere gut der.
Stien er kanskje litt bratt, men er fin å følge. Ikkje merket, men det er det veldig lite av stiene i Sykkylven som er dessverre. Tydelig sti heldigvis, og ingen problem å følge.
Sjøl om det er slutten av januar, så har det komt en masse knopper på trea her. Gut plukker fleire bladknopper som han planter i snøen så det skal bli nye trær. Joda, mor forsøkte å forklare at det er knopper til blad, ikkje frø. Men mor ga opp, og lot han leike seg, er ikkje alt man må gjere som er korrekt heller.
Heldigvis er gut motivert akkurat denne dagen, og man tar det helt med ro, og tid til leik. Mor lovte også at når han vart sliten, så skulle man ta pause også.
Og pause fekk han, mor pekte opp på en stor stein lengre oppe i stien, og der vart det leik og klatring. Ta for hardt i starten kan ødelegge heile turen, og leikepauser er en selvfølge :-)
Ikkje så masse snø at man kan kalle det vinter lenger, meir vårfølelse der mor nesten forventer å sjå spirende vårblomster. Akkurat her litt ned dumpa med myra var der litt snø.
Til glede for gut som benyttet muligheten til å kaste litt snø etter mor, og prøve å legge noen iskalde hender på mors rygg! Brrr.....
Nja, følge stien kan være kjedelig det. Opp på haugen, for så å småspringe ned att, ikkje akkurat strake veien når ting skal undersøkes.
Fann litt is her og der også, og den må jo knuses, skli på, og sjekke ut kor masse vatn det er under. Godt han har gode fjellsko som tåler hard bruk og tåler en del vatn. Hittil er han (og mor) fornøgde med dei her, tross var for mor et ukjent tyske merket Hanwag. Virker som dei er gode på glatt stein også, nesten så mor kunne tenkt seg å prøve damevarianten.
Isbiter betyr meir leik. Finne isflak og så finne en bitte liten dam å legge isbiten på, sjekke om den flyter. Lite vatn berre, så fort sjølslutta leik.
Litt lengre oppe var det et lite tre som vart til den perfekte gynge. Akkurat passelig til gut, og når han gynget opp og ned vart den som en disse. Naturen, verdens beste leikeplass! :-D
Liten bonus vart sola som forsøkte å kikke fram melom skyene over Rømerhornet 866moh. Og med å kikke litt ekstra så ser man bort til Lisje hytta også. Den ligger meir i skyggesiden, og er snø rundt heile hytta. Mor kjenner at en tur dit igjen ikkje hadde skadet.
Gut vart litt sliten et lite stykke før var oppe på kanten. Fekk sitte på skuldrene litt, og skravla gikk. Og vips, så ser man steingarden stien går over for å komme ned til Løsetvatnet. Du ser steingarden heilt til venstre der, og på bakken til høgre ligger ei pil laget av trestokker. Det er retningen til Søvikhornet 706moh om du vil dit.
Nede på myra som ligger ned i en dump, der ligger det en del meir snø ja. Like greitt, for her bruker det å være ganske så vått. Møtte faktisk et par her på tur, så var ikkje heilt aleine på søndagstur.
Mor ser opp mot Sandvikshornet 876moh og ser at der er litt snø enda. Syns at det er en av dei finere turene her i Sykkylven, å gå ifra Løset, opp på Sandvikshornet, så ned att til Vassetra og Hjellane. Tur med masse utsikt!
Snart roper gut ut at han ser hytter! Og han ser dei før mor, for han er jo høgre opp enn henne. Viktig å være først når man er minst ;-)
Heile Løsetvatnet ligger dekt i is. Mor rekner med at der er en som vil utpå.... venter berre på spørsmålet skal komme.
Hatt meier på båten så hadde det kanskje vært muligheter for vinterbruk også :-D Hadde vært artig med tur over isen her! Skøyter her hadde vært fint, det har mor ikkje tenkt på før.
Er ikkje så mange hytter her oppe, og dei står heller ikkje tett. Noen ligg ganske så for seg sjøl også.
Det er pent stelt her oppe også. Ikkje for mange trær, bakken er fin, og du får en koselig og åpen følelse her.
Sola kjem aller nådigst med litt sollys og mor kjenner ho smiler. Smiler først og fremst for at ho er på tur, er med sin kjære, koser seg, og får litt sollys <3
Gut syns det er kjekt å holde mor i begge hendene, for så slenge seg når han går. men når kom til vatnet, da var mor glemt, for no er det is det gjelder! Ka han gå utpå? Er det trygt? Kan han få lov?? Nå nei du gut, dette er absolutt ikkje trygg is, her får du holde deg på land.
Mor finner fram matboksen for en liten matpause. Greitt å fylle på litt energi, det trengs når man er på tur, for begynner man å bli litt tom, så blir man litt sur.
Kremt kremt! No er du litt meir forsiktig her! Og vips, så havnet heile foten under vatn, pluss deler av buksa. Akkurat det mor ventet på. Heldigvis var han ikkje våt nedi skoen, og buksa var berre overfladisk. Var heldig der, og beskjed om å trekke foten litt meir på land. Men kaste is utover vatnet og sjå kor langt den sklir, det er like gøy kvar vinter :-)
Glad gut på tur! Er virkelig dagen hans dette her. Flink å gå, klager ikkje, leiker, og koser seg. Godt å sjå han som dette <3
Stien fortsetter langs vatnet, men tok kurs tvers over myrområdet. Litt snø her og der gjer at det er greitt å gå her, og interessant terreng.
Når det er som dette, litt åpent landskap, ser fjellene, furutrær så koser mor seg!
Og når nærmer seg kanten, så ser du fjellene som begynner å dukke opp på andre siden av Storfjorden mellom dei fine furutrea. For en herlig dag å være på tur på :-)
Er berre nydelig ute, og her har ikkje mor vært før heller. Alltid kjekt å gå plasser man ikkje har vært, og får farger som dette også.
Er fleire som liker seg her også, plassen til hjorten. Gut blir forklart at hjorten pisser oppi der for å få lukt på seg. Så trur ikkje at det frister gut å leike der akkurat.
Framme på kanten, og får et flott syn :-) Storfjorden der nede, skal faktisk heilt ned til fjordkanten. Der borte ligger Skodje også, og mor lurer på kva fjell dei kvite toppene der bak er? Mor tipper på Blåskjerdingen 1061moh.
Veit at er utenfor stien, men myra her er utrulig flott, og er berre å sikte seg inn på linja, stien går rett under den. Er berre å nyte landskapet og området her.
Når kjem under strømlinja, da går du rett på stien. Stien følger elvekanten og strømlinja heilt ned. Skal følge stien til punkt og prikke opp att ;-)
Liten pause er lov, litt drikke gjer godt, og den lille posen med restene av lørdags godteriet er en ekstra piff. Han passer på at redningsvesten hans henger på mors sekk, for den treng han når han skal få kjøre båt seinere. Han er veldig påpasselig akkurat der :-)
Med en sjokoladebit i munnen og en i handa så går det fort ned bratte siden. Han er vant med bratt, og sier han er like flink som geita. Mor tviler ikkje dersom han bestemmer seg for det så får han til.
Er fint å gå her i skogen når løvet er borte, du ser faktisk fjorden mellom greinene. Mor klarer ikkje å bestemme seg for om har vårfølelse eller høstfølelse der ho trasker på vissent løv midt på vinteren. Litt merkelig følelse egentlig, null snø og plussgrader i sutten av januar.
Nja.... er vel litt optimist om han trur at han skal klare å bøye det treet der! Må nok bli litt tyngre først. Men er no lov å prøve seg, for en dag så får han det til.
"Mamma, det er faktisk bratt her. Men eg klarer sjøl." Han får ei hand å holde i her og der, kjekt også, og tryggere, og kjekt å hoppe litt og gjere det å gå litt meir variert. Å hoppe er jo alltid gøy!
Kven skulle tru at det skulle være så varmt at man faktisk må kle av seg? Men jo, i fjellsiden her var det så pass varmt at berre måtte få av både gut og mor litt klær. En januar litt mot det vanlige. Nytt tre å bryte mot, litt meir passelig størrelse denne gangen.
Med hopp og sprett, ake litt på bakenden også, så var man nesten nede ved veien. Og mellom trær så dukker skulehuset opp. Det var her mor skreiv til Mormor at dei kom ned. Ho skulle komme i møte. Er ho her tru?
Ingen Mormor, men der borte er jo den brua mor har tenkt en masse på ho skulle sjå en dag. Mor er litt svak for gamle kvelvingsbruer, blir så imponert over byggeteknikken på dei fine steinbruene. Gut tar full fart mot brua.
Ikkje så masse vannføring i elva akkurat no, men er nesten som naturterapi å stå der å sjå på. Rekk ikkje så masse stillhet egentlig, gut har virkelig fått opp farten, og småspringer videre på veien.
Går etter, og syns at det er noe som ikkje stemmer.... skal vi virkelig den retningen? Og kor er Mormor? Mor stopper gut, og fram med kartet på mobilen. Ups, er på feil vei! Er berre å snu, er på vei til Bjørnavika, ikkje Furstranda. Kom igjen gut, må tilbake.
Da var det berre å gå over brua igjen. Det syns mor egentlig er greitt, får da kikket litt til på den flotte brua. Tenk å bygge noe sånt som dette, få steinene til å holde sammen og stå sånn i en elegant bue. Byggteknikk som imponerer mor.
Etter gått et lite stykke, så dukket en utsiktsplass opp. Ut og sjå utover Storfjorden. Ser faktisk bort til Bjørnavika, ser noen hus der borte.
Andre veien ser du innover fjorden. Kjekt å sjå litt sollys. Ikkje særlig til kvite, snødekte fjelltopper som det bruker å være no, får trøste seg med at det er mulig med lette fotturer i stedet for.
Etter kvart som man går, så blir veien gradvis litt smalere, blir meir sti. Har funnet ut at Mormor har gått opp til Jogardsstølen for å gå i møte, for deler av stien den veien er litt utydelig. Ho hadde ikkje fått meldingen om at veien vart skulebygget, så ho var dessverre på feil plass. Dårlig mobil dekning her :-( Men no hører gut Mormor som roper oppi fjellsiden.
Endelig! :-D Mormor kom ned, fått seg en litt lengre trimtur enn beregnet, og gut er fornøgd med å finne Mormor. Da var det berre å finne hytta dei er på. På Furstranda er der to plasser, dette er den først, men gjengen skal til den andre.
Der er plassen! Noen store graner skjuler hytta. Og den lile fjelltoppen der bak? Mormor kalte den for Keipen og er 204moh. Det står 2 trær oppå der som ser ut som det er 2 personer oppå den.
Gut er glad og fornøgd, han har komt seg til den omtalte hytta! Han har vært på lang tur, og er framme :-D Og han skulle få kjøre båt tilbake! Klar, ferdig, hopp!
Etter å ha slukt en brødskive, så halve mor sin brødskive, så er det å utforske området. Må no kikke seg litt rundt når først er her. Hopp og sprett på gut, er meir aktivitet på han enn det er på fjorden. Så stille fjord er ikkje ofte å sjå.
Plassen er et lite paradis i seg sjøl, og gut skulle ønske han også hadde sånn plass. Mor måtte berre sei seg enig, er flott her og en drømmeplass å tilbringe ei helg på. Tenk deg sommeren her da :-)
Slett ikkje verst å være her no heller, og mor skjønner no endelig alt Mormor har fortalt om det dei gjer på her, korleis det ser ut, og plassene ting Mormor har pratet om står.
Etter vært her ei lita stund, så var det å få på gut redningsvesten og ned til naustet. Han fekk prøve å trykke på vinsjen som drar opp att båtvogna, og et øyeblikk så glemte han nesten å puste i konsentrasjon.
Mor står på moloen, ser utover fjorden. Begynne å skymes litt ute, men veldig flott lys. Snart skal ho gå opp att fjellsiden mens gut sitter på med båten. Ikkje ofte mor er på tur uten gut no for tiden, for det meste så er han med mor.
Andre veien ser mor rett inn til Sjøholt. Og går du videre ifra Furstanda, ca 1km, så kjem du til Røneset, kjent ifra programmet "Der ingen skulle tru nokon kunne bu" og ifra "Severin".
Mormor og Morfar tar over ansvaret for en smilende gutt som skal få kjøre båt, og mor begynner på turen tilbake. Det har vært kjekt å endelig sjå plassen som mor har hørt så uendelig masse om, og forstår no litt meir når Mormor forteller om helgene sine her :-)
Mor er glad gut fekk ta båten, slipper å få han opp bratta her på 300 høgdemeter. En absolutt fantastisk flott dag å gå på tur, og mor smiler der ho går. Joda, er varm og svett, men med influensa innabords så er det ikkje annet å vente. Er berre så herlig å være på tur igjen!! :-D Nyter kvart et minutt!
Litt artig også oppe ved Løsetvatnet, for mor fann en flaske ved vannkanten, en ekte flaskepost! Mor lurer på kven gutten er, for mor syns å ha sett dette brevet her før en gang. Men en Kristian har vært her en fin dag og hatt det kjekt, det er sikkert :-)
Litt farger på himmelen på vei ned til Løset. En herlig dag på tur er snart over, og det har vært en fantastisk tur! Mor har virkelig savnet det å gå på en skikkelig tur, kroppen har vært rastlaus. Influensa har vært hard og herjet en måned no, og blitt kun noen få veldig lette turer ut. Den der lungebetennelsen visste mor ikkje om enda, men den sørget for sine bremser på tur. Men det fann ho ut 2 dager etterpå at ho hadde. Flott....
Uansett, mor er kjempe fornøgd med endelig å ha vært på Furstranda, møtt gjengen der, fått sett plassen, fått sett kvelvingsbrua, og hatt en kjempe kjekk dag på tur <3
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar