Som skrevet før, så er det den aksjonen Fjøre til fjells i Sykkylven med 12 koder. 6 lette, 4 litt lengre, og 2 tyngre turer. Du må ha 6 koder for å være med, og mor o gut jakter også på koder. FrøkenH sendte mor melding om tur dagen etter, og det ilag med Mormor, MrRob og MrM. Det hadde gut veldig lyst til! Så etter vær og ønske, så vart Ekornessetra målet. Grøn tur, altså lett tur, og det passer fint i det utrygge været. Tross vått, så var det en flott tur, og gapahuken der er så flott, Kjenglivatnet er alltid like fint, pluss må no oppom den store furua.
Valgte å betale bom ved Høgtun på 20kr og kjøre opp til Sessvatnet. Der ifra er det berre å gå forbi hytta ved brygga, og så finne stien opp til Ekornessetra.
Spredt i starten med leiking av bommen, spising av blåbær, og noen som prater seg vekk. Bra start? Jepp, så absolutt!
Det dei fleste stusser over, er kor er endene? Dei bruker å komme veldig fort når det kjem folk, men det er ikkje en krusing i vatnet, ingen lyd. Dei har vel ikkje dratt allerede?
Det kikkes og lures, men ingen ender. Merkelige saker, virkelig.
Får heller berre nyte det flotte vatnet som Sessvatnet er, og håpe at opplettet held seg.
Dagens lærdom, å blåse lyd med et gras! FrøkenH og mor blåste i kvart sitt gras, og det ville MrRob også få til. Undervisning pågår.... om det blir lyd? Det gjenstår å høre.
Får å få til å blåse med gras, trengs det litt øving, og MrRob er fast bestemt på å få det til!
Når du passerer hytta ved brygga og det lille naustet, blir veien meir til en sti. Og i svingen rett før du går over røret ved bekken, så tar du til høgre. Da ser du dette skiltet.
Da tar du til høgre igjen dit skiltet peker. Myr og vått ja, men siden det er kode her så er det godt trakket. Pluss vart en del aktivitet av folket som bygde gapahuken, gravemaskina som jobbet med stien og drenering og folk som har gått til Ekornessetra for å sjå på framgangen av området.
Gut slo seg fullstendig vrang, og snudde og ville gå. Er ikkje så lett å være 5 år og finne sin plass og kjenne på forskjellige følelser og lure på kva tillate seg sjøl å uttrykke. Fekk vondt da falt på veien, men fekk det ikkje ut fordi han vart usikker. Først prøvde MrRob å gå etter, så gikk FrøkenH, der nest ruslet MrM ned, og til slutt etter 15 minutter så gikk mor ned, løftet han opp og bar han et stykke mens pratet med han. Er ikkje så lett å være sta, og så bestemme seg for å snu seg sjøl, slitsomt akkurat det å krige med seg sjøl. Men etter litt så løsner det.
For er berre å finne andre ting å prate om, slik at fokuset blir borte ifra akkurat han og det som skjedde. Slik som trea her har fått litt annerledes merking, gaveband. "Treet har bursdag!" kjem det raskt ifra gut. Ja ha, da må det få en blomst vel? sier mor, og plukker en gul blomst og setter det innenfor bandet. Det syns gut var rett og rimelig, og dermed vart det snakket om andre ting.
Det er kliss klass å gå her, er tross alt myr, og vært litt nedbør i det siste. Der henger også sånn pinne som dei bruker til å merke Fjøre til fjells turene her, så du finn fram.
Er det ikkje flott å snu seg og kikke opp mot Skopphornet vel? Mor kan ikkje noe for det, men har hatt et forhold til det fjellet heile sitt liv, og er det fjellet mor har sett kvar dag ifra enten barndomsheimen eller huset sitt. Er et massiv med så mange forskjellige vinkler og uttrykk, at du aldri blir lei av det. Det er 6 forskjellige ruter å komme seg opp dit på, og forskjellig vanskelighetsgrad. Mor har kun gått 3 av rutene, ifra Kaldalen, Megardsdalen og Blåråsa. Har noen ruter att å prøve seg på.
2 stykker som står og venter. Kjem! Berre vent litt..... ting tar tid.
Dei har lagt ut over dei verste plassene i stien, takk og pris. Og takk for alt arbeidet dokke har gjordt her så det er greitt å gå.
Det er berre å rusle langs Kjenglivatnet, så litt skog, så er man framme ved gapauken på Ekornessetra. Fjellet bak der er Blakstadfjellet.
Gut ser fleire bursdagstre han, og alle fekk gul blomst i bandet, skal ikkje gjere forskjell på noen av dei. Så da må mor berre finne en blomt og sette på.
Er faktisk veldig fint her oppe landskapsmessig, og blir glad av å være her. Enda meir glad blir man over å gå ilag med denne gjengen her, og det er samme kven du går ilag med, har alltid noe å prate om. Fordelen med å være familie og kjenne kvarandre.
Kjenglivatnet ligg på 191m over havet og er omgitt av myr. Det ligger litt bortgjemt her oppe, så du får en sånn fredfylt stemning av plassen. Det er åpent, men likevel borte på en måte. Du får Sætrenakken bak den lille furua, og Blakstadfjellet til høgre.
Bru over grøfta har dei også bygd, i riktig naturstil så den passer inn i landskapet og følelsen. Og er ikkje stilt der framme, praten går virkelig.
Så springer gut og MrRob avgårde, for dei har sett gapahuken mellom trea.
Mor er glad for ho har gode sko på seg, for joggesko hit opp er ikkje akkurat det beste nei. Gut har støvler på seg, og dei nye skoene til mor er ho veldig fornøgd med.
Det har vokst gras og løv på trea siden mor var her sist, så det ser masse bedre ut med tanke på kor vått det var da. Gapahuken er virkelig flott, og alt arbeidet dei har lagt ned her er heilt fantastisk! Tusen takk til grunneiere og andre som har vært med på å bygge dette, brukt sin dyrbare fritid her, og gjordt at folk har nok en flott plass å gå til her i bygda.
Tid for en matbit. Bordet står fast, er bygd rundt midtstolpen. Så er der store kubber med innrisset bokstav ifra en av dei som har bidratt til å bygge plassen.
Slett ikkje ille å sitte her og ta en brødskive med Snøfrisk og Strandaskinke :-P
Bålplass framfor gapahuken også, og inni gapahuken står ei stor flott bålpanne du kan ta ut og bruke.
Ved siden av gapahuken står der noen enkle sittebenker, fint å sitte for å ta en pust i bakken.
Gut har akkurat spist, så ingen brødskive på han, men han liker å sitte ilag med dei andre og spise eplebitene. Og ja, bak han ser du bålpanna også.
Forsinka påske? Godt smakte haren uansett ;-)
En gjeng med godt humør? :-D I alle fall ikkje så seriøse denne dagen her!
Om du lurer på kva som foregår, vel, veit ikkje heilt sjøl, men det utvikla seg til å bli den gode gamle leiken "å slå knute". 4 stykker som held kvarandre, og lager knute på seg sjøl. så skal en stakkars MrM prøve å løse floken :-)
Vart både latter, krøll, rare vinkler, og snodige løsninger på knuten.
Og enkelte knuter vart virkelig innfløkte! Og lattermildt vart det så absolutt :-D
Så skulle man opp en tur til den store furua som står her, den er over 4m i omkrets :-O Visst du står og ser på gapahuken, så går der en sti til høgre og opp. Tar du til venstre, går du inn granskogen og følger den oransje merkingen.
Gut ser den store furua bak dei andre, og setter opp farten. Han har vært her minst 3 ganger no, og kjenner att treet. Dei 2 andre gutta har ikkje vært ved treet før, heller ikkje gapahuken, og gut vil gjerne vise dei treet.
Ser du der bak? Treet er diiiigert! Det deler seg i to litt opp, men er et tre, og kor mange meter høgt det er, har mor ingen formeining om. Men omkretsen er langt over 4m, nærmere 5m.
Gut kikker ned til mor ifra treet. Tenk om kunne klatra i treet her da, det hadde vært noe!
Utsikta ved treet er slett ikkje ille det heller, du ser heilt til Gimsdalstinden 1007moh og Hammarsettindane der bak.
Treet er ganske så massivt, og gutta blir veldig små i forhold.
Å ta rundt det er umulig. Ikkje berre fordi det er stort, men fordi det står ytterst på bergkanten og du får noen meter rett ned på andre siden. Men lurer du på kva mor og MrM kikker på? Vent litt så skal du få sjå....
Du skjønner, oppi treet der, så såg mor at det veks 2 rognebærtre i treet! Klarer du å sjå dei? Første er ganske så nært, det andre er litt lengre oppe, du ser det lyser litt i grønt. Lurer på korleis det blir når dei to trea blir større.
Så var det den merkinga her, oransje merkinga. Den går videre forbi den store furua, og ser ut som det er merking til Blakstadfjellet. Får ikkje sjekket det no, men ser virkelig sånn ut. Er ikkje så langt til toppen herifra heller.
Og dei to der da, dei er opptatt. Veit du kva dei plukker?
Dei plukker kjuker! Dei kom med noen bitte små kjuker og viste mor, pluss gut hadde favnen full av dei. Dei skulle bli med heim og skulle i naturkassa hans i kjelleren. Så sagt, så gjordt.
Er koselig å være på tur med denne gjengen her, er så avslappendes og kjekt, for det er liksom "dine" og ektra godt å tilbringe tid ilag med dei. Du prater om heilt andre ting når du er på tur, enn sitter ved et middagsbord. Her ute er det alltid noe nytt å studere eller undre over, og finne tema er aldri vanskelig.
På vei ned att så var det å høste litt ramsløk for å lage mat av heime. Du kjenner løklukta, og kan spises rett som den er, slik MrRob gjor akkurat.
Nesten tilbake til gapahuken så ropte gut ut, en frosk hoppet rundt. Den gjor sitt beste for å stikke unna, og gjemme seg i graset. Hadde mor også gjordt om ho var frosk og 6 store monster nærma seg :-P
Sekkene vart pakka, rusket plukka opp, pluss ekstra rusk. Greitt å rydde opp når først ser noe. Gut måtte innom jakthytta for å kikke når passerte den, den ligger så fint til i skogen.
Så var det å ta att dei andre. Full fart i stien, men måtte være forsiktig så ikkje gled, for barken løsner litt av plankene, og da ligger man rett ut.
Mor har litt lyst til å stikke nærmere Kjenglivatnet. Det ligger veldig fint til egentlig, du får fjellet rett på som utsikt. Og så vet du at bak kanten og ned ligger Sessvatent også.
Dei andre er på stien der borte, og mor er på utkikk etter en vannlilje.
Litt vanskelig å komme til pga myr og siv, men der borte er det noen. Er det ikkje fint her vel? Mor kjenner ho smiler og koser seg.
For tenk om vart vindstille, og fekk speilinga i vatnet, det hadde vært flott!
Fekk tak i en! :-D Mormor lurte på om mor skulle ut og bade, så mor bad ho redde henne om ho datt ut. Men er den ikkje utrulig flott vel? syns vannlilje er så store og kvite, robuste, men vakre.
E pluss er at det er en del blåbær langs stien også. Boksen etter eplebitene er perfekt til å plukke blåbær i. Dei skal få bli frokosten dagen etter i pannekakerøra ;-)
Vart en del stopping, plukking og spising av blåbær før gjengen gikk videre. Mor hører praten som går der framme, og praten går like masse her bak.
Gut fann et bitte lite bursdagstre til, og det hadde mor ikkje gitt en blomster til. Det måtte han fikse, og plukket en gul blomst og puttet inni bandet.
Nede ved Sessvatnet igjen og det er stille og rolig på vatnet. Ingen ender, og nesten vindstille også. Altså, gjengen er ikkje stille. Det prates, MrRob får til å blåse på gras, og det er alltid noen som finner noe. Er veldig kjekt å dra på tur sånn, uhøgtidlig, avslappendes, rolig og koselig. Og det beste av alt, det er dine <3
Om du kjører opp til Sessvatnet, 20kr i bom, så er det 1km å gå til Ekornessetra og gapahuken der. Overkommelig for dei aller minste, men er vått å gå dit. Anbefaler ikkje joggesko, og gjerne støvler på dei aller minste.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar