Mor har hatt lyst til å telte på Hovdeåsen ei stund no, og no bydde annledningen seg :-) Det har vært en litt vindfullt for tiden, men denne dagen her var rolig. Planen var egentlig å ligge en heilt annen plass, men fekk ikkje tak i kano, og der blåste innmari, dermed vart det Hovdeåsen. Ikkje verst trøsteplass heller. Er for skyet til å få noen vakker solnedgang, men utsikten der oppe er nydelig uansett. Begynte bra da vi kom opp, men utpå kvelden kom vinden og litt regn. Og natta? Den var både våt og vindfull....
Parkerer på den vanlige plassen på Hovden. Derifra er det berre å gå til skiltet som det står Hovdeåsen på.
Gut og MrJ har allerede startet på turen, en tu som gut plautselig sa at han ikkje hadde lyst til. En trend i det siste på han, sei ja at han vil, og når skal dra, så ombestemmer han seg. No er det ikkje noe om ikkje vil, når begynner å gå, alt er glemt, og går og prater og koser seg. Skulle tru han var tenåring, så ubestemmelig som han er for tiden.
Er kort over marka før du ser stien ved steingarden og opp i skogen. Gut har sin tursekk med litt av sitt oppi, MrJ har ingen storsekk dessverre, men er flink til å knyte bakpå soveposene.
Mor har heldigvis storsekk, og den rommer mangt og meget. Trur mor har møtt seg sjøl i døra med MrJ, begge to like sta med å "skal bære sjøl", så prøver å fordele likt.
Dette er en plass mor alltid har likt seg, stien her. Er noe med stien mellom trea som er så innbydende, noe som mor alltid har likt i alle dei år, og alle årstier.
Der er stor-bjørka også. Kvar gong mpr går her, må ho beundre den. Og kvar gong så lure mor på kor gammel den er. Og så er det virkelig høstfølelse her oså. Masse løv i stien, og mor og gut lytter til lyden av løvet som knaser under føttene når dei går.
Blåklokke! Mor måtte rope på gut, som avtalt, fordi ho såg en blåklokke. Han er på utkikk etter dei, for fann en i starten, og lurte på kor mange han kunne finne. Er tros alt høst og omtrent tomt for blomster her.
"Mamma, ei bille!""Tordivel" retter MrJ. Gut kikker på mor, og mor nikker berre, så sier han og tordivel. Mor er litt dårlig på akkurat den fronten der med insekter, kaller alt for biller så lenge dei er svarte med sånn form. Veit, burde vært flinkere.
Å gå opp til Hovdeåsen er ikkje så langt, men det er oppover den kilometeren det er opp. Gut er så kjent med plassen og stien, mor også, at dei tenker ikkje så over det lengre. Men det er vel 200 høgdemeter du skal opp. MrJ har allerede funnet seg litt ekstra ved, i form av ei stor og lang grein som han drar etter seg. Mor har også eine handa full. Et tegn på at begge to er bål-mennesker?
Belønninga over å gå denne turen her viser seg fort, utsikt så det holder på en sånn liten tur. Du ser til Vegsundet, Solevågen, ut til Ålesund, havet der ute, og det er berre en liten bit av utsikten.
Gut stopper opp, husker at det var i område her han såg en hoggorm 17.mai, og kikker. Mor beroliger med at no er det alt for kaldt ute, og ormer no skal gå i dvale for vinteren. Akkurat no er den neppe ute. Så peker han oppover, og sier "Og der er toppen, det går fort ditta her..." og så labber han videre.
Vel, trur at gut er et bål-menneske han også, for han driver å stopper og plukker med seg småved, som han kaller startved til bålet. Siden han er så flink til å plukke startved, så lover mor han at han skal få sette fyr på bålet. Da vart gut meget fornøgd, for no er han tross alt stor gut og går på skulen, da kan han starte et bål også. Det har han gjordt før, men det sier ikkje mor noe om.
Med startveden i sidelommene på sekken, så labber han fornøgd videre. Utrulig lite klaging denne gangen, og ordene "Eg er sliten" kom kun rett etter start. Han faktisk koser seg på vei opp.
Skal berre ha med litt meir ved..... og mor har funnet seg ei stor grein ho også.
"Der er toppen!" roper gut og får plutselig meir fart på seg. MrJ er nesten oppe no, for mor og gut måtte jobbe litt for å få løs den store veden, og nektet å gi seg begge to.
"Førstemann til hytta?" spør gut, litt lurt siden han er noen steg framfor mor. "Ja ha?" var alt mor rakk å svare.
Og dermed var han allerede i gang. Mor orker rett og slett ikkje å springe med den store sekken på ryggen, kjem ikkje på tale. Men gut er fornøgd da, og det er heilt greitt.
Vart litt fram og tilbake på kor sette teltet, for det er ikkje så mange egna plasser oppå her om du skal ha full utsikt, og flatt nok for et så pass stort telt. For å være nært bålet og full utsikt, så er det best ved hytta. Men gut ville nedpå flata han, og der også perfekt for telt, men der kan man ikkje berenne bål. Gjengen endte med å sette teltet opp på flata, og da ser du sånn bort til hytta og bålplassen. Og det vart litt mørkt for teltet da stod oppe.
Ikkje verst plassering da :-) Faktisk en flott plass, du får berre ikkje bål ved teltet, eller får sett ut mot Hareid og Hjørundfjorden. Men likevel, det er en virkelig fin teltplass.
MrJ og gut skal ta seg av bålet, og mor skal ta å få blåst opp underlagene og lage til soveplassene i teltet. Så får gutta være gutter ifred. Dessuten, mor ser bedre i mørkret enn MrJ, så jobbe i delvis mørkt telt er null problem.
Mor er nesten ferdig, og gutta har fått skikkelig fyr på bålet der oppe.
Og gut? Jo han roter i bålet, selvfølgelig. Han har funnet seg et supervåpen mens dei sagde einer til ved. Våpen i hans øyner, men meir noe mor og MrJ må passe seg for, for gut peiver og slår rundt seg med det våpenet.
Da er det på tide med noe mat også. Gjor det veldig enkelt denne kvelden, karbonader i steikepanna, og brødskive. Enkelt og mettende, og slipper å dra med seg så masse opp hit.
Ikkje så enkelt å få gehør med ørene til gut alltid, å holde sseg unna bålet er vanskelig å forstå, og at det der våpenet er faretruende andre av og til.
Beklager elendig bilde, men det var en gut som stod å kikket utover alle lysene, og kom med uttalelsen at det ser ut som en by. Så måtte det forklares at det faktisk er en by, Ålesund by. Det vises berre ikkje så godt på dagtid at det er en by der borte.
MrJ blir kveldens bålmester. Fann en sag inne i hytta, og der er en litt døde einer som man kan bruke til ved. Greitt å ha å spe på med når man kun har en pse med ved med seg.
Mor var ikkje sikker på om det vart bål, så brenneren er med for å koke vatn til kaffe, kakao og toddy. Angret litt på at ikkje tok med bålkjelen likevel, hadde vært plass :-/ Men igjen, det er måte på kor masse en skal dra med seg på tur også.
Det begynte å småregne litt, og blåse opp, så hytta var veldig kjekk å sette seg inn i. Ikkje store hytta, men akkurat passelig for litt mat og kos. Gut har vært mang en gang inne i denne hytta her, snart kan kalles oppvokst med den, og den har blitt en kjær plass for dei begge to.
Veldig koselig med levende lys, høre på vinden ute, og kose seg med litt sjokolade. Sjokolade er aldri feil, er det vel?
Den vinden og regnet som kom, var ikkje meldt. Liten strek i planen om en kosekveld her oppe, men sånn er det no. Mens gut pusser tenner, så er MrJ og ser til bålet, for vinden har løyet litt. Du ser også lyset ifra vinduet på hytta, sånn lun stemning på fjellet no.
Gut klar for å ta natta i teltet. Han fekk viljen sin med kor teltet skulle stå, og er fornøgd med det. Mor har komt heilt ut av telleing på kor mange teltnetter han har, trur må begynne å bla bakover i blogger og rekne ut :-P
Heldigvis så tok det ikkje lange stunden før han sov godt. Mor lovte å sitte der til han sovnet, siden teltet stod et stykke unna bålplassen. Gd natt lille venn, håper du får en god natts søvn <3
Natta sov gut faktisk bra, tross vinden som virkelig tok seg opp utpå natta, regna bra gjor det også. Mor skulle ønske at ho hadde Fjellheim teltet, det er sterkere i vind enn dette her, og det både rev og blafret godt. Mor og MrJ var meir våkne, været var veldig urolig, og lå faktisk å hørte på hjorten som brølte en plass. Den var ikkje så langt unna, så pass opp alle koller rundt Hovdeåsen, no begynner tiden.
Ligge stille,og inne-stemme kva er det? Han klatret oppå begge to med soveposen sin, og ville i midten for litt kos. Klokka har så vidt passert 7.30, og det var han som sa han skulle sove lenge siden han var fri, sikkert du... God morgen verden!
Så var det å stå opp etter litt kos, makking og en liten stund med klistermerkebladet sitt. Det slutta å regne for 15min siden, og vinden er stille, heldigvis. Kanskje det er vær til litt frokostbål?
Første ting på lista var å springe opp i hytta for å finne "våpenet sitt" ifra kvelden før. Det er den greina ifra ei eine som er litt buktende, og ser ut som den har et lite dragehode frampå.
Teltet står like støtt som dagen før, så får stempelet godkjent av mor. Utrulig kva et telt kan tåle i vindkast, er vel heller meir kva en sjøl tør trur mor.
Ikkje så oppløftende vær, men så lenge det ikkje regner er alt greitt. Er flott å våkne opp her oppe til sånn utsikt da, fjell og fjorder alle veier du snur deg.
Mor tok seg en runde frampå andre kanten, og gut skulle selvfølgelig være med. MrJ er allerede i gang med bålet. Var egentlig ikkje noen plan med frokostbål, men en gut maste, og han fann noe tørr ved, så dermed vart det bål.
Mor har egentlig aldri gått lengre enn fram på kanten, men no gikk ho litt nedover også. Der fann ho noen steiner som ser ut som en liten ruin? Mor stusser. Har her vært en hytte før? Eller er det rester etter en vete-stue? Mor er veldig klar over at Hovdeåsen har vært en veldig viktig veteplass, har dette her vært utkikksplassen tru? Mor forhørte seg litt, og ei lokal ei mente på at dette faktisk er restene av ei vete-stove. Lurer på kor gammelt det er, og om noen har litt historie om dette, mottas gladelig og med takk :-D
Så fort det var fyr på bålet, var gut der med "våpenet" sitt og skulle få fyr på den. Han har en lei tendens til å rote litt for masse nedi bålet, slik at det som er bygd flatt for evnt steikepanne ramler sammen. Så han fekk beskjed om å la være, og det vart ikkje så populært.
Så gut stakk en liten tur for å furte på kanten, og late som om han ikkje såg eller hørte noen ei stund. Kan ikkje få viljen sin i alt heller, så mor lot han furte litt i fred.
Ho fekk heller steike han den siste karbonaden til frokost, så får han få ta over bålet etterpå. Etter litt mat så er han nok blid att ;-)
Så fort karbonaden var stekt, ropte mor på gut, og han kom sakte men sikkert tuslende tilbake. Må være litt kostbar enda, men det overser mor glatt, men ser at bålet frister :-P
Tok ikkje mange minuttene inne i hytta før gut var veldig blid att, og fekk lighter for å tenne på lysene. Litt tungt å trykke på den stormlighteren, så tar litt tid, men fekk det no til.
Var en som skulle ha spesial mat denne morgonen, og skulle ha brødskive både under og over karbonaden, pluss ketschup. MrJ og mor hadde ingen trua på at han skulle klare å spise alt det der, men han skulle no få prøve.
Heilt greitt å sitte inne på hytta og spise frokost når det er litt vind ute, pluss her sitter du godt også. Et pluss er no at teltet der borte blir blåst noenlunde tørt i vinden ;-)
Frokoststund på hytta <3 gut har skiftet humør fullstendig, og alt er glemt. Praten går i ett, og å få ned maten er det verre med.
Ut og springe litt, og fram på utkikkerplass ved teltet. Han såg plassen sjøl, og ville frampå. Han ser så langt derifra, heilt til Norge som han sa.
Mens MrJ pakket sammen underlag og soveposer, så måtte gut sjekke om kven som var størst, han eller teltet. Han kom fram til en diplomatisk løsning når han såg at teltet muligens var høgst, at "dei var like store".
Alt i alt så syns mor at den plassen der for telt vart veldig fin, tross ikkje stod på toppen. Det er det som er så fint med Hovdeåsen, du har fantastisk utsikt her oppe, snart alle veier.
Og utpå andre kanten så får du flott utsikt innover fjorden også. Og sjå der nede, Tuvatnet, og det ser ut som et hjerte her oppe ifra. Og den toppen der bak som stikker sånn opp? DEt er Sandvikshornet 876moh.
MrJ er effektiviteten sjøl når det gjelder pakking. Noen års erfaring med pakking av fallskjerm vises godt når han skal pakke dei oppblåsbare underlagene.
Tross for at det begynner å gro litt att med skog her, så ser mor Hurtigruta over tretoppene som er på vei inn Hjørundfjorden. Greitt nok at Geirangerfjorden er flott, men det er absolutt denne fjorden her også, æresord.
Alt er pakket, og er klare for å traske ned att. ut har sjølvsagt med seg våpenet sitt, og skal ha det med seg heim att. Hadde du berre visst kor mange pinner som har blitt med heim att du, det er ikkje få! Kunne hatt et stort bål berre i pinner hadde du samla dei. Heldigvis blir dei "brukt opp" før dei blir for mange.
Han berre måtte en tur oppå store-steinen, for det gjor han ikkje på vei opp. Noen sekunder med stillhet for å kikke, så bærer det ned att, ikkje så stille. Mor foretrekk ikkje så stille, for du hører da at han har det veldig kjekt. Ja du kan få litt gnagesår i øregangene, men det er absolutt verdt det når det er på denne måten her. Stillhet får man ta att når han legger seg, eller kollapser i sofa heime fordi han er sliten ;-)
Karene til mor <3 mor føler seg så utrulig heldig som har dei to der! Om været ikkje vart som forventa, litt uenighet, tidlig morgen, men kva så? Ingen tur er perfekt, det er det som er med tur, dei er aldri like, og skal man kun dra på tur når været er perfekt, da blir det ikkje særlig turer. Gut som veksla mellom å ville ra på telttur eller ikkje heime, kom med den på vei ned "Det er veldig kjekt på telttur, lene til vi skal igjen?"
Og da er man tilbake til yndlingsdelen av turen, stien gjennom skogen og den store gamle bjørka. Veit ikkje kva det er, men her liker mor seg.
Om enn kor mange ganger mor og gut har vært her, blir rett og slett ikkje lei av plassen. Og det er så godt å ha en plass man føler seg heime på og alltid kan vende tilbake til.
Og no har dei begynt å ta med seg MrJ også, og fleire eventyr venter dei akkurat her i framtiden også. Kanskje han også kjem til å bli glad i turen her ilag med mor og gut? Håpe i alle fall at dette ikkje er siste gang dei ligger her i telt, for dette her var faktisk koselig <3
Turen opp er på 1km en vei, veldig tydelig sti, koselig hytte som er åpen for alle på toppen, og den beste utsikten du får i Sykylven for en så pass liten tur. En solnedgang her er ubeskrivelig flott, og noe du garantert vil elske.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar